Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Stedsanalyse for Staup Formål med stedsanalysen- 2 - Sammendrag- 3 - Staupeiendommen- 4 - Kulturhistorisk perspektiv- 5 - Topografi/Geologi- 10 - Bonitetskart-

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Stedsanalyse for Staup Formål med stedsanalysen- 2 - Sammendrag- 3 - Staupeiendommen- 4 - Kulturhistorisk perspektiv- 5 - Topografi/Geologi- 10 - Bonitetskart-"— Utskrift av presentasjonen:

1 Stedsanalyse for Staup Formål med stedsanalysen- 2 - Sammendrag- 3 - Staupeiendommen- 4 - Kulturhistorisk perspektiv- 5 - Topografi/Geologi Bonitetskart- Jordbruk Hagebruk – frukt, bær og grønnsaker Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter Lokale navn Infrastruktur Bebyggelsesstruktur Bygninger Mars 2007 Utkast mars – behandles i arbeidsgruppa

2 2 Formål med stedsanalysen Stedsanalysen skal være et hjelpemiddel i den videre prosessen med utviklingsplanen for Staup. Stedsanalyser kan ha mange forskjellige vinklinger og innretninger. De kan omhandle det historiske, det sosiokulturelle eller det fysiske miljøet. Vi har her valgt en innfallsvinkel som fokuserer på det fysiske miljøet med vekt på grønnstrukturen fordi den har en sentral betydning på Staup. Analysen er holdt i en enkel og praktisk form. Om nødvendig kan flere tema tilføyes etter behov. Stedsanalysen er utarbeidet av: Øivind Holand, Innherred Samkommune Grete Sildnes, Nord-Trøndelag fylkeskommune Gunnar Jarle Sorte, Staups Venner Einar Weiseth, Estetikkutvalget/Levanger Arboret Karl-Heinz Cegla, Nord-Trøndelag fylkeskommune Kartgrunnlaget er bearbeidet av: Sissel Holien, Nord-Trøndelag fylkeskommune

3 3 Sammendrag Staup var tidlig et attraktivt bosettingsområdet med sin sør-øst orienterte lune beliggenhet og nærhet til havets ressurser. Eiendommen med gnr. 1 har en svært sammensatt historie. Nåtidens hagekulturelle utvikling har en nesten hundreårig tradisjon. Eiendommen på ca. 220 da inngår som en del av en sammenhengende grønnstruktur på Nesset som strekker seg fra Staupshaugen til Julsborg. Staupområdet preges av store landskapsrom og parkrom som bidrar til å skape gode opplevelser. Bygningene fra begynnelsen av 1900-tallet og en mangfoldig og en variert vegetasjon danner kjernen i det hage- og parkkulturelle anlegget. Sammen med arboretet representerer Staup en i midtnorsk sammenheng unik samling av til sammen ca sorter. Med sin mangfold av busker og trær og sine sammensatte opplevelseskvaliteter er Staup en viktig del av Levangers identitet og et populært utfartssteds for befolkning og turister.

4 Staupeiendommen 202,5 da 37,2 da Staupeiendommen gnr 1, bnr 1 er på ca. 240 da S N 4

5 5 Kulturhistorisk perspektiv Staup ligger i et kulturhistorisk spennende og interessant landskap. Sivertsen* mener at Staup har fått navnet fra den tverrbratte lia som gikk ned til landingsplassen ved sundet. I dette kulturlandskapet er det stor sannsynlighet for tidlig bosetting i bronsealder/jernalder. Mulige spor av slik bosetting kan være de rester av kull som er funnet i området. Sirklene på kartet viser forekomsten av kultiske anlegg fra jernaldertiden. Kryssene markerer rester etter eldre bosettinger. De svarte punktene markerer funn av graver. Kilde: * Sivertsen, M. 1965, Skogns historie, bind III, Om Skognområdet i forhistorisk tid

6 6 Kulturhistorisk perspektiv (2) I et agrarhistorisk perspektiv er Staup også interessant fordi den har gnr. 1 og er således en av de eldste gårdene på Nesset, som i sin tid tilhørte Skogn Herred. Fram til nåtid har Staup vært en bygselgård under Domkirkens kapellani, embetsgård/fogdegård og rittmesterbostad.* Kilde: *Selmer Wesche, Å. 2006, Staup, en kulturperle, Trønderavisa Staupområdet var tidlig et attraktivt bosettingsområdet med sin sør-øst orienterte lokalisering, med varm og steinblandet jordsmonn og med sin nærhet til havets ressurser. S N

7 7 I perioden 1902 – 1918 ble det diskutert å overføre hagebruksutdannelsen fra Hylla til Staup. Gode mark- og landskapsforutsetninger og nærheten til Levanger som salgsmarked for blomsterproduksjon fra veksthuset var noen av argumentene. Nord-Trøndelag landbruksselskap var i noen år eier av hagebruksskolen på Staup og kjøpet av Staup ble godkjent av fylkestinget i fikk Staup status som en av tre statlige hagebruksskoler i Norge 1972 opprettes gartnerkurs med produksjonsteknisk linje 1983 i august starter anleggsgartnerutdannelsen Fra 1.august 1993 fikk fylkeskommunen ansvaret for Staup. Den yrkesmessige utdannelsen av gartner- og anleggsgartnere ble lagt in under reformen for den videregående skole. Fylkestinget vedtok den 27. april 2006 å flytte gartner- og anleggsgartnerutdannelsen til Mære landbruksskole. En nesten hundreårig tradisjon med Staup som lærested for en hagekulturell utvikling var slutt. Kulturhistorisk perspektiv (3) Kilde: Ramstad J. 1997, Jubileumsberetning, Staup gartnerskole

8 8 Kulturhistorisk perspektiv (4) Sett med dagens perspektiv har Staup djupe røtter i de aller tidligste former for jordbruk og kulturhistorie. Siden begynnelsen av tallet har Staup utviklet en identitet som hagebrukets mekka for hele Midt- og Nord Norge. Staup har også siden da vært et meget populært utfartssted for turister og for Levangers befolkning. Foto: May-Lis Sjåstad

9 9 Kulturhistorisk perspektiv (5) I dag finnes det ikke synlige fornminner igjen på staupeiendommen, men potensialet for nye funn ved nærmere undersøkelser er stort. Det er registrert flere forminner nord og vest for eiendommen. S N

10 10 Topografi – terrengprofil A – A’ S N A A’ Staupområdet ligger i en høyde mellom 25 og 50 meter over havet orientert mot sydøst i landskapet

11 11 Kvartærgeologi Kartet er et utsnitt av kvartærgeologisk kart over Levanger, utgitt av NGU i I Staupsområdet er det marine avsettinger. Lyseblå farge angir lag med marine avsettinger. Mørk blå farge angir lag med marine avsettinger som senere er påvirket av "strandvasking" slik at de marine avsettingene som ligger over morenen delvis er vasket bort. Marine avsettinger består i større eller mindre grad av leire.

12 12 Bonitetskart - jordbruk S N Store deler av Staupeiendommen består av dyrkajord hvor det drives aktiv jordbruk. Store deler av arealene er leid bort til lokale produsenter på Nesset. Dyrkajord Barskog Løvskog Beite Annet

13 13 Nordvest i området opplever vi en egen sone hvor det foregår produksjon av bær og grønnsaker på friland og i veksthus. Hele sonen med det hortikulturelle produksjonslandskapet representerer en viktig del av Staups identitet. Hagebruk – frukt, bær og grønnsaker (1) S N

14 14 Frukthagen har 400 frukttrær med et sortiment av epler, pærer, plommer og kirsebær Bærhagen har 25 sorter bærbusker. Solbær, bringebær, rips, stikkelsbær og aronia (surbær) inngår i sortimentet Rosariet – samling av eldre buskroser (Arboretet) Prøve- og demonstrasjonssortiment av prydbusker (Arboretet) Veksthusanlegg Hagebruk – frukt, bær og grønnsaker (2) S N

15 15 Bilde: Hjemmeside - Levanger kommune Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter (1) Staup er en del av en større og sammenhengende grønnstruktur på Nesset som strekker seg fra Staupshaugen i nordvest til Julsborg i sydvest StaupStaupshaugenJulsborg S N

16 16 Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter – store landskapsrom (2) S N Rommet omfatter dyrka areal som omkranses av skog og gårdsbebyggelse mot sørøst og terrengstigning med bebyggelse og veg i nordvest. Svak konveks form med høydedrag gjør at rommet todeles i henholdsvis vestre og østre ende. Rommet omfatter dyrka areal i en svak skålform som heller mot sørøst. Avgrensning: - mot øst; terrengform med bebyggelse og veg, - mot sør; bebyggelse, vegetasjon og terrengform, - mot vest; vegetasjon og bebyggelse - mot nord; høyderygg med gårdsbebyggelse, vegetasjon og veg. Staupområdet er en del av det store landskapsrommet med sundet og Moan- området, som utvides videre sørvestover omkring Eidsbotn. Staupområdet ligger noe tilbaketrukket, i en konkav form i forhold til omgivelsene. I sørvest opp på høydepartiet kan man oppleve et stort og fascinerende landskapsrom som omsluttes av markante terrengformasjoner og vegetasjonspartier.

17 17 Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter (3) Den interne grønnstrukturen på Staup kjennetegnes av en spesiell frodighet på grunn av gode klimatiske og jordbunnmessige forhold. Ca. 600 forskjellige sorter tre og busker inngår i den visuelle grønnstrukturen på Staup, og mange av disse er unike i midtnorsk dendrologisk sammenheng S N

18 18 Grønnstrukturen på Staup har mye til felles med den engelske landskapsparken. Landskapsarkitekt Trygve Opheim har tegnet parken. Velstelte plener sammen med innslag av stauder, sommerblomster, speildamm og tre- og buskegrupper er viktig for den opplevde statusen Staup har som hage- og parkkulturelt anlegg. Sammen med arboretet representerer Staup en i midtnorsk sammenheng unik samling av ca sorter tre og busker. Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter (4) Foto: Øyvind Lyngstad

19 19 Mot Eidsbotn avgrenses Staup av et bratt bergparti med frodig steinursvegetasjon. Her finner vi varmekjære vekster. Skogpartiene (S) med eksotiske tre og busker så som Fandens spaserstokk, Sølvpoppel, Rødeik, Douglasgran, Magnolia og sypresser, er viktige for opplevelsen av den romlige strukturen. S S S S S S N Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter (5) Våren 1945 ble det plantet en freds-eik

20 20 De mange interne landskapsrommene bidrar til å skape gode opplevelser S N Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter – interne parkrom (6)

21 21 Søyleospallè som markerer adkomsten Den romlige strukturen i det sentrale området dannes av flere særegne stor og små rom som veves sammen og domineres av det store parkrommet i sentrum. Rommet ved internatbygningen avgrenses av bygninger og enkeltstående trær. Rommet gir en fin utsikt over frukthagen. S N Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter – interne parkrom (7) Ballbanen utgjør et markant landskapsrom med mulighet til en flott utsikt over det store parkrommet og videre mot Levanger

22 22 Det store parkrommet Foto: Øyvind Lyngstad Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter - parkrom (9)

23 23 = Utsiktspunkt Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter - utsikt (9) S N

24 24 Lokale navn i området S N Casinohaugen – her sto det første undervisningsbygget. I andre etasje var det dobbelte elevrom. Det ble sagt at her ble det spilt mye kort. Derfor ble bygget kalt ”Casino” Karasjokk – Det første Karasjokk var et bygg som ble flyttet fra Hylla. Det var et trekkfult og kalt hus. Derfor navnet Karasjokk. Huste brant ned i Det nye bygget fikk med seg navnet. Helvete – her var det planta staudeplanter som måtte stelles om sommeren. Jorda var tung med mye kveke. På solvarme dager ble det en kvelende varme og i tillegg insekter. Arbeidet var lite populært – derfor et sant ”helvete” Ja-haugen – elevene var ute og samler planter til sine herbarier på kveldstid. Gutter og jenter sammen ga mulighet for småkjæresteri. Derfor navnet ”Ja- haugen” med en benk.

25 25 Infrastruktur S N Området har en hovedadkomst som deler seg i to og leder trafikken til øvre og nedre nivå.. Gangveisystemet i området er sammenkoblet med stiene i arboretet.

26 26 Bebyggelsesstruktur Bebyggelsen på Staup omkranses av boligbebyggelse og offentlig bebyggelse i nord og øst og av gardstun i vest. S N

27 27 Bebyggelsesstruktur (2) Det finnes ingen dominerende bebyggelsesstruktur. I nord henveder flere av bygningene seg mot et ”gårdstun”. I sør henvender flere av bygningene seg mot hovedaksen i området. S N Hovedakse Tun

28 28 Bygninger på Staup Nr NavnÅr Brutto m2 Bruks m2 Nettom2 A Stall B Øvingshall C Traktorgarasje D Verksted E Undervisning, kantine og adm F Fjøs G Rektorbolig H Varieteten I Karasjokk L Steinbu M Traktorgarasje N Driftsbygget O Veksthus P Arbeidslokaler R Frittliggende veksthus S Veksthus T Pottebu U Carport Stabbur Sum Nr NavnÅr Brutto m2 Bruks m2 Nettom2

29 29 Bygg A – stall Byggeår Bruttoareal 158 m2. Netto 147 m2. Støpt plate på grunn. Bindingsverk-konstruksjon. Saltak. Slitt beis.

30 30 Bygg B - øvingshall Byggeår Bruttoareal 205 m2. Netto 191 m2. Åpen hall med delvis Lecavegger, delvis trevegger. Innvendig sand. Tresøyler. Saltak. Enkel standard. Slitt beis utvendig. Støpt plate på mark for tilbygg.

31 31 Bygg C - traktorgarasje Byggeår Bruttoareal 310 m2, netto 306 m2. Støpt plate på grunn. Bærende trekonstruksjoner. Saltak med stålplater. Åpen i fronten, 10 porter ikke montert. Enkel standard. Kondens over lengre tid på taksperrene. Behov for utvendig maling.

32 32 Bygg D – verksted Byggeår1982. Bruttoareal 342 m2. Netto 320 m2. Støpt golv. Bærende trekonstruksjoner. (søyler og dragere). Utvendig panel. Saltak valmet i gavlene. Tekket med teglpanner. Panel, vinduer og synlige dragere har behov for maling. Generelt middels standard.

33 33 Bygg E – undervisningsbygg: Byggeår Bruttoareal 1268 m2. Netto 1125 m2. Inneholder undervisningsrom, kantine, kontorer og garderober m.m. Plate på grunn, søyler og støpte dekker. Flatt tak tekket med papp. Generelt enkel standard. Slitt papp. Behov for ut- skifting av vinduslemmer. Lite isolert. Enkle tekniske anlegg. Underetasje og 2. et. ikke tilgjengelig for bevegelseshemmede. Arkitekt: Isak Ytterbø Landskapsarkitekt: Trygve Opheim Kunstneren Ramon Isern har laget et kunstverk i ytterveggen ved inngangsdøra som skal forestille gartneren som planter et tre. Han har også laget arbeidstegningene til de tre handknytta teppene som henger i elevstua og som har motiver fra tre årstider.

34 34 Bygg F – fjøs Byggeår Bruttoareal 1075 m2. Netto 904 m2. Ominnredet flere ganger. Inneholder møterom, kontorer, garderober og verksted for vaktmester i underetasjen. Utført 1997: Ny tekking med Sanda Minster stein, nye takrenner og innredet bibliotek. Variabel standard, fra under middels til noe over middels. Lav takhøyde i 1. et. Bratt handicapadkomst til biblioteket. Ingen store vedlikeholdsbehov.

35 35 Bygg G – rektorbolig Byggeår (sefrak-registrert obj.nr ) Bruttoareal 431 m2. Netto 356 m2. Utleid til barnehage. Trebygning i 2 etasjer med lav standard- bygningsmessig, herunder isolasjon og teknisk. Grunnmur av gråstein. Behov for utvendig maling. Rektorboligen på Staup ble iflg. Norges bebyggelse satt opp ca Bygningen var fogdgård. Den er en sveitserstilsbygning som er typisk for tiden og det kondisjonerte og bynære miljøet. (Bygningen har også trekk av jugendstil slik som vinduene.) Tilbygget satt opp under forutsetning at det kan tas ned igjen lett.

36 36 Bygg H – Varieteten Byggeår 1896 (iflg.Norges bebyggelse). Bruttoareal 912 m2. Netto 768 m2. Trebygning i 2 etasjer, kjeller og loft. Delvis ominnredet i (kontorer m.m.). Saltak med teglpanner lagt ca Generelt lav standard - bygningsmessig, herunder isolasjon og teknisk. (Ventilasjonsanlegg for deler av bygget 1998). Pusset gråsteinsmur. Delvis råteskade i svill, vannhylle og noe panel. Større rep. av støpt trapp. Ingen adkomst for bevegelseshemmede. Planer og tegninger: Byggmester Johnsen Aarvik med velvillig assistanse av meieribestyrer Grindaker (kilde: Jubileumsberetning Staup)

37 37 Bygg I – Karasjokk Byggeår 1941, påbygget i Bruttoareal 863 m2. Netto 700 m2. Trebygning i 2 etasjer og kjeller. Elevstue og dusj. m.m. i kjeller. 1. etasje ominnredet i 1998 (undervisning). Noen vinduer utskiftet. Ny tekking med Sanda Minster stein og nye takrenner Ny kledning og etterisolering på sørvegg i Lave takhøyder. Varierende standard, bygningsmessig, herunder isolasjon og teknisk. Lav standard i kjelleret. Ingen store behov utvendig i år.

38 38 Bygg L – steinbu Byggeår 1981 Bruttoareal 103 m2. Netto 87 m2. Uisolert trebygning i 1 etasje.

39 39 Bygg M - traktorgarasje Byggeår Bruttoareal 189 m2. Netto 181 m2. Uisolert trebygning i 1etasje med enkel standard. Panelte vegger med slitt beis.

40 40 Bygg N – Driftsbygget - kjølelager, arbeidsrom, torvlager, saftpresse. Byggeår Bruttoareal 518 m2. Netto 482 m2. Trebygning i 1 etasje med flatt papptak. Tak over laveste delen omtekket i 2004 og nye garderober innredet i Saftpresserom innredet i Relativt stor takhøyde. Generelt middels standard, lav for isolasjon. Vegger og vinduer må beises.

41 41 Bygg O – veksthus Byggeår m2 Enkel standard.

42 42 Bygg P – arbeidslokaler Byggeår Bruttoareal 287 m2. Netto 266 m2. Trebygning i 1 etasje med flatt papptak. Fyrrom arbeidsrom og butikk. Generelt middels standard, lav for isolasjon.

43 43 Bygg Q og R – veksthus Q og R er under demontering og kan ikke anvendes lenger.

44 44 Bygg S – veksthus Byggeår ca m2. Bedre isolerte vegger enn i Q og R.

45 45 Bygg T – pottebu Byggeår Ukjent areal. Trebygning i 1 etasje med middels standard.

46 46 Bygg U – carport Bygget før Bruttoareal ca 35 m2. Trebygning i 1 etasje med middels standard.

47 47 Bygg (uten bokstavemerking) – stabbur Flyttet hit fra Vårtun

48 48 Bygg V – stabbur Byggeår ca Bruttoareal ca 45 m2. Trebygning med middels standard. Veggpanel må males.


Laste ned ppt "Stedsanalyse for Staup Formål med stedsanalysen- 2 - Sammendrag- 3 - Staupeiendommen- 4 - Kulturhistorisk perspektiv- 5 - Topografi/Geologi- 10 - Bonitetskart-"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google