Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet ved ved Professor Diderik Lund Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og forskningssenteret Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet ved ved Professor Diderik Lund Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og forskningssenteret Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet ved ved Professor Diderik Lund Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og forskningssenteret Oslo Fiscal Studies Innledning for OED

2 Dagens tema: Metoder for å sammenlikne skattesystemer Ønsker å sammenlikne 8 ulike systemer for norsk petroleumsskatt, faktiske og foreslåtte –Viktig motivasjon: En endring kan kanskje redusere diskusjonen knyttet til periodisering –Skatteavtaler med utlandet har relevans; vil stort sett se bort fra dette problemet i dag Hvordan best sammenlikne? Bør normalavkastning skattlegges? Bør flere alternativer vurderes, bl.a. for å unngå problemer med periodisering? Ytterligere utdyping i Lund (2000, 2002a,b, 2009, 2012a), bl.a. inntektsflytting, auksjoner 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund2

3 Utgangspunkt, jfr. Lund (2013a,b) Verdiadditivitet, delkontantstrømdiskontering –Kontantstrømskatt er nøytral –Hver delkontantstrøm neddiskonteres basert på Kapitalverdimodellen (KVM), evt. opsjonsprising (se nedenfor) Konsistent med neddiskontering av netto kontantstrøm med en «gjennomsnittlig» kalkulasjonsrente, avtakende i skattesatsen Men konsistens forutsetter at gjennomsnittet tilpasses hver enkelt situasjon, vanskelig Jacoby og Laughton (1992) viser hvordan dette kan gjøres for petroleumsskatt, som en etterberegning, stor variasjon Summers (1987) advarer mot å basere seg på et slikt gjennomsnitt 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund3

4 (Veldig) enkelt eksempel 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund4

5 Analyse av insentivvirkninger Påvirker skattesystem beslutninger? Hvis ja: I hvilken retning? Hvordan måler vi virkningene, slik at vi kan si om ett system påvirker mer enn et annet? Digresjon: Kan skatt påvirke til mer investering, også hvis systemet ikke innebærer utbetalinger fra staten? –Ja, på marginen, siden den marginale investeringen kan innebære redusert skatt på ikke-marginale investeringer –Eksempel i Lund (2012b) (valg av kalk.rente ble stående ubesvart) –Utgangspunkt: Et prosjekt gir stor ressursrente og vil med stor sannsynlighet betale skatt (i mange år framover); da vil en tilleggsinvestering med tilhørende tilleggsinntekt kunne medføre redusert skatt og bli lønnsom på grunn av dette 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund5

6 Hva slags beslutninger er av interesse? Skiller gjerne mellom diskrete og marginale –Diskrete: Ja eller nei til å investere; lokalisering –Marginale: Hvor mye skal investeres i et prosjekt I dag: Fokus på marginale, derfor på marginale skattesatser Lokalisering: Vil selskaper bare investere der gjennomsnittlig skattesats er lavest? (Se Lund (2001)) –Vil hevde nei: De kan investere flere steder samtidig –Kompetanse kan replikeres hvis den tilhører selskapet –Framvekst av norsk petroleumsvirksomhet parallelt med britisk, selv om britene hadde lavere skatt Fins også andre typer beslutninger, f.eks. inntektsflytting (inkl. transfer pricing); interessant, men ikke hovedtema i dag; Lund (2002a); ikke omfattet av tradisjonell økonomisk skatteanalyse 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund6

7 Kvantifisering av vridningseffekter på beslutninger og konsekvenser (investering, utvinning, verdi) Vil her konsentrere meg om marginale skattesatser Ville være nyttig, men svært komplisert, å utvide til: –Hvor mye blir ulike typer beslutninger (spesielt leting og utbygging, men også opphør, fjerning) påvirket? –Hvordan påvirker dette samlet utvinning, samlet nettoverdi? Analysert i Lund (1992) med fokus på ufullstendig tapsfradrag, utbyggingsbeslutning og samlet verdi Bradley (1998) utvider med andre prisprosesser Mye mer omfattende, men også med vesentlige (og etter min mening noen uheldige) forenklinger, i Smith (2012); inkluderer leting, utbygging, EOR og opphør 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund7

8 Metoder for analyse av marginale skattevirkninger Må generelt vente at analysen gir ulike svar i ulike situasjoner, f.eks. leting vs. utbygging, sikkerhet vs. usikkerhet, ulik grad av lånefinansiering, høy vs. lav lønnsomhet (dvs. om det marginale prosjektet skattelegges sammen med et lønnsomt) Kan fastslå teoretisk at noen systemer er nøytrale; gjerne robuste resultater som gjelder i mange situasjoner –Kontantstrømskatt, analogier til kontantstrømskatt –Forutsetter verdiadditivitet (kan ikke ha krav om materialitet) –Gjelder både leting og utbygging, usikkerhet eller ikke, bl.a. også når det er realopsjoner (Lund 2011), uansett lånefinansiering, uansett grad av lønnsomhet Kan evt. fastslå hvordan noen systemer avviker fra nøytralitet ved å se på dem som sum av kontantstrømskatt og noe annet Dette gir oss retning av virkning, men ikke størrelse 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund8

9 Metoder for å måle marginale virkninger av skatt: Vil nevne to metoder –Enkel sammenlikning av marginale skattesatser, basert på risikojusterte nåverdier av forventede kontantstrømmer; bygger på verdiadditivitet –Sammenlikning av marginale effektive skattesatser (marginal effective tax rates, METR) basert på kilen mellom avkastning før og etter skatt på en marginal investering; vanskelig forenlig med usikkerhet Lånefinansiering –Kan verdsettes separat, evt. kan fradrag ut over selskapsskatt verdsettes –Kan alternativt bli tatt hensyn til med veid gjennomsnittlig kalkulasjonsrente Definisjoner: –Med et «marginalt prosjekt» menes et lite prosjekt som er på lønnsomhets- marginen for selskapene, dvs. det har en nettoverdi lik null etter skatt –Med et «samfunnsøkonomisk marginalt prosjekt» menes et lite prosjekt som har nettoverdi lik null før skatt –Forskjell kan skyldes ulike kalkulasjonsrenter, ikke bare skattesystemet 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund9

10 Sammenlikning av marginale skattesatser 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund10

11 Sammenlikning av marginale skattesatser, forts. Hvis brøken er lik 1, vil systemet være nøytralt i den situasjonen som analyseres Må skille mellom driftskostnader og investeringer, i petroleum også letekostnader, fjerningskostnader Enkelt å neddiskontere med ulik sats på inntekts- og kostnadssiden hvis ulik risiko tilsier det –Men, ikke opplagt hvilke satser som skal brukes Også mulig å ta hensyn til ikke-lineariteter, f.eks. mulighet for at selskap er ute av skatteposisjon i framtidige år og må framføre (og kan miste) underskuddsfradrag (se Lund 2013b) 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund11

12 Marginal effektiv skattesats (METR) (Boadway og Keen 2010, Fullerton 2005) 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund12

13 Sammenlikning av marginale skattesatser for åtte ulike systemer 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund13

14 Skal normalavkastningen skattlegges? To alternative begreper om nøytralitet, type 1 og 2: 1.Petroleumsskattesystemet skal medføre at et prosjekt er lønnsomt etter skatt hvis og bare hvis prosjektet ville ha vært lønnsomt uten noen norsk skatt i det hele tatt 2.Petroleumsskattesystemet skal medføre at et prosjekt er lønnsomt etter skatt hvis og bare hvis prosjektet ville ha vært lønnsomt under vanlig norsk selskapsskatt Gir ulike konsekvenser fordi norsk selskapsskatt –gir en skattekile i avkastning på ca 28 prosent (ikke -poeng) –ikke gir symmetrisk behandling av positive og negative skattegrunnlag, dvs. framføring av underskudd med rente og evt. refusjon av skatteverdi av ubenyttet underskudd Spesielt slående forskjell for letekostnader –Skattekilen ikke nøyaktig 28%; avhenger av avskrivninger 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund14

15 Skattlegge normalavkastningen, forts. 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund15

16 Skattlegge normalavkastningen? Argumenter mot Unngå den generelle kilen i avkastningskrav som skyldes selskapsskatt, som vi regner med at fins i øvrig næringsvirksomhet I en lukket økonomi vil slik forskjellsbehandling mellom næringer føre til ineffisient bruk av kapital, men i en åpen økonomi vil ytterligere kapital bli trukket til landet, og den delen av avkastningen som er høy nok, vil bli skattlagt Kan evt. forsvare en særbehandling av petroleumsvirksomheten siden –den uansett skattlegges med et særskilt skattesystem –kapitalmobilitet (men ikke ressursmobilitet) over landegrensene er høy –det er høy ressursrente, slik at samlet skatteinntekt uansett blir høy (hvis det er noe argument...) 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund16

17 Skattlegge normalavkastningen? Argumenter for Uten skatt på normalavkastning vil en del prosjekter drevet av utenlandske, ikke betale så mye i norsk skatt som det de ville betale i selskapsskatt i hjemlandene; vil derved gå glipp av «foreign tax credits» og betale skatt i hjemlandet; dette reduserer norsk skatt til fordel for utenlandsk skatt, samtidig som en ikke oppnår ønsket økning i investeringsomfang i Norge Om vi tar utgangspunkt i de samlede realinvesteringene som skjer i Norge (som riktignok antas å bli redusert på grunn av selskapsskatten), og vi ønsker en effisient allokering av dette beløpet, må avkastningskravet være likt overalt, noe som krever likebehandling av sektorene –Resonnement vanligvis under full sikkerhet; «avkastnings- krav» er renten etter selskapsskatt; utvides til usikkerhet? 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund17

18 System 1 og 2: 2013-systemene, før og etter endringene i vår; metodespørsmål: Er avskrivningene og friinntekten risikofrie i CAPM-forstand (null beta)? Mitt syn: Ikke helt, men svært lav beta Skal en bruke rente før eller etter skatt for å neddiskontere skattefradrag? Avventer Scheel-utvalget; konsistens med skattereformer 1992 og 2006 tilsier bruk av etter-skatt-rente Når skattemessig underskudd kan framføres med rente, er hensikten at fradragene har samme verdi selv om de kommer i et år med slikt underskudd; da kan en regne JNV som om alle fradrag kommer i år med overskudd Hvis framføringsrenten er «feil» slik at selskapene ikke er indif- ferente til framføring, bør en ta hensyn til dette for riktig JNV Lånefinansiering kan en ta hensyn til slik Finansdept. har gjort: –Ønsker finne vridning fra særskatt som tillegg til vridning fra selsk.skatt –Tar derfor rentefradrag i selsk.skatt som gitt; ser på fradrag i særskatt –Avgjørende forutsetning at selskapene låner til grense, proporsjonal m. inv. 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund18

19 System 3: Bare ren kontantstrømskatt 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund19

20 System 4: Ren kontantstrømskatt med fradrag for lånefinansiering? 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund20

21 System 6: Kombinasjon selskapsskatt og en kontantstrømskatt som er fradragsberettiget i selskapsskattberegningen Kontantstrømskatt beregnes «først»; reduserer JNV men påvirker ikke relative lønnsomhetsmål Selskapsskatt beregnes «deretter» basert på kontantstrøm etter kontantstrømskatt, slik at det bare gis fradrag for den delen av investering (i form av avskrivninger) og driftskostnad som ikke er dekket gjennom fradrag i kontantstrømskatt Slik kontantstrømskatt er skattemessig parallell til SDØE Vridning som ved selskapsskatt alene 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund21

22 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund22

23 System 7 og 8: Som 6 og 5, men med saldosavskrivning i stedet for dagens 6 år lineær 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund23

24 Referanser Bradley, PG (1998), «On the use of modern asset pricing for comparing alternative royalty systems for petroleum development projects,» Energy Journal, 19, 47–81 Boadway, R, og M Keen (2010), «Theoretical perspectives on resource tax design,» i P Daniel, M Keen og C McPherson (red.), The taxation of petroleum and minerals: Principles, problems and practice, s. 13–74, IMF og Routledge, London Emhjellen, M, og P Osmundsen (2011), «Separate cash flow evaluation — Applications to investment decisions and tax design,» International Journal of Global Energy Issues, 35, 43–63 Fullerton, D (2005), «Marginal effective tax rate,» i JJ Cordes, RD Ebel og JG Gravelle (red.), Taxation & Tax Policy, 2. utg., s. 249–251, Urban Institute Press, Washington DC Jacoby, HD, og DG Laughton (1992), «Project evaluation: A practical asset pricing method,» Energy Journal, 13, 19–47 Lund, D (1992), «Petroleum taxation under uncertainty – Contingent claims analysis with an application to Norway,» Energy Economics, 14, 23–31 Lund, D (2000), «Nøytralitet i petroleumsskattleggingen,» vedl. 1 til NOU 2000:18, Skattlegging av petroleumsvirksomhet, s. 185–226, Finansdepartementet, Oslo Lund, D (2001), «Petroleumsskatt — flere uavklarte spørsmål,» Økonomisk Forum, 55(9), 34–40 Lund, D (2002a), «Rent taxation when cost monitoring is imperfect», Resource and Energy Economics, 24, 211–222 Lund, D (2002b), «Petroleum tax reform proposals in Norway and Denmark,» Energy Journal, 23, 37–56 Lund, D (2009), «Rent taxation for nonrenewable resources,» Annual Review of Resource Economics, 1, 287–308 Lund, D (2011), «Neutrality of the Resource Super Profits Tax,» Australian Economic Review, 44, 233–238 Lund, D (2012a), «Erfaringer med rammevilkår for petroleumsproduksjon i Norge,» foredrag , Skatteministeriet, København Lund, D (2012b), «Er petroleumsvirksomheten subsidiert?» Samfunnsøkonomen, 126(4), 22–31 Lund, D (2013a), «Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet,» Samfunnsøkonomen, 127(6), 12–23 Lund, D (2013b), «How taxes on firms reduce the risk of after-tax cash flows,» akseptert for publ. i FinanzArchiv/Public Finance Analysis McKenzie, KJ (1994), «The implications of risk and irreversibility for the measurement of marginal effective tax rates on capital,» Canadian Journal of Economics, 27, 604–619 Smith, JL (2012), «Modeling the impact of taxes on petroleum exploration and development,» IMF WP 12/278, Washington DC Summers, LH (1987), «Investment incentives and the discounting of depreciation allowances,» i M Feldstein (red.), The effects of taxation on capital accumulation, s. 295–304, Univ of Chicago Press, Chicago 18. oktober 2013Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund24


Laste ned ppt "Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet ved ved Professor Diderik Lund Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og forskningssenteret Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google