Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lokale matspesialiteter gir økt verdiskaping Stig Ulvang utviklingspilot Nordnorsk kompetansesenter Holt Felles løft for lokal mat – Sjøvegan 19. april.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lokale matspesialiteter gir økt verdiskaping Stig Ulvang utviklingspilot Nordnorsk kompetansesenter Holt Felles løft for lokal mat – Sjøvegan 19. april."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lokale matspesialiteter gir økt verdiskaping Stig Ulvang utviklingspilot Nordnorsk kompetansesenter Holt Felles løft for lokal mat – Sjøvegan 19. april 2005

2 Nordnorsk kompetansesenter Holt (2002) Visjon «…være en kilde til inspirasjon og fornyelse som fører til nyskapning og styrking av virksomhet og økt verdiskaping hos primærprodusenter innen landbruk, naturbruk, skogbruk, reindrift, innlandsfisk og tilknytta næringer i Nord-Norge.»

3 Næring etter læring!3 Arbeidsproduktivitet i jordbruket Kilde: NILF

4 Næring etter læring!4 Konkurranseutfordringer (NILF)

5 Næring etter læring!5 Drivkrefter Iboende dynamikk – ny teknologi og evne og vilje til å ta den i bruk Økt konkurranse om arbeidskraft Omlegging av landbrukspolitikken som del av liberalisering – nasjonalt og internasjonalt (GATT) Harmonisering av landbrukspolitikken (WTO) EØS-avtalen Handelens integrasjon mm

6 Næring etter læring!6 Enkelt regnestykke for fremtida… Økende produktivitet +Åpnere verdenshandel +Handelens integrasjon +Bedre transportløsninger og lave rater =Billige - og gode! - produkter utenfra Nasjonal (landbruks)politikk kan utsette/redusere konkurransen noe, men over tid …

7 Næring etter læring!7 Strategier Pris- og effektivisering (volum) Lavt fokus Høyt fokus Differensiering (nisje) Lavt fokus Høyt fokus Nordlige produkter ?

8 Næring etter læring!8 Differensiering / merkevaretenkning Basiskvaliteter – skulle bare mangle Følge lover og regler, basistandarder osv Ledende kvaliteter – bare de beste har dem Kvalitetssystemer, sporing, matvaresikkerhet Unike kvaliteter – de som skal skille oss fra andre (rasjonelle og emosjonelle). Unike arktisk kvaliteter?

9 Næring etter læring!9 Fra VerdiSkapingsProgram (VSP) for mat Legge til rette for primærprodusenter og næringsmiddelbedrifter som utvikler spesialiserte matvarer av høy kvalitet for salg i markeder med høy betalingsevne og som bidrar til økt verdiskaping for primærprodusenter Nyskapning, bedriftsutvikling, distribusjon og markedskanaler, kompetanse, mobilisering og nettverk, andre rammevilkår

10 Næring etter læring!10 Når 20% er 50%… Spesial- prod 20% 50 % av verdiskaping Volumprodukter 80 % 50 % av verdiskaping ? ?

11 Næring etter læring!11 Hva slags matvarer? Spesialiserte matvarer av høg kvalitet basert på:  Norske mattradisjoner  Lokale spesialiteter  Mat- og råvarer som er produsert ut fra særlige etiske, miljø- og kvalitetskrav  Andre trender som helsefremmende mat, mat som er lett å tilberede o.l.

12 Næring etter læring!12 Hvem er kunden? ”Personlig mener jeg fokuset på matvare- prisene er overdrevet. Jeg har alltid hatt så god økonomi at jeg ikke har behøvd å se på matvareprisene. Jeg er mer opptatt av de raffinerte matvarene.” (VG)

13 Næring etter læring!13 Arktisk/nordlig kvalitet Holdningsendring fra fokus på ulemper og begrensninger til fokus på fortrinn og muligheter! Finnes det positive utslag av nordlig opprinnelse som kan gi grunnlag for differensiering?

14 Næring etter læring!14 Nordlige fortrinn Vi er allerede gode på dyrehelse/beitekvalitet Naturlig miljøvennlig? Mindre bruk av plantevernmidler (jfr økologisk settepotet) Mindre forurensing Bedre smak? Sunnere? Økt vitalitet - i plantematerialet ? Historiefortellinga - vill og vakker natur og eksotiske produkter, tilberedingsmåter og tradisjoner – lite utnytta

15 Næring etter læring!15 Søtere gulrot og kålrot Stor andel av enkle sukkerarter (glukose, fruktose) Fravær av bitterstoffer og terpener (jfr ArtNor)

16 Næring etter læring!16 Helse i hver antioksidant? Vitaminene A, C, E, flavonoider, karotenoider, sporstoffer, organiske syrer Vitamin C vist å øke med lang dag og lav temperatur i blåbær og potet Grunnlag for merverdi eksisterende produkter og helt nye produkter?

17 Næring etter læring!17 Nordlige sorter Gulløye – gammel sort, høy smakelighet. ”Gulløye fra Nord- Norge” har søkt merkegodkjenning basert på unik kvalitet knyttet til midnattssol og kjølig klima Målselvnepa – en nordnorsk delikatesse, tradisjon, resistens mot kålflue, pen form, søt og særegen smak Sejersløk (vikingenes hvitløk), strutsevinge og andre ”nye” sorter?

18 Næring etter læring!18 Kjøttkvalitet Høy kvalitet på beiteplantene med høyt proteininnhold og lite trevler gir god (best) tilvekst Artsrik beitevegetasjon bidrar til smak og aroma Kanskje gunstig fettsyremengde og sammensetning? stort behov for ytterlige dokumentasjon

19 Næring etter læring!19 Arktisk/nordlig kvalitet Nordnorsk natur, klima og kultur gir spesielle muligheter for produksjon og markedsføring av spennende landbruksprodukter Arktisk kvalitet kan gi en tilleggsverdi til både produkter og opplevelser Mange uløste forskningsoppgaver – og ingen andre vil løse dem for oss….

20 Næring etter læring!20 Differensiering eks 1 Poteter i Frankrike kr/kg Bintje1,25 Monalisa3,25 Roseval5,75 Ratte19,75 Roseval25,00 (AOC)

21 Næring etter læring!21 Differensiering eks 2 Offisielle franske jordbærpriser 16/5-02: Fra 10 til 67 kr/kg! Mange varianter og pakninger Kaliber 18 – Spanske kurvjordbær billigst, dyrest var brettjordbær kaliber 25 med opprinnelse fra Syd-Vest Frankrike

22 Næring etter læring!22 Differensiering eks 3 Skotsk laks har som første ikke-franske produkt fått ”Label Rouge”, et offentlig garantert kvalitetsmerke = bedre image og pris til skotsk laks i Frankrike Norsk røkelaks 225 kr/kg Skotsk røkelaks 280 kr/kg Skotsk merket røkelaks 430 kr

23 Næring etter læring!23 Differensiering forts Innenlands produsert fast hvit ost i Frankrike og Norge: I Norge fra kr 60 til 109 (82 %) I Frankrike fra kr 37 til 140 (278%) Comté (AOC) fra kr 70 til 180 avhengig av kvalitet, lagringstid og omsetningsform.

24 Næring etter læring!24 Lofotlam 90 produsenter i Lofoten Merpris på opprinnelse og kvalitet lam lam i Oslo440 lokalt lam i Oslo565 lokalt 2004Fortsatt økning Meromsetning 1,1 million (2003), 60% til bonden!

25 Næring etter læring!25 Spesialitet – form og innhold…

26 Eple- og kirsebærbrennevin, Åland

27 Næring etter læring!27 Distribusjon (prisfella) Produsent Kunde Produsent Kunde Grossist Produsent Kunde Grossist Distribusjon Produsent Kunde Distribusjon

28 Næring etter læring!28

29 Næring etter læring!29 aloe vera, bærgeler, Bratwurst, flatbrød, grillspyd lam og svin, gryterett, gulrot, gulrot- kake, islandske hønsefjær, kaffe, kjeks, Kra- kauer, krøkebærsaft, kål, kålrot, lefser, nepe, potet, rabarbra, rabarbrasyltetøy, reinsdyr- spekepølse, reinsdyrsalami, rips, rømmekolle, råmelkvafler, salat, strikkeklær, tomater, urter og urtegele/eddik/ drops, vafler, villsau og villsvin

30 Næring etter læring!30 Kompetansenettverk småskala mat Fem nav:  Nordnorsk kompetansesenter Holt  Mære landbruksskole  Sogn jord- og hagebruksskule  NORCONSERV  MATFORSK (+ koordinator)

31 Næring etter læring!31 Nordnorsk kompetansenettverk for småskala matproduksjon

32 Næring etter læring!32 Oppgaver for nav og nettverk  Henvisningskompetanse – vi vet hvem som vet!  Kurs og studieturer  Konsulenttjenester (inkl Besøksordningen)  Hospitering/mentor

33 Næring etter læring!33 Planlagte tilbud høsten 2005 Ysting videregående Spekemat/pølser Menyutvikling Vertskapsrollen Matlaging i steinovn Kalkulasjon og prissetting Tradisjonsbakst Småskaladagen(e) Studietur Særimner

34 Næring etter læring!34

35 Næring etter læring!35 Besøksordninga < 2d gratis konsulenthjelp inkl besøk Eget verktøy Generell bedriftsgjennomgang Eller faglig avgrensa problemstilling Mulig m oppfølgingstiltak < ,-

36 Næring etter læring!36 Besøksordninga forts  Kjetil Langseth, Kirkenes  Toril Bakken, Alta  Stig Ulvang, Tromsø  Bength Hanssen, Sørreisa  Trygve Brenna, Leknes  Alf Thynes, Bodø  Bjørn E Hanssen, Mo  Håkon H Hanssen, Mo  + nasjonalt nettverk!

37 Næring etter læring!37 Oppfølgingstiltak < både besøksordning og matkontakt Utvikle sous-vide produksjon finnebiff/biidos Endring forretningsplan/IK-mat Menyutvikling fjellstue (Gastronomisk Institutt) Hospitering rakfiskproduksjon Reseptoptimalisering kjevlemaskin (lefse) Reseptoptimalisering kreklinggele Hospitering hvitmuggsysteri (Sveits) Produktutvikling gammelsteik Planløsning nytt produksjonslokale

38 Næring etter læring!38 …og ellers…. Oppmuntre, oppmuntre, oppmuntre! Fremme samarbeid – alt henger sammen med alt Mellom aktørene Mellom sektorene Bruke prosjekter, merkeordninger, kurs, studieturer for å bygge felles lokal plattform/identitet/samarbeidsarbeidsform ”på tvers” Veien blir til mens vi går – men likevel prøve tenke kontinuitet, forutsigbarhet – lange linjer….

39 Næring etter læring!39 Den omvendte Jantelov ”Du skal ikke tro det BARE er du som er noe!”


Laste ned ppt "Lokale matspesialiteter gir økt verdiskaping Stig Ulvang utviklingspilot Nordnorsk kompetansesenter Holt Felles løft for lokal mat – Sjøvegan 19. april."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google