Fortellerglede – kvalitet hele veien. Vi må ha eit målretta og tydeleg arbeid for å sikra kvalitet i programarbeidet vårt, prosessane må kvalitetssikrast.

Presentasjon om: "Fortellerglede – kvalitet hele veien. Vi må ha eit målretta og tydeleg arbeid for å sikra kvalitet i programarbeidet vårt, prosessane må kvalitetssikrast."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fortellerglede – kvalitet hele veien

2 Vi må ha eit målretta og tydeleg arbeid for å sikra kvalitet i programarbeidet vårt, prosessane må kvalitetssikrast og vi ønskjer kvalitetsheving. Vi har gode røynsler med å systematisera fasen med ide- og programforslag, dette har gitt betre kvalitet på forslaga våre. No vil vi gå eit skritt vidare og har laga ei kokebok for korleis vi skal kvalitetssikra alle stadier i programarbeidet, frå ide til det ferdige programmet er godkjent og klart for sending. Dette skal vi gjera gjennom faste og kjente arbeidsmetodar. Kjell Jarle Høyheim, programsjef

3 En god idé - og hva så… Dette bare må jeg få lov til å lage! Som journalister møter vi mange mennesker og opplever mange situasjoner. Og ikke så sjelden får vi følelsen av at dette må vi få sjansen til å lage et program om. Sjekkliste • Har du et spennende menneske/en spennende hovedkarakter? • Har denne personen/karakteren et tydelig ønske, prosjekt og en klar vilje? • Er konflikten/ubalansen tydelig? Ligger konflikten på det ytre eller indre plan? • Ser du for deg en spennende rekke av hendelser, situasjoner og settinger? I idéskissen må du si noe om dette • Hvem er hovedpersonen/hovedkarakteren • Beskriv hovedpersonen/hovedkarakterens prosjekt • Beskriv konfliktene/ubalansen. Indre konflikter og ytre. • Setting (tid og sted) • Hvordan tror du fortellingen begynner? • Og hva fører dette til? • Hva hjelper hovedpersonen/hovedkarakteren til å nå målet? • Hva hindrer hovedpersonen/hovedkarakteren i å nå målet? • Hvordan tror du historien vil ende?

4 Fra en god idé - til gjennomarbeidet forslag Du har fått gehør for programidéen din. Nå gjelder det å lage et skikkelig programforslag. Det skal være på to-tre A4-sider. Gjør du dette riktig, blir idéen du skal selge tydelig og sjansen øker for at du får ja til forslaget. Og samtidig lager du det fundamentet som det endelige programmet skal bygge på. 1: • Hva er programmets premiss/styrende idé/fokus? Uttrykt i en eller to fullstendige setninger med subjekt og verbal. • Hvem er hovedpersonen? • Hva er hovedkonflikten i historien? • Et kort sammendrag av historien. 2: • Hva er fortellerstandpunktet? Hvem skal fortelle historien? Hovedkarakteren, programskaperen eller andre? • Skal du bruke kommentar? Er svaret nei, må du kunne forklare hvorfor. 3: • Anslaget – beskriv relativt nøye hvordan du tror programmet vil starte. • Settinger og situasjoner. På hvilke arenaer og til hvilken tid. • Kort om de medvirkende og deres rolle i forhold til premisset og hovedpersonen. Hvem er hjelpere, motstandere, følgekarakterer etc? • Det avgjørende øyeblikket. Hvordan tror du det blir? • Gi en kort beskrivelse av hvordan du tror programmet skal slutte. Del idéen din med kollegaer. Det blir både du, programforslaget og kollegaene bedre av. Opptak til Faktor ”Mitt flagg òg”

5 Før og under opptak Før opptakene starter, skal det alltid være en samtale mellom teamet som skal ut og prosjektlederen. Selv om planleggingen har vært god, er det viktig at vi stiller noen kontrollspørsmål. Og at vi gjentar dem i opptaksfasen. • Hva handler dette programmet om? Den programansvarlige må kunne svare med en setning. • Hvilke situasjoner og bilder må du ha for å vise det du nå uttrykte i denne setningen? • Hvilke fordommer (hvilke forutinntatte holdninger/kunnskaper) tror du vi møter hos seeren idet programmet begynner? • Hvordan viser vi at hovedpersonen møter motstand i prosjektet sitt? • Hvordan skal intervjuene gjøres? Hvor og med hvilke bilder? Har du tenkt på stil? • Lyd og foto. Har du det utstyret du trenger for å få tatt det helt spesielle, uventede bildet fra en ny vinkel, eller sikre deg skikkelig lyd under vanskelige forhold?

6 Etter opptak, før redigering Hva har skjedd under opptakene? Husker vi hva det var vi skulle lage? Er det nødvendig med noen justeringer? Sett av en halvtime til et lite møte der den programansvarlige fører ordet. Publikum er: Prosjektleder, redigerer om mulig, og to eller tre andre som har evnen til å lytte og gi tilbakespill – men som ikke nødvendigvis kjenner prosjektet fra før. Som programansvarlig snakker du deg gjennom programmet. Bruk tavle eller flipover til å tegne og forklare. På denne måten repeterer du strukturen i programmet, og får tilbakespill på om dette er forståelig og om det henger sammen. Faktor ”DBS – døden bak styret”

7 Samarbeid - kontroll og inspirasjon Minst to og helst tre ganger i løpet av redigeringsperioden skal det være et formelt påsyn av programmet. Her skal programansvarlig, redigerer, prosjektleder (og eventuelt redaksjonssjef/redaktør) kontrollere at vi faktisk lager det produktet vi har lovet, og at kvaliteten er rett. Det er lederens ansvar å sørge for at påsynet blir skikkelig utført. KontrollHandlingInspirasjonHandling Første påsyn: 30% Siste påsyn : 70% Å observere: • Dramaturgisk standard • Teknisk standard • Etikk og jus • Magefølese – godt/dårlig Første påsyn: 70% Siste påsyn : 30% Å motivere: • Alle skal være godt forberedt • Lederen løfter frem det som er bra • Peker på det som kan og må bli bedre • Stiller tydlige krav Påsynet skal alltid munne ut i en enkel handlingsplan for hvordan kvaliteten skal forbedres og sikres.

8 Påsynet starter Husk at et påsyn ikke er et allmannamøte. Til stede i visningsrommet skal være prosjektansvarlig, programansvarlig og redigerer. Pluss om mulig redaksjonssjef og eventuelt redaktør. Husk dramaturgiens to hovedprinsipper: • Alle delene i programmet skal henge sammen. • Alt som kommer til uttrykk skal ha betydning i forhold til programmets styrende idé. Opptak til Røst-serien

9 Anslaget Etter tre-fire minutter skal du ha merket deg dette: • Var det en visuell ”magestart” (f.eks. en hendelse)? Eller var det en verbal start med mye følelser i seg? Minst ett av kriteriene må være på plass. • Er det gitt en klar presentasjon av hovedpersonen? Har du som seer allerede nå fått en relasjon til hovedpersonen? • Vet du hva som er hovedpersonens mål? • Er en hovedkonflikt tydelig? • Er det skapt velvilje, troverdighet og framdrift for denne historien?

10 Presentasjon og bakgrunn Etter åtte minutter skal du mene noe om dette: • Vet du nå hva som hindrer hovedpersonen i å nå målet sitt, har han eller hun motstand? • Og hva er det som hjelper hovedpersonen i å nå målet? • Har du sett konflikter – ytre og indre - som engasjerer deg? • Har det blitt sagt A på en slik måte at du er spent på B? Er det ”cliffhangers”? Er det satt noen tidsfrist som hovedpersonen må slåss mot? • Har det vært tydelige plantinger? • Har du fått et klart inntrykk av de viktigste karakterene og hvorfor de er med i programmet?

11 Fordypning og konfliktopptrapping Når det nærmer seg 20 minutter av programmet, skal du ha dette klart for deg: • Settes følelsene i sving? • Føler du sympati, eller kanskje antipati, for de viktigste personene? • Møter hovedpersonen nok motstand? Har han eller hun blitt lurt? Sveket? Hånet? Undertrykt, hatt tilbakeslag? • Er hjelperne tydelige? • Tror du at hovedpersonen kommer til å lykkes eller mislykkes?

12 Sannhetens øyeblikk og avslutning Klimaks/sannhetens øyeblikk – er det tydelig? • Her skal hovedpersonen vinne eller tape. Tragedie eller seier er like bra i dramaturgien. • Så du billedbeviset på seier eller nederlag? • Eller kom sannhetens øyeblikk i form av et statement? Det kan være like bra. • Fant du programmets premiss/fokus igjen i ”sannhetens øyeblikk” Var det en punch-line i siste replikk. (”Mette Marit, - jeg elsker deg!” / ”It’s the stuff that dreams are made of”. etc…)? Eller var det en mer klassisk avtoning, der roen senket seg? Er dette et program der det skal ligge følelser i slutten - en liten tåre i øyekroken kanskje? Slutten - etter 24 eller 29 minutter:

13 Etter visningen Nå er det viktig at vi konsentrerer oss om det vi faktisk har sett. Ikke bruk tid og krefter på å snakke om hva som eventuelt ”gikk galt under opptakene” osv. Kjenn på magefølelsen igjen: Har minuttene gått som en røyk? Har du kjedet deg? Er du forvirret? Er du berørt? Er du stolt over hva dere har fått til? Til slutt er det minst tre muligheter: 1. Noen detaljer må fikses på. Finpuss kommentaren. Tydeliggjør historien. 2. En omredigering der vi bytter om på sekvenser. For eksempel ved å flytte fordypningssekvenser vekk fra presentasjonen. Eller å lage et bedre anslag. 3. Nye opptak, særlig av hovedpersonen, og ny redigering. Det er ikke verdens undergang, men en fin mulighet til å forbedre programmet.

14 Etter sending - hva gjorde vi riktig, hva kunne vært bedre? Når vi skal vurdere arbeidsprosessen, bør vi blant annet se på dette: • Hadde vi lagt nok arbeid i manus/manusskisse? • Støtte vi på spesielle og uforutsette problemer underveis i opptaksfasen? • Valgte vi de riktige medvirkende? • Valgte vi riktig utstyr – kamera og lyd? • Var kvalitetskontrollen av programinnholdet tilfredsstillende? • Kunne vi brukt tid og penger mer effektivt? • Var vi flinke nok å lage PR for programmet? Hva fikk vi til? • Var det god kommunikasjon mellom prosjektleder og programansvarlig? Den viktigste evalueringen av programmet skjer i påsynsprosessen og i redaktørens endelige godkjenning av det ferdige programmet. Men etter at programmet er sendt, er det viktig med en gjennomgang på gruppe- eller avdelingsnivå.