Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Arild Lian: Arbeidshukommelse og språkvansker Et forsøk på å forklare forskjeller i språkferdighet hos barn med cochlea implantat.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Arild Lian: Arbeidshukommelse og språkvansker Et forsøk på å forklare forskjeller i språkferdighet hos barn med cochlea implantat."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arild Lian: Arbeidshukommelse og språkvansker Et forsøk på å forklare forskjeller i språkferdighet hos barn med cochlea implantat.

2 Språkferdighet hos CI barn: forklart varians 40 til 65% av variansen blir forklart av følgende faktorer:  Varighet av døvhet  Alder ved implantasjon  Tiden implantatet er brukt  Hørselsrester før implantasjon

3 CI barn med samme verdier på de viktige demografiske variablene  Noen av disse barnet tilegner seg talespråk raskt. De synes å følge en utviklingsbane som går parallelt med normalt hørende barn (Pisoni & Cleary, 2003).  Andre barn har minimalt utbytte av et cochlea implantat.

4 Nivåer av informasjonsbehandling i hørselssystemet  Høye nivåer: innkoding, lagring og gjenhenting/bruk av språklig informasjon. Dannelse av langtids-representasjoner: ord, begreper, formularer.  Lave nivåer av informasjonsbehandling: Hørselsevnen målt audiologisk, signal- overføring fra hørselsnervene til hørselsbarken

5 Baddeley’s model for arbeidshukommelse Det fluide system SpråkEpisidisk hukommelse Det krystalliserte systemet Visuell/romlig hukommelse

6 Den fonologiske løkken Fon. lager Aud. informasjonVisuell informasjon Fra visuelt til artikulatorisk Artik. løkke

7 Individuelle forskjeller i fonologisk arbeidshukommelse: aktuelle tester Nonord repetisjonstesten Gathercole, Campbell og Dallaghan Spenn tester: Tall spenn: forlengs, baklengs Ord spenn: seriell gjenkalling

8 Pisoni og Cleary’s arbeid  176 pediatriske cochlear implantat brukere  Alder 8 til 9 år  Central Institute of the Deaf (CID) in St. Louis. Pisoni & Cleary (2003): Measures of working memory span and verbal rehearsal speed in deaf children after cochlear implantation. Ear & Hearing, 24, 106S-120S

9 Å leve med cochlea implantat: mål på på språklige evner Ord gjenkjenning WIPI (Ross & Lermann, LNT (Kirk, Pisoni, & Osberger, 1995) Tale-tydelighet (intelligibility): vurdering av tydelighet I korte utdrag av barnets tale. (Tobey et al. 2000)

10 Språkmål og variabler som kan påvirke språkmålene.  Språkmålene: de avhengige variablene, f.eks. ordgjenkjenning, taletydelighet.)  Uavhengige variabler: 1.tall spenn og 2. hastighet på ’rehearsal’

11 Tallspenn og ordgjenkjenning. Forlengs tallspenn er høyt korrelert med gjenkjenning av talte ord, også når alder, kommunikasjonsform og antall aktive elektroder – i tillegg til de tidligere nevnte demografiske variablene – er kontrollert for.

12 REHEARSAL Hva ’driver’ arbeidsminnet? Betegnelse på ’oppfrisking’ av minne-spor/informasjon i arbeidshukommelsen. Finner sted som vokal eller subvokal artikulasjon.

13 Forholdet mellom ’rehearsal’ og artikulasjonshastighet.  Hastigheten på ’rehearsal’ i spenn- oppgaver korrelerer høyt med artikulasjonshatighet i naturlig tale.  Dette forholdet mellom ’rehearsal’ og artikulasjonshastighet viser seg først hos barn i alderen 5 – 7 år.

14 Hastighet på ’rehearsal’  Pisoni og Cleary brukte uttdrag fra barnets tale som uavhengige dommere hadde bedømt som forståelig/tydelig.  Man målte så tiden på sju-stavelses setninger i dette utdraget – dvs de målte setningsvarigheten.

15 Arbeidsminne og setningsvarighet (’rehearsal’ hastighet)  Forlengs tallspenn korrelerer signifikant med setningshastighet, også når alder, kommunikasjonsform og antall aktive elektroder – i tillegg til de tidligere nevnte demografiske variablene – er kontrollert for.

16 Forholdet mellom setningsvarighet og ord gjenkjenning.  Setningsvarighet korrelerer høyt med ordgjenkjenning, også når alder, kommunikasjonsform og antallet aktive elektroder – i tillegg til de tidligere nevnte demografiske variablene – er kontrollert for.

17 Tre-veis relasjoner (partielle korrelasjoner) Ord gjenkjenning Tall spennSetnings varighet r =.03 r = -.38 r = -.47

18 Behovet for en replikasjon  Pisoni og Cleary testet barna bare en gang  Ønskelig med oppfølging der barna blir testet to ganger, med to års mellomrom.  Vi ønsker å sjekke om forholdet mellom de tre variablene forblir det samme etter to år.

19 Tester vi ønsker å bruke i replikasjonen  En ord gjenkjenningstest (WIPI) eller tilsvarende fra batteriet  Setningsvarighet som mål på ’rehearsal’ hastighet.  Forlengs tallspenn  Legge til en test for ord spenn (serial recall).

20 Hvordan forklares forholdet mellom artikulasjonshastighet og ’rehearsal’?  Hypotese 1: Mer glemsel ved langsom tale. Greier ikke å få med alt i det kritiske tidsvindu minnesporene er friske.  Hypotese 2: Samme mekanisme kontrollerer både talehastigheten og arbeidshukommelsen.

21 Behovet for et intervensjonsprogram Dersom hypotese 2 (samme mekanisme) er riktig kan det være viktig å forsøke å trene opp ’rehearsal’ hos CI barn.

22 Hva tilsier at ’rehearsal’ er trenbar?  At forholdet mellom ’rehearsal’ og talehastighet opptrer gradvis.  At barn under 5 – 7 år ikke nyttiggjør seg av ’rehearsal’ i nevneverdig grad (Baddeley, Gathercole, & Papagno, 1998).

23 To faser i treningsprogrammet Hørbar/vokal artikulering: Det er om å gjøre å oppmuntre barnet til å gjenta ord og fraser/setninger det hører uavhengig av om barnet greier å si ordene riktig. 1 2 Etter hvert lærer man barnet å si ordene ’inne i seg’. Viktig at barnet danner seg en forestilling om hvordan det er å uttale ordet/setningen. Derved er det mulig å aktivere motoriske programmer uten påfølgende tale.

24 Hva oppnår vi?  ’Rehearsal’ vil oppmuntre til en ’indre respons på verbale stimuli.  ’Rehearsal’ vil tjene/drive arbeidshukommelsen.  ’Rehearsal’ vil oppmuntre til å delta i samtaler og annet samspill med andre mennesker. Barnet blir lettere koplet til/ ’on line’ med sine omgivelser.

25 Gjennomføres som en effekt studie.  Det må dannes to grupper. En kontroll gruppe og en eksperimentgruppe.  Kontrollgruppen gis tradisjonell taletrening der det legges vekt på tydelig og forståelig tale.  Eksperimentgruppen trenes i ’rehearsal’, ved at de blir oppmuntret til å gjenta ord og setninger uavhengig av riktig uttale.

26 Takk for oppmerksomheten.


Laste ned ppt "Arild Lian: Arbeidshukommelse og språkvansker Et forsøk på å forklare forskjeller i språkferdighet hos barn med cochlea implantat."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google