Rune Sødal, NF og Odd Haddal, NKF

Presentasjon om: "Rune Sødal, NF og Odd Haddal, NKF"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rune Sødal, NF og Odd Haddal, NKF

2 Et veiledningsbilde 3D-veiledning - for hodet og hjertet
Lengde: Hvem og hva vil jeg bli? (Framtiden, ønsker og drømmer) Bredde: Hva er jeg interessert i? Hva liker jeg å drive med? (Interesser, engasjement) Bære over med uvitenskapeligheten Veiledningen omfatter hele mennesket. For enkelhets skyld er dette delt opp i tre dimensjoner, lengde, bredde og dybde. Som i all annen pedagogisk virksomhet flyter kategoriene over i hverandre. Lengdedimensjonen: Hvem og hva vil jeg bli? (Framtiden, ønsker og drømmer) Breddedimensjonen: Hva er jeg interessert i? Hva liker jeg å drive med? (Interesser, engasjement) Dybdedimensjonen: Hva bygger jeg livet på? (Verdier, livssyn) Dybde: Hva bygger jeg livet på? (Verdier, livssyn)

3 Folkehøgskolens læringsarena inneholder veiledning
Opptil 80% vil finne ut mer om veien videre i livet tre år, 30 skoler veiledningen er en naturlig del av folkehøgskolens læringsarena ledd i allmenndanningen 3D-veiledning, dvs. veiledning av våre elever kompetansen kan være spredt på flere av de ansatte kontakt med veiledningen før og etter folkehøgskolen kontakt med studiesteder/arbeidslivet på ulike sett en prosess i et helhetlig pedagogisk opplegg FOLKEHØGSKOLEN SOM BÅDE LÆRINGSARENA OG VEILEDNINGSARENA 3D-veiledning beskriver folkehøgskolen som en veiledningsarena der kompetansen kan være spredt på flere av de ansatte. På folkehøgskolen er veiledning en prosess i et helhetlig pedagogisk opplegg. Den støttes av andre sider av læringen og opplevelsen for elevene. Know-how er spredt på hele personalet. Det samme er den etiske kompetansen. I folkehøgskolen har vi siden 2006 arbeidet med et prosjekt vi kaller 3D-veiledning, dvs. veiledning av våre elever. Generelt har vi lagt fokus på de framtidige valg elevene må ta. Gjennom en holistisk, helhetlig veiledning kan de ikke bare ”finne seg sjæl”, de får også enda et møte med den verden som venter. I 3D-veiledning har vi hatt kontakt med veiledningen som elevene får før de kommer til oss (i videregående skole) og den som venter etter folkehøgskolen (f ex på høgskoler og universiteter). Dessuten møter elevene studiesteder og arbeidslivet på ulike sett. Tradisjonelt har folkehøgskolen stått sterkt når gjelder den eksistensielle veiledningen. Folkehøgskolens oppgave er ikke å drive yrkesveiledning eller studieveiledning, men slik veiledning er viktig når elevene tenker gjennom sine framtidsvalg.

4 (eksempler fra skolene)
Variert praksis (eksempler fra skolene) Egget på Buskerud (framtidsvisjoner) V-dag på Grenland (informasjon og aktiviteter) Praktisk dag på Sund (arbeid med praktisk personale) Elevdeltakelse på Sogndal (leveregelråd) Sosiallærer på Nordhordland (avtalte samtaler) SØT-samtale på Molde (elevsamtalen) Danningsoppdraget I veiledningssammenheng er folkehøgskolens oppgave å drive ”eksistensiell” veiledning, dvs en veiledning som gjør eleven bedre kjent med seg selv og sine muligheter. I den forstand er veiledningen er en del av ”danningsoppdraget”. Det er ikke snakk om at skolene skal bli veiledningssentre, men de bruker veiledning som en integrert del av det sosialpedagogiske arbeidet.

5 Varierte verktøy Elevsamtalen V-dager Valgfag Gruppeveiledning
(eksempler) Elevsamtalen V-dager Valgfag Gruppeveiledning SØT-modellen Verdivalg Selvkartlegging ”De syv søstre” Verktøy Fordelen og utfordringen med skolen som veiledningsarena er at verktøyene må være konkrete og relativt enkle. 3D-veiledning er et hjelpemiddel for personalet i folkehøgskolens. Det er et sosialpedagogisk verktøy. En del verktøy har skilt seg ut som hensiktsmessige i 3D-veiledningen. Det omfatter bl a SØT-modellen, verdivalgmodellen, selvkartleggingsmodellen og gruppeveiledning. Av disse er SØT-modellen den viktigste, i den forstand at hele personalet læres opp i modellen. Mange skoler lærer også elevene å bruke den, for den er et utmerket verktøy til konflikthåndtering.

6

7 S Ø T Situasjonen: Hvordan har du det? Hvordan går det? Er det noe du vil snakke om? (Avklare/belyse/lytte) Ønsker: Hvordan vil du ha det? Hvordan ønsker du at det skal være? (Avklare/beskrive/sette mål/lytte) Tiltak: Hva synes du vi kan gjøre? Etter at vi har pratet sammen, har du forslag til å gjøre noe positivt? (Utvikling/handling/plan/dialog) SØT står for Situasjonen Hva er situasjonen akkurat nå? Avklare/belyse Å se hva som er her og nå Ønsker Hva ønsker du? Avklare/beskrive/hensikt/mål Å uttale hva en ønsker Tiltak Hvordan kan du oppnå dette? Utvikling/handling/plan Hvordan handle for å endre Hvordan komme fra Ø - T Vanskelig overgang: Ø -T Kan utfordre på alle ”nivåene”, S, Ø og T Hva- og hvordan-spørsmål + Tidsperspektivet/ Tidsramme: 1 – 1,5 t et møte, en elevsamtale, studieveiledning et forløp flere x, enkeltelev, gruppeveil med elever som ikke vet hva neste år

8 Selvkartlegging 5 Tre viktige spørsmål: 4 1 – 3: Hva kan jeg?
4: Hvem er jeg? 5: Hva vil jeg? 4 3 2 ”Spisskompetanse” – med fokus på fagkunnskaper Generell skole-kompetanse – med fokus på ferdigheter Annen kompetanse – fra andre deler av livet, med fokus på ferdigheter Personlige egenskaper – med fokus på deg som person Motivasjon – i forhold til en konkret jobb eller studier 1 Kompetansekartlegging – eksempler Spisskompetanse (hva kan du?) friluftsliv matlaging storkjøkken kontorrutiner på datamaskin (hva kan du?) – ”folkehøgskolekompetanse” samarbeidsferdighet ferdighet i å omgås andre mennesker tilpasse kjente metoder til nye situasjoner Annen kompetanse (hva kan du?) synge i kor mekke biler seile Personlige egenskaper (hvem er du?) nysgjerrig sosial målrettet Motivasjon (hva vil du?) bruke interessene mine i jobben tjene penger jobbe på en spennende og variert arbeidsplass

9 Verdivalg Et valg jeg har tatt
Hvordan påvirker valget andre mennesker? Innsikt: Hvordan mitt valg påvirker andre Verdi valget bygger på Hvordan kan jeg bruke innsikten en annen gang? Hvilke verdier har de? Hvor kommer verdien fra? Andre steder verdien vises

10 Scenekunstner (gruppeveiledning)
Nasjonalteateret: Skuespillere ved et teater. De står på scenen hver kveld foran et publikum og kjenner forventningene i salen. Her spilles Ibsen og moderne teater. Gateteater: Skuespillerne her reiser rundt. Kanskje fra by til by og setter opp sin forestilling. Hvor som helst og når som helst. De forbi-passerende har ikke kommet for å se nettopp deg, men noen blir fanget av forestillingen, mens andre haster videre. Improvisasjonsteater / spontanteater: De som stiller seg her vet ikke hva kvelden skal bringe. De får kanskje bare en replikk, eller et tema å jobbe med. Så er de i gang. Sammen med sine medskuespillere skaper de noe sammen. Der og da spontant. Noe nytt hver gang. Filmen: Skuespillere i en film. Her er det ikke et publikum, men likevel mange mennesker rundt deg. Her kan du spille en scene flere ganger til den blir optimal.

11