Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag.

Presentasjon om: "Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag

2 Skal si litt om det store bildet. Kommer kort inn på utviklingen i: 1.Havtemperatur 2.Plankton 3.Predator-byttedyr sammenhenger (hvem spiser hvem og hvor mye) 4.Vekt ved alder (sulter fisken nå?)

3 Høyerer temperaturer i Nordsjøen (viser overflatetemperaturer) Marcos Llope, CEES, UiO

4 Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen

5 Høyere temperaturer som fører til mer planteplankton tidlig på året har endret dyreplaktonsamfunnet til fordel for planktoniske stadier av bunndyr og på bekostning av dyr som er planktoniske hele livet Konklusjonen er, hvis dette stemmer, urovekkende: Vesentlig mindre energi (dvs mat) til fisk og mer til bunndyr Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen II Planktoniske stadier av bunndyr utkonkurrerer dyr som er planktoniske hele livet? ICES STATUS REPORT ON CLIMATE CHANGE IN THE NORTH ATLANTIC (eds. P.C. Reid and L. Valdes) September 2011

6 Går det mot mer maneter i Nordsjøen? Attrill (2007) foreslår dette. En utvikling som kan komme av - Lavere pH - Hardt fiske - Høyere temperaturer - Endringer i atlantisk innstrømming Foto: Erling Svendsen Irish Sea: Lynam et al 2011. Global Change Biology 17:767-782 Antall maneter Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen III

7 Mindre raudåte, mer av den mer varmekjære “fetteren” calanus helgolandicus Edwards et al. 2011. Ecological Status Report, SAHFOS, UK Relativ andel raudåte minker -fra CPR data for hele Nordsjøen Negativt for torsken fordi helgolandicus - gyter om høsten - er mindre næringsrik enn raudåta Mer uklart hva dette betyr for andre arter som tobis og øyepål Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen IV

8 Ratio C. finmarchicus/ C.helgolandicus 1= 100% C. finmarchicus (blå) 0=100% C. helgolandicus (rød) Måned År CVI females Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen V Falkenhaug T., Bagøyen E., Broms C., Naustvoll L. (arbeid som pågår) Relativ andel raudåte minker - fra grundigere målinger ved 1 stasjon i Skagerakk Høyere temperaturer gir nå tidligere skifte fra C.f. til C.h. dominans. Negativt for tidlige livsstadier av torsk som har C.f. som hovedmat Uklar betydning for tobis og øyepål

9 Kan graden av romlig overlapp mellom sild og øyepål forklare noe av variasjonen i overlevelse av øyepål fram til de rekrutterer til fiske? Antar at stort overlapp gjør at flere øyepålegg og –larver spises av sild. Huse, G., Salthaug, A., and Skogen, M. D. 2008. Indications of a negative impact of herring on recruitment of Norway pout. – ICES Journal of Marine Science, 65: 906–911. ØYEPÅL mot sild 19832002 Bare sild Bare øyepål Begge (data fra IBTSq1 tokt) 1. Graden av overlapp varier faktisk

10 Vi vet ikke hvor viktig dette er men: 2. Rekruttering til øyepålbestanden forklares vesentlig bedre av gytebestanden i ”sildefrie områder” enn av totalgytebestanden (antar egg/larver i områder med sild uansett blir spist) Huse, G., Salthaug, A., and Skogen, M. D. 2008. Indications of a negative impact of herring on recruitment of Norway pout. – ICES Journal of Marine Science, 65: 906–911. ØYEPÅL mot sild

11 Source: ICES (2012) WGSAM Hvilke arter er de viktigste byttedyrene i NS og hvor mye spises per år? TOBIS ØYEPÅL

12 Øyepål Hvem spiser øyepål og tobis: Source: ICES (2012) WGSAM

13 Hvem spiser øyepål og tobis: Source: ICES (2012) WGSAM Tobis

14 Er det tegn på at fisken i NS sulter? Eksempler på utvikling i vekt av torsk og sild Sources: ICES (2012) WGNSSK, HAWG

15 Framtiden: Effekter av klimaendringer på overlevelse av Nordsjøtorsk (estimert ved modeller) Trond Kristiansen (HI) og andre Predikert overlevelsesrate (svak nedgang) Projisert temperaturutvikling (verdi per i dag=0.0)

16 KUNNSKAPSBEHOV Forvaltningsplanrapporten Prioriterte Kunnskapsbehov peker på behov for økt kunnskap på bl.a.  Effekter av klimaendringer  Effekter av endringer i planktonsamfunnet, særlig på planktonspisende fisk  Prosessene som styrer dødeligheten i tidlige livsstadier, spesielt egg og larver, hos de viktigste fiskebestandene.  Kvantitative sammenhenger mellom de viktigste artene og deres byttedyr, predatorer og konkurrenter, og hvordan miljøforhold påvirker disse.

17 Takk, det var alt!