Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Attribusjon – grunnleggende prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Nov-06.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Attribusjon – grunnleggende prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Nov-06."— Utskrift av presentasjonen:

1 Attribusjon – grunnleggende prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Nov-06

2 Hva er attribusjon?  KAUSAL TENKNING HOS LEKFOLK I FORHOLD TIL ANDRES OG EGEN ATFERD – Interpersonlig attribusjon (om andre):  "Per strøk til eksamen”  ”… fordi han…” – Intrapersonlig attribusjon (selvattrtibusjon):  "Jeg blir lett irritert når X griper ordet i diskusjoner”  ”… fordi jeg …”

3 Attribusjon  Attribusjoner er kognitive  Attribusjoner er spontane og psyko”logiske” (men ikke alltid holdbare) – Mange slagsider (systematiske feil)!  Attribusjon: Vekt på det opplevelsesmessige – fenomenologi  Attribusjon: Aktiv, kreativ prosess  Attribusjon har konsekvenser – Eks.: Lært hjelpeløshet

4 Attribusjon: Eksempler  Hans skumper borti Per – “Hans oppfører seg truende” [attribusjon av ond hensikt hos Hans] – “Hans var uheldig” [attribusjon til situasjonen]  Lært hjelpeløshet – Opplever manglende kontrollmulighet  “Samme hva jeg gjør, så nytter det ikke” [attribusjon av lav kontroll]  gir opp  Mange flere…

5 Attribusjon: Teorier  H. Kelley: ANOVA-modellen – Hva er det som bestemmer om vi attribuerer til noe ved personen (DISPOSISJONELT) vs. noe i situasjonen (SITUASJONELT)?  Dette bestemmes av flere forhold, eks. hvor vanlig en handling er: – Bare Per strøk til eksamen (ingen andre)  noe med Per (DISP) – Nesten alle i klassen, også Per, strøk til eksamen  noe med eksamen (SIT)

6 Attribusjon: Teorier  Weiner: Konsekvenser av attribusjon Per stryker til eksamen. Hva betyr hans attribusjon forhold til dette?  “Å, dumme meg” (Årsak: INTERN, STABIL)  ?  “Å, dette semesteret var oppgavene vanskelige” (Årsak: EKSTERN, USTABIL)  ?

7 Attribusjon: Teorier  Daryl Bem: Selvattribusjon – Enkel teori:  Ofte er vi i villrede om hva vi mener, føler…  Vi søker da sosial informasjon for å fortolke egen atferd – Eksempel:  “Er du sulten”? – Verken sulten eller mett  SPISER MYE  “Jeg var sulten!” – Verken sulten eller mett  SPISER LITE  “Jeg var ikke så sulten” Sosial informasjon

8 Attribusjon: Dimensjoner  Lokus: hvor plasseres forklaringen? – ”Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige”  SITUASJONELL ÅRSAK – ”Per strøk til eksamen fordi har ikke hadde lest nok”  PERSONLIG ÅRSAK  Stabilitet/ustabilitet – "Per strøk fordi han er dum"  STABIL ÅRSAK – "Per strøk fordi han hadde uflaks med oppgavene"  USTABIL ÅRSAK

9 Attribusjon: Dimensjoner  Global vs. spesifikk – ”Per strøk fordi han er håpløs med tall” vs. – ”Per strøm fordi han ikke hadde lest nok om korrelasjon”  Kontrollerbare vs. ukontrollerbare: – "Per strøk fordi han ble syk under eksamen" vs. – "Per strøk fordi han ikke hadde lest nok”  Lokus (indre-ytre) er en svært vanlig dimensjon (Heider, Kelley, Weiner, etc.)  De andre dimensjonene har vært mer diskutert * Generelt: 1, 2 og 3; * Weiner: 1, 2 og 4

10 Attribsjon: Eksempler Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt  Placebopiller til søvnløse; to forskjellige beskjeder: Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc." Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende” Hvem sovnet raskest?

11 Attribusjon: Eksempler Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973) Unger lekte med fargestifter (noe de liker). Så: Gruppe 1: Får belønning for å leke Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke Hva skjer?

12 Sysematiske feil i attribusjon Den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1977)  Årsaker til atferd attribueres i for stor grad til disposisjonelle forhold, mens situasjonelle forhold overses. – Eksempel: Ross, Amabile & Steinmetz, 1977: "Spørrer" vs. "svarer"; 10 spørsmål. Observatører vurderer "spørrere" som mer kompetente enn svarere - overser at spørrere bestemmer premissene. – Merk: (1) Dette er lært (barn viser ikke en slik attribusjonsfeil), (2) Den er ikke universell (den er et vestlig fenomen

13 Systematiske feil i attribusjon Aktør-observatørforskjeller (Jones & Nisbett, 1971)  Aktør: situasjonelle forklaringer (”jeg falt fordi det var en bulk i teppet”  Observatør: disposisjonelle forklaringer (”han er en kloss som kunne falle mdt på studgulvet”

14 Systematiske feil i attribusjon Self-serving bias (Miller & Ross, 1975).  Suksess forklares disposisjonelt; hvis man mislykkes er det noe situasjonelt.

15 Systematiske feil i attribusjon Illusion of control (Langer, 1975)  Folk antar personlig kontroll selv om det er åpenbart at dette er feilaktig.  Langer (1975): Folk deltok i et lotteri; pris $1; gevinst $50. VELGE lodd TILDELT lodd Senere, når f.p. ble spurt om hvor mye de skulle ha for å selge loddene sine, svarte VALG-gruppen $8.67; ikke-VALG gruppen skulle ha $1.96. M.a.o.: VALG  følelse av kontroll (over utfall) Manipulasjon:

16 Systematiske feil i attribusjon Misattribusjonseffektene  Utgangspunkt: Schachter & Singer (1962): Opplevd emosjon = generell aktivering (uspesifikk) + kognitiv merkelapp  Aktivering


Laste ned ppt "Attribusjon – grunnleggende prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Nov-06."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google