Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

TIMSS, PISA og fysikk Svein Lie Gol 10.08.08. Hvem er ”vi” (EKVA)?  Universitetet i Oslo  Det utdanningsvitenskapelige fakultet  Institutt for lærerutdanning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "TIMSS, PISA og fysikk Svein Lie Gol 10.08.08. Hvem er ”vi” (EKVA)?  Universitetet i Oslo  Det utdanningsvitenskapelige fakultet  Institutt for lærerutdanning."— Utskrift av presentasjonen:

1 TIMSS, PISA og fysikk Svein Lie Gol

2 Hvem er ”vi” (EKVA)?  Universitetet i Oslo  Det utdanningsvitenskapelige fakultet  Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling  EKVA, Enhet for kvantitative utdanningsanalyser  Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet  om gjennomføring og evaluering  Særlig TIMSS (IEA) og PISA (OECD)  Nasjonale prøver etc

3 Gjennomførte internasjonale studier med realfag  TIMSS  1995 (pop 1, 2 og 3, bl a fysikkspesialister)  2003 (pop 1 og 2)  2007 (pop 1 og 2)  TIMSS Advanced 2008 (matematikk og fysikk)  PISA  2000, 2003, 2006 (naturfag i sentrum), 2009 …..

4 Noen utdrag fra publikasjonslisten Doktoravhandlinger Angell, C. Elevers fysikkforståelse. En studie basert på utvalgte fysikkoppgaver i TIMSS. Oslo 1996: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Isager, O. A. Den norske grunnskolens biologi i et historisk og komparativt perspektiv. Oslo 1996: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Kind, P. M. Exploring Performance Assessment in Science. Oslo 1996: Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Olsen, Rolf Vegar. Achievement tests from an item perspective. An exploration of single item data from the PISA and TIMSS studies, and how such data can inform us about students' knowledge and thinking in science. Oslo: Unipub forlag s. Series of dissertations submitted to the Faculty of Education, University of Oslo ; 48 Turmo, Are. Naturfagdidaktikk og internasjonale studier. Store internasjonale studier som ramme for naturfagdidaktisk forskning: En drøfting med eksempler på hvordan data fra PISA 2000 kan belyse sider ved begrepet naturfaglig allmenndannelse. Universitetet i Oslo: Unipub forlag s. Flere under arbeid Mer enn 40 hovedfagsoppgaver

5 Bøker fra PISA og TIMSS TIMSS Lie, Svein; Kjærnsli, Marit; Brekke, Gard. Hva i all verden skjer i realfagene? Internasjonalt lys på trettenåringers kunnskaper, holdninger og undervisning i norsk skole: ILS Angell, Carl; Kjærnsli, Marit; Lie, Svein. Hva i all verden skjer i realfagene i videregående skole?: Universitetsforlaget, Oslo 1999 Grønmo, Liv Sissel; Bergrem, Ole Kristian; Kjærnsli, Marit; Lie, Svein; Turmo, Are. Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS Skriftserien Acta Didactica utgitt av Unipub forlag, Oslo PISA Lie, Svein; Kjærnsli, Marit; Roe, Astrid; Turmo, Are. Godt rustet for framtida? Norske 15-åringers kompetanse i lesing og realfag i et internasjonalt perspektiv Kjærnsli, Marit; Lie, Svein; Olsen, Rolf Vegar; Roe, Astrid; Turmo, Are. Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA Universitetsforlaget, 2004 Kjærnsli, Marit; Lie, Svein; Olsen, Rolf Vegar; Roe, Astrid; Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Universitetsforlaget, 2007

6 Noen resultater fra TIMSS 2003

7 Prestasjoner i naturfag, 8. klasse

8 Prestasjoner i naturfag 4. klasse

9 TIMSS: Endring i naturfag, 8. klasse

10 Fra 1995 til 2003  Stor tilbakegang siden 1995 på begge klassetrinn og i begge realfagene  Norske elever i 2003 lå mellom et halvt og ett år etter det nivået like gamle elever lå på i 1995 på tross av at  elevene i 4.klasse hadde ett år mer på skolen i 2003 enn i 1995

11 PISA 2006: Perspektiver og resultater (Naturfag var hovedemne)

12 PISA  PISA kartlegger kompetanser som er viktige i et livslangt perspektiv  Ikke utgangspunkt i landenes læreplan  Rammeverkene i de tre fagområdene er utviklet av fageksperter  Ikke en rettferdig test ved at den tar hensyn til antall år på skolen, antall undervisningstimer etc  I tilfelle forklaringsvariable  Gir et bilde av situasjonen i vårt land i et internasjonalt perspektiv, m ålet er ikke å kartlegge den enkelte skole eller elev

13 Scientific literacy i PISA 2006  Scientific literacy refers to an individual ’ s:  Scientific knowledge and use of that knowledge to identify questions, to acquire new knowledge, to explain scientific phenomena, and to draw evidence-based conclusions about science-related issues;  understanding of the characteristic features of science as a form of human knowledge and enquiry;  awareness of how science and technology shape our material, intellectual, and cultural environments; and  willingness to engage in science-related issues, and with the ideas of science, as a reflective citizen.

14 Scientific knowledge  Knowledge OF science (~ 60 %)  Scientific concepts, and relations between them, laws of nature, natural phenomena etc.  Three sub-domains: Physical, Living, Earth and space systems  Knowledge ABOUT science (~ 40 %)  Nature of science, methods of scientific enquiry, type of scientific explanations, etc.

15 PISA 2006: Resultater i naturfag

16 Matematikk

17 Prestasjoner i et nordisk perspektiv over eller under OECD-gjennomsnittet

18 Kjønnsforskjeller (positive verdier betyr her i guttenes favør)

19 Spredningen blant elevene i de nordiske landene

20 Variasjon mellom og innen skoler Mellom skoler Innen skolen

21 Kompetanser i naturfag Bruke naturfaglig evidens Identifisere naturfaglige spørsmål Forklare fenomener naturvitenskapelig

22 Endring i norske prestasjoner fra

23 Kjønnsforskjeller i naturfagkompetansene Positive verdier i guttenes favør

24 Relative resultater for naturfagdisiplinene

25 Elevenes motivasjon for naturfag

26 Bruk av IKT – kjønnsforskjeller norske resultater

27 PISA: Oppsummering av hovedfunn  Nedgang i alle fagområdene  Svakest av de nordiske landene  Store kjønnsforskjeller i lesing i jentenes favør  Større spredning blant elevene enn i de andre nordiske landene

28 Hvor ligger utfordringene?  Lavt læringstrykk  Mye aktivitet uten klare mål  Arbeidsplaner: Tilpassingens tyranni?  ”Lov” å gjøre ingenting?  Svekket bruk av klassen som felles læringsarena?  Mye tid går bort til ikke-faglige oppgaver  Læreren som faglig og pedagogisk leder viktigere enn noen gang

29 TIMSS Advanced, fysikk 2008

30 TIMSS 1995: Fysikk LandGj.snitt skåreProsentandel av årskullet Gj.snittsalder Norge581819,0 Sverige ,9 Russland545216,9 Danmark*534319,1 Tyskland522819,1 Australia* ,7 Kypros494917,7 Latvia488318,0 Sveits ,5 Hellas ,7 Canada ,6 Frankrike ,2 Tsjekkia ,1 Østerrike* ,1 USA* ,0 Internasjonalt ,4

31 Matematikk SkåreAlder%-andel av årskullet Frankrike58,118,220% Russland52,416,92% Australia51,717,816% Sveits50,119,514% Hellas49,317,710% Danmark48,919,221% Kypros48,617,79% Sverige47,218,916% Litauen46,917,93% Norge 3MX46,718,712% Canada46,618,516% Intern. gj.snitt46,118,4 Norge 3MX+3MY42,818,616% Tsjekkia40,018,111% Italia39,619,114% Slovenia39,118,975% (?) Tyskland37,919,226% Østerrike35,119,133% USA34,818,014% Norge 3MY32,118,44%

32 TIMSS Advanced, fysikk 2008 Mechanics  Statics  Kinetic and potential energy  Mechanical waves  Movement with constant speed or constant acceleration  Circular movement  Collisions  Relativity

33 Fysikk 2008, forts Electricity and magnetism  Coulomb’s law and particles in electric fields  Electrical circuits  Magnetic fields and induction  Types of electromagnetic radiation Heat and temperature  Heat transfer  Gas laws  Heat radiation and absorption

34 Fysikk 2008, forts. Atomic and nuclear physics  The structure of atoms  Electrons, photoelectric effect, and X-ray production  Nuclear reactions, radioactivity

35 Oppgave om halveringstid Radioaktivt thorium med massen 2,0 g sender ut stråling i 72 døgn. Da er det 0,25 g thorium igjen. Hva er halveringstiden for thorium? A 12 døgn B 24 døgn C 48 døgn D 72 døgn 1995: 75 % 2008: 75 %

36 Fritt fall 1995: 86 % 2008: 89 % En stein slippes fra ro ned i en tom, dyp brønn. Det tar 2,0 s før den treffer bunnen. Hvor dyp er brønnen? Se bort fra luftmotstand. A 4,9 m B 9,8 m C 19,6 m D 39,2 m E 78,4 m

37 Elektrisk krets (med figur!) I den elektriske kretsen nedenfor er bryteren S åpen. Hvordan går det med amperemeter- og voltmeterutslagene når bryteren S blir lukket? A Amperemeterutslaget øker, voltmeterutslaget avtar. B Amperemeterutslaget avtar, voltmeterutslaget øker. C Amperemeterutslaget øker, voltmeterutslaget øker. D Amperemeterutslaget avtar, voltmeterutslaget avtar. 1995: 47 % 2008: 37 %

38 Konstant fart Tiden lyset bruker på å passere rett gjennom et vanlig brilleglass, er omtrent A s B s C s D s E s 1995: 66 % 2008: 56 %

39 Ladd partikkel i magnetfelt En partikkel med ladningen q og massen m beveger seg med farten v i et homogent magnetfelt med flukstettheten B. Farten står normalt på flukstettheten. Partikkelen beveger seg i en sirkel. Vis at omløpstiden T til partikkelen er uavhengig av v. 1995: 24 % 2008: 12 %


Laste ned ppt "TIMSS, PISA og fysikk Svein Lie Gol 10.08.08. Hvem er ”vi” (EKVA)?  Universitetet i Oslo  Det utdanningsvitenskapelige fakultet  Institutt for lærerutdanning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google