Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) utfordringer og muligheter Svein Lillestølen og Knut Slåtta – desember 2006.

Presentasjon om: "Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) utfordringer og muligheter Svein Lillestølen og Knut Slåtta – desember 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) utfordringer og muligheter
Svein Lillestølen og Knut Slåtta – desember 2006

2 Den gode skolehverdagen
Glede Forstå og bli forstått Forfølge egne interesser Læring og utvikling Gode relasjoner til andre Oppleve seg verdsatt Fravær av ubehag Mestring og påvirkningsmuligheter

3 Kommunikasjon - definisjon
Enhver handling som innebærer overføring av informasjon fra en person til en annen, - vedrørende behov, ønsker, oppfatninger, kunnskap eller følelsesmessige tilstander. Kommunikasjon kan være intensjonell eller ikke-intensjonell, kan involvere konvensjonelle eller ikke-konvensjonelle signaler, kan ha en lingvistisk eller ikke-lingvistisk form og kan fremtre i form av tale eller på andre måter. National Joint Commitee for the Communication Needs of Persons with Severe Disabilites (1992)

4 Kommunikasjon innebærer at vi påvirker den andre på måter som er tilsiktet og måter som ikke er tilsiktet. Vi kan skille mellom intensjonell og ikke-intensjonell kommunikasjon. Ikke-intensjonell kommunikasjon Når vi utfører handlinger som påvirker en annen person, men som ikke frambringes med dette for øye, kan vi snakke om ikke-intensjonell kommunikasjon. Et host som indikerer ubehag, et smil som indikerer glede, en retningsbestemt bevegelse som indikerer interesse, - alt dette er eksempler på væremåter som gir informasjon uten at det nødvendigvis er planlagt av den som observeres. Opplysningene vi får omhandler gjerne følelser og her-og-nå opplevelser Intensjonell kommunikasjon Når vi vet hva vi vil si, sier det og får gjensvar fra omgivelsene snakker vi om intensjonell kommunikasjon. Formen er uvesentlig, - et barn som lager en lyd for å få oppmerksomhet, - en ungdom som  nikker ja til et tilbud om å bli kilt, - en voksen som peker på et bilde for å få drikke, - alt dette er eksempler på intensjonelle uttrykk. 

5 Kommunikativ intensjonalitet kan beskrives som et kontinuum.
Utviklingsmessig forflytter barnet seg gjennom tre stadier. SYMBOLSK KOMMUNIKASJON (Locutionary) PARTNER-FORTOLKET KOMMUNIKASJON (Perlocutionary) INTENSJONELL KOMMUNIKASJON (Illocutionary) Liten grad av intensjonalitet Høy grad av intensjonalitet Handlinger kan rettes mot mennesker eller ting, men uten rask veksling. Handlingene indikerer ikke at personen har en spesifikk hensikt om å påvirke andre. Handlinger kan imidlertid tilskrives mening fra andre (Overfortolkning) Handlinger kan veksle mellom å være rettet mot person og ting. Handlinger rettet mot andre kan være insisterende, og indikere en spesifikk hensikt. Handlinger fortolkes av mottaker og gis en passende respons. Spesialiserte kommunikative handlinger kan rettes mot andre i spesiell hensikt. . Eks: ORD, TEGN ELLER SYMBOLER Eks: GI, PEKE, TYDELIGGJORT LYD Eks: GRÅT, SMIL, GRIPE (jfr McLean & Snyder McLean, (1988) og Romski m. fl (2002)

6 Vi har indikasjoner på intensjonalitet når vi observerer at barnet…………
…retter et signal mot en partner gjennom et blikk, en gest eller andre atferder som frambringer partnerens oppmerksomhet .. …ritualiserer eller konvensjonaliserer formen på et signal innenfor spesifikke kommunikative kontekster …bruker blikket til å veksle mellom å se på noe det vil ha og partner… …endrer signalet når målet er nådd… …venter på en respons fra partner… …avslutter et signal når målet er oppnådd.. …viser at det er fornøyd når målet er innfridd og misfornøyd når det ikke er det… Jfr Siegel & Cress 2002

7 Tidlig kommunikasjon kan kategoriseres
ut fra hvordan andre påvirkes. Det er vanlig å skille mellom: Sosial kommunikasjon Partner påvirkes til å å opprettholde sosial oppmerksomhet og dialog. Styrende kommunikasjon Partner påvirkes til å frambringe noe man vil ha, eller fjerne noe man ikke vil ha. Oppmerksomhetsrettende kommunikasjon Partner påvirkes til å rette sin oppmerksomhet mot noe man ønsker å dele. (Weatherby & Prizant, 1993, Light m. fl 2002)

8 En supplerende fjerde kommunikativ funksjon er
aktuell for elever som fungerer noe bedre Kommunikasjon via sosiale rutiner Korte rutiner eller ”scripts” som innebærer at andre møtes på en høflig og kulturelt riktig måte. Eks: Sier hei til dem man møter. Oppmerksomhets- rettende kommunikasjon Partner påvirkes til å rette sin oppmerksomhet mot noe man ønsker å dele. Styrende kommunikasjon Partner påvirkes til å frambringe noe man vil ha, eller fjerne noe man ikke vil ha. Sosial kommunikasjon Partner påvirkes til å å opprettholde sosial oppmerksomhet og dialog. (Light m.fl, )

9 SOSIAL KOMMUNIKASJON:
Kommunikasjon som har som funksjon at relasjoner med andre etableres, opprettholdes og utvikles

10 STYRENDE KOMMUNIKASJON:
Kommunikasjon som har som funksjon at man får tilgang på noe man vil ha eller slipper unna noe ubehagelig.

11

12 OPPMERKSOMHETSRETTENDE KOMMUNIKASJON:
Kommunikasjon som har som funksjon å dele informasjon med andre, - å etablere et felles fokus.

13 KOMMUNIKASJON VIA SOSIALE RUTINER:
Kommunikasjon som har som funksjon at man i spesielle situasjoner innfrir kulturelle krav til høflighet og væremåte.

14 Kommunikasjon handler om å forstå og bli forstått
Kommunikasjon handler om å forstå og bli forstått. Innebærer at noe deles og kan sammenlignes med en dans hvor ikke alle trinn er kjente. Den kommunikative dansen hviler på aktørenes evne til å lese den andres væremåter og deres evner og muligheter til å framstå på måter som den andre kan lese. Dansens bevegelse skapes både gjennom bevisste og ubevisste innspill fra de dansende.

15 Ideelle rettigheter til å kommunisere
(Fritt oversatt av ISAAC – Norge fra NJC (The National Joint Committee for the Communication Needs of Persons with Severe Disabilities). (1992). Guidelines for meeting the communication needs of persons with severe disabilities. ASHA (American Speech-Language-Hearing Association), 34 (suppl. 7), 2-3, se også Alle mennesker, uavhengig av funksjonshemning, har en grunnleggende rettighet til, gjennom kommunikasjon, å påvirke betingelsene for sin eksistens. Utover denne rettigheten, bør spesifikke kommunikative rettigheter sikres i alle dagliglivets samhandlinger og tiltak som involverer mennesker med alvorlige funksjonsvansker. Disse grunnleggende kommunikative rettighetene er som følger: Rett til å etterspørre ønskede objekter, handlinger, hendelser og personer, og til å uttrykke personlige preferanser og følelser. Rett til å bli tilbudt valg og alternativer. Rett til å avslå eller avvise uønskede objekter, hendelser og handlinger, inkludert retten til å erklære eller avslå alle foreslåtte valg. Rett til å etterspørre, og bli gitt, oppmerksomhet fra og samhandling med et annet menneske. Rett til å etterspørre tilbakemelding eller informasjon om en situasjon, et objekt, en person eller hendelse som interesserer. Rett til aktiv behandling og tiltak som kan gjøre mennesker med store funksjonsvansker i stand til å kommunisere på sin måte så effektivt og så godt som deres ferdigheter tillater. Rett til å få bekreftelse og respons på sin kommunikasjon, selv om intensjonene ikke kan oppfylles av samtalepartneren. Rett til alltid å ha tilgang til nødvendige hjelpemidler for alternativ og supplerende kommunikasjon og andre assisterende hjelpemidler, og disse hjelpemidlene skal være operative. Rett til å være i et miljø med sosial sammenhenger, samhandling og muligheter der mennesker forventer og oppmuntrer mennesker med funksjonsvansker til å være likeverdige kommunikasjonspartnere med andre mennesker, også jevnaldrende. Rett til å bli informert om mennesker, gjenstander og hendelser i sine nærmeste omgivelser. Rett til å bli kommunisert til på en måte som ivaretar og bekrefter verdighet, og som også omfatter rett til å ta del i samtaler som omhandler mennesker i hans eller hennes nærvær. 12. Rett til å bli snakket med på en måte som er meningsfull, forståelig samt kulturelt og språklig passende

16 Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon?
International Society for Augmentative & Alternative Communication

17 "Communication Without Speech"
International Society for Augmentative & Alternative Communication

18 Noen sentrale ASK-begreper:

19 Hvem har behov for ASK : Støttespråkgruppen Uttrykksmiddelgruppen
Språkalternativgruppen

20 Støttespråkgruppen For gruppen er det et mål å framskynde utviklingen av bruk og forståelse av tale. Utviklingsgruppen Situasjonsgruppen

21 Uttrykksmiddelgruppen
Forstår langt mer av det andre sier enn det de selv er i stand til å uttrykke Manglende kontroll over taleorganet ofte årsak til at tale ikke kan være deres hovedkommunikasjonsform Lærehemning eller alvorlige språkvansker Vil ha behov for en varig alternativ kommunikasjonsform som erstatter talen livet ut

22 Språkalternativgruppen
Har behov for et alternativt språk som skal vare livet ut. (morsmål?) For mange vil også det alternative språket være det språket andre kommuniserer med personer som har slike behov. Mennesker med alvorlig lærehemning og autisme vil typisk har behov for slik tilrettelegging.

23 Ikke-hjulpet kommunikasjon

24 Hjelpemidler for kommunikasjon

25 Kommunikasjon som ASK involverer ofte bruk av ulike tegnsystemer:

26 Manuelle tegn Døves tegnspråk Tegn til tale Materielle tegn Taktile tegn Premacks ordbrikker m.fl. Grafiske tegn Foto Pictogram PCS (Picture Communication Symbols) Rebus Bliss Ortografisk skrift

27 Noen grafiske tegnsystem
Fotografier Representerer best substantiver Representerer godt kjente personer og spesifikke gjenstander i omgivelsene Kan vanskelig representere begreper (generaliseringsproblem) Vanskelig å bruke alene i setningsbygging Fotoalbumfunksjon Jfr.Østvik 2004

28 Pictogram + Representerer best substantiv
+ Tydelige kontraster mellom forgrunn / bakgrunn er fordel for mennesker med synsvansker + Stor utbredelse i Norden, mye brukt i dag- og uketavler - Vanskelig å utforme fullstendige setninger Begrenset antall representasjoner (ca 1100 norske pictogrammer) Varierende abstraksjonsgrad Jfr.Østvik 2004

29 PCS (Picture Communication Symbols)
Flere ordklasser. Ligner håndtegninger, kan kopieres For noen vil ”livet” i tegnene være motiverende Utbredt i USA, Australia… Digitale animasjoner for verb Mangler språkfunksjoner Begrenset antall representasjoner, ca 3.000 Jfr.Østvik 2004

30 Rebus + Flere ordklasser og flere tegn + Har noen språkfunksjoner
+ brukeren kan utnytte Rebustegnenes glosser for eksempel (opp+tre) + kan ha en positiv effekt på utvikling av leseferdigheter Lite utbredt i Norge, ingen norsk eller skandinavisk tilpasning

31 Bliss Betraktes av mange som et komplett språk
Kan lage nye tegn, ubegrenset ordforråd Ikke så vanskelig som mange tror Krever generelt bedre kognitive ferdigheter (forståelse) enn fotografi, kognitive ferdigheter dels avhengig om bruk av grunntegn og/eller sammensatte tegn Har rykte som vanskelig og oppleves uaktuelt for mange Jfr. Østvik 2004

32 Grad abstraksjon Grafiske tegnsystemer Ikonitet Fargefotografier Høy
Svart/hvit fotografier Miniatyrobjekter Strektegninger Pictogram PCS Rebus Bliss-symboler Tradisjonelt skriftspråk Lav Mirenda og Locke (1989); Fuller, Lloyd og Stratton (1997); Millikin (1997)

33 ikonisk idéografisk abstrakt (Eirin Brænde 2004)

34 Kriterier for valg av grafisk tegnsystem
Syn Hvilke grafiske tegn er personen i stand til å tolke visuelt? Detaljrikdom Diskriminering av forgrunn/bakgrunn Kognisjon - Antatt utviklingsnivå lett/moderat/dyp Vokabular - Forståelse av talespråk - Hvilke kommunikative funksjoner er aktuelle? Jørn Østvik 2004

35 Når vi som fagpersoner står ovenfor
mennesker med behov for ASK er det nødvendig med: Grundig kartlegging B) Koordinerte og systematiske tiltak

36 KARTLEGGING AV: - INDIVIDUELLE BEHOV OG FORUTSETNINGER
- PARTNERKOMPETANSE LIVSARENAENES MULIGHETER FOR KOORDINERT INNSATS Tetzchner og Martinsen 2002

37 Individperspektiv: - hvilke kommunikative behov og muligheter er ikke
ivaretatt? - hvordan uttrykker personen seg og hva forstår han av det andre vil formidle? - kommunikativt driv - kognitive forutsetninger - interesser (ting,aktiviteter,hendelser) - selvhjelpsferdigheter - selvbeskjeftigelse - motoriske ferdigheter - syn og hørsel

38 Hvordan: Tester: kognitivt (Bayley,Leiter-R, PEP-R
språklig (Reynell, Peabody, Bracken) motorisk (NUBU år) Dynamisk kartlegging Sjekklister( Uzgiris & Hunt,ESCS,Triple C) Nærpersonopplysninger ( Social Networks) Systematisk observasjon Videoobservasjon

39 Ordforståelse med og uten visuell støtte

40 Partnerkompetanse: Undersøke dialogferdigheter. Dvs partners kompetanse i å forstå den funksjonshemmedes uttrykk og til selv å uttrykke seg på måter som den funksjonshemmede kan forstå. Undersøke partneres kunnskap om tilrettelegging og opplæring relatert til ASK.

41 Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere Utviklet av Sarah W. Blackstone og Mary Hunt Berg fra USA. Et kartleggings- og planleggingsverktøy som gjør det mulig for fagpersoner som arbeider med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) å samle og tolke viktig informasjon som virker inn på tilretteleggingen og bruken av ASK. Kan brukes til å måle endringer / framgang over tid. Tilrettelagt og oversatt til norsk av rådgiverne Jørn Østvik og Hanne Almås ved Trøndelag kompetansesenter. Kartleggingsmateriellet retter oppmerksomheten mot den rollen samtalepartnere har i samhandling med personer med behov for ASK Personens samtalepartnere plasseres i ulike sirkler. SIRKEL 1 nærmeste familie (foreldre, søsken, livsledsagere) SIRKEL 2 nære venner SIRKEL 3 bekjente SIRKEL 4 betalte hjelpere (yrkesutøvere) SIRKEL 5 ukjente personer

42 Væremåter som kan hjelpe oss til gode ”samtaler” med kommunikasjonssvake mennesker.
Kjenn den funksjonshemmedes intensjonelle og ikke-intensjonelle uttrykk Tilstreb at egne uttrykk er av en slik karakter at den funksjonshemmede kan tolke dine signaler. Følg initiativ. Gi svar på måter som oppfattes som tydelige og interessante. Etterstreb turtaking. Speil emosjonelle uttrykk. Bruk imitative strategier. Inviter, - uten å være dirigerende. Tilpass deg til den funksjonshemmedes rytme og tempo. Let etter tema som muliggjør felles oppmerksomhet. Sett navn på hendelser og opplevelser. Skap mening ved å tilskrive handlinger, hendelser og opplevelser mening. Vær kreativ. Improviser. Ha det moro.

43 Kartleggingen danner utgangspunkt for tiltak, - disse kan rette seg mot:
Personen selv Kommunikasjonspartnere Livs-arenaene eleven oppholder seg på

44 Ellin Siegel`s ”tre-fokus-modell” for kommunikasjonsfremmende tiltak for elever på tidlige utviklingstrinn. (Siegel 2001) BEDRET KOMMUNIKASJON ELEV Utvide partnernes forståelse for elevens ikke-symbolske kommunikasjon PARTNER Utvide partneres måter å interagere med eleven MILJØ Forbedre situasjoner og miljøer eleven møter for å øke våkenhet og for å oppmuntre til kommunikasjon

45 Involvering og koordinering av personens ulike livsarenaer
Utvikling og opprettholdelse av et funksjonelt kommunikasjonssystem fordrer samarbeid på tvers av skole, hjem, avlastning og bolig. Det innebærer at det må finnes økonomiske og praktiske muligheter for samarbeidsmøter og felles kompetanseheving. Partene må ha en felles vilje og ønske om samarbeid rund ASK og de må ha tilgang til hjelp og veiledning i arbeidet.

46 Workshop skole hjem avlastning Mål:
Identifisere udekkede kommunikative behov og muligheter på ulike arenaer Generere ideer til utvidede kommunikative muligheter skole hjem elev avlastning

47 ASK Et stort internasjonalt fagfelt

48 Hvor finnes ASK-kompetansen i Norge ?
ISAAC – Norge SIKTE og NONITE(Rikstrygdeverket) ASK-studiet ved høgskolen i Vestfold. ”ASK Nord”-prosjekt. Kompetansesentre og habiliteringstjenesten. Gode fagmiljøer knyttet til praksisfeltet. Kompetanse hos enkeltpersoner.

49

50 Norsk utfordring: ASK- kompetansen er ujevnt fordelt og ikke forankret i lovverk og organisatoriske tiltak.

51 Innspill til departementene
I 2003 ble det sendt et notat til Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet vedrørende ASK En tverrfaglige gruppe, ledet av professor Stephen von Tetzchner ved Universitet i Oslo, foreslo i notatet ulike tiltak for å styrke opplæring og tilrettelegging for denne gruppen mennesker.

52 Synspunkter i notatet:
Viktig at de ulike departementene i sitt arbeid tar hensyn til og inkluderer behovene til mennesker som bruker eller trenger alternativ og supplerende kommunikasjon Nødvendig å definere ulike brukergrupper og klargjøre hvem som har ansvaret for dem Behov for å skape tydelig ansvarsfordeling mellom ulike instanser og nivåer når det gjelder arbeidet for menneskene i disse gruppene Nødvendig å hjemle rettigheter til opplæring i alternativ kommunikasjon i lovverk med forskrifter, på samme måte som det er gjort med rettighetene til mennesker med syns- og hørselshemning Viktig å legge et organisatorisk grunnlag for å øke kompetansen til fagfolk som arbeider med de ulike brukergruppene Nødvendig å sikre at universiteter og høyskoler har den kompetansen som trengs i forhold til forskning, undervisning og formidling

53 Referanser og lenker: Bøker (litt omtrentlig):
Alternativ og supplerende kommunikasjon (Tetzchner & Martinsen) Alternative and Augmentative Communication (Beukleman & Miranda) Exemplary practices for beginning communicators (Light m.fl) Mer – Få – Ja – heftet og annet interessant stoff: Gå til og bruk knappen for ”publikasjoner” Kommunikasjonsmateriell: Blissbøker: