Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Idehefte Lokalt Kurssamarbeid Utarbeidet av Bygdefolkets Studieforbund Folkekulturforbundet Studieforbundet natur og miljø Studieforbundet Populus.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Idehefte Lokalt Kurssamarbeid Utarbeidet av Bygdefolkets Studieforbund Folkekulturforbundet Studieforbundet natur og miljø Studieforbundet Populus."— Utskrift av presentasjonen:

1 Idehefte Lokalt Kurssamarbeid Utarbeidet av Bygdefolkets Studieforbund Folkekulturforbundet Studieforbundet natur og miljø Studieforbundet Populus

2 2 Innhold:Side Bakgrunn 3 Målsetting4 Hvorfor, hvordan og hva4 Eksempler på prosess og metoder5 Materiell til inspirasjon 7 VEDLEGG: Kort innføring i voksenopplæringssystemet 8 Informasjon om -Studieforbundet Populus (SfP)9 -Bygdefolkets Studieforbund (BSF) -Folkekulturforbundet (FKF)10 -Studieforbundet natur og miljø (N&M) -Voksenopplæringsforbundet (Vofo) Forslag til studieplan11 Utarbeidet høsten 2001 Tegning henta fra boka: ”Bruk av innlæringsmål i yrkesopplæringen” Haakon Bjølseth, Universitetsforlaget Seg sjølv i alt å lita på er verste tru som finns, dei beste tankar kan du få av deim du trudde minst! -O.Aa. Vinje

3 3 Bakgrunn Dette heftet er utarbeidet i et samarbeid mellom Bygdefolkets Studieforbund, Folkekulturforbundet, Studieforbundet natur og miljø og Studieforbundet Populus. Bakgrunnen for samarbeidet er prosjektet ”Samarbeid for å styrke den lokale læringsarena”, som ble finansiert gjennom utviklingsmidler fra Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet. Disse utfordringene var utgangspunkt for samarbeidet: •Generell nedgang i antall deltakere på kurs/studiering •Mange kurs som ikke ble registrert •Vanskelig å rekruttere nye tillitsvalgte til den frivillige kursarrangørrolla •Felles behov for opplæring i generelt organisasjonsarbeid •Markedsføring av kurs til personer og bedrifter i mangfoldet av tilbydere •Kompetansereformen ga nye muligheter Stortinget har de siste årene satt fokus på kompetansereformen og hvordan kompetansen hos den enkelte kan bevisstgjøres og utvikles. Et bredt kunnskaps- og kompetansebegrep legges til grunn for Kompetansereformen, der det enkelte menneske skal gis mulighet til å utvikle sitt eget potensiale og selvbilde. En viktig del av kompetansehevingen er de lokale kursa i lag og foreninger. Her kan en få tilbud om opplæring som direkte er jobbrelatert, eller læring som gir næring til hele mennesket. Næringslivet begynner også å innse at læring fra frivillig kurs/aktivitet også gir motivasjon og kompetanse til daglige arbeidsoppgaver. Kompetansereformen – se Prosjektet hadde som mål å motivere lokale lag i fire prøvekommuner til å samarbeide om kurstilbudet til innbyggerne. Det var et mål å finne kommuner som representerte ulike by- og bygdestrukturer. Levanger, Eidsberg, Gjøvik og Karmøy ble plukket ut som prøvekommuner. Der ble alle lokallag i BSF, FKF, N&M og SfP våren 1999 invitert til å være med. Noen av lagene har hatt ulike prosjekter sammen, og ønsker etter prosjektperiodens slutt høsten 2001 å fortsette og samarbeide. Med bakgrunn i erfaringer fra disse fire kommunene har vi utarbeidet dette heftet, som vi håper kan være til inspirasjon. Vi håper det vil bli brukt av tillitsvalgte, studieledere og andre ildsjeler. Utfordringer Kompetanse- reformen Prøvekommuner Flott kurskatalog til alle husstander -Eidsberg Historisk hendelse som idegrunnlag for et mangfold av kurs -Levanger Ting Tar Tid Me konkurrerer jo ikkje om deltakarane! -Karmøy

4 4 Målsetting med heftet Etter at heftet er gjennomgått er det en målsetting at du: - ser fordeler ved organisasjons-/foreningssamarbeid - har blitt motivert til samarbeid - har blitt bevisst potensialet for kurstilbud i lokalsamfunnet - kan gjøre kurstilbudene mer synlige for lokalbefolkningen Hvorfor samarbeide -samarbeid gir: •Større oversikt over kurstilbud •Grunnlag for andre eller nye typer kurs •Større nettverk, bli bedre kjent med flere •Bedre markedsføring •Bedre sammenheng mellom tilbud og etterspørsel •Potensielle deltakere bedre informasjon og større valgmulighet •Bedre kjennskap til kurslærere - bedre kurs - mer fornøyde deltakere Hvordan samarbeide •Felles behov er nødvendig for å kunne utvikle et samarbeid •En konkret ide eller konkrete kurs er en naturlig start for samarbeid •Gjensidig utveksling av planer, muligheter og begrensning er naturlig for samarbeid •Felles strategi overfor kommune og næringsliv er fornuftig for samarbeid •Møteplassene er viktig for alle typer samarbeid, ikke minst de uformelle stedene Hva kan vi samarbeide om •Utvikle og arrangere nye kurs •Arrangere felles organisasjonskurs •Helhetlig plan for kurstilbud i lokalmiljøet •Etablere felles ”påmeldingssentral” •Felles annonsering av kurs - sjekk •Felles kurskatalog •Felles markering på markedsdager eller bygdedager •Forholdet til kommunens etater (kultur og skole) •??? Finnes det samarbeidsbarrierer? Ja, selvfølgelig finnes det samarbeidsbarrierer og de vil dukke opp, før eller siden og i større eller mindre grad. Noen er engstelige for at lokalt samarbeid på tvers av organisasjonsgrenser blir en trussel for enkeltorganisasjonenes identitet og egne markeringsbehov. Andre er skeptiske til samarbeid på tvers av politiske, yrkesmessige eller sosiale skiller. Dette er helt naturlig, men er i hovedsak et startproblem. All erfaring tilsier imidlertid at frykten for samarbeid forsvinner etter hvert. Vis respekt for hverandres ulikheter og bruk dem som en ressurs så har dere all mulighet for å lykkes! Hvis du sikter mot ingenting, kan du være sikker på å treffe Nye ideer gir ny giv i eget lag -Gjøvik Flere kommuner sammen om kurskatalog -Eidsberg Bruke nettverk og bygdedager i samarbeidet -Levanger Frivillighet lever av lyst men dør av frykt!

5 5 Eksempler på prosess og arbeidsmetoder Frivillig arbeid krever noe av oss, og enda mer krevende blir det når vi skal jobbe sammen med andre grupperinger enn vår egen organisasjon. Vi ønsker et godt liv for oss selv, men også at folk flest skal ha et godt liv. Det gode liv skapes blant annet gjennom aktivitet. Vi tror at det å arbeide sammen i et lokalsamfunn om opplæring gir deltakerne en økt kompetanse på flere områder. Det gir oss som arrangører en god følelse, laget og vår organisasjon gjør en samfunnsnyttig innsats. Når vi ser fornøyde deltakere, og resultater for vårt eget lokalsamfunn som kommer via opplæringen i de frivillige organisasjonene, blir dette også en personlig gevinst. Det å kjenne at vi gjør noe som har mening for oss, har fortsatt sin gyldighet. Personlig gevinst får vi gjennom identitet, som er knyttet til at vi ved å utrykke behov og meninger danner et grunnlag for et felles ståsted. Kommunikasjon har en sosial funksjon, og ved å kommunisere oppnår vi felleskap. Vi får ny kunnskap. Å kommunisere betyr også at vi deler informasjon, erfaring og viten og det gjør at både vi selv og de andre i gruppen øker kunnskapsnivået. Å øke kunnskapene og å oppleve at man står sammen med andre gir handlingskompetanse (Handlingskompetanse omfatter de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å løse problemer eller oppgaver). Dette blir utløsende for å gjøre endringer som blir til det bedre for oss selv, eller omgivelsene. De fleste av oss er medlem i minst 2 lokale lag eller foreninger. Dette gir oss mulighet til å dra i gang et samarbeid med lag og personer vi kjenner godt. I sonderingsfasen er det viktig at man ikke drar inn for mange lag i diskusjonen. Samarbeidet må raskt få en felles plattform. Det finnes mange ildsjeler rundt omkring i landet vårt. Det er gjerne disse menneskene man må finne når nye ting skal prøves ut. Ildsjeler med masse erfaring/ realkompetanse som trengs for å være motor. Ildsjeler som kanskje ikke er involvert i styre og stell lenger, men som fremdeles greier å hente opp entusiasme til å motivere andre. Disse er vi helt avhengig av for å lykkes i lokalt samarbeid. Vi har tro på at ildsjelene kan dra med seg de som sitter i styrene i hvert lag. Det er ikke nødvendig at ildsjelen er tillitsvalgt, men et tett samarbeid er helt nødvendig. Vi må ha felles mål i sikte og være enige om hvilke ytre rammer vi har (økonomiske, kulturelle, verdier, tid, geografi). Husk at formell og uformell kontakt / kommunikasjon må balanseres og vurderes kontinuerlig. Uformelle møteplasser kan også være: Samvirkelaget, kafeen, benken, venteværelse, på hjørnet… Frivillighet og personlig gevinst Kommunikasjon og kunnskap Naturlige samarbeidspartnere Hvordan komme i kontakt Noen vil prioritere kurs i egen grend -Levanger Noen må ha lyst - dra lasset Kursbevis som tegn på engasjemang Ingen menneskelige aktiviteter er uten mål. Det bare synes slik...av og til.

6 6 Forslag til idedugnad for oppstart I denne fasen er det viktig å samle noe få personer som på vegne av sine lag kan påta seg ulike oppgaver. Det er viktig å utveksle informasjon om eksisterende kurstilbud og organisering. Her vil det avdekke seg informasjon som er nyttig – vi har alle våre metoder og særegenheter! Bli kjent med hverandres måter å tenke og arbeide på. Dersom dette møtet fører til at en vil invitere flere med til drøftinger senere, kan kulturkontoret eller studieforbunda hjelpe med adresser til aktuelle lag. Man må da bli enig om noen føringer i invitasjonen og ha forslag til prosjekt / arbeidsgruppe. Det er viktig å innby 2 fra hvert lag, slik at informasjonen tilbake til laga blir best mulig. •Åpning ved initiativtakere •Deltakerne presenterer seg og sitt lag - del gjerne ut informasjonsmateriell om laget og organisasjonen! Hvilke kurs arrangeres og hvordan administreres tilbudet. •Presentasjon av samarbeidsideen og bakgrunn (nevn gjerne eksempler fra dette heftet) •Statistikk over opplæringstilbudet i kommunen (Voksenopplæringsforbundet i fylket kan hjelpe med denne informasjonen) •Enkel servering – får den gode uformelle dialogen i gang •Åpen diskusjon rundt disse spørsmåla: Stemmer bildet av aktiviteten? Hva har vi? Hva vil vi? (Definere mål!) Kan samarbeid være mulig? Begrensninger for samarbeid – få på bordet fordommer/hindringer etc. Hva kan vi samarbeide om? Hvordan går vi videre for å samarbeide? (Det er viktig å ha noen ideer å legge frem, dersom ingen kommer på noe å samarbeide om. Felles utlysing av kurs kan være et første steg.) •Oppsummering – oppgaver videre – ansvarlige for framdrift – adresser for å bygge nettverk Bruk gjerne studieplanen på siste side, med idedugnaden som første kveld. De ansvarlige for den videre prosessen, må deretter lage en plan for framdrift og arbeidsdeling. Det er viktig å sette frister for gjennomføringa. Når mange frivillige i flere ledd skal involveres - tar det tid. Det er bedre å utsette oppstart til neste semester, om tida blir for knapp til å involvere alle nødvendige parter. Dersom det er vanskelig å få folk med - gå videre sammen med dem som er interessert. Oppfølging av ildsjeler, prosessen, møteplasser og nettverk er viktig. God kommunikasjon og gode resultater gjennom flere fornøyde kursdeltakere, er nøkkelord for den videre prosessen. Erfaringen fra kommunene tilsier at større samarbeid må drives med betalt sekretær. Veien videre Plan for møtet Det første uformelle møtet Kurs i å lage stand på Momarken -Eidsberg Gratis helside om kursa i lokalavisa -Levanger Ikke bruk tid på lag som ikke vil være med! -Eidsberg Skille mellom aktivitet og kurs / studieringer

7 7 Materiell til inspirasjon Alle studieforbunda har egen studieplankatalog med henvisning til aktuelt materiell. Dette kan brukes både til inspirasjon for samarbeidet, og som faglig grunnlag for kurs. Særskilt vil vi likevel nevne: Saman for eit betre lokalmiljø (BSF, N&M og FKF) Studiehefte for samarbeid mellom ungdom fra ulike lag og foreninger. Nordisk Kystkultur (FKF, BSF) Studieheftet som setter kystkultur på dagsorden i lokalmiljøet. Fokus på lokalhistorie og tradisjoner som holder på å dø ut! Særlige målgrupper - Innvandrere - Funksjonshemma (FKF) 2 hefter med tips, metoder og tilskuddsordning for tilrettelegging av kurs for målgruppa Kunnskap, demokrati og deltagelse (SfP) Heftet skal motivere frivillige organisasjoner og deres tillitsvalgte til å lage møteplasser. Møteplasser med aktiviteter som skaper gode lokalsamfunn og som gir grunnlag for demokratibygging. Håndverk og tradisjonsformidling (SfP) Håndbok med praktiske råd og veiledning om å få flere til å ta vare på kunnskapene som finnes om de gamle håndverkene og tradisjonene rundt dem. Du og bygda di (4H, Det kgl. Selskap for Norges vel, N&M) Muligheter og begrensninger i eget bygdesamfunn. Et motivasjonshefte for å se muligheter. På bygdavis (Norsk Bonde- og Småbrukarlag, N&M) Studiehefte og lysbildeserie. Hovedtema er bla. bygdeutvikling, videreutvikling av lokale ressurser, nisjeproduksjon og bygdeturisme. Det gode bygdemiljø (Norges Bondekvinnelag, BSF) Diskusjonshefte. Gode ideer til positive miljøsatsinger i bygda. Heftet inviterer til debatt om generøsitet og toleranse; hvor godt er bygdemiljøet, er det like godt for alle. Tida er nå (BSF/Landbruksforlaget) Kurs i bygde- og næringsutvikling. Inspirerende, praktisk og operative råd for å komme i gang med bygdeutvikling. Slipp ideene løs (BSF, Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Landbruksforlaget m.fl) Studieheftet bygger på erfaringer med idearbeid og viser ideutvikling steg for steg. La tradisjonene leve (BSF/Landbruksforlaget) Tips og råd for arrangører og lærere på tradisjonsformidlende kurs. Å undervise voksne (BSF/Landbruksforlaget) Nyttig bakgrunnstoff for hvordan du planlegger og tilrettelegger opplæring for voksne.

8 8 Kort innføring i det norske voksenopplæringssystemet Staten gir tilskudd til voksenopplæring gjennom 22 studieforbund som har til sammen over 400 frivillige organisasjoner som medlemmer. Studieforbundene formidler tilskudd til medlemsorganisasjonenes opplæringsaktivitet, enten den arrangeres av organisasjonen sentralt, på fylkesnivå eller av lokallaget. Vilkår for å få tilskudd er at studieringen har minst 5 deltakere over 14, og minst 12 timer, at det søkes om godkjenning før kurset starter. Emnene for opplæringen spenner vidt og gjennomføres på grunnskole-, videregående skole og høyere nivå. Kultur og tradisjonsformidling utgjør en stor del av læringa som ikke avsluttes med eksamen. Studieforbundene har ulik organisering, mens de fire studieforbundene Bygdefolkets studieforbund, Folkekulturforbundet, Studieforbundet natur og miljø og Studieforbundet Populus har en tilnærmet lik organisering der det er tillitsvalgte som jobber frivillig som driver opplæringsvirksomheten. Disse studieforbundenes sentrale ledd driver ikke en åpen kursvirksomhet som retter seg mot folk flest. De driver medarbeiderskoleringen for sine medarbeidere, både tillitsvalgte og til dels ansatte. Andre studieforbund som eksempelvis AOF og Folkeuniversitetet har lokale kontor som er opplæringsarrangører. Virksomheten drives ikke av tillitsvalgte, men av ansatte. For å holde kurs trengs det lokaler, og etter forskriftene i Lov om voksenopplæring skal offentlige undervisningslokaler stilles gratis til disposisjon for studieforbundene jfr. § 21. (Dvs. alle ledd i medlemsorganisasjonene.) Opplæringstilbudet skal tilrettelegges med lokaler, lærer, studieplaner, materiell, annonsering, økonomi og kursbevis. Det sosiale aspektet skal også tas vare på. Folkeopplysingstradisjonen står fremdeles sterkt i studieforbunda. I dette miljøet bruker vi ikke ord som student eller elev - vi bruker deltaker. Læreren og kursarrangøren har ansvar for rammene. Erfaringsbasert læring, samtalebasert læring, deltakerstyrt læring, lokalt tilpassa læring og tilpassing til offentlige krav ved eventuell eksamen. En studiering er en gruppe som kommer sammen for å diskutere og lære mer om et emne av felles interesse. Gruppa består av både kvinner og menn, - personer med ulik erfaring og bakgrunn. Arbeidet i studieringen foregår etter en bestemt plan, men det gis rom for variasjonsmuligheter som ivaretar studieringens særpreg: Samarbeid i små grupper i nærmiljøet, basert på deltakernes egne faglige ønsker og behov, tilpasset voksnes arbeids - og livssituasjon, frivillig deltakelse og rett til å øve innflytelse. Deltakelse i studiegrupper gir mer enn kunnskaper i fag og ferdigheter, det gir og sosial trening og opplevelse av fellesskap. Vi lærer av hverandre, og føler at vi hører til et sted. Studiering Folke- opplysning Organisering Rammer Gratis lokale

9 9 Studieforbundet Populus (SfP) Akersgt. 16, 0158 Oslo Tlf.: Fax: E-post: Medlemsorganisasjoner: - Adopsjonsforum - Folkeakademienes Landsforbund - Libra Helse- og Kostholdsorganisasjon - Norges Kvinne- og Familieforbund - Norsk Amatørteaterforbund - Norsk Fosterhjemsforening - SOS Rasisme - Håndverkstedet for barn og unge Formidler materiell og studieplaner med faglig innhold tilknyttet familie, samfunn, kultur, fritid og organisasjonsopplæring. Det er gode intensjoner i Lov om voksenopplæring. I formålsparagrafen (§ 1) i Lov om voksenopplæring skisseres målet for all voksenopplæring slik: ”Målet for voksenopplæringen er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt liv. Denne lov skal bidra til å gi mennesker i voksen alder likestilling i adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering og personlige utvikling, og styrke grunnlaget for selvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv.” Bygdefolkets Studieforbund (BSF) Pb Grønland, 0135 Oslo Tlf.: Fax: E-post: Hjemmeside: Medlemsorganisasjoner: -Norges Bondelag - Norges Bondekvinnelag - Norges Bygdeungdomslag - Norges Skogeierforbund - Norsk sau- og geitalslag - Landbrukets Forsøksringer - Norges Birøkterlag - Norsvin - Norges Pelsdyralslag - Geno Formidler materiell og studieplaner med faglig innhold innenfor hovedområdene landbruk og andre bygdenæringer, samvirke organisasjonsopplæring, samfunnskunnskap, lokalmiljø og bygdekultur.

10 Folkekulturforbundet (FKF) Vågå Næringshage, 2680 Vågå Tlf.: Fax: E-post: Hjemmeside: Medlemsorganisasjoner: - DIS-Norge - Forbundet KYSTEN - Hålogaland Amatørteaterselskap - Kringkastingsringen - Landslaget for Lokalhistorie - Noregs Mållag - Noregs Ungdomslag - Norges Husflidslag - Norsk Målungdom - Vestlandske Teatersenter Formidler materiell og studieplaner med faglig og pedagogisk innhold innenfor hovedområdene folkedans. Folkemusikk, amatørteater, husflid, handverk, lokalhistorie, kystkultur, slektsgransking og organisasjonsskolering. Opplæring på alle nivå. Studieforbundet natur og miljø (N&M) Gml. Ringeriksv. 9, 1368 Stabekk Tlf.: mellom kl Fax: E-post: Hjemmeside: Medlemsorganisasjoner: - Norges Jeger- og Fiskerforbund - Norsk Kennel Klub - Norske 4H - Den Norske Turistforening - Norsk Bonde- og Småbrukarlag - Det norske hageselskap - Norges speiderforbund - Nyttevekstforeningen - Natur og Ungdom - Norges Naturvernforbund - Norges Kaninavlsforbund - Norsk Ornitologisk Forening - Miljøheimevernet - Norsk Botanisk Forening - Norsk Roseforening - Norges Velforbund - Hest og Helse - Det norske Skogselskap - Det Kgl. Selskap for Norges Vel Formidler materiell og studieplaner med faglig og pedagogisk innhold innenfor hovedområdene jakt, fiske, hundedressur, friluftsliv, natur- og miljøvern, landbruk og organisasjonsskolering. 10 Voksenopplæringsforbundet (Vofo) Pb. 560 Sentrum, 0105 Oslo Tlf.: Fax: E-post: Hjemmeside: Vofo er paraplyorganisasjon for 22 studieforbund. Her får du informasjon om fylkeskontoret i ditt fylke.

11 Forslag til studieplan for 3 kvelder •minst 12 timer •minst 5 deltakere •over 14 år Dette er et alternativ - det er fullt mulig å lage ny studieplan tufta på annet materiell og andre metoder - se for eksempel side kveld Minst 5 over 14 år møtes for å diskutere punktene på side 4 i dette heftet: •Hvorfor samarbeide •Hvordan samarbeide •Hva kan vi samarbeide om Husk å starte med en grundig presentasjon av kurstilbudet i hvert lag. På slutten av økta må dere fordele oppgaver før neste samling. Hvem kontakter, informerer, undersøker, jobber videre med aktuelle del-prosjekt. Husk å legge en framdriftsplan. Hjemmelekse - lese heftet grundig! 2. kveld Oppsummering fra første samling. •Har det dukket opp flere ideer? •Hva har vi funnet ut? •Hvem vil være med videre? •Hvem kan vi samarbeidet med? •Kan vi hente inn en foredragsholdet til å inspirere på 3. samling? Drøft videre konkrete tiltak og fordel arbeidet. 3. kveld Denne samlingen må stake ut kursen for et fast prosjekt. En ryddig prosjekt- organisering legge et godt grunnlag for samarbeidet. Lag en tidsplan med ansvarsfordeling. Det er lov å sette langsiktige mål, men sett gjerne noen milepeler underveis. Oppsummering av læringa i studieringen er viktig: •Vil samarbeidet i studieringen styrka det lokale kurstilbudet? •Hva har jeg personlig lært som jeg kan bruke i eget lag eller på jobben? •Hjelp hverandre til å se kompetansen dere har fått! •Husk at alle skal ha kursbevis som forteller om innholdet i studieringen. Det er selvsagt mulig å forlenge studieringen med flere kvelder og tema. Ta da kontakt med det studieforbundet som har godkjent studieringen før start. Lykke til! 11

12 Idehefte for lokalt kurssamarbeid med eksempler fra 4 prosjektkommuner Levanger KarmøyEidsberg Gjøvik Dette heftet er utarbeidet i et samarbeid mellom Bygdefolkets Studieforbund, Folkekulturforbundet, Studieforbundet natur og miljø og Studieforbundet Populus. Bakgrunnen for samarbeidet er prosjektet ”Samarbeid for å styrke den lokale læringsarena”, som ble finansiert gjennom utviklingsmidler fra Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet. Prosjektet hadde som mål å motivere lokale lag i fire prøvekommuner til å samarbeide om kurstilbudet til innbyggerne. Levanger, Eidsberg, Gjøvik og Karmøy ble plukket ut som prøvekommuner. Med bakgrunn i erfaringer fra disse fire kommunene har vi utarbeidet dette heftet, som vi håper kan være til inspirasjon. Vi håper det vil bli brukt av tillitsvalgte, studieledere og andre ildsjeler.


Laste ned ppt "Idehefte Lokalt Kurssamarbeid Utarbeidet av Bygdefolkets Studieforbund Folkekulturforbundet Studieforbundet natur og miljø Studieforbundet Populus."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google