Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

CSF biomarkører Normal betaamyloid > 450ng/L Normal tauprotein < 400 ng/L Normal phosfo tau < 80 ng/L SBU, 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "CSF biomarkører Normal betaamyloid > 450ng/L Normal tauprotein < 400 ng/L Normal phosfo tau < 80 ng/L SBU, 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 CSF biomarkører Normal betaamyloid > 450ng/L Normal tauprotein < 400 ng/L Normal phosfo tau < 80 ng/L SBU, 2006

2 Diagnostisk utredning •Pårørende opplysninger •Pasient intervju •Testing/pleierevaluering •Blodprøver (T4, TSH, Homocystein, B12, Folsyre, legemiddelanalyser, andre ihht kliniske funn) •Bildediagnostiske metoder –CT/MR –SPECT •Spinalvæskeundersøkelse ?

3 Utfordring 2. Atferds og psykiatriske symptomer ved demens Definisjon ”Et begrep for å beskrive atferd, psykologiske reaksjoner og psykiatriske symptomer hos personer med demens, uansett årsak”

4 Klassifisering av symptomer •Hallusinasjoner og vrangforestillinger •Angst •Depressivt stemningsleie •Søvnforstyrrelser •Atferdsendring -Apati –Aggresjon- Roping –Rastløshet- Agitering –Vandring- Upassende atferd –Manglende seksuelle hemninger- Hamstring –Banning og sverting- Fotfølging

5 APSD i norske sykehjem (n=1166, NPI) (Selbæk, Kirkevold, Engedal, poster 18.NKG, 2006) %

6 Årsaker til APSD •Hjerneorganiske forandringer •Psykiatrisk sykdom •Delirium –somatisk sykdom –legemidler •Mestring av demenssykdommen •Personlighet •Opplevelse og forståelse av konkrete situasjoner •Samhandling med omgivelsene –Pårørende og hjelperes stress -EE –Fysiske omgivelser

7 Døgnregistrering Rolig Sover Aggressiv Vandrer Roper

8 Behandling av personer med demens Pårørendeintervensjon •Informasjon om sykdom, inklusiv diagnose og prognose •Lære å mestre vanskelige situasjoner Miljøbehandling og omsorg •Små miljø i institusjon med aktivisering •Dagsenter med aktivisering Legemidler •Kolinesterasehemmere (donepezil, rivastigmin, galantamin) •NMDA reseptor antagonist (memantin) •Psykofarmaka

9 Behandling av APSD - samtykkekompetanse •En pasient med lett grad av demens har sannsynligvis samtykkekompetanse •Samtykkekompetanse kan variere og er avhengig av kompleksiteten av det pasienten skal ta stilling til •Risikoen som følger med avgjørelsen som pasienten skal ta vil kunne påvirke hvor ”streng” man skal være i avgjørelse av samtykkekompetanse

10 Situasjoner hvor man kan gi behandling uten pasientens samtykke •Straffelovens bestemmelser om nødrett og nødverge •Straffelovens bestemmelser om omsorgsplikt •Pasientrettighetsloven (fare for liv) •Helsepersonelloven i alvorlige tilfeller (fare for liv) •Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern

11 Special care unit for people with dementia Aardal municipality

12 Endring av institusjonsmiljø - Brumundalprosjektet Intervensjon i 7 mnd •Laget små miljø med 7 pasienter i hver •Endringer i det fysiske miljø •Sosiale aktiviteter hver dag av 1-2 timers varighet •Undervisning av personalet Effekt (statistisk signifikante resultat) •Pasientene ble mindre forvirret, mindre deprimert og mindre urolige •Bruk av psykofarma redusert fra 21 brukere til 7 brukere •Pasientenes vekt, Hb og S-albumin steg •Personalet følte seg tryggere og mer tilfreds i jobben

13

14

15 Antidemenslegemidler

16 Effekt av behandling Behandling igangsettes Tid funksjon stoppe sykdommen forsinke forverring utsette forverring ingen effekt

17 Donepezil: Nordic family impact study MMS

18 Donepezil vs placebo Donepezil 10 mg pr. dag 8% 50 % 42% 15%65%20% 25%56%19% Betydelig forbedring (  7 poeng ADAS-cog) Forverring Forbedring eller ingen forverring (  0 poeng ADAS-cog) Placebo Donepezil 5 mg pr. dag Omarbeidet etter data gitt i: Rogers SL, Farlow MR, Doody RS, Mohs RC, Friedhoff LT, et al., A 24-week, double-blind, placebo-controlled trial of donepezil in patients with Alzheimer’s disease, Neurology 50, January 1998,

19 Acetylkolinesterasehemmere 1/2-1 års behandling ved AD mild/moderat Det finnes 27 DB placebokontrollerte studier med pasienter som viser at acetylkolinesterasehemmere har bedre effekt enn placebo med hensyn til kognitive symptomer, global og ADL funksjon. Cochrane collaborative group Clinical evidence (BMJ)

20 Acetylkolinesterasehemmer i behandling av AD over lang tid (mer enn 1 år) Det finnes kun en studie (AD2000), som er av middels til lav kvalitet. Denne viser en beskjeden effekt på kognitive og ADL funksjoner, men ingen kost- nytte effekt.

21 Konklusjon - acetylkolinesterasehemmere •Acetylkolinesterasehemmere har effekt ved AD og VaD og blandingstilstander ved mild til moderat demensgrad. •Ikke alle pasienter har effekt •Effekten er tidsbegrenset, og er ulik fra person til person •Behandling med KEH må individualiseres

22 Behandling med memantine Publiserte RCT •Ditzler, 1991n 666 uMi&MoDemens •Goertelmeyer,1992n 886 uMildDemens •Pantev, 1993n 606 uMi&MoDemens •Winblad, 1999n uAlvorligVaD-AD •Orgogozo, 2002n 32128uAlvotligVaD •Reisberg, 2003n uMod&AlvorligAD •Tariot, 2004n uMod&AlvorligAD

23 Memantin – Atferd og funksjon: Winblad & Poritis Frequency of improvement (%) Prosentandel som bedret sin funksjon, TPP analysis (n=151), p<0.05 Ta en dusj eller bad Kle på seg Gå på toalettet selv Delta I gruppe Hobby og interesser Reise seg Bevege seg Vaske seg selv Memantine Placebo

24 Memantin ved AD Effekt etter 28 uker Responder - memantine29% Responder - placebo10%p<0.001 Reisberger et al. NEJM 2003

25 Memantinbehandling opp til ½ år Memantin har effekt på globale mål, kognisjon og redusert tap av ADL ved moderat til alvorlig AD. Memantin har effekt på globale mål og kognisjon ved VaD og blandet AD/VaD. Det er få bivirkninger ved bruk av memantin Cochrane collaborative group

26 Meta-analyse av konvensjonelle antipsykotika •Schneider 1 et al. (1990)- 7 RCT •Lanctot 2 et al (1998)- 13 RCT Tradisjonelle antipsykotika har beskjeden bedre effekt enn Placebo, i første rekke på symptomet mistenksomhet. 18 av 100 pasienter har effekt 1 Schneider et al J Am Geriatr Soc 38: Lanctot et al. J Clin Psychiatry Oct;59(10):550-61

27 Systematisk oversikt - haloperidol •Haloperidol reduserer aggression, men ikke agitasjon, men kun i doser over 2 mg •Bivirkninger i form av EPS blir betydelige når døgndosen overstiger 2 mg, men kan opptre ved doser under 1 mg •Behandling med haloperidol må individualiseres og bare brukes dersom man kan monitorere effekt og bivirkninger nøye Lonergan E, Luxenberg J, Colford J. Haloperidol for agitation in dementia (Cochrane Review). In: The Cochrane Library, Issue 3, Chichester UK: John Wiley & Sons, Ltd.

28 Atypiske antipsykotika ved APSD Street et al olanzapine > placebo DeDeyn et al olanzapine > placebo DeDeyn et al risperidone > placebo Katz et al risperidone > placebo Brodaty et al risperidone > placebo

29 Meta-analyse av atypiske antipsykotika* •4 RCT (n=1779) har vist at det fins en 3 ganger høyere risko for CVH (hjerneslag) sammenlignet med placebo. •5 RCT (n=1656) har vist at det fins en 3 ganger høyere risiko for CVH (5 ganger ved VaD og mixed AD/VaD), og 2 ganger så høy mortalitet sammenlignet med placebo. •På grunn av de bekymringsfulle bivirkningene trengs flere studier for å anbefale generell bruk ved APSD Lee et al. Atypical antipsychotic drugs in the treatment of behavioral and psychological symptoms of dementia: systematic review BMJ 2004; 329: http/www.mca.gov.uk/ourwork/monitorsafequalmed Statens legemiddelverk

30 Antipsykotika og seponeringsstudier, RCT Bridges-Parlet et al 1997n=36Ingen forskjell Cohen-Mansfield 1999n=58Ingen forskjell Van Reekum et al 2002n=31seponering > antipsykotika Ruths et al 2004n=30seponering > antipsykotika Ballard et al 2004 n=100Ingen forskjell

31 Legemiddelbehandling av APSD •Legemidler er ikke det man først skal gripe til •Bare symptomer som er plagsomme for pasienten eller hjelperen skal behandles •Finn ut hvilket symptom som skal behandles – og behandle bare dette symptomet •Vurder pasientens generelle helsetilstand •Start med en lav dose, og øk forsiktig og langsomt •Unngå legemidler med antikolinerg effekt •Vær oppmerksom på bivirkninger •Prøv å seponere fra tid til annen


Laste ned ppt "CSF biomarkører Normal betaamyloid > 450ng/L Normal tauprotein < 400 ng/L Normal phosfo tau < 80 ng/L SBU, 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google