Karbon og perm liv (Invertebrat oppsummering og planter) Time 13

Presentasjon om: "Karbon og perm liv (Invertebrat oppsummering og planter) Time 13"— Utskrift av presentasjonen:

1 Karbon og perm liv (Invertebrat oppsummering og planter) Time 13

2 Dyreriket, de viktigste rekkene (phylum)
Svamper Porifera Nesledyr Coelenterata (polyppdyr) Flatormer Mosdyr Bryozoans Rundormer Hjuldyr Armfotinger Brachiopods Bløtdyr Molluscs Leddormer Annelida Leddyr Arthropoda Pigghuder Echinoderms Hemichordater Hemichordata Ryggstrengdyr Chordater Virveldyr Vertebrates

3 Nesledyr (Polyppdyr eller sekkdyr) Coelenterata
Cnidaria med nesleceller Hydrozoa Stormaneter Koraller (Antozoa) Fra Løvlie & Sirevåg1997

4 Tabulate korallformer
Heliolites Solkorall Syringopora Rørkorall Halysites Favosites Kjedekorall Bikakekorall Fra Rasmussen 1969

5 Rugose koraller Koloniformer Enkeltstående Fra Rasmussen 1969

6 Morfologi hos rugose koraller
Fra Black 1970

7 Scleractinia Trias til nå
Fra Rasmussen 1969

8 Bahamas Acropora palmata Dominerende bølgebrytende korall
Foto A. Mørk

9 Mosdyra sitter i små rom av kalk eller hornaktig stoff.
Bryozoer Mosdyr Mosdyr er små dyr som vanligvis lever i kolonier. Hvert enkelt dyr er omkring 1 mm og har en krans av stive fangarmer rundt munnåpningen Fra Løvlie & Sirevåg1997 Mosdyra sitter i små rom av kalk eller hornaktig stoff. Fra Boas-Thomsen 1970

10 Bløtdyr Mollusker Bløtdyra har en uleddet kropp som helt eller delvis er omgitt av en hudfold. Mange bløtdyr er omgitt av et skall som skilles ut av kjertler i hudfolden På undersiden danner kroppsveggen en muskuløs fot Fra Løvlie & Sirevåg1997

11 Pelecypod Lamellibranch Bivalve
Molluskklasser Pelecypod Lamellibranch Bivalve Mussel Shell Clam Cephalopod Chitin Gastropod Scapopod Fra Løvlie & Sirevåg1997

12 Bløtdyr Blekkspruter (cephalopoder) Nautilus
Fra Gamlin & Vines 1988 Fra Boas-Thomsen 1970

13 Blekksprut Blekkspruter har en kropp med tydelig hode med øyne
Rundt munnen sitter det fangarmer med sugekopper Bevegelse ved vannjet En kjertel skiller ut blekk når dyret blir skremt Fleste resente former mangler skall eller har innvendig rudimentært skall Fra Løvlie & Sirevåg1997

14 Nålevende blekkspruter
Akkar 1 m Fra Løvlie & Sirevåg1997 Nautilus Sepia Spirula Fra Boas-Thomsen 1970 Fra Rasmussen 1969

15 Tverrsnitt Fra Rasmussen 1969

16 Cephalopoder Goniatitt Aptychus (lokk) Fra Rasmussen 1969

17 Goniatitter devon - perm
Fra Rasmussen 1969

18 Amonitter jura - kritt Fra Rasmussen 1969

19 Ammonoidutviklingen Fra Rasmussen 1969 Fra Størmer 1966

20 Ammonitter ulike morfologiske varianter
Fra Rasmussen 1969

21 Belemnitter Innvendig skall
Fra Rasmussen 1969

22 Tidlig karbonsk havbunn
Fra Wicander & Monroe 2000

23 Produktide fra karbon Fra Rasmussen 1969 Fra Størmer 1966

24 Permisk smårev Fra Wicander & Monroe 2000

25 Innsektene kom med plantene
Innsektene var en dominerende terrestrisk gruppe, men er lite kjent fossilt Fra Rudwick 1974

26 Landplantenes utvikling
En forutsetning for alt annet liv på land Devontiden en overgangsperiode Fra Wicander & Monroe 2000

27 Seinkarbonsk skog Cordaites trær Disse kunne bli opptil 50 m høye
Fra Wicander & Monroe 2000

28 seinkarbonsk skog Store kullsumper Calamites opp til 6 m høye
Slektning av kjerringrokk (snelle) Ofte steinkjerner Fra Wicander & Monroe 2000

29 Permiske bartrær fra Asker
Fra Høeg 1966

30 Florautviklingen gjennom tidene devon - karbon - perm
Før devontiden Alger dominerer Fra underdevon Psilofyter (globalt) Mellomdevon Differensiering av karsporeplanter Overdevon Langt mer avansert flora De tre karsporeplantene er i full utfoldelse Psilofytene borte Første opphopning av landplanter danner KULL (Bjørnøya) Karbon Vidreutvikling av overdevonfloraen Karsporeplantenes høydepunkt Steinkullfloraen høydepunkt i overkarbon (kullsumper dannet i varmt fuktig klima) Klare floraprovinser (glossopteris) Karbonfloraen Lepidofyter Calamiter Cordaiter Pteridostermer Bregner Perm: masseutdøn av planter Tørke (klimaendring)

31 Permisk masseutslettelse
Utslettelse - “extinctions”: Total forsvinning av arter eller høyere “taxon” slik at de ikke lever videre noen steder Bates & Jackson 1984 Masseutslettelse - “mass extinctions”: Udefinert stor utslettelse -- Omfatter en stor del av artene -- (Big Five)

32 Effektiviteten til utslettelsen
99.9 % av alle arter er utslettet Store 5 = 5% av alle arter (Raup 1991)

33 Arters levetid Gjennomsnittsarten i havet lever kun omtrent 4 millioner år Det betyr en fornyingsrate på 25% per millioner år Hvis det er i størrelseorden 10 millioner arter på jorda så betyr dette at 2-3 arter naturlig skal dø ut hvert år Sepkoski 1994

34 Katastrofeteorier om utslettelser; 1950-78
Waves of cosmic radiation produced by supernova explosions (Schindewolf 1954, Krasovskiy & Shklovskiy 1957, Lingiger 1961, Russell & Tucker 1971) Intense volcanisms causing lethal radioactivity (Dyssa et al. 1960) Geomagnetic field reversal (Hays 1971) Bolide impact (De Laubenfels 1956:K-T boundary, McLaren 1970 Frasnian-Famennian) Abrupt change in seawater chemistry (Beurlen 1956) Spillover of cold brackish water from the Arctic Basin (Gartner & Keany 1978) leading to greenhouse effect (McLean 1978) Oppvarming og hydratutslepp

35 Big 5 Fra Wicander & Monroe 2000

36 Den permisk masseutslettelsen
Begrensete kontinentalsokkeler Klimatisk betinget Kontinentkonfigurasjon Havstrøm-mønster Vulkanisme Oppvarming og hydratutslepp Mange nyåpnete nisjer kunne fylles i mesozoikum