Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Verdenshistorie fra ca.1814-i dag Introduksjon 06.02.06.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Verdenshistorie fra ca.1814-i dag Introduksjon 06.02.06."— Utskrift av presentasjonen:

1 Verdenshistorie fra ca.1814-i dag Introduksjon

2 ”Slutten på det gamle regimet” i Europa •1800-tallet: •”Fredshundreår” ? •Industriell eller ”industriøs” revolusjon? •”Økonomisk vannskille”

3 Det sterke Europa •Folkevandring •Industrialisering •Sosialisme •Nasjonalisme •Liberalisme •Imperialisme

4 Folkevandringstid •Fra Europa til Amerika/USA: 50 mill. mellom 1840 og •Andre betydelige emigrasjonsstrømmer til til Canada, Australia, New Zealand, Latin-Amerika og det asiatiske Russland. •Fra landsbygd til byer og tettsteder •Utvandringen fra Europa- ikke tegn på svakhet men uttrykk for styrke, : ”…I stedet for å flykte til Amerika, Australia og Asia, koloniserte europeerne verden…”

5 Bondefrigjøring og Industrialisering på 1800-tallet •Fra føydalsystem til kapitalisme: •Bedre jordbruksteknikk: mer mat til flere og bønder med kjøpekraft •Århundreskiftets kontrast: Livegenskapet overlevde i Russland og var ukjent i USA •Industrialiseringens pris: funksjonstømming av mange hjem

6 Sosialisme •Skifte i sosial makt •Sosialistisk ”Armageddon” •Demokratiets forpliktelse

7 Nasjonalismen •Nasjonalstatenes samling: betydde endring av maktforholdene i Europa: Italia samlet i 1870 og Tyskland i Dette rykker ved Frankrike og Englands tidligere dominans. •Årsaker til samlingsprosessen: Fredsoppgjøret etter ”Napoleonskrigene”, Wienerkongressen : hensynet til maktbalanse gikk på bekostning av deling av områder etter nasjonale hensyn. Dette gikk særlig utover italiensk- og tysktalende befolkning. Østerrike og Russland ble styrket og det ga kraft til tysk og italiensk selvstendighetsreisning. •Virkninger av samlingene: Tyskland blir stormakt og ledende industrinasjon. Vinner den dank-tysk krig i 1964, den tysk-østerrikske krig i 1866 og den fransk-tyske krig i Tar Alsace og Lorraine fra Frankrike. Frankrike i dyp gjeld til Tyskland som styrkes betydelig av franske innbetalinger.

8 ”Det tyske århundre” •Den ”ekstraordinære” rike tyske kultur fra det tysk-romerske rike. •Storbrittanias utfordrer og Frankrikes ”erkefiende” •Tyskland måtte konkurrere om ledende stormaktsposisjon, og måtte feile

9 Liberalismen •I vest: Adam Smith’s tanker som smidd for England. Ledende industrinasjon til Middelklassen for sosiale reformer men tilbakeholden for sosialrettferdighet •I øst: Svak middelklasse og komplisert møte med demokratisk bevegelse •Sosialliberalisme: kontroll med økonomiske krefters frie spill for å sikre stabilitet

10 Imperialismen før 1870 •Gammel-imperialisme : •Private handelsforbindelser mellom kompanier og/eller privatpersoner •Økonomisk vinning – ikke politisk kontroll

11 Imperialismen Politisk kontroll •Økonomiske årsaker: Etter industrialiseringen fikk europeiske stater •økt behov for råvarer og markeder •Nasjonale årsaker: Konkurransen mellom nasjonalstatene økte og behovet for å utbre nasjonenes storhet utover fastsatte grenser •Politiske og strategiske årsaker: Imperialismen styrket nasjonalstatenes prestisje gjennom økonomisk og politisk kontroll og støttepunkter i koloniområdene. •Religiøse årsaker: Kristen misjons forpliktelse til kristne ”barbarene” ble styrket gjennom tidens kulturhovmod. •Rasistiske årsaker: Holdninger/teorier om at den hvite rase var andre overlegen hentet støtte og alibi i tolkninger av Darwins utviklingslære.

12 Konsekvenser av imperialismen •Konsekvenser for Europa: en av årsakene til 1.v.krig i form av kolonikappløp, konflikt og spenninger. Tyskland etablerer seg som stormakt. Kommunikasjon og samarbeid mellom europeerne ble svekket. Avhengighet av råvarer og mindre avsetningsmarked enn forventet. •Konsekvenser for koloniområdene: Utarming av jord, oppsplitting av stammesamfunn, økt korrupsjon, undertrykking av kultur og religion, gjeldsbinding og,- hjelp til utdanning og bedring av helsevilkår

13 Uro og forvirring •”Ismenes” utfordring •Monarkier kamp for å bestå •Depresjon og agrar-kriser •Potensielt anarki •Antisemittisme •Partipolitikk

14 1.verdenskrig •Årsaker: Fra 1875 til 1913:Tyrkere på vikende front på Balkan. Stor-Serbia med russisk støtte møtte motstand i vest. Russland ble skjøvet ut av Balkan. Østerrike/Ungarn annektering av Bosnia og Hercegovina provoserte Serbia. Russland gir støtte til serbisk ide. Tyrkerne slått. Sterk uro/kriger på Balkan. Serbia styrket. •1914: ”Skuddet i Sarajevo” Tyskland ga Østerrike/Ungarn full støtte for krig. Russland mobiliserer. Tyskland erklærer Russland og ”erkefienden” Frankrike krig. •Diplomati mislykkes. England går med i krigen da tyske tropper står i nøytrale Belgia. •Krigen ”ruller i vei av egen tyngde”.

15 ” Freden” i Versailles i 1919, ”seierherrer” og bitre tapere •Store franske tap, Englands ære og posisjon samt W.Wilsons idealisme ga presedens for fredsoppgjøret. •Fredsavtalen som ble ”for mild til å knuse og for hard til å virke forsonende”. •Tysklands rammes økonomisk, nasjonalt og prestisjemessig.

16 Internasjonal politikk •Økonomiske kriser •Mistillit mellom nasjoner •Svake og uerfarne demokratier både i øst og vest •Folkeforbundet uten USA, Sovjet og Tyskland •Økonomisk oppgang •Større tillit og optimisme •Mer stabile demokratier •Tyskland inn i folkeforbundet •Verdenskrise: etter krakket i 1929 •Økonomisk sammenbrudd i USA og Europa •Brudd i internasjonal handel og samarbeid •Demokratiene vakler igjen •Hitler til makten i 1933.Det Tredje Rike under planlegging. •Franco til makten Borgerkrig i Spania •Italia på spansk og tysk side •Japan aggressiv i øst. •2.verdenskrig

17 Sivilisasjonssammenbrudd og massemord i krigens skygge •Det Tredje Rike på vei til realisering •Generalplan Ost •Forakt for svakhet? •Eutanasi-programmet •Endlösung der Judenfrage •Inferno av lidelse,død og moralsk forfall

18 Internasjonal politikk, fred og krig Del 1, •

19 Reaksjon på den franske revolusjon •Et langt skritt på veien mot frihet og likhet, men tilbakeslag fra 1795: •Moderat borgerskap tar føring, priskontroll opphevet: økte matvarepriser/stor nød: folkeopprør •”Hvit terror”, ungdomsbander fra storborgerskapet angriper Jacobinere og sanskulotter •Adelige vender hjem etter Robespierres fall

20 General Napoleon Bonaparte •Adelige agiterer for gjeninnføring av monarkiet. •Hæren,ledet av Napoleon B, slår ned opprøret •Storborgerskapet sikrer seg mot radikale og rojalister: de rikeste velger velger ny lovgivende forsamling: ”Direktoriet”

21 Veien til ”Code Napoleon” •Napoleon gjorde statskupp i Kjempet mot stormaktskoalisjon: Russland nå blant fiendene •Russland, Østerrike og Storbritannia tvunget til å inngå fredsavtaler som sikrer Frankrike kontroll over Belgia, Sveits og områdene fram til Rhinen •Forlik med Paven og Code Napoleon •Frankrike keiserrike 1804 •”Kontinentalsystem” og nederlag 1812

22 Wienkongressen •1814: Napoleon abdisert og forvist til Elba, stormaktene møtes til kongress i Wien •Store motsetninger mellom stormaktene •1815: I Frankrike: Ludvig 18. Upopulær •Napoleon tar tilbake makten, men ble slått og deportert til St.Helena. •Frankrike tappet etter Napoleons siste manøver. Stormaktene møtes igjen i Wien.

23 Wienkongressens mål: maktbalanse •Tre sentrale aktører: Fyrst Metternich (Østerrike), Lord Castlereigh (Storbr.), Tsar Aleksander (Russland) •Fastsatte grenser innenfor tidl. Tysk- Romerske keiserriket •Sikre stabilt styre i land som hadde vært under Napoleons kontroll

24 Wienkongressens bestemmelser •Frankrike bestå som ”krympet” stormakt •Barriere av bufferstater langs østgrensen •Nederland og Belgia slått sammen •Kongeriket Sardinia utvidet •Resten av Nord-Italia lagt under Østerrike •Preussen dobbeltoppgave: fikk områder langs Rhinen og skulle vokte Russland i øst

25 Det tyske forbund •Napoleons ordning av 39 tyske stater ble stående under Østerrikes ledelse •Det tysk-romerske keiserrike ble ikke gjenopprettet •Stor skuffelse over østerriksk herredømme

26 Firemaktsforbundet •På Wienkongressen dannet Storbritannia, Østerrike, Russland og Preussen et stormaktsforbund for å sikre stabilitet og fred statene imellom •Frankrike kom inn som femte medlem i 1818 ( Femmaktsforbundet)

27 Intervensjonspolitikken •Medlemmene forpliktet seg til å opprettholde avtalene med makt om nødvendig •I 1820 brøt det ut opprør i flere sør- europeiske stater, men Frankrike og Østerrike intervenerte og hjalp til med å slå ned oppstanden

28 Resultat av stormaktssamarbeidet •Fra 1818 til 1822 ble det holdt fire kongresser, men samarbeidet ble begrenset •Storbritannia hadde liten interesse av å støtte eneveldene på fastlandet, og hadde sympati for liberale revolusjoner som kunne bedre forhold for handel •Spanske kolonier gjorde opprør mot moderlandet og fikk støtte av Storbritannia •USA anerkjente koloniene som selvstendige stater

29 Sammenbrudd for samarbeidet •Grekernes opprør mot tyrkerne i 1821: Russland ville utnytte krigen til egen fordel for å få adgang til Middelhavet og ga grekerne sin støtte •Frankrike og Storbritannia også inn på grekernes side fordi de fryktet russisk dominans på Balkan •1829: Hellas selvstendig kongedømme og Femmaktsforbundet ble oppløst

30 Den voksende opposisjon •Europa besto av både enevelder og konstitusjonelle kongedømmer •Adelen hadde fremdeles stor makt •Folketallet vokste og industrialismen økte •Gammel samfunnsstruktur endret seg raskt: Industriarbeiderklasse økte og industriherrer og finansfolk krevde økonomisk frihet og politisk makt

31 Ulike politiske strømninger •Liberalisme: åndsfrihet, politisk og økonomisk frihet •Radikalisme: reformer, allmenn stemmerett, parlamentarisme •Nasjonalisme: sterk nasjonalfølelse bygget på felles språk, kultur og historie •Wienerkongressen hadde lagt lokk på opposisjon, og i 1830 brøt det igjen ut opprør/revolusjon i Paris

32 ”Julirevolusjonen”1930 •Fra 1824 til 1830 økte liberal opposisjon i Frankrike •1830: liberal opposisjon flertall i det folkevalgte kammeret •Karl den 10 oppløste nasjonalforsamlingen og skrev ut nyvalg og innskrenket stemmerett

33 Borgerskapets revolusjon •Parisjournalister gir klarsignal for revolusjon: republikanere, studenter og arbeidere sto på barrikadene støttet av liberalt borgerskap. •Borgerskapet gikk av med seieren: ”borgerkongedømme” •Ludvig Filip av Orleans ble valgt til konge

34 ”Kong Pære” •Borgerskapets konge

35 Revolusjonen sprer seg •Opprør i Tyskland, Spania, Italia, Polen og Nederlandene •Fikk bare varig resultat i Nederlandene •Russland og Østerrike intervenerte og slo ned opprørene i de andre land •Forsmak på revolusjonen av 1848

36 Todeling i europeisk samfunnsbygging •I vest: konstitusjonelle kongedømmer og industriutvikling •I øst: enevelder med jordbruk som viktigste næringsvei •Blanning: Schroeder s ”…British in western europe, russian in the east, a hegemony that was tolerable…allowed others lesser spheres of influence….”

37 Revolusjonen i 1848 •Oppdemt misnøye •Kriseårene : Akutt europeisk krise i jordbruk og industri: tusenvis av arbeidsløse •Februar 1848: fransk regjering hadde nektet stemmerettsmøte •Arbeiderne bygget barrikader og nasjonalgarden nektet å skyte •Ludvig Philip sa fra seg tronen og forlot landet •Marx og Engels gir ut ”Det kommunistiske manifest”

38 1848-revolusjonens utvikling •Sysselsetting gjennom nasjonale verksteder •Midlertidig regjering skrev ut nyvalg •Alle menn over 29 år fikk stemmerett (antallet steg fra til 9 millioner) •Men de moderate seiret, for bøndene stemte konservativt for å sikre eiendomsrett •Sosialistene ut av regjeringen og nasjonale verksteder stengt

39 Revolusjonens spredning •Mars 1948: uroligheter i Wien, Böhmen og Ungarn samt i flere italienske stater mot eneveldet •Fyrster i Tyskland ble tvunget til å innføre frie forfatninger og velge riksforsamling som kunne utarbeide forfatning for samlet Tyskland ( Frankfürtherparlamentet)

40 Resultat •Frankrike ble republikk: lovgivende makt til nasjonalforsamlingen og utøvende makt til presidenten (valg hvert 4.år) •Ludvig Napoleon vant presidentvalget •Reversering: Ludvig Napoleon undergravde republikken. Gjorde kupp i 1851.Utropte seg til keiser i •Revolusjonen ble slått tilbake i de fleste land bortsett fra et par tyske småstater og Sardinia, Danmark (eneveldet avskaffet) •Ble inspirasjon for Thranebevegelsen i Norge

41 Selvstendighetsreisning •Wienkongressen hadde skapt grobunn for nasjonalismen •Generell harme over russisk og østerriksk dominans •Krimkrigen l

42 Industrialisering, imperialisme og konflikter og •Introduksjon: Historisk tilbakeblikk sett i forhold til vår verden i dag. •Konflikter mellom ulike sivilisasjoner i nyere tid •Kløften som har økt

43 Samuel P. Huntingtons analyse •1996:”The Clash of Civilisations and the remaking of world order” •”Fremtidens internasjonale konflikter vil ikke først og fremst følge økonomiske, sosiale eller ideologiske skillelinjer…, men sivilisasjonsskillene

44 ”Den islamske gjenoppvåkning” •Muslimer under slagordet ”Islam er løsningen” •Islamiseringen like omfattende som reformasjonens innvirkning på Europa i det 16.århundre (Huntington) •To ”motorer”: Islamske staters enorme oljeinntekter og befolkningseksplosjon (Huntington)

45 Vesten under press •Økende press fra den muslimske verden og østasiatisk/kinesisk sterke dynamiske økonomi •Vesten må slutte å tro at egne verdier kan eksporteres til alle land og samfunn (Huntington) •Multikulturalisme kan føre til uklar identitet •Demokrati, talefrihet og teknologisk fornyelsesevne må overleve i Vesten selv

46 Reaksjoner på Huntington •Rett i mye (ortodokse verden forsøker å danne allianse med vestlig) (demokratisering styrker anti-vestligheten i arabiske land) •Må tas alvorlig ( S.Skirbekk) •Ikke pessimistisk nok (09.11, Afghanistan/Irak) •Avvist av mange intellektuelle (forenkler)

47 Islam og ”Det sterke Europa” •Islamsk kultur •Islam og toleranse •Europeisk allmenn forståelse av Islam

48 Behovet for godt begrepsapparat •Religion som strukturerende for verdensbilder og kulturmønstre : ”religionsforståelse” •Sivilisasjonsbegrepet: kan ikke forklare alle konfliktlinjer, men det kan ikke økonomisk- politiske begreper heller: behov for presisering og syntese •”Fundamentalisme”,overnasjonale og undernasjonale konflikter

49 Hovedtrekk ved vestlig imperialisme •Fra 1850: økt kontroll med de oversjøiske kolonier •Vestlig inntrenging og krise arabisk-islamsk kjerneområde •Det ottomanske riket på retrett •Zueskanalen åpnes i 1869 med fransk- britisk kontroll

50 Drivkrefter •Økonomiske forhold •Maktkamp/maktbalanse •Nasjonalisme •Strategi-og innenrikspolitiske motiver •Sterk industriell vekst: behov for råvarer og markeder

51 Rettferdiggjøring •Spre de vestlige verdier •Utviklingsteori og rasetenkning

52 Metoder •Samarbeid med lokale høvdinger og konger •Sette folkegrupper opp mot hverandre •Gaver, bestikkelser og svindel •”kanonbåtdiplomati” •Væpnet undertrykking, konsentrasjonsleire, massehenrettelser, massakre og folkemord (Eks: Namibia )

53 Åpning og deling av Afrika •1885: Berlinkonferansen: 14 signaturstater •Enhver makt hadde rett til en koloni dersom den var den første til å ta den i besittelse

54

55 Styringsformer •Flest rene kolonier fullstendig underlagt ”moderlandet” •Konsesjonskolonier: nybyggerkolonisering •Nybyggerkolonier: jorda tatt fra afrikanerne og overdratt til hvite nybyggere •Handelskolonisering: afrikanerne tvunget til å produsere råvarer for europeiske handelsselskaper

56 Kolonimakter i konflikt •Tyskland og Frankrikes ønsker om øst- vestgående landbelter lot seg ikke forene med britenes ønske om et nord-sørgående belte •Diamant og gullfunn i Transvaal utløste det spente forholdet mellom boere og briter: Boerkrigen fra

57 ”Industrialisering, imperialisme og totalitære regimer”,

58 Fra maktbalanse til sammenbrudd •Alliansepolitikken etter 1871: •Bismarcks hovedmål: isolering av Frankrike etter fransk/tyske kriger •”Trekeiserforbundet (Tyskland, Østerrike/Ungarn og Russland) sprekker pga store motsetninger på Balkan (Trippelalliansen) •1894. Frankrike presser Russland inn i militært forbund (1907: avtale med England; Trippelententen)

59 Mot krig •Uroen på Balkan •Østerrike/Ungarn engstelig for for sterkt Serbia med russisk støtte •Skuddet i Sarajevo og tysk støtte til Østerrike/Ungarn (blankofullmakten som ”felte” Tyskland i fredsoppgjøret)

60 Krigens utfall og kostnader •Ententen: 1917: sammenbrudd og revolusjon fikk Russland til å trekke seg ut, og tusenvis av soldater settes inn på vestfronten •USA inn på ententens side •Skyttergravskrig med uklare grenser mellom tapere og vinnere •Omkring 10.mill døde

61 ”Heng keiseren, la Tyskland betale!”

62 ”Mellomkrigstid” •Fra ”art nouveau” til ”futurism”

63 ”The Roaring Twenties” •Vestlig stabilitet og optimisme i midten av tyve-årene •Industriell ”boom” •Kvinne-emansipasjon •Vitenskap former kulturen •Genetikk og rasehygiene i framdrift

64 ”Den kalde krigen”, forelesning

65 Den kalde krigen,

66 1945 til 1948 •Styrkeforholdet etter krigen: USA stod for ca 50% av verdens samlede produksjon av varer og tjenester, ledende teknisk + monopol på atombomben •Sovjetunionen utmattet ; over 20 mill.døde og nedslitt produksjonsapparat

67 USA og Sovjet •Fra samarbeid til konflikt •Mistillit fra 1917, men USA anerkjente Sovjetunionen i 1933 •Store motsetninger, men under krigen måtte statene stå sammen mot felles fiende •Store sovjetiske styrker i Øst i 1945: videre gradvis maktovertagelse

68 Jernteppet •Sikkerhetspolitisk og ideologisk buffer

69 Trumandoktrinen 1947 •Borgerkrig i Hellas og Tyrkia under sovjetisk press •USA fryktet for at Midtøsten ville ligge åpen for sovjeterne •President Harry S. Truman: ”Jeg går inn for at det må være De forente staters politikk å støtte frie folk i deres kamp mot væpnede minoriteters eller fremmede makters forsøk på undertrykkelse.”

70 Marshallplanen •Utenriksminister George C. Marshall, juni 1947: ”…De forente stater gjør alt lander er i stand til for bringe verden tilbake til normale økonomiske tilstander…” •OEEC i 1948: landene i vest knyttet sammen i et nettverk av organisasjoner

71 Kupp i Tsjekkoslovakia •Kommunistpartiet størst fra 1946 •Landet presset til å si nei til Marshallhjelpen •Kuppet støttet av Sovjet •Jan Masaryk funnet død utenfor UD- bygningen •Økt spenning i vestlige land

72 Tyskland •Landet og Berlin delt i fire okkupasjonssoner •Berlin i sovjetisk sone •Kampen om Tyskland •Blokade og luftbro Berlin: tilsvarende godstog 3000 ganger jorda rundt ekvator

73 NATO 1949 •Temperaturen synker •Frankrike og Benelux sammen i Vestunionen •Sovjetisk press på Finland og rykter om at Norge skulle trekkes inn i Sovjetisk kontroll •April 1949: 12 land underskrev avtale om nordatlantisk forsvarsallianse; North Atlantic Treaty Organization

74 Koreakrigen •Korea: brikke i globalt ”dominospill” •1954 SEATO; South East Asia Treaty Organization

75 Antikommunismen •Komite for uamerikansk virksomhet (et.1930-årene) •1940: argumentasjon for revolusjon forbudt ved lov •Joseph McCarthy. Kommunistjakt i system

76 McCarthy •”Målet helliger midlene”

77 Warsawapakten •1955:Vest-Tyskland medlem av NATO • Slutt på tosidige avtaler i øst: Warsawapakten ; Sovjets svar på ”beleiring”i form av Trumandoktrinen, NATO + andre avtaler •Tito eget maktgrunnlag i Jugoslavia

78 Sovjetisk jerngrep •Femårs-planer •Slansky-prosessen •Suezkrisen 1956 •Khrustsjov går mot persondyrkelse •Opprør i Ungarn slått ned

79 ”Sputnik-sjokket” •1957: 83,6 kg sovjetisk satellitt på himmelen i 21 dager •USA styrker utdanning/utvikling •Sputnik lempet på ”beleiringen”

80 Berlinmuren og U2 •1959: U2-fly skutt ned over sovjetisk territorium •1960: J.F.Kennedy møter Khrustsjov i Berlin: standpunkter fastlåst •Øst-Tyskland til aksjon i 1961: Muren

81 Fra ”Cubakrise” til mildere klima • – nær krig • ; mildere klima mellom øst og vest •1963 :KJF- mordet i Dallas •Vietnam: L.B. Johnson trapper opp krigen fra 1965

82 Tsjekkoslovakia 1968 •Industri og landbruk i nedgang •Utvidet adgang til utenlandsreiser ga nye impulser •Reformbevegelse i framgang og ”Prahavår” •Alexander Dubcek og sosialisme med menneskelig ansikt •August: Sovjetisk hær på mann invaderer

83 •Midlertidig avspenning •Kina vil bedre sitt forhold til USA •Gjensidig rustningsbegrensing (SALT1 og 2)

84 Oversiktsforelesning : Mot et nytt millennium •”Murens fall” •De globale utfordringer •Den nye forståelsen

85 Murens fall •Den kalde krigen,- en ”rammefortelling” •Rustningsspiralen: mellomdistanseraketter •Afghanistan 1979: truende islamsk fundamentalisme og potensiale for ”amerikavennlighet” •Gulf krig 1( ) •Det russiske imperiets dramatiske skifte

86 Sovjetunionens oppløsning •Ytre årsaker: - tappet for ressurser – 20% av BNP til militære utgifter (USA under 5%) - tapte terreng i rustningskappløpet med USA under Reagan - politisk press fra Vesten og østeuropeiske land med krav om demokrati og respekt for menneskerettighetene

87 Sovjetunionens oppløsning •Indre årsaker: –Tungrodd, sentralisert planøkonomi (ikke ”både smør og kanoner”) –Gorbatsjovs politikk (perestrojka og glasnost) ; større åpenhet og økende kritikk av systemet ( store kostnader) –Gorbatsjov ga slipp på det ytre imperiet i øst (smitteeffekt innad) –Interne sosiale problemer, økonomien stagnerte

88 1989 •Liberalisering/frie valg i Polen, Ungarn og Bulgaria •Tsjekkoslovakia: fritt valg og ”fløyelsrevolusjon” •Øst-Tyskland avsetter kommunistregjering •Muren faller

89

90 De globale utfordringene •Forståelsen av at befolkningseksplosjon ikke er menneskehetens største trussel •UNEP (United Nations Environment Program) nedsetter verdenskommisjon •Økobalansen; ”det grønne gull”, pessimistiske klimaprognoser og AIDS •Verdensbanken, IMF og nye utfordringer •En ny verdensordning

91 Regionale, etniske og religiøse konflikter etter murens fall •1990:Balkan ”revner” •1994: Rwanda blir åsted for folkemord •1995: Ny vending i Midtøsten: Yitzhak Rabin myrdes •1995: Bosnia blir åsted for etnisk renskning

92 Løsrivelseskrigene på Balkan •1990: Frie valg nesten ukjent i Jugoslavia •Behov for nasjonalisme •Kjennskap til kapitalisme •Ønsket om å gå fra ”rødt” til ”svart” (”Ingen skal få slå dere mer”) •Gjenopplivelse av tsjetnik •Milosovic serbisk president fra 1987

93 Rivninger mellom folkene •Folkeavstemninger om løsrivelse i Slovenia des.1990 og Kroatia mai 1991 •Serbere boikottet offisiell folkeavstemning i BiH •Albanere nektet deltakelse i folkeavstemning i Makedonia. Gikk med 95 % inn for uavhengighet i ulovlig folkeavstemning i Kosovo •Montenegro villig til samarbeid med Serbia

94 Serbisk-kroatisk krig •Kroatiske serbere redd for kroatisk overhøyhet •Krajina-serbere( ): autokron befolkning på vei til å bli minoritet valgte den harde vei •Kroatisk reaksjon: Pres. Tudjman sender ut spesialstyrker (Knin). Jugoslaviske jagerfly stopper troppene

95 Presidentrådet maktesløst •Mars 1991: Studenter demonstrerer og Milosovic setter hæren på dem •Presidentrådet bryter sammen •Utøvende makt ute av funksjon •Serbiske tropper på plass i Kroatias grenseområder, framkaller provokasjoner.

96 Halvmilitære overtar •Ratko Mladic i ledtog med halvmilitære styrker erobrer landsbyer i Krajina og Slovenia •Montenegrinske styrker deltar i kamphandlinger mot Dubrovnik •Utgangen av 1991: døde, 1/2 mill. flyktninger

97 UNPROFOR •1992: United Nations’ Protection Force til Slavonia/Krajina •Maktet ikke å demilitarisere besatte soner •Kroatiske flyktninger kunne ikke vende tilbake •Mistillit fra kroatisk regjering

98 Etnisk rensing i Bosnia •BiH som uavhengig ville bety: serbere i mindretall •Sammenslutning med Serbia kunne bety: muslimer og kroater undertrykt •Oppdeling kunne bety: kaos og fare •April 1992: Anerkjennelse for uavhengighet (EF og USA) og medlem av FN i mai

99 1992 •Det gjenværende Jugoslavia: Serbia og Montenegro ekskluderes fra FN •Bosniaserbere danner egen republikk med hovedstad i Pale (nær til Sarajevo) •Karadzic leder •Ratko Mladic øverstkommanderende for b.serbisk hær •”Arkan” og ”Tigrene en tredje maktfaktor

100 Slobodan Milosevic •Unngikk internasjonal motstand •Overførte bosniaserbere til armeen på papiret •Hovedansvarlig, men alliert med Karadizic

101 Internasjonal reaksjon •Misforståelser? •Unnfallenhet? •Likegyldighet?

102 Vance-Owenplanen, Washingtonavtalen og Owen- Stoltenbergavtalen •1993,Vance-Owen: 10 selvstyrte republikker i BiH etter etniske prinsipper: Kun Kroatia bifalt •Milosevic også positiv, men ikke Karadzic og parlamentet i Pale :planen blir forkastet •1994,Washington-avtalen: slutt på ettårig bosnisk-muslimsk krig •1994,Owen-Stoltenberg: BiH delt i tre

103 Fredsbevarende styrker i avmakt •Fredbevarende funksjon ble dobbeltrolle: bidro til å gjøre serbiske overgrep mulige •NATO: Styrker utplassert etter at konflikten var i utbrudd •Flyangrepene fra 1994 mot bosniaserberne ”irriterte ” Russland •NATOs trusler prellet delvis av

104 1995 •Serbisk kontroll med 70% av BiH •To kroatisk lynangrep, Vest –Slavonia og Krajina (operasjon Storm) • kroatiaserbere på flukt uten å gjøre motstand • flyktninger i Rest-Jugoslavia •Srebrenica………………..

105 NATO tungt inn •NATO-styrke IFOR væpnede menn • døde og 2. Mill på flukt •1996: SFOR må erstatte IFOR •Bak kulissene: (kroatene gjorde jobben for FN og NATO?) CIA i Kroatia

106 Tre uavhengighetskriger •Slovenia, Kroatia og Bosnia •Krigen tilbake til utgangspunktet: Kosovo •Potensiell katastrofe som tvang seg fram •Forening av albanere i en stat rykker ved maktbalansen på hele Balkan: Stor-Albania –uønsket av mange: Tyrkia, Hellas, Serbia.. •Løsning så langt: Serbisk provins med rettigheter

107 Luftkrig i Kosovo •Kriterier: Utstrakt albansk selvstyre og serbisk nedrustning •Serbere nekter overvåking av NATO •Milosevic: Nei til ”NATO-protektorat”! •Mars: Bombene faller over Beograd og Kosovo! (Calculated Risk) •Etnisk renskning i Kosovo! Hundretusener av flyktninger velter inn i Makedonia og Albania

108 KFOR – ”What for?” •Albanerne jager kosovoserbere •Serbisk gerilja sterk • albanere mistet livet – parallell til Bosnia •Marginale tap i NATO-styrkene •Store materielle tap i Serbia – broene, oljeraffinerier….mellom 6 og liv…

109 Serbere og albanere i Kosovo etter krigen •Flyktningstrøm, kosovoserbere. Kun 6000 etablerte seg like etter i tillegg til omkring som var tilbake ( i enklaver) •Hat og drapstrusler, mistillit og mangel på dialog •1.4 mill. albanere ……

110 Bosnia og Kosovo, hva nå? •Fredsbyggingens vilkår………

111 Den nye forståelsen •Det almene perspektivet –fenomenet identitet, kulturelt mangfold og nasjonal tilhørighet

112 Fenomenet identitet •”Mine identiteter, mine tilhørigheter” •Identitet er noe som bygges opp gjennom livet •Alle identiteter er sammensatte: det finnes ikke to identiske eksistenser •Bevissthet om sammensatt identitet er berikende •Hvordan blir kan identiteter bli ”drepende”?

113 Totalidentitet •Den farlige forenklingen •Redusert totalidentitet: en eneste tilhørighet fører til partiskhet, sekterisme, intoleranse, herskesyke og selvmord’ ”Grensetilfeller og ”brobyggere” •”Vi,- og de andre” •Valg er å velge bort noe. Hvordan skal dette dilemma håndteres? •Frihet: Ikke frihet fra ansvar men frihet til å velge forpliktelse

114 Ayatollah Komeini

115 Religion og konflikt •Lære og handling •Religion og visjon •Religion og fanatisme •Ideologier og fanatisme •Jødedom, kristendom og islam

116 Det sivile samfunn og ansvaret for fred •Offentlig bistand og utilstrekkelighet •Det internasjonale samfunn og allmenn bevissthet og forståelse for verdenssamfunnet •Benyttelse av fredstid til å hindre krisetid………. •Menneskeverd og ansvar

117 Konflikt og tragedie : årsaker og virkninger Forelesning for HIS 103. Hovedvekt på folkemord og massevold i regi av nazi-regimet og dets medløpere.

118 Konfliktenes pris •Tap av liv: –I Sovjetunionen: mellom 20 og 30 mill. –I Kina: mer enn 20 millioner –Som følge av Holocaust: omkring 12 mill. –Umålbare tap

119 Konfliktenes pris •Tap av bestående orden: –Samfunn i ruiner –Demografiske endringer –Behov for en ny verdensorden –Muterende konflikter

120 Vestens reaksjoner og strategier •Fredsbygging i etterkrigsårene –Oppgjøret med nazi-regimet –Etablering av ny sikkerhet og kontroll –Blokk-dannelse og feilende diplomati

121 Israel •”Sikkerhet framfor alt” •Kompensasjon og sympati •Holocaust som avgjørende faktor for etableringen i 1948?

122 Jødisk oppslutning om staten Israel •”Fra storby til ørken” •Sionistisk visjon og resultat •Smeltedigel og felles identitet •Økende indre motsetninger •Fortsettelsen av Diasporaen

123 Fenomenet Holocaust •Holocaustforståelse –Begrepene ”Holocaust” og ”Shoah” –Hva er spesielt med ”det jødiske holocaust” versus andre folkemord?

124 Holocaust som historisk hendelse •Hva skjedde? •Årsakene: Hva gjorde det mulig? •Virkningene: Hva består de i?

125 Internasjonale reaksjoner på Israel/Palestina-konflikten i dag •Forståelsen av Israels harde linje •Israels brudd på menneskerettighetene •Interne motsetninger og utilstrekkelighet •Sympatier og antipatier til nytte og unytte

126 Den nødvendige forståelsen •Farlig forenkling og relativisering •Nyttig kategorisering •Skille det spesielle fra det allmenne •Globalisering og internasjonalisering og ”den nødvendige forståelsen”


Laste ned ppt "Verdenshistorie fra ca.1814-i dag Introduksjon 06.02.06."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google