Verdenshistorie fra ca.1814-i dag Introduksjon

Presentasjon om: "Verdenshistorie fra ca.1814-i dag Introduksjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Verdenshistorie fra ca.1814-i dag Introduksjon 06.02.06

2 ”Slutten på det gamle regimet” i Europa
1800-tallet: ”Fredshundreår” ? Industriell eller ”industriøs” revolusjon? ”Økonomisk vannskille”

3 Det sterke Europa Folkevandring Industrialisering Sosialisme
Nasjonalisme Liberalisme Imperialisme

4 Folkevandringstid Fra Europa til Amerika/USA: 50 mill. mellom 1840 og 1915. Andre betydelige emigrasjonsstrømmer til til Canada, Australia, New Zealand, Latin-Amerika og det asiatiske Russland. Fra landsbygd til byer og tettsteder Utvandringen fra Europa- ikke tegn på svakhet men uttrykk for styrke, : ”…I stedet for å flykte til Amerika, Australia og Asia, koloniserte europeerne verden…”

5 Bondefrigjøring og Industrialisering på 1800-tallet
Fra føydalsystem til kapitalisme: Bedre jordbruksteknikk: mer mat til flere og bønder med kjøpekraft Århundreskiftets kontrast: Livegenskapet overlevde i Russland og var ukjent i USA Industrialiseringens pris: funksjonstømming av mange hjem

6 Sosialisme Skifte i sosial makt Sosialistisk ”Armageddon”
Demokratiets forpliktelse

7 Nasjonalismen Nasjonalstatenes samling: betydde endring av maktforholdene i Europa: Italia samlet i 1870 og Tyskland i Dette rykker ved Frankrike og Englands tidligere dominans. Årsaker til samlingsprosessen: Fredsoppgjøret etter ”Napoleonskrigene”, Wienerkongressen : hensynet til maktbalanse gikk på bekostning av deling av områder etter nasjonale hensyn. Dette gikk særlig utover italiensk- og tysktalende befolkning. Østerrike og Russland ble styrket og det ga kraft til tysk og italiensk selvstendighetsreisning. Virkninger av samlingene: Tyskland blir stormakt og ledende industrinasjon. Vinner den dank-tysk krig i 1964, den tysk-østerrikske krig i 1866 og den fransk-tyske krig i Tar Alsace og Lorraine fra Frankrike. Frankrike i dyp gjeld til Tyskland som styrkes betydelig av franske innbetalinger.

8 ”Det tyske århundre” Den ”ekstraordinære” rike tyske kultur fra det tysk-romerske rike. Storbrittanias utfordrer og Frankrikes ”erkefiende” Tyskland måtte konkurrere om ledende stormaktsposisjon, og måtte feile

9 Liberalismen I vest: Adam Smith’s tanker som smidd for England. Ledende industrinasjon til Middelklassen for sosiale reformer men tilbakeholden for sosialrettferdighet I øst: Svak middelklasse og komplisert møte med demokratisk bevegelse Sosialliberalisme: kontroll med økonomiske krefters frie spill for å sikre stabilitet

10 Imperialismen før 1870 Gammel-imperialisme 1500-1800:
Private handelsforbindelser mellom kompanier og/eller privatpersoner Økonomisk vinning – ikke politisk kontroll

11 Imperialismen 1870-1914 Politisk kontroll
Økonomiske årsaker: Etter industrialiseringen fikk europeiske stater økt behov for råvarer og markeder Nasjonale årsaker: Konkurransen mellom nasjonalstatene økte og behovet for å utbre nasjonenes storhet utover fastsatte grenser Politiske og strategiske årsaker: Imperialismen styrket nasjonalstatenes prestisje gjennom økonomisk og politisk kontroll og støttepunkter i koloniområdene. Religiøse årsaker: Kristen misjons forpliktelse til kristne ”barbarene” ble styrket gjennom tidens kulturhovmod. Rasistiske årsaker: Holdninger/teorier om at den hvite rase var andre overlegen hentet støtte og alibi i tolkninger av Darwins utviklingslære.

12 Konsekvenser av imperialismen
Konsekvenser for Europa: en av årsakene til 1.v.krig i form av kolonikappløp, konflikt og spenninger. Tyskland etablerer seg som stormakt. Kommunikasjon og samarbeid mellom europeerne ble svekket. Avhengighet av råvarer og mindre avsetningsmarked enn forventet. Konsekvenser for koloniområdene: Utarming av jord, oppsplitting av stammesamfunn, økt korrupsjon, undertrykking av kultur og religion, gjeldsbinding og,- hjelp til utdanning og bedring av helsevilkår

13 Uro og forvirring ”Ismenes” utfordring Monarkier kamp for å bestå
Depresjon og agrar-kriser Potensielt anarki Antisemittisme Partipolitikk

14 1.verdenskrig Årsaker: Fra 1875 til 1913:Tyrkere på vikende front på Balkan. Stor-Serbia med russisk støtte møtte motstand i vest. Russland ble skjøvet ut av Balkan. Østerrike/Ungarn annektering av Bosnia og Hercegovina provoserte Serbia. Russland gir støtte til serbisk ide. Tyrkerne slått. Sterk uro/kriger på Balkan. Serbia styrket. 1914: ”Skuddet i Sarajevo” Tyskland ga Østerrike/Ungarn full støtte for krig. Russland mobiliserer. Tyskland erklærer Russland og ”erkefienden” Frankrike krig. Diplomati mislykkes. England går med i krigen da tyske tropper står i nøytrale Belgia. Krigen ”ruller i vei av egen tyngde”.

15 ” Freden” i Versailles i 1919, ”seierherrer” og bitre tapere
Store franske tap, Englands ære og posisjon samt W.Wilsons idealisme ga presedens for fredsoppgjøret. Fredsavtalen som ble ”for mild til å knuse og for hard til å virke forsonende”. Tysklands rammes økonomisk, nasjonalt og prestisjemessig.

16 Internasjonal politikk 1918-1939
Økonomiske kriser Mistillit mellom nasjoner Svake og uerfarne demokratier både i øst og vest Folkeforbundet uten USA, Sovjet og Tyskland Økonomisk oppgang Større tillit og optimisme Mer stabile demokratier Tyskland inn i folkeforbundet Verdenskrise: etter krakket i 1929 Økonomisk sammenbrudd i USA og Europa Brudd i internasjonal handel og samarbeid Demokratiene vakler igjen Hitler til makten i 1933.Det Tredje Rike under planlegging. Franco til makten Borgerkrig i Spania Italia på spansk og tysk side Japan aggressiv i øst. 2.verdenskrig

17 Sivilisasjonssammenbrudd og massemord i krigens skygge
Det Tredje Rike på vei til realisering Generalplan Ost Forakt for svakhet? Eutanasi-programmet Endlösung der Judenfrage Inferno av lidelse ,død og moralsk forfall

18 Internasjonal politikk, fred og krig 1815-1914. Del 1, 13.02.06

19 Reaksjon på den franske revolusjon
Et langt skritt på veien mot frihet og likhet, men tilbakeslag fra 1795: Moderat borgerskap tar føring, priskontroll opphevet: økte matvarepriser/stor nød: folkeopprør ”Hvit terror”, ungdomsbander fra storborgerskapet angriper Jacobinere og sanskulotter Adelige vender hjem etter Robespierres fall

20 General Napoleon Bonaparte
Adelige agiterer for gjeninnføring av monarkiet. Hæren,ledet av Napoleon B, slår ned opprøret Storborgerskapet sikrer seg mot radikale og rojalister: de rikeste velger velger ny lovgivende forsamling: ”Direktoriet”

21 Veien til ”Code Napoleon”
Napoleon gjorde statskupp i Kjempet mot stormaktskoalisjon: Russland nå blant fiendene Russland, Østerrike og Storbritannia tvunget til å inngå fredsavtaler som sikrer Frankrike kontroll over Belgia, Sveits og områdene fram til Rhinen Forlik med Paven og Code Napoleon Frankrike keiserrike 1804 ”Kontinentalsystem” og nederlag 1812

22 Wienkongressen 1814: Napoleon abdisert og forvist til Elba, stormaktene møtes til kongress i Wien Store motsetninger mellom stormaktene 1815: I Frankrike: Ludvig 18. Upopulær Napoleon tar tilbake makten, men ble slått og deportert til St.Helena. Frankrike tappet etter Napoleons siste manøver. Stormaktene møtes igjen i Wien.

23 Wienkongressens mål: maktbalanse
Tre sentrale aktører: Fyrst Metternich (Østerrike), Lord Castlereigh (Storbr.), Tsar Aleksander (Russland) Fastsatte grenser innenfor tidl. Tysk-Romerske keiserriket Sikre stabilt styre i land som hadde vært under Napoleons kontroll

24 Wienkongressens bestemmelser
Frankrike bestå som ”krympet” stormakt Barriere av bufferstater langs østgrensen Nederland og Belgia slått sammen Kongeriket Sardinia utvidet Resten av Nord-Italia lagt under Østerrike Preussen dobbeltoppgave: fikk områder langs Rhinen og skulle vokte Russland i øst

25 Det tyske forbund Napoleons ordning av 39 tyske stater ble stående under Østerrikes ledelse Det tysk-romerske keiserrike ble ikke gjenopprettet Stor skuffelse over østerriksk herredømme

26 Firemaktsforbundet På Wienkongressen dannet Storbritannia, Østerrike, Russland og Preussen et stormaktsforbund for å sikre stabilitet og fred statene imellom Frankrike kom inn som femte medlem i 1818 ( Femmaktsforbundet)

27 Intervensjonspolitikken
Medlemmene forpliktet seg til å opprettholde avtalene med makt om nødvendig I 1820 brøt det ut opprør i flere sør-europeiske stater , men Frankrike og Østerrike intervenerte og hjalp til med å slå ned oppstanden

28 Resultat av stormaktssamarbeidet
Fra 1818 til 1822 ble det holdt fire kongresser, men samarbeidet ble begrenset Storbritannia hadde liten interesse av å støtte eneveldene på fastlandet, og hadde sympati for liberale revolusjoner som kunne bedre forhold for handel Spanske kolonier gjorde opprør mot moderlandet og fikk støtte av Storbritannia USA anerkjente koloniene som selvstendige stater

29 Sammenbrudd for samarbeidet
Grekernes opprør mot tyrkerne i 1821: Russland ville utnytte krigen til egen fordel for å få adgang til Middelhavet og ga grekerne sin støtte Frankrike og Storbritannia også inn på grekernes side fordi de fryktet russisk dominans på Balkan 1829: Hellas selvstendig kongedømme og Femmaktsforbundet ble oppløst

30 Den voksende opposisjon
Europa besto av både enevelder og konstitusjonelle kongedømmer Adelen hadde fremdeles stor makt Folketallet vokste og industrialismen økte Gammel samfunnsstruktur endret seg raskt: Industriarbeiderklasse økte og industriherrer og finansfolk krevde økonomisk frihet og politisk makt

31 Ulike politiske strømninger
Liberalisme: åndsfrihet, politisk og økonomisk frihet Radikalisme: reformer, allmenn stemmerett, parlamentarisme Nasjonalisme: sterk nasjonalfølelse bygget på felles språk, kultur og historie Wienerkongressen hadde lagt lokk på opposisjon, og i 1830 brøt det igjen ut opprør/revolusjon i Paris

32 ”Julirevolusjonen”1930 Fra 1824 til 1830 økte liberal opposisjon i Frankrike 1830: liberal opposisjon flertall i det folkevalgte kammeret Karl den 10 oppløste nasjonalforsamlingen og skrev ut nyvalg og innskrenket stemmerett

33 Borgerskapets revolusjon
Parisjournalister gir klarsignal for revolusjon: republikanere, studenter og arbeidere sto på barrikadene støttet av liberalt borgerskap. Borgerskapet gikk av med seieren: ”borgerkongedømme” Ludvig Filip av Orleans ble valgt til konge

34 ”Kong Pære” Borgerskapets konge

35 Revolusjonen sprer seg
Opprør i Tyskland, Spania, Italia, Polen og Nederlandene Fikk bare varig resultat i Nederlandene Russland og Østerrike intervenerte og slo ned opprørene i de andre land Forsmak på revolusjonen av 1848

36 Todeling i europeisk samfunnsbygging
I vest: konstitusjonelle kongedømmer og industriutvikling I øst: enevelder med jordbruk som viktigste næringsvei Blanning: Schroeder s ”…British in western europe, russian in the east, a hegemony that was tolerable…allowed others lesser spheres of influence….”

37 Revolusjonen i 1848 Oppdemt misnøye
Kriseårene : Akutt europeisk krise i jordbruk og industri: tusenvis av arbeidsløse Februar 1848: fransk regjering hadde nektet stemmerettsmøte Arbeiderne bygget barrikader og nasjonalgarden nektet å skyte Ludvig Philip sa fra seg tronen og forlot landet Marx og Engels gir ut ”Det kommunistiske manifest”

38 1848-revolusjonens utvikling
Sysselsetting gjennom nasjonale verksteder Midlertidig regjering skrev ut nyvalg Alle menn over 29 år fikk stemmerett (antallet steg fra til 9 millioner) Men de moderate seiret, for bøndene stemte konservativt for å sikre eiendomsrett Sosialistene ut av regjeringen og nasjonale verksteder stengt

39 Revolusjonens spredning
Mars 1948: uroligheter i Wien, Böhmen og Ungarn samt i flere italienske stater mot eneveldet Fyrster i Tyskland ble tvunget til å innføre frie forfatninger og velge riksforsamling som kunne utarbeide forfatning for samlet Tyskland ( Frankfürtherparlamentet)

40 Resultat Frankrike ble republikk: lovgivende makt til nasjonalforsamlingen og utøvende makt til presidenten (valg hvert 4.år) Ludvig Napoleon vant presidentvalget Reversering: Ludvig Napoleon undergravde republikken. Gjorde kupp i 1851.Utropte seg til keiser i 1852. Revolusjonen ble slått tilbake i de fleste land bortsett fra et par tyske småstater og Sardinia, Danmark (eneveldet avskaffet) Ble inspirasjon for Thranebevegelsen i Norge

41 Selvstendighetsreisning
Wienkongressen hadde skapt grobunn for nasjonalismen Generell harme over russisk og østerriksk dominans Krimkrigen l

42 Industrialisering, imperialisme og konflikter 20.02.06 og 06.03.06
Introduksjon: Historisk tilbakeblikk sett i forhold til vår verden i dag. Konflikter mellom ulike sivilisasjoner i nyere tid Kløften som har økt

43 Samuel P. Huntingtons analyse
1996:”The Clash of Civilisations and the remaking of world order” ”Fremtidens internasjonale konflikter vil ikke først og fremst følge økonomiske, sosiale eller ideologiske skillelinjer…, men sivilisasjonsskillene

44 ”Den islamske gjenoppvåkning”
Muslimer under slagordet ”Islam er løsningen” Islamiseringen like omfattende som reformasjonens innvirkning på Europa i det 16.århundre (Huntington) To ”motorer”: Islamske staters enorme oljeinntekter og befolkningseksplosjon (Huntington)

45 Vesten under press Økende press fra den muslimske verden og østasiatisk/kinesisk sterke dynamiske økonomi Vesten må slutte å tro at egne verdier kan eksporteres til alle land og samfunn (Huntington) Multikulturalisme kan føre til uklar identitet Demokrati, talefrihet og teknologisk fornyelsesevne må overleve i Vesten selv

46 Reaksjoner på Huntington
Rett i mye (ortodokse verden forsøker å danne allianse med vestlig) (demokratisering styrker anti-vestligheten i arabiske land) Må tas alvorlig ( S.Skirbekk) Ikke pessimistisk nok (09.11, Afghanistan/Irak) Avvist av mange intellektuelle (forenkler)

47 Islam og ”Det sterke Europa”
Islamsk kultur Islam og toleranse Europeisk allmenn forståelse av Islam

48 Behovet for godt begrepsapparat
Religion som strukturerende for verdensbilder og kulturmønstre : ”religionsforståelse” Sivilisasjonsbegrepet: kan ikke forklare alle konfliktlinjer, men det kan ikke økonomisk-politiske begreper heller: behov for presisering og syntese ”Fundamentalisme” ,overnasjonale og undernasjonale konflikter

49 Hovedtrekk ved vestlig imperialisme
Fra 1850: økt kontroll med de oversjøiske kolonier Vestlig inntrenging og krise arabisk-islamsk kjerneområde Det ottomanske riket på retrett Zueskanalen åpnes i 1869 med fransk-britisk kontroll

50 Drivkrefter Økonomiske forhold Maktkamp/maktbalanse Nasjonalisme
Strategi-og innenrikspolitiske motiver Sterk industriell vekst: behov for råvarer og markeder

51 Rettferdiggjøring Spre de vestlige verdier
Utviklingsteori og rasetenkning

52 Metoder Samarbeid med lokale høvdinger og konger
Sette folkegrupper opp mot hverandre Gaver, bestikkelser og svindel ”kanonbåtdiplomati” Væpnet undertrykking, konsentrasjonsleire, massehenrettelser, massakre og folkemord (Eks: Namibia )

53 Åpning og deling av Afrika
1885: Berlinkonferansen: 14 signaturstater Enhver makt hadde rett til en koloni dersom den var den første til å ta den i besittelse

54

55 Styringsformer Flest rene kolonier fullstendig underlagt ”moderlandet”
Konsesjonskolonier: nybyggerkolonisering Nybyggerkolonier: jorda tatt fra afrikanerne og overdratt til hvite nybyggere Handelskolonisering: afrikanerne tvunget til å produsere råvarer for europeiske handelsselskaper

56 Kolonimakter i konflikt
Tyskland og Frankrikes ønsker om øst-vestgående landbelter lot seg ikke forene med britenes ønske om et nord-sørgående belte Diamant og gullfunn i Transvaal utløste det spente forholdet mellom boere og briter: Boerkrigen fra

57 ”Industrialisering, imperialisme og totalitære regimer”,06.03.06

58 Fra maktbalanse til sammenbrudd
Alliansepolitikken etter 1871: Bismarcks hovedmål: isolering av Frankrike etter fransk/tyske kriger ”Trekeiserforbundet (Tyskland, Østerrike/Ungarn og Russland) sprekker pga store motsetninger på Balkan (Trippelalliansen) 1894. Frankrike presser Russland inn i militært forbund (1907: avtale med England; Trippelententen)

59 Mot krig Uroen på Balkan
Østerrike/Ungarn engstelig for for sterkt Serbia med russisk støtte Skuddet i Sarajevo og tysk støtte til Østerrike/Ungarn (blankofullmakten som ”felte” Tyskland i fredsoppgjøret)

60 Krigens utfall og kostnader
Ententen: 1917: sammenbrudd og revolusjon fikk Russland til å trekke seg ut, og tusenvis av soldater settes inn på vestfronten USA inn på ententens side Skyttergravskrig med uklare grenser mellom tapere og vinnere Omkring 10.mill døde

61 ”Heng keiseren, la Tyskland betale!”

62 ”Mellomkrigstid” Fra ”art nouveau” til ”futurism”

63 ”The Roaring Twenties”
Vestlig stabilitet og optimisme i midten av tyve-årene Industriell ”boom” Kvinne-emansipasjon Vitenskap former kulturen Genetikk og rasehygiene i framdrift

64 ”Den kalde krigen”, forelesning 13.03.06

65 Den kalde krigen,

66 1945 til 1948 Styrkeforholdet etter krigen: USA stod for ca 50% av verdens samlede produksjon av varer og tjenester, ledende teknisk + monopol på atombomben Sovjetunionen utmattet ; over 20 mill.døde og nedslitt produksjonsapparat

67 USA og Sovjet Fra samarbeid til konflikt
Mistillit fra 1917, men USA anerkjente Sovjetunionen i 1933 Store motsetninger, men under krigen måtte statene stå sammen mot felles fiende Store sovjetiske styrker i Øst i 1945: videre gradvis maktovertagelse

68 Jernteppet Sikkerhetspolitisk og ideologisk buffer

69 Trumandoktrinen 1947 Borgerkrig i Hellas og Tyrkia under sovjetisk press USA fryktet for at Midtøsten ville ligge åpen for sovjeterne President Harry S. Truman: ”Jeg går inn for at det må være De forente staters politikk å støtte frie folk i deres kamp mot væpnede minoriteters eller fremmede makters forsøk på undertrykkelse.”

70 Marshallplanen Utenriksminister George C. Marshall, juni 1947: ”…De forente stater gjør alt lander er i stand til for bringe verden tilbake til normale økonomiske tilstander…” OEEC i 1948: landene i vest knyttet sammen i et nettverk av organisasjoner

71 Kupp i Tsjekkoslovakia
Kommunistpartiet størst fra 1946 Landet presset til å si nei til Marshallhjelpen Kuppet støttet av Sovjet Jan Masaryk funnet død utenfor UD-bygningen Økt spenning i vestlige land

72 Tyskland Landet og Berlin delt i fire okkupasjonssoner
Berlin i sovjetisk sone Kampen om Tyskland Blokade og luftbro Berlin: tilsvarende godstog 3000 ganger jorda rundt ekvator

73 NATO 1949 Temperaturen synker
Frankrike og Benelux sammen i Vestunionen Sovjetisk press på Finland og rykter om at Norge skulle trekkes inn i Sovjetisk kontroll April 1949: 12 land underskrev avtale om nordatlantisk forsvarsallianse; North Atlantic Treaty Organization

74 Koreakrigen Korea: brikke i globalt ”dominospill”
1954 SEATO; South East Asia Treaty Organization

75 Antikommunismen Komite for uamerikansk virksomhet (et.1930-årene)
1940: argumentasjon for revolusjon forbudt ved lov Joseph McCarthy. Kommunistjakt i system

76 McCarthy ”Målet helliger midlene”

77 Warsawapakten 1955:Vest-Tyskland medlem av NATO
Slutt på tosidige avtaler i øst: Warsawapakten ; Sovjets svar på ”beleiring”i form av Trumandoktrinen, NATO + andre avtaler Tito eget maktgrunnlag i Jugoslavia

78 Sovjetisk jerngrep Femårs-planer Slansky-prosessen Suezkrisen 1956
Khrustsjov går mot persondyrkelse Opprør i Ungarn slått ned

79 ”Sputnik-sjokket” 1957: 83,6 kg sovjetisk satellitt på himmelen i 21 dager USA styrker utdanning/utvikling Sputnik lempet på ”beleiringen”

80 Berlinmuren og U2 1959: U2-fly skutt ned over sovjetisk territorium
1960: J.F.Kennedy møter Khrustsjov i Berlin: standpunkter fastlåst Øst-Tyskland til aksjon i 1961: Muren

81 Fra ”Cubakrise” til mildere klima
– nær krig ; mildere klima mellom øst og vest 1963 :KJF- mordet i Dallas Vietnam: L.B. Johnson trapper opp krigen fra 1965

82 Tsjekkoslovakia 1968 Industri og landbruk i nedgang
Utvidet adgang til utenlandsreiser ga nye impulser Reformbevegelse i framgang og ”Prahavår” Alexander Dubcek og sosialisme med menneskelig ansikt August: Sovjetisk hær på mann invaderer

83 1970-1975 Midlertidig avspenning Kina vil bedre sitt forhold til USA
Gjensidig rustningsbegrensing (SALT1 og 2)

84 Oversiktsforelesning 20.03.06: Mot et nytt millennium
”Murens fall” De globale utfordringer Den nye forståelsen

85 Murens fall Den kalde krigen,- en ”rammefortelling”
Rustningsspiralen: mellomdistanseraketter Afghanistan 1979: truende islamsk fundamentalisme og potensiale for ”amerikavennlighet” Gulf krig 1( ) Det russiske imperiets dramatiske skifte

86 Sovjetunionens oppløsning
Ytre årsaker: - tappet for ressurser – 20% av BNP til militære utgifter (USA under 5%) - tapte terreng i rustningskappløpet med USA under Reagan - politisk press fra Vesten og østeuropeiske land med krav om demokrati og respekt for menneskerettighetene

87 Sovjetunionens oppløsning
Indre årsaker: Tungrodd, sentralisert planøkonomi (ikke ”både smør og kanoner”) Gorbatsjovs politikk (perestrojka og glasnost) ; større åpenhet og økende kritikk av systemet ( store kostnader) Gorbatsjov ga slipp på det ytre imperiet i øst (smitteeffekt innad) Interne sosiale problemer, økonomien stagnerte

88 1989 Liberalisering/frie valg i Polen, Ungarn og Bulgaria
Tsjekkoslovakia: fritt valg og ”fløyelsrevolusjon” Øst-Tyskland avsetter kommunistregjering Muren faller

89

90 De globale utfordringene
Forståelsen av at befolkningseksplosjon ikke er menneskehetens største trussel UNEP (United Nations Environment Program) nedsetter verdenskommisjon Økobalansen; ”det grønne gull”, pessimistiske klimaprognoser og AIDS Verdensbanken, IMF og nye utfordringer En ny verdensordning

91 Regionale, etniske og religiøse konflikter etter murens fall
1990:Balkan ”revner” 1994: Rwanda blir åsted for folkemord 1995: Ny vending i Midtøsten: Yitzhak Rabin myrdes 1995: Bosnia blir åsted for etnisk renskning

92 Løsrivelseskrigene på Balkan
1990: Frie valg nesten ukjent i Jugoslavia Behov for nasjonalisme Kjennskap til kapitalisme Ønsket om å gå fra ”rødt” til ”svart” (”Ingen skal få slå dere mer”) Gjenopplivelse av tsjetnik Milosovic serbisk president fra 1987

93 Rivninger mellom folkene
Folkeavstemninger om løsrivelse i Slovenia des.1990 og Kroatia mai 1991 Serbere boikottet offisiell folkeavstemning i BiH Albanere nektet deltakelse i folkeavstemning i Makedonia. Gikk med 95 % inn for uavhengighet i ulovlig folkeavstemning i Kosovo Montenegro villig til samarbeid med Serbia

94 Serbisk-kroatisk krig
Kroatiske serbere redd for kroatisk overhøyhet Krajina-serbere( ): autokron befolkning på vei til å bli minoritet valgte den harde vei Kroatisk reaksjon: Pres. Tudjman sender ut spesialstyrker (Knin). Jugoslaviske jagerfly stopper troppene

95 Presidentrådet maktesløst
Mars 1991: Studenter demonstrerer og Milosovic setter hæren på dem Presidentrådet bryter sammen Utøvende makt ute av funksjon Serbiske tropper på plass i Kroatias grenseområder, framkaller provokasjoner.

96 Halvmilitære overtar Ratko Mladic i ledtog med halvmilitære styrker erobrer landsbyer i Krajina og Slovenia Montenegrinske styrker deltar i kamphandlinger mot Dubrovnik Utgangen av 1991: døde, 1/2 mill. flyktninger

97 UNPROFOR 1992: United Nations’ Protection Force til Slavonia/Krajina
Maktet ikke å demilitarisere besatte soner Kroatiske flyktninger kunne ikke vende tilbake Mistillit fra kroatisk regjering

98 Etnisk rensing i Bosnia
BiH som uavhengig ville bety: serbere i mindretall Sammenslutning med Serbia kunne bety: muslimer og kroater undertrykt Oppdeling kunne bety: kaos og fare April 1992: Anerkjennelse for uavhengighet (EF og USA) og medlem av FN i mai

99 1992 Det gjenværende Jugoslavia: Serbia og Montenegro ekskluderes fra FN Bosniaserbere danner egen republikk med hovedstad i Pale (nær til Sarajevo) Karadzic leder Ratko Mladic øverstkommanderende for b.serbisk hær ”Arkan” og ”Tigrene en tredje maktfaktor

100 Slobodan Milosevic Unngikk internasjonal motstand
Overførte bosniaserbere til armeen på papiret Hovedansvarlig, men alliert med Karadizic

101 Internasjonal reaksjon
Misforståelser? Unnfallenhet? Likegyldighet?

102 Vance-Owenplanen, Washingtonavtalen og Owen-Stoltenbergavtalen
1993,Vance-Owen: 10 selvstyrte republikker i BiH etter etniske prinsipper: Kun Kroatia bifalt Milosevic også positiv, men ikke Karadzic og parlamentet i Pale :planen blir forkastet 1994,Washington-avtalen: slutt på ettårig bosnisk-muslimsk krig 1994,Owen-Stoltenberg: BiH delt i tre

103 Fredsbevarende styrker i avmakt
Fredbevarende funksjon ble dobbeltrolle: bidro til å gjøre serbiske overgrep mulige NATO: Styrker utplassert etter at konflikten var i utbrudd Flyangrepene fra 1994 mot bosniaserberne ”irriterte ” Russland NATOs trusler prellet delvis av

104 1995 Serbisk kontroll med 70% av BiH
To kroatisk lynangrep, Vest –Slavonia og Krajina (operasjon Storm) kroatiaserbere på flukt uten å gjøre motstand flyktninger i Rest-Jugoslavia Srebrenica………………..

105 NATO tungt inn NATO-styrke IFOR 60.000 væpnede menn
døde og 2. Mill på flukt 1996: SFOR må erstatte IFOR Bak kulissene: (kroatene gjorde jobben for FN og NATO?) CIA i Kroatia

106 Tre uavhengighetskriger
Slovenia, Kroatia og Bosnia Krigen tilbake til utgangspunktet: Kosovo Potensiell katastrofe som tvang seg fram Forening av albanere i en stat rykker ved maktbalansen på hele Balkan: Stor-Albania –uønsket av mange: Tyrkia, Hellas, Serbia.. Løsning så langt: Serbisk provins med rettigheter

107 Luftkrig i Kosovo Kriterier: Utstrakt albansk selvstyre og serbisk nedrustning Serbere nekter overvåking av NATO Milosevic: Nei til ”NATO-protektorat”! Mars: Bombene faller over Beograd og Kosovo! (Calculated Risk) Etnisk renskning i Kosovo! Hundretusener av flyktninger velter inn i Makedonia og Albania

108 KFOR – ”What for?” Albanerne jager kosovoserbere Serbisk gerilja sterk
albanere mistet livet – parallell til Bosnia Marginale tap i NATO-styrkene Store materielle tap i Serbia – broene, oljeraffinerier….mellom 6 og liv…

109 Serbere og albanere i Kosovo etter krigen
Flyktningstrøm , kosovoserbere. Kun 6000 etablerte seg like etter i tillegg til omkring som var tilbake ( i enklaver) Hat og drapstrusler, mistillit og mangel på dialog 1.4 mill. albanere ……

110 Bosnia og Kosovo, hva nå? Fredsbyggingens vilkår………

111 Den nye forståelsen Det almene perspektivet
fenomenet identitet, kulturelt mangfold og nasjonal tilhørighet

112 Fenomenet identitet ”Mine identiteter, mine tilhørigheter”
Identitet er noe som bygges opp gjennom livet Alle identiteter er sammensatte: det finnes ikke to identiske eksistenser Bevissthet om sammensatt identitet er berikende Hvordan blir kan identiteter bli ”drepende”?

113 Totalidentitet Den farlige forenklingen
Redusert totalidentitet: en eneste tilhørighet fører til partiskhet, sekterisme, intoleranse, herskesyke og selvmord’ ”Grensetilfeller og ”brobyggere” ”Vi,- og de andre” Valg er å velge bort noe . Hvordan skal dette dilemma håndteres? Frihet: Ikke frihet fra ansvar men frihet til å velge forpliktelse

114 Ayatollah Komeini

115 Religion og konflikt Lære og handling Religion og visjon
Religion og fanatisme Ideologier og fanatisme Jødedom, kristendom og islam

116 Det sivile samfunn og ansvaret for fred
Offentlig bistand og utilstrekkelighet Det internasjonale samfunn og allmenn bevissthet og forståelse for verdenssamfunnet Benyttelse av fredstid til å hindre krisetid………. Menneskeverd og ansvar

117 Konflikt og tragedie 1930 - 40: årsaker og virkninger
Forelesning for HIS 103. Hovedvekt på folkemord og massevold i regi av nazi-regimet og dets medløpere.

118 Konfliktenes pris Tap av liv: I Sovjetunionen: mellom 20 og 30 mill.
I Kina: mer enn 20 millioner Som følge av Holocaust: omkring 12 mill. Umålbare tap

119 Konfliktenes pris Tap av bestående orden: Samfunn i ruiner
Demografiske endringer Behov for en ny verdensorden Muterende konflikter

120 Vestens reaksjoner og strategier
Fredsbygging i etterkrigsårene Oppgjøret med nazi-regimet Etablering av ny sikkerhet og kontroll Blokk-dannelse og feilende diplomati

121 Israel ”Sikkerhet framfor alt” Kompensasjon og sympati
Holocaust som avgjørende faktor for etableringen i 1948?

122 Jødisk oppslutning om staten Israel
”Fra storby til ørken” Sionistisk visjon og resultat Smeltedigel og felles identitet Økende indre motsetninger Fortsettelsen av Diasporaen

123 Fenomenet Holocaust Holocaustforståelse
Begrepene ”Holocaust” og ”Shoah” Hva er spesielt med ”det jødiske holocaust” versus andre folkemord?

124 Holocaust som historisk hendelse
Hva skjedde? Årsakene: Hva gjorde det mulig? Virkningene: Hva består de i?

125 Internasjonale reaksjoner på Israel/Palestina-konflikten i dag
Forståelsen av Israels harde linje Israels brudd på menneskerettighetene Interne motsetninger og utilstrekkelighet Sympatier og antipatier til nytte og unytte

126 Den nødvendige forståelsen
Farlig forenkling og relativisering Nyttig kategorisering Skille det spesielle fra det allmenne Globalisering og internasjonalisering og ”den nødvendige forståelsen”