Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Arbeid og psykisk helse

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Arbeid og psykisk helse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeid og psykisk helse
VTA – konferansen 2005 Drammen 9 mai Pål Nystuen

2 Stikkord for ettermiddagen
Innledning og historisk ramme Diagnoser og psykisk helse i dag Hva vet vi om mulige konsekvenser på jobb? Hvilken retning gir forskningen?

3 Gode fagbøker, blader og hefter
Psykiatriens historie, Hermundstad Galskapens historie, Foucault Trange rom og åpne plasser (Angst) og Lykketyvene (Depresjon), Repål og Berge Temahefter fra Rådet for psykisk helse Sinn og samfunn, medlemsbladet til Mental Helse Norge Psykisk helse, månedsmagasin fra Rådet for psykisk helse

4 Gode filmer Gjøkeredet Elling Den store oppvåkningen Livets lyse side
The fisher king

5 God skjønnlitteratur Jeg lovet deg aldri en rosenhave, Hanna Green
Tilbakereisen : om forandring gjennom terapi / Eva Axelsen og Sissel Bakke. Elling-trilogien, Ingvar Ambjørnsen

6 Summe 5 minutter med penn og papir
Hva forbinder du med psykiske helseplager? Hvordan tar du vare på egen psykisk helse? Hva håper du å få ut av ettermiddagen? Gå sammen 2 & 2. Gjerne en du ikke kjenner fra før Først fem minutter alene med spørsmålene. 20 minutter spasertur. Følge opp med kommentarer fra salen. Hva forbandt den andre med psykiske lidelser? Hvordan ble den andres psykiske helse tatt vare på? Poeng dersom det ikke er kommet så mye på den psykiske: det snakkes ikke så mye om.

7 Galskapens historie (1500-1800)
I Europa overtok sinnslidende rollen som syndebukk etter de spedalske Mange kvinner og noen menn ble brent på bål (Europa ca 1500) Pinel startet arbeid med å bedre forholdene i Frankrike (ca 1800) Gamle skaller som er borret i – hvor folk har levet videre. Psykiske lidelser ble i større grad sett på som urent. I pakt med djevelen. Demonisering: Guds straff for et syndig liv. Pinel stoppet alylbesøk som forlystelse i Paris. Mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser ble utstilt som underholdning. Reitgjerde, Gaustad, Eg, Lier, Åsgård, Kleppur. Mystikk. Frykt. Det er høl i gjerde på Lier.... Gamle spedalskhjem. Holdes unna resten av befolkningen. Vektløftermiljøet i Trondheim. Ufaglærte. Overgrep. Unevnelig. Lav status. Den siste lobotomi ble gjennomført i Norge i En regner med at næt ble operert. I Norge ca LSD behandling. Lesetips: Gunvald Hermundstad Psykiatriens historie, AdNotam Gyldendal, 1999

8 Historien fortsetter (1800-1960)
18 asyl ble bygget for å huse sinnslidende i Norge ( ) Hydroterapi og rotasjonsterapi Fokalinfeksjonsteorien Medisiner og kirurgi: beroligende barbiturater lanseres (1903) Epileptiske anfall som kur (30-årene) Lobotomi (Nobelpris 1947)

9 Psykisk helsevern (1970-i dag)
Massiv nedbygging av institusjoner på 70- og 80-tallet i Norge Ikke tilsvarende oppbygging av polikliniske eller hjemmebaserte tilbud Nye og mer effektive former for behandling gjennom samtaler, familiemøter, pedagogikk og medikamenter Ikke som i Italia.

10 Fine tendenser (1992-i dag)
Åpenhet vist ved Gro Harlem Brundtland, Kjell Magne Bondevik, Reidulf Steen m flere Stortingsmelding Åpenhet og helhet (1997) og Opptrappingsplan for psykisk helse (1998) Verdensdag og TV-aksjoner Mental Helse. Vekst. Hjelpetelefoner Pasientrettighetsloven, individuell plan ”Det er ikke en av dem som har psykiske lidelser, det er meg – eller en av mine” Sentrale politikere og mediapersonligheter står frem. Ingebrigt Steen Jensen, Petter Nome. Dukakis måtte trekke seg som presidentkandidat i USA på 90-tallet pga at det ble kjent at han hadde vært lagt inn på psykiatrisk sykehus med depresjon. Et av de mest kritiserte medieutspillene i 2000 var Hagen som mente Kjell Mangne måtte gå av pga helsetilstanden. Politisk vilje til å satse på ”velferdsstatens forsømte gruppe”. Helseminister Dagfinn Høybråten kaller det den største helsereformen i landet. Kommunal utvikling: pleie- og omsorgstjenester, skoler, helsestasjoner, legesentre, barnevern, sosialkontor, aktivitetssentre. Statlig utvikling: klinikker med dagtilbud for barn, unge, rusvansker og voksne, klinikker med døgntilbud for barn, unge, rusvansker, voksne og eldre. Spesialinstitusjoner og avdelinger for angst, vold, spiseforstyrrelser, flyktninger. Utviklingen berører omsorgsarbeidere og hjelpepleiere som yrkesgrupper. Stimulering for at fler skal ta spesialutdanning. Mental Helse. Vekst som Mental Health Assosiation. Tipper Gore. Mental Health Day i New York. Sammenlikning med Kreftforeningen. Generalsekretær Einfrid Halvorsen. Aktiv Hjelpetelefon. Fontenehusbevegelsen. Startet i New York. Senere USA, Europa og Asia. Malmø har lengst tradisjoner i Skandinavia. Avis, resepsjon, kafe, kurssenter, hotelldrift. Antipsykiatri.

11 Summeoppgave 2 og 2 i fem minutter:
Sett i lys av historien: Hvor står vi i møtet med ”velferdsstatens forsømte gruppe”? Hva er de gode historiene? Hvor ligger begrensningene?

12 Gruppeskalering Hvis du opplever at dere på din arbeidsplass er 100% på nett i forhold til denne målgruppen velger dere den ene ytterkanten - 10 Hvis du opplever at dere er på nullpunktet stiller du deg i den andre enden av skalaen Hvis du tenker på et tall mellom o og 10, finn ut omtrent hvor dere skal stå ved å snakke med de andre

13 Hvorfor er kunnskap viktig for aetat?
Økt kunnskap om ulike typer problemer er viktig for forståelse av attføringsklienter med psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni, bipolar lidelse og personlighetsforstyrrelser er ikke ensbetydende med arbeidsuførhet Funksjonsnivå og helhetsbilde av brukeren viktigere enn diagnose

14 Diagnostisering Begrepsapparat som muliggjør kommunikasjon
Diagnoser er deskriptive og konsensusbaserte Fordeler ved diagnoser: Begrepsapparat som muliggjør kommunikasjon Betydning for behandling Ulemper ved diagnoser: Stigmatiserende Variasjon i hvordan man setter diagnoser Reduksjonistisk- diagnoser reduserer mangfoldet Beskriver ikke ressurser, funksjonsnivå og utviklingsmuligheter

15 Hippokrates hovedinndeling
Freni (gresk frenes=forstand) ble brukt om hallusinerte tilstander Mani (mania) var betegnelsen når det handlet om ukontrollert raseri eller storhetsvannvidd Melankoli (melancholia) ble brukt om alle grader av depresjon I tillegg: fobos, hysterai, panakeia og epilepsis

16 Overskrifter fra diagnosesystemet
Utbrenthet Depresjonstilstander Angsttilstander Bipolare lidelser Psykosetilstander Personlighetsforstyrrelser

17 Utbrenthet Preges av følelsesmessig utmattelse, sviktende engasjement for andre mennesker og opplevelse av å gjøre en dårlig jobb Utvikles ofte som en følge av langvarige belastninger knyttet til yrkesutøvelsen Stort arbeidspress, konflikter og uforutsigbarhet bidrar, store og hyppige omstillinger Utbrenthet er ingen diagnose i seg selv; det er mer et «syndrom» som beskriver en tilstand som kan ha ulike årsaker. Hvis tilstanden varer over tid, er det stor risiko for å utvikle depresjon og/eller psykosomatiske plager.

18 Case Kvinne på noen og tyve som i perioder jobbet tilsvarende to jobber. Fysisk krevende og lite tilpasning og effektive tiltak for å bli frisk igjen. Til slutt lang tids sykmeldt.

19 ”…Jeg har vært i en prosess der jeg har vært til masse undersøkelser, de har liksom ikke funnet helt ut hva som feiler kroppen liksom. Og da sliter det litt på psyken, det å fly rundt fra person til person og det er ingen som finner noe, og så alle sitter med litt sånn i øyekroken at det her er kjempepsykisk; ”du innbiller deg dette her du”. Så det er litt vanskelig.”

20 ”...Så det er vanskelig å få denne herre trygghetsfølelsen når du springer fra plass til plass. Du har ingen å forholde deg til, du blir ikke kjent med noen som du kan snakke litt ordentlig med. Alle vil jo helst at du skal være frisk og rask. Og det å oppleve å gå til lege, lege, lege i mange år med overbelastninger og til slutt så har det bygd seg opp til det ikke går lenger.”

21 ”…Det gikk opp ei lyspære på en måte
”…Det gikk opp ei lyspære på en måte. Det hadde jo gått noen måneder der det eneste jeg hadde konsentrert meg om det var å bli frisk så jeg kunne begynne å jobbe, for det er jo det som er normalt. Så så jeg et ord på tavla der det sto ”kvalititetssykemelding”, jeg bare så det ordet og så tenkte jeg at jeg må bruke denne tida på å stresse ned, prøve å slappe av. For en blir ikke frisk av å stresse. Jeg blir mer avbalansert på en måte, ved å fokusere på å finne små gode ting i hverdagen som man kan pusle med og gjøre fordi man skal ha det bra sjøl.”

22 ”. Ja, jeg vet nå at jeg kommer aldri til å gjøre det jeg gjorde igjen
”... Ja, jeg vet nå at jeg kommer aldri til å gjøre det jeg gjorde igjen.. til å overarbeide meg og stresse meg på den måten. Jeg kommer til å lytte til kroppen, jeg kommer til å si nei når det ikke passer å gjøre ting. Ikke stille opp for alt og alle.”

23 Depresjonstilstander
Rammer de fleste en eller annen gang i løpet av livet med ulik styrke og mange symptomer Problemer som kan gjøre det vanskelig å jobbe er særlig konsentrasjonssvikt, vanskelig for å ta avgjørelser, manglende energi Andre symptomer: verdiløshet, skyldfølelse, håpløshet, lite glede, manglende interesse for ulike aktiviteter, forstyrret søvn Noen vil helst trekke seg tilbake og være alene, andre reagerer med å bli unormalt urolige og opphisset. Selvmordstanker kan være til stede Depresjonen følges ofte av symptomer på angst

24 Utløsende faktorer Langvarig stress i jobbsammenheng eller privat kan utløse depresjon Brå omveltinger i livet (fødsel, tap, død) Trøtthet og energimangel knyttet til sesongvariasjoner omtales ofte som vinterdepresjon

25 Automatiserte tanker ved depresjon
Overgeneraliserer Selektiv oppmerksomhet mot det som er vanskelig Påtar seg overdrevent ansvar Negative slutninger om fremtiden Selvopptatt Katastrofetanker Svart/hvitt-tenkning

26 Depresjon og arbeid Konsentrasjon og oppmerksomhet påvirkes
Mange opplever at de ikke lenger mestrer arbeidet. Redusert evne til å prioritere og sluttføre oppgaver De opplever ofte selv at de mister oversikten og blir mindre effektive, og de strever med skyldfølelse på grunn av dette. Mange opplever at kravene i arbeidslivet er høyere enn de er i stand til å innfri. Dette påvirker selvbildet og kan forsterke depresjonen.

27 Angsttilstander Har mange uttrykk: panikkangst, sosial angst, tvangslidelser, klaustrofobi, agorafobi, helseangst Vanlige symptomer: nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svette, ørhet, hjertebank, svimmelhet God behandlingsprognose ved riktig behandling

28 Mer om angst Naturlig og nødvendig følelse: stress, aktivering, uro, vaktsomhet, beredskap Varierende intensitet/plage Noen har mer enn andre: gener, livshistorier og –hendelser/traumer Onde sirkler kan føre til angstlidelse: kropp-tanke-løkker, angst for angsten, unngåelsesatferd 1 av 4 oppsøker hjelp pga angstplager (Rådet for psykisk helse) Hvorfor har noen mer enn andre? Genetikk som nyttig variasjon. Noen i flokken har ekstra beredskap. Genetikk som sykdomssvikt. Avvik fra normal. Naturlig reaksjon på å leve i et anspent liv. Å måtte leve på vakt. Plutselige skremmende hendelser.

29 Angst og arbeid Mennesker med angsttilstander kan fungere svært godt i jobb, men de opplever ofte at de bruker mye krefter på å kontrollere og dempe angstsymptomene Kan ha store vansker med å snakke for forsamlinger eller å ta ordet i litt større grupper De vil ofte forsøke å finne måter å unngå slike situasjoner på, og skjule sine begrensninger De kan også ha vanskeligheter med sosiale anledninger på arbeidsplassen Dette kan i perioder påvirke konsentrasjon og oppmerksomhet De vil ofte gjøre mye for å skjule angsten og for eksempel å begynne å ta med seg arbeid hjem

30 Walk and talk 5 minutter med penn og papir
En av fire nordmenn har såpass mye angst at de har tatt kontakt med hjelpeapparatet. Tenk på noen du kjenner eller vet om På hvilken måte ble angsten et handicap? Hva har vært til god hjelp? Hva gjør du selv når uro eller stress ”setter seg” i kropp og tanker? Gå sammen med en annen kursdeltaker. Helst en du ikke kjenner fra før. Presenter deg og hvor du jobber. Intervju hverandre Fem minutter alene med spørsmålene først. 20 minutter spasertur. Oppsummering i plenum eller vha gule lapper.

31 Psykosomatiske lidelser
Kroppslige plager i samspill med følelser Traumatiske livserfaringer kan «sette seg i kroppen» og gi smerter og utmattelse Psykiske lidelser og stress kan også forverre kroppslige sykdommer Fysiske sykdommer kan sette i gang en vond sirkel med bekymringer, grubling og økte muskelspenninger, utmattelse og smerter

32 Hvordan påvirkes arbeidsevnen?
Omfattende smerteopplevelse bidrar til at mange får et kraftig redusert funksjonsnivå De vil oppleve at de tåler mye mindre, og vil lett føle seg presset Mange er engstelige for å ikke bli trodd, og for å bli presset til å gjøre en jobb de ikke synes de mestrer

33 Spiseforstyrrelser Spiseforstyrrelser rammer oftest jenter og kvinner
Finnes i to hovedformer: anoreksi og bulimi Lidelsen får ofte alvorlige somatiske konsekvenser Ofte opptatt av å fremstå som perfekte, de vil derfor strekke seg langt for å gi et svært godt inntrykk

34 Hvordan påvirkes arbeidsevnen?
Funksjonsnivået kan variere mye fra person til person og på ulike tidspunkt Viktig å utvise en aksepterende holdning Viktig å aktivt dempe forventninger om perfekte prestasjoner

35 Bipolar lidelse En mani innebærer at man får perioder da man er «høyt oppe» Manien kan bryte ut i forbindelse med intense arbeidsperioder og stress Søvnmangel kan både utløse manien og være en del av den Viktig å kjenne igjen symptomene, slik at personen får sykmelding og hjelp til å roe seg Etter en manisk periode følger ofte en alvorlig depressiv periode

36 Hvordan påvirkes arbeidsevnen?
I maniske perioder er selvtilliten enorm, det kan utvikle seg til stormannsgalskap og perioder der man gjør ting man ellers aldri ville drømt om å gjør I slike situasjoner er det nødvendig med medisinsk behandling. Det vil være nødvendig med sykmelding I perioder med depresjon reduseres selvbildet, energinivået blir lavt, og personen strever ofte med sterk skyldfølelse Mennesker med bipolar lidelse kan virke uforutsigbare fordi funksjonsnivået svinger svært mye God, åpen kommunikasjon kan bedre på dette

37 ADHD Preges av oppmerksomhetssvikt
Årsaken ser ut til å være at fremre del av hjernebarken fungerer noe mindre effektivt hos mennesker med ADHD enn hos andre Tilstanden er arvelig, og man regner med at inntil en av 25 nordmenn har ADHD i mild eller sterkere grad Mange er i tillegg impulsive og urolige, men ikke alle, slik man tidligere trodd Problemet er ofte at de er impulsive og stadig sier og gjør ting som er dårlig gjennomtenkt

38 ADHD og arbeid Voksne med ADHD har ofte dårlig evne til å strukturere seg, men kan fungere godt i jobb hvis arbeidsoppgavene er i tråd med interesser og ferdigheter Typisk at de setter i gang flere samtidige prosjekter Kan ende med mange halvgjorte oppgaver Viktig med tydelighet og klare avtaler

39 Psykoser Kan komme til uttrykk som vrangforestillinger eller forvrengte sanseerfaringer, altså et forstyrret tankeliv. Vanlige vrangforestillinger er at den syke føler seg direkte forfulgt Andre kan være forestillinger om egen storhet, kjenner at man har spesielle evner eller oppgaver i livet, eller kjenner seg allmektig eller guddommelig En hovedgruppe innenfor psykoser er schizofreni. En annen hovedgruppe er de bipolare lidelsene, tidligere manisk-depressiv lidelse Forbigående psykoser an oppstå akutt ved store belastninger, sterk søvnmangel, somatisk sykdom eller som følge av medisiner og rusmidler

40 Psykosetilstander og arbeid
Når en person har en aktiv psykose, vil det i svært stor grad påvirke arbeidsevnen Kan utløses ved store belastninger, og dette kan noen ganger være knyttet til arbeidsplassen For mennesker med en sårbarhet for å utvikle paranoide tanker, kan et konfliktfylt arbeidsmiljø virke psykoseutløsende. Psykoser bidrar til at man får en forvrengt oppfatning av virkeligheten, og man vil dermed ha store vansker med å ta korrekte beslutninger Vanligvis er det riktig at den som får en psykose, blir skjermet fra arbeidsplassen inntil de har fått behandling og symptomene er dempet Noen vil ha et godt funksjonsnivå etter en psykose, mens andre vil trenge mer langvarig behandling

41 Personlighetsforstyrrelser
Noen mennesker bærer med seg en personlighet som gjør at de får systematiske og gjentagende vansker med å forholde seg til andre, og ofte også seg selv De har etablert en svekket tilpasningsevne og mangel på smidighet Tankegang, væremåte og atferd avviker fra det som er vanlig, personligheten er i en slags ubalanse Mange utvikler også andre psykiske helseplager som angst og depresjon som følge av ensomhet og stressbelastninger

42 Betydning for arbeid Mennesker med personlighetsforstyrrelser har ofte begrensete muligheter til å tilpasse atferd til omstendighetene De kan fort bli oppfattet som rigide og fastlåste Arbeid som krever stor grad av sosialt samspill vil ofte være særlig krevende Mange ender opp med hyppig bytte av arbeidssted I mange sammenhenger, og særlig der folk har fått noe innsikt i egen lidelse, kan man arbeide for å finne tilpasset arbeid. Dette kan være arbeid som ikke krever så mye sosial kompetanse

43 Gruppeoppgave 4x4 På hvilken måte ble angsten et handicap?
Hva har vært til god hjelp? Hva gjør du selv når uro eller stress ”setter seg” i kropp og tanker? Gå sammen fire og fire og ta en runde på punktene over Runde 2 på minst en ting dere kan forplikte dere til å gjøre annerledes i neste uke

44 Runderegler Alle tenker og noterer et par minutter
En begynner og legge fram og de andre LYTTER ved å være nysgjerrige og positivt interessert og imponert Neste person sin tur når den forrige er ferdig Hentet fra Ben Furmans LØFT-gruppe metodikk

45 Negative sirkler ved helsesvikt
Analyser av årsaker EKS; Ensidig fokus på sykdom og problemer Depersonifiserende forklaringer og beskrivelser Økt avmakt Behov for forsvar, verdighetsprosjekt Nye årsaksforklaringer Mangel på ønsker om forandring Dårlige vilkår for utvikling av godt samarbeid Mangel på gode løsningsforslag

46 Hvordan bryte sirkelen?
”Hva er feil?”, ”Hva er det som ikke fungerer ved denne personen, familien eller organisasjonen?” ”Hva er riktig?”, ”Hva er det som fungerer bra ved denne personen, familien eller organisasjonen?” Mest mulig detaljerte problembeskrivelser Mest mulig detaljerte beskrivelser av mulige framtider uten problemer Kategorisering etter typen problemer Kategorisering av typer samarbeidsrelasjoner Behandlingsopplegget defineres av fagpersonene Opplegget defineres av personens mål, ressurser og framtidsbilder Motstand mot forandring er et vanlig fenomen som oppstår ofte i endringsarbeid Motstand oppstår som en følge av ”mismatch” mellom hjelperens valg av metode og personens preferanser Terapi må gå over lang tid for å skape varig endring Kort tids intervensjoner kan skape energi og styrke til å ta nye avgjørende valg som kan bety mye videre i livet Omfanget defineres av hjelperen ”Hva er riktig?”, ”Hva er det som fungerer bra ved denne personen, familien eller organisasjonen?”

47 Grunnholdning ”Hver gang jeg møter noen, nærmer jeg meg dem med en holdning basert på det mest grunnleggende vi har felles. Alle mennesker har en kropp, et sinn og følelser. Vi er født på samme måte, og vi skal alle dø. Alle søker lykke og ingen søker å lide” Dalai Lama ( )

48 Pågåenhet Perspektiv Kunnskap Stort hjerte Fleksibilitet Langsiktighet
Hva trengs? Pågåenhet Perspektiv Kunnskap Stort hjerte Fleksibilitet Langsiktighet


Laste ned ppt "Arbeid og psykisk helse"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google