Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Arbeid og psykisk helse VTA – konferansen 2005 Drammen 9 mai Pål Nystuen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Arbeid og psykisk helse VTA – konferansen 2005 Drammen 9 mai Pål Nystuen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeid og psykisk helse VTA – konferansen 2005 Drammen 9 mai Pål Nystuen

2 Stikkord for ettermiddagen  Innledning og historisk ramme  Diagnoser og psykisk helse i dag  Hva vet vi om mulige konsekvenser på jobb?  Hvilken retning gir forskningen?

3 Gode fagbøker, blader og hefter  Psykiatriens historie, Hermundstad  Galskapens historie, Foucault  Trange rom og åpne plasser (Angst) og Lykketyvene (Depresjon), Repål og Berge  Temahefter fra Rådet for psykisk helse  Sinn og samfunn, medlemsbladet til Mental Helse Norge  Psykisk helse, månedsmagasin fra Rådet for psykisk helse

4 Gode filmer  Gjøkeredet  Elling  Den store oppvåkningen  Livets lyse side  The fisher king

5 God skjønnlitteratur  Jeg lovet deg aldri en rosenhave, Hanna Green  Tilbakereisen : om forandring gjennom terapi / Eva Axelsen og Sissel Bakke.  Elling-trilogien, Ingvar Ambjørnsen

6 Summe  5 minutter med penn og papir  Hva forbinder du med psykiske helseplager?  Hvordan tar du vare på egen psykisk helse?  Hva håper du å få ut av ettermiddagen?  Gå sammen 2 & 2. Gjerne en du ikke kjenner fra før

7 Galskapens historie ( )  I Europa overtok sinnslidende rollen som syndebukk etter de spedalske  Mange kvinner og noen menn ble brent på bål (Europa ca 1500)  Pinel startet arbeid med å bedre forholdene i Frankrike (ca 1800)

8 Historien fortsetter ( )  18 asyl ble bygget for å huse sinnslidende i Norge ( )  Hydroterapi og rotasjonsterapi  Fokalinfeksjonsteorien  Medisiner og kirurgi: beroligende barbiturater lanseres (1903)  Epileptiske anfall som kur (30-årene)  Lobotomi (Nobelpris 1947)

9 Psykisk helsevern (1970-i dag)  Massiv nedbygging av institusjoner på 70- og 80-tallet i Norge  Ikke tilsvarende oppbygging av polikliniske eller hjemmebaserte tilbud  Nye og mer effektive former for behandling gjennom samtaler, familiemøter, pedagogikk og medikamenter

10 Fine tendenser (1992-i dag)  Åpenhet vist ved Gro Harlem Brundtland, Kjell Magne Bondevik, Reidulf Steen m flere  Stortingsmelding Åpenhet og helhet (1997) og Opptrappingsplan for psykisk helse (1998)  Verdensdag og TV-aksjoner  Mental Helse. Vekst. Hjelpetelefoner  Pasientrettighetsloven, individuell plan  ”Det er ikke en av dem som har psykiske lidelser, det er meg – eller en av mine”

11 Summeoppgave  2 og 2 i fem minutter:  Sett i lys av historien: Hvor står vi i møtet med ”velferdsstatens forsømte gruppe”?  Hva er de gode historiene?  Hvor ligger begrensningene?

12 Gruppeskalering  Hvis du opplever at dere på din arbeidsplass er 100% på nett i forhold til denne målgruppen velger dere den ene ytterkanten - 10  Hvis du opplever at dere er på nullpunktet stiller du deg i den andre enden av skalaen  Hvis du tenker på et tall mellom o og 10, finn ut omtrent hvor dere skal stå ved å snakke med de andre

13 Hvorfor er kunnskap viktig for aetat?  Økt kunnskap om ulike typer problemer er viktig for forståelse av attføringsklienter med psykiske lidelser  Alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni, bipolar lidelse og personlighetsforstyrrelser er ikke ensbetydende med arbeidsuførhet  Funksjonsnivå og helhetsbilde av brukeren viktigere enn diagnose

14 Diagnostisering  Diagnoser er deskriptive og konsensusbaserte  Fordeler ved diagnoser:  Begrepsapparat som muliggjør kommunikasjon  Betydning for behandling  Ulemper ved diagnoser:  Stigmatiserende  Variasjon i hvordan man setter diagnoser  Reduksjonistisk- diagnoser reduserer mangfoldet  Beskriver ikke ressurser, funksjonsnivå og utviklingsmuligheter

15 Hippokrates hovedinndeling 1. Freni (gresk frenes=forstand) ble brukt om hallusinerte tilstander 2. Mani (mania) var betegnelsen når det handlet om ukontrollert raseri eller storhetsvannvidd 3. Melankoli (melancholia) ble brukt om alle grader av depresjon  I tillegg: fobos, hysterai, panakeia og epilepsis

16 Overskrifter fra diagnosesystemet  Utbrenthet  Depresjonstilstander  Angsttilstander  Bipolare lidelser  Psykosetilstander  Personlighetsforstyrrelser

17 Utbrenthet  Preges av følelsesmessig utmattelse, sviktende engasjement for andre mennesker og opplevelse av å gjøre en dårlig jobb  Utvikles ofte som en følge av langvarige belastninger knyttet til yrkesutøvelsen  Stort arbeidspress, konflikter og uforutsigbarhet bidrar, store og hyppige omstillinger  Utbrenthet er ingen diagnose i seg selv; det er mer et «syndrom» som beskriver en tilstand som kan ha ulike årsaker.  Hvis tilstanden varer over tid, er det stor risiko for å utvikle depresjon og/eller psykosomatiske plager.

18 Case  Kvinne på noen og tyve som i perioder jobbet tilsvarende to jobber. Fysisk krevende og lite tilpasning og effektive tiltak for å bli frisk igjen. Til slutt lang tids sykmeldt.

19 ”… Jeg har vært i en prosess der jeg har vært til masse undersøkelser, de har liksom ikke funnet helt ut hva som feiler kroppen liksom. Og da sliter det litt på psyken, det å fly rundt fra person til person og det er ingen som finner noe, og så alle sitter med litt sånn i øyekroken at det her er kjempepsykisk; ”du innbiller deg dette her du”. Så det er litt vanskelig.”

20 ”...Så det er vanskelig å få denne herre trygghetsfølelsen når du springer fra plass til plass. Du har ingen å forholde deg til, du blir ikke kjent med noen som du kan snakke litt ordentlig med. Alle vil jo helst at du skal være frisk og rask. Og det å oppleve å gå til lege, lege, lege i mange år med overbelastninger og til slutt så har det bygd seg opp til det ikke går lenger.”

21 ”… Det gikk opp ei lysp æ re p å en m å te. Det hadde jo g å tt noen m å neder der det eneste jeg hadde konsentrert meg om det var å bli frisk s å jeg kunne begynne å jobbe, for det er jo det som er normalt. S å s å jeg et ord p å tavla der det sto ” kvalititetssykemelding ”, jeg bare s å det ordet og s å tenkte jeg at jeg m å bruke denne tida p å å stresse ned, pr ø ve å slappe av. For en blir ikke frisk av å stresse. Jeg blir mer avbalansert p å en m å te, ved å fokusere p å å finne sm å gode ting i hverdagen som man kan pusle med og gj ø re fordi man skal ha det bra sj ø l. ”

22 ”... Ja, jeg vet nå at jeg kommer aldri til å gjøre det jeg gjorde igjen.. til å overarbeide meg og stresse meg på den måten. Jeg kommer til å lytte til kroppen, jeg kommer til å si nei når det ikke passer å gjøre ting. Ikke stille opp for alt og alle.”

23 Depresjonstilstander  Rammer de fleste en eller annen gang i løpet av livet med ulik styrke og mange symptomer  Problemer som kan gjøre det vanskelig å jobbe er særlig konsentrasjonssvikt, vanskelig for å ta avgjørelser, manglende energi  Andre symptomer: verdiløshet, skyldfølelse, håpløshet, lite glede, manglende interesse for ulike aktiviteter, forstyrret søvn  Noen vil helst trekke seg tilbake og være alene, andre reagerer med å bli unormalt urolige og opphisset.  Selvmordstanker kan være til stede  Depresjonen følges ofte av symptomer på angst

24 Utløsende faktorer  Langvarig stress i jobbsammenheng eller privat kan utløse depresjon  Brå omveltinger i livet (fødsel, tap, død)  Trøtthet og energimangel knyttet til sesongvariasjoner omtales ofte som vinterdepresjon

25 Automatiserte tanker ved depresjon  Overgeneraliserer  Selektiv oppmerksomhet mot det som er vanskelig  Påtar seg overdrevent ansvar  Negative slutninger om fremtiden  Selvopptatt  Katastrofetanker  Svart/hvitt-tenkning

26 Depresjon og arbeid  Konsentrasjon og oppmerksomhet påvirkes  Mange opplever at de ikke lenger mestrer arbeidet.  Redusert evne til å prioritere og sluttføre oppgaver  De opplever ofte selv at de mister oversikten og blir mindre effektive, og de strever med skyldfølelse på grunn av dette.  Mange opplever at kravene i arbeidslivet er høyere enn de er i stand til å innfri.  Dette påvirker selvbildet og kan forsterke depresjonen.

27 Angsttilstander  Har mange uttrykk: panikkangst, sosial angst, tvangslidelser, klaustrofobi, agorafobi, helseangst  Vanlige symptomer: nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svette, ørhet, hjertebank, svimmelhet  God behandlingsprognose ved riktig behandling

28 Mer om angst  Naturlig og nødvendig følelse: stress, aktivering, uro, vaktsomhet, beredskap  Varierende intensitet/plage  Noen har mer enn andre: gener, livshistorier og – hendelser/traumer  Onde sirkler kan føre til angstlidelse: kropp-tanke- løkker, angst for angsten, unngåelsesatferd  1 av 4 oppsøker hjelp pga angstplager (Rådet for psykisk helse)

29 Angst og arbeid  Mennesker med angsttilstander kan fungere svært godt i jobb, men de opplever ofte at de bruker mye krefter på å kontrollere og dempe angstsymptomene  Kan ha store vansker med å snakke for forsamlinger eller å ta ordet i litt større grupper  De vil ofte forsøke å finne måter å unngå slike situasjoner på, og skjule sine begrensninger  De kan også ha vanskeligheter med sosiale anledninger på arbeidsplassen  Dette kan i perioder påvirke konsentrasjon og oppmerksomhet  De vil ofte gjøre mye for å skjule angsten og for eksempel å begynne å ta med seg arbeid hjem

30 Walk and talk  5 minutter med penn og papir  En av fire nordmenn har såpass mye angst at de har tatt kontakt med hjelpeapparatet. Tenk på noen du kjenner eller vet om  På hvilken måte ble angsten et handicap?  Hva har vært til god hjelp?  Hva gjør du selv når uro eller stress ”setter seg” i kropp og tanker?  Gå sammen med en annen kursdeltaker. Helst en du ikke kjenner fra før.  Presenter deg og hvor du jobber. Intervju hverandre

31 Psykosomatiske lidelser  Kroppslige plager i samspill med følelser  Traumatiske livserfaringer kan «sette seg i kroppen» og gi smerter og utmattelse  Psykiske lidelser og stress kan også forverre kroppslige sykdommer  Fysiske sykdommer kan sette i gang en vond sirkel med bekymringer, grubling og økte muskelspenninger, utmattelse og smerter

32 Hvordan påvirkes arbeidsevnen?  Omfattende smerteopplevelse bidrar til at mange får et kraftig redusert funksjonsnivå  De vil oppleve at de tåler mye mindre, og vil lett føle seg presset  Mange er engstelige for å ikke bli trodd, og for å bli presset til å gjøre en jobb de ikke synes de mestrer

33 Spiseforstyrrelser  Spiseforstyrrelser rammer oftest jenter og kvinner  Finnes i to hovedformer: anoreksi og bulimi  Lidelsen får ofte alvorlige somatiske konsekvenser  Ofte opptatt av å fremstå som perfekte, de vil derfor strekke seg langt for å gi et svært godt inntrykk

34 Hvordan påvirkes arbeidsevnen?  Funksjonsnivået kan variere mye fra person til person og på ulike tidspunkt  Viktig å utvise en aksepterende holdning  Viktig å aktivt dempe forventninger om perfekte prestasjoner

35 Bipolar lidelse  En mani innebærer at man får perioder da man er «høyt oppe»  Manien kan bryte ut i forbindelse med intense arbeidsperioder og stress  Søvnmangel kan både utløse manien og være en del av den  Viktig å kjenne igjen symptomene, slik at personen får sykmelding og hjelp til å roe seg  Etter en manisk periode følger ofte en alvorlig depressiv periode

36 Hvordan påvirkes arbeidsevnen?  I maniske perioder er selvtilliten enorm, det kan utvikle seg til stormannsgalskap og perioder der man gjør ting man ellers aldri ville drømt om å gjør  I slike situasjoner er det nødvendig med medisinsk behandling. Det vil være nødvendig med sykmelding  I perioder med depresjon reduseres selvbildet, energinivået blir lavt, og personen strever ofte med sterk skyldfølelse  Mennesker med bipolar lidelse kan virke uforutsigbare fordi funksjonsnivået svinger svært mye  God, åpen kommunikasjon kan bedre på dette

37 ADHD  Preges av oppmerksomhetssvikt  Årsaken ser ut til å være at fremre del av hjernebarken fungerer noe mindre effektivt hos mennesker med ADHD enn hos andre  Tilstanden er arvelig, og man regner med at inntil en av 25 nordmenn har ADHD i mild eller sterkere grad  Mange er i tillegg impulsive og urolige, men ikke alle, slik man tidligere trodd  Problemet er ofte at de er impulsive og stadig sier og gjør ting som er dårlig gjennomtenkt

38 ADHD og arbeid  Voksne med ADHD har ofte dårlig evne til å strukturere seg, men kan fungere godt i jobb hvis arbeidsoppgavene er i tråd med interesser og ferdigheter  Typisk at de setter i gang flere samtidige prosjekter  Kan ende med mange halvgjorte oppgaver  Viktig med tydelighet og klare avtaler

39 Psykoser  Kan komme til uttrykk som vrangforestillinger eller forvrengte sanseerfaringer, altså et forstyrret tankeliv.  Vanlige vrangforestillinger er at den syke føler seg direkte forfulgt  Andre kan være forestillinger om egen storhet, kjenner at man har spesielle evner eller oppgaver i livet, eller kjenner seg allmektig eller guddommelig  En hovedgruppe innenfor psykoser er schizofreni. En annen hovedgruppe er de bipolare lidelsene, tidligere manisk-depressiv lidelse  Forbigående psykoser an oppstå akutt ved store belastninger, sterk søvnmangel, somatisk sykdom eller som følge av medisiner og rusmidler

40 Psykosetilstander og arbeid  Når en person har en aktiv psykose, vil det i svært stor grad påvirke arbeidsevnen  Kan utløses ved store belastninger, og dette kan noen ganger være knyttet til arbeidsplassen  For mennesker med en sårbarhet for å utvikle paranoide tanker, kan et konfliktfylt arbeidsmiljø virke psykoseutløsende.  Psykoser bidrar til at man får en forvrengt oppfatning av virkeligheten, og man vil dermed ha store vansker med å ta korrekte beslutninger  Vanligvis er det riktig at den som får en psykose, blir skjermet fra arbeidsplassen inntil de har fått behandling og symptomene er dempet  Noen vil ha et godt funksjonsnivå etter en psykose, mens andre vil trenge mer langvarig behandling

41 Personlighetsforstyrrelser  Noen mennesker bærer med seg en personlighet som gjør at de får systematiske og gjentagende vansker med å forholde seg til andre, og ofte også seg selv  De har etablert en svekket tilpasningsevne og mangel på smidighet  Tankegang, væremåte og atferd avviker fra det som er vanlig, personligheten er i en slags ubalanse  Mange utvikler også andre psykiske helseplager som angst og depresjon som følge av ensomhet og stressbelastninger

42 Betydning for arbeid  Mennesker med personlighetsforstyrrelser har ofte begrensete muligheter til å tilpasse atferd til omstendighetene  De kan fort bli oppfattet som rigide og fastlåste  Arbeid som krever stor grad av sosialt samspill vil ofte være særlig krevende  Mange ender opp med hyppig bytte av arbeidssted  I mange sammenhenger, og særlig der folk har fått noe innsikt i egen lidelse, kan man arbeide for å finne tilpasset arbeid. Dette kan være arbeid som ikke krever så mye sosial kompetanse

43 Gruppeoppgave 4x4  På hvilken måte ble angsten et handicap?  Hva har vært til god hjelp?  Hva gjør du selv når uro eller stress ”setter seg” i kropp og tanker?  Gå sammen fire og fire og ta en runde på punktene over  Runde 2 på minst en ting dere kan forplikte dere til å gjøre annerledes i neste uke

44 Runderegler  Alle tenker og noterer et par minutter  En begynner og legge fram og de andre LYTTER ved å være nysgjerrige og positivt interessert og imponert  Neste person sin tur når den forrige er ferdig Hentet fra Ben Furmans LØFT-gruppe metodikk

45 Negative sirkler ved helsesvikt EKS; Ensidig fokus på sykdom og problemer Analyser av årsaker Depersonifiserende forklaringer og beskrivelser Behov for forsvar, verdighetsprosjekt Dårlige vilkår for utvikling av godt samarbeid Mangel på gode løsningsforslag Økt avmakt Mangel på ønsker om forandring Nye årsaksforklaringer

46 Hvordan bryte sirkelen? ”Hva er feil?”, ”Hva er det som ikke fungerer ved denne personen, familien eller organisasjonen?” ”Hva er riktig?”, ”Hva er det som fungerer bra ved denne personen, familien eller organisasjonen?” Mest mulig detaljerte problembeskrivelserMest mulig detaljerte beskrivelser av mulige framtider uten problemer Kategorisering etter typen problemerKategorisering av typer samarbeidsrelasjoner Behandlingsopplegget defineres av fagpersonene Opplegget defineres av personens mål, ressurser og framtidsbilder Motstand mot forandring er et vanlig fenomen som oppstår ofte i endringsarbeid Motstand oppstår som en følge av ”mismatch” mellom hjelperens valg av metode og personens preferanser Terapi må gå over lang tid for å skape varig endring Kort tids intervensjoner kan skape energi og styrke til å ta nye avgjørende valg som kan bety mye videre i livet Omfanget defineres av hjelperen”Hva er riktig?”, ”Hva er det som fungerer bra ved denne personen, familien eller organisasjonen?”

47 ”Hver gang jeg møter noen, nærmer jeg meg dem med en holdning basert på det mest grunnleggende vi har felles. Alle mennesker har en kropp, et sinn og følelser. Vi er født på samme måte, og vi skal alle dø. Alle søker lykke og ingen søker å lide” Dalai Lama ( ) Grunnholdning

48 Pågåenhet Perspektiv Kunnskap Stort hjerte Fleksibilitet Langsiktighet Hva trengs?


Laste ned ppt "Arbeid og psykisk helse VTA – konferansen 2005 Drammen 9 mai Pål Nystuen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google