Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Sluttrapport Mai 2003 Tilfredshet med svangerskapsomsorgen i Norge Rapport fra brukerundersøkelse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Sluttrapport Mai 2003 Tilfredshet med svangerskapsomsorgen i Norge Rapport fra brukerundersøkelse."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Sluttrapport Mai 2003 Tilfredshet med svangerskapsomsorgen i Norge Rapport fra brukerundersøkelse

2 2 INNHOLD: Side Om undersøkelsen 3 Om utvalget4 Oppsummering5 Resultater fra undersøkelsen blant kvinner:8 Kontrollsted9 Helhetlig tilfredshet med svangerskapskontrollene19 Tilfredshet med tilgjengeligheten23 Tilfredshet med helsepersonalet 25 Forberedelse til fødsel og barseltid27 Om informasjonsbehovet ble dekket29 Om man leser om svangerskap, fødsel og barsel 33 Deltakelse på fødselsforberedende kurs34 Bekymringer under svangerskapet35 Hva som er viktig for de gravide38 Tilbud om og tilfredshet med post-partum samtale40 Resultater fra undersøkelsen blant menn/partnere :41 Tilfredshet med svangerskapskontrollene ut fra far/partners behov42 Deltakelse på svangerskapskontrollene43 Deltakelse på fødselsforberedende kurs44 Forberedelse til fødsel og barseltid 45 Om informasjonsbehovet ble dekket 46 Hva som er viktig for far/partner47 Om man leser om svangerskap, fødsel og barsel48 Implikasjoner for de faglige retningslinjer49 Vedlegg: Spørreskjemaet Resultater fra brukerundersøkelsen

3 3 Om Bakgrunn for undersøkelsen: Brukerperspektivet  I arbeidet med fornyelse av det offentlige tjenestetilbudet er brukerperspektivet sentralt. Som et ledd i arbeidet med å utvikle kunnskapsbaserte faglige retningslinjer, ønsket dermed Sosial- og helsedirektoratet å få utført en undersøkelsen hvor brukerne av svangerskapsomsorgen i kommunehelsetjenesten står i fokus.  Undersøkelsen beskriver brukernes tilfredshet med svangerskapsomsorgens tilgjengelighet, helsepersonale, forberedelse på fødsel og barseltid og informasjon. I tillegg tar undersøkelsen opp om brukerne ble orientert om ulike tilbud man har innen svangerskapsomsorgen og også hvilke forhold gravide er opptatt av. Ikke minst gir brukerne en vurdering av hva som er viktigst for dem ved svangerskapskontrollene. Både kvinner og menn ble spurt. Spørreskjemaet  Spørreskjemaet er utarbeidet med utgangspunkt i eksisterende kunnskap på området. Kilder som er benyttet er ”Legkvinnekonferanse om fødsels- og barselomsorgen” (Statens Helsetilsyn 1999), ”Gravid i Bærum – svangerskapsomsorgen under lupen” (Ellen Skjerven 2002), ”Serviceerklæring for svangerskapsomsorgen (Bærum kommune 2003), ”Helhetlig gjennomgang av svangerskapstilbudet før, under og etter fødsel i Oslo kommune” (Byrådssak 9/2001), SSB: Rapport 98/11, samt Lov om pasientrettigheter fra  Det ble gjennomført en pilot-test av spørreskjemaet blant 10 nybakte mødre og fedre/partnere på Aker universitetssykehus. Dette for å prøve ut hvordan spørreskjemaet fungerte ovenfor målgruppen. Utvalg og datainnsamling  Undersøkelsen er foretatt blant personer som har født barn i perioden 10. januar til 10. februar i personer/par ble tilfeldig trukket ut til å delta i undersøkelsen. Dette utgjør 58 prosent av alle som har født i denne perioden. Utvalget ble trukket fra Folkeregisteret.  Alle 2500 i utvalget fikk tilsendt spørreskjema i posten. Av disse returnerte 1344 personer skjemaet til TNS Gallup. Dette gir en svarandel på 54 prosent. Intervjutidspunktet Spørreskjemaene ble sendt ut 10. mars Det ble sendt ut en purring 29. mars. Undersøkelsen ble avsluttet 29. april. Ansvarlig for undersøkelsen Fra TNS Gallup har prosjektleder Ingunn Bekken Sjåholm vært ansvarlig for undersøkelsen. Undersøkelsen

4 4 Om Utvalget Landsdel  Sammenliknet med tall fra Folkeregisteret, avviker utvalget lite fra populasjonen av mødre som har født barn i perioden Kun små justeringer er gjort: Svar fra Oslo/Akershus er vektet litt ned, mens aldersgruppen inntil 25 år er vektet noe opp. Alder Utdannelse Etnisitet Antall barn Skjemaet ble bare laget i norsk utgave, hvilket innebærer at det kun er de som behersker norsk som har svart. Husstandsinntekt

5 5 Oppsummering Langt de fleste (85%) har en eller flere kontroller hos fastlegen sin. 7 av 10 har vært til kontroll på helsestasjon. Det er store geografiske variasjoner i hvilke kontrollsted som benyttes. Alle sosiale grupper er fornøyde med svangerskapsomsorgen. Det som betyr mest for tilfredsheten med tilbudet, er hvor i landet man bor. Mest fornøyde er de som har gått oftest til en privatpraktiserende lege/jordmor og de som har gått mest hos jordmor på helsestasjonen. Brukerne er i stor grad fornøyde med tilgjengeligheten til svangerskapsomsorgen. De som har vært mest hos fastlegen er imidlertid noe mindre fornøyde. De som har født barn tidligere er de mest fornøyde med helsepersonellet. De minst fornøyde er de som opplever komplikasjoner i svangerskapet. Det er stor tilfredshet med svangerskapsomsorgen i Norge. Til sammen er 87 prosent fornøyde (svart 4, 5 eller 6). I forhold til andre offentlige tjenester, kommer denne meget godt ut. Brukerne er meget fornøyde med helsepersonellet i svangerskapsomsorgen. Mest fornøyde er de med den respekten og forståelse de blir møtt med, og minst fornøyde er de med deres evne til å informere. Svangerskapsomsorgen er ennå ikke god nok når det gjelder å forberede til fødsel og barseltid. Ca halvparten synes at kontrollene i mindre grad bidro til å forberede dem på det som kommer etter fødselen. En tredjedel av de gravide synes de får for dårlig informasjon om de ulike kontrollmulighetene de har. Også her er det klare geografiske forskjeller.

6 6 Oppsummering Jordmor på helsestasjon oppleves best til å forberede på fødsel, amming og barseltid. Brukerne får i stor grad svar på det de lurer på i svangerskaps- omsorgen. Svakere sosiale grupper opplever imidlertid dette i mindre grad enn resurssterke grupper. De tema som brukerne føler er dårligst dekket av svangerskapsomsorgen er sosial- og trygderettigheter og barseltiden. 40 prosent mener også at amming er for lite fokusert. Best dekket er fosterets vekst og utvikling. De som går oftest til kontroll hos jordmor på helsestasjon får sitt informasjonsbehov best ivaretatt. 98 prosent av de blivende mødre leser om svangerskapet enten i brosjyrer, på Internett eller i bøker. Det er særlig brosjyrene man får på kontrollene som blir lest, og disse lese også av alle sosiale grupper. Halvparten av de førstegangsfødende deltar på fødselsforberedende kurs. Deltakelsen er størst blant de med høy utdannelse og høy inntekt. Bosted er også av betydning, deltakelsen varierer mellom fylkene. Hver 3. gravide kvinne er i stor grad bekymret for spontanabort eller dødfødsel. Hver 4. gravide har store bekymringer for smerter under fødselen. Det viktigste for de svangre kvinnene er at de får en best mulig oppfølging av egen og fosterets helse. Dernest er det viktigste at den man går hos er interessert, engasjert og lyttende. Tilstrekkelig informasjon er rangert som 3. viktigst. 77 prosent av de som har hatt en post-partumsamtale synes denne var nyttig.

7 7 Oppsummering Menn er mindre fornøyde med svangerskapsomsorgen enn kvinnene. Halvparten er fornøyde med hvordan kontrollene var lagt opp i forhold til ens behov som blivende far/partner. Sosial bakgrunn har liten betydning for tilfredshet med svangerskapsomsorgen. Geografisk tilknytning skaper størst variasjon i tilfredshet. 64 prosent av de blivende fedre/partnere deltar på en eller flere av svangerskapskontrollene. Blant de som venter sitt første barn er andelen 78 prosent. Andelen blivende fedre/partnere som deltar på fødselsforberedende kurs samsvarer godt med andelen gravide som deltar. 5% færre menn enn kvinner deltar (45 prosent). Svangerskapsomsorgen bidrar i liten grad til å forberede den blivende far/partner på det som venter han og familien etter fødselen. Menn har mye den samme oppfatningen som kvinner om hvilke tema som blir godt nok og for dårlig dekket på kontrollene. Fars rolle under fødselen oppleves bedre dekket enn fars rolle under svangerskapet. Ca 95 prosent av mennene/partnerne (N= ca 1285) har svart på spørsmålene rettet til dem. 19 prosent velger Vet-ikke katergorien på spørsmålet om hvor fornøyde de er med svangerskapsomsorgen. For 87 prosent av de blivende fedre/partnere betyr det svært mye å få være med på ultralydundersøkelse. 55 prosent synes det er svært viktig å få være med på kontrollene. 78 prosent av alle vordende fedre/partnere leser om svangerskapet, fødselen og/eller barseltiden enten i brosjyrer, på Internett eller i bøker. De som leser om temaet selv, er noe mer fornøyde med svangerskapsomsorgen enn de som ikke leser om temaet (58 mot 46 prosent).

8 8 Svar fra kvinnene

9 9 85 prosent har en eller flere kontroller hos fastlegen sin Hvor gikk du til svangerskapskontroll? Kryss av alle alternativ du har benyttet.  7 av 10 gravide har vært til kontroll hos jordmor på helsestasjon.  6 av 10 har vært til ultralydkontroll på sykehus.  1 av 10 har vært på kontroll på poliklinikk.  Noen velger også private løsninger, 16 prosent har benyttet privatpraktiserende legespesialist/gynekolog, og 6 prosent har også benyttet privatpraktiserende jordmor.  60 prosent har vært på kontroll både hos fastlegen og hos jordmor på helsestasjon.  I SSBs rapport 98-11, fremkommer at 71 prosent har hatt en eller flere kontroller på legesenteret og 31 prosent har vært på kontroll på helsestasjonen. %

10 10 Fastlegen benyttes i mindre grad til svangerskapskontroller i Oslo enn i andre fylker  I Oslo er andelen som har benyttet fastlegen signifikant lavere enn i de andre fylkene. På grunn av små utvalg er dette eneste avviket fra gjennomsnittet som er statistisk signifikant. % Hvor gikk du til svangerskapskontroll? Fylkesvis fordeling for fastlegen Landsgjennomsnitt

11 11 Det er relativt store fylkesvise forskjeller i bruk av jordmor på helsestasjonen  I Buskerud, Vestfold og Sør-Trøndelag er andelen som har gått på kontroll hos jordmor på helsestasjon signifikant lavere enn i landet ellers. Motsatt er andelen som benytter denne tjenesten signifikant høyere i Sogn og Fjordane, Finnmark og i Hedmark. % Hvor gikk du til svangerskapskontroll? Fylkesvis fordeling for jordmor på helsestasjon Landsgjennomsnitt

12 12 Bruk av jordmor på helsestasjon avtar med økende alder  Blant gravide inntil 25 år har hele 77 prosent benyttet jordmor på helsestasjonen mot bare 59 prosent blant de som er 38 år eller eldre.  Bruk av ultralyd er like vanlig i alle aldersgrupper.  Det er klart flere blant de eldste gravide som benytter en privat lege eller legespesialist, blant de fra 38 år og oppover har 30 prosent hatt kontroll(er) her, men bare 6 prosent av de inntil 25 år.  16 prosent av de gravide over 37 år har vært til kontroll på poliklinikk, mot 8 prosent blant de inntil 25 år. % Hvor gikk du til svangerskapskontroll? Aldersmessig fordeling.

13 13 Førstegangsfødende benytter både fastlegen og jordmor på helsestasjonen i større grad enn andre  Både jordmor på helsestasjonen og fastlegen benyttes noe sjeldnere når man har vært igjennom svangerskap tidligere. % Hvor gikk du til svangerskapskontroll? Fordeling i forhold til antall barn kvinnen har.

14 14 Halvparten av de gravide har flertallet av sine kontroller hos fastlegen Hvor hadde du flest kontroller?  Det er bare en tredjedel av de gravide som har flest kontroller på helsestasjonen.  Det er en relativt liten andel som har hovedtyngden av sine kontroller hos privatpraktiserende legespesialister/gynekologer.  Av de førstegangsfødende er det 53 prosent som har de fleste av sine kontroller hos fastlegen og 36 prosent hos jordmor på helsestasjon.  I SSBs undersøkelse (rapport 98-11) var det spørsmål om hvor man hadde gått oftest på kontroll. Den gang hadde 58 prosent gått oftest til legesenteret og bare 21 prosent oftest på helsestasjonen. %

15 15 Mange velger kontroll både hos fastlege og jordmor fordi disse har kunnskap på ulike områder Hva er grunnen til at du gikk på kontroller der du gjorde? Åpent spørsmål. Uavhengig av hvor de har gått, er det mange som svarer følgende:  Det er praktisk, enten nært bosted eller nært arbeid  Dette er tilbudet fra kommunen  Trodde dette var det som var vanlig/visste ikke om noe annet  Det var tilfeldig/det bare ble sånn De som har gått oftest hos fastlegen begrunner dette med følgende:  Er godt fornøyd med fastlegen min  Det er trygt å gå til fastlegen/har tillitsforhold til fastlegen  Naturlig å gå til fastlegen som kjenner meg/min helse fra før  Hadde ingen komplikasjoner, holdt derfor å gå til fastlegen  God erfaring fra forrige svangerskap  Har flere barn fra før, derfor ikke behov for noen ”spesialist” som jordmor er.  For å få sykemelding  Er ikke annet tilbud i kommunen/ det er ikke jordmor i kommunen/ jordmor i kommunen sykemeldt/ fikk ikke komme til jordmor før langt uti svangerskapet. De som har gått oftest til jordmor på helsestasjon begrunner dette med:  Jordmor har bedre tid enn fastlegen, kø/stress hos fastlegen  Jordmor har den beste kunnskapen om svangerskap/vet mest/spesialist– ”hun har mest peiling på graviditet”  Jordmor har bedre forståelse av den gravides situasjon  Jordmor er flinkere til å informere/veilede  Normalt/lett svangerskap, trengte ikke annen oppfølging  Jordmor var fin å snakke med/ mer personlig  Jordmor er hyggelig/ koselig/ trivelig  Gratis tilbud  Fastlegen en mann, ville gå til en kvinne. Mange har gått både til fastlegen og jordmor. Mange fremhever fordelen med å gå til begge disse, de har hver sine styrker. Beskrivende sitat er:  ”Jeg ønsket å gå til kontroll både hos lege og jordmor fordi de har litt forskjellige innfallsvinkler på kontroll og ikke minst informasjon vedrørende svangerskap, fødsel og barseltid”  ”Jordmor og fastlegen utfylte hverandre, så det var greit å veksle mellom dem. Jeg følte jordmor hadde best tid til å snakke om situasjonen utover det fysiske”  ”Gikk til både fastlege og jordmor fordi jeg følte de hadde kompetanse på to forskjellige områder, henholdsvis det fysiske og det sosiale/psykiske.

16 16 Privatpraktiserende velges fordi man ønsker en ekstra trygghet Hva er grunnen til at du gikk på kontroller der du gjorde? Åpent spørsmål - fortsettelse Flere begrunnelser går også på dårlig personlig kjemi. Noen av de som har gått oftest til fastlegen sier de var misfornøyde med jordmor. Motsatt velger flere å gå til jordmor fordi man ikke liker fastlegen sin eller ikke er fornøyd med denne. Hvis man var misfornøyd med fastlegen ved forrige svangerskap, bruker man jordmor nå – og motsatt. Samtidig synes det som om fastlegen og jordmor på helsestasjon ”avlaster hverandre”. Man begrunner valg av fastlege med at den jordmoren man har hatt tidligere nå er i permisjon/sykemeldt og at man derfor har gått til fastlegen – og motsatt. Mange viser til at fastlegen har anbefalt å gå til jordmor. Det er noen få eksempler på at fastlegen ikke har informert om dette, eller at fastlegen har rådet brukeren til bare å gå hos hos seg. Enkelte svar viser motsetningsforhold mellom fastlege og jordmor, eks:  ”Ufrivillig ble jeg tvunget til å gå på kontroll hos fastlegen, fordi hun nektet å skrive sykemelding eller andre rekvisisjoner dersom jeg gikk til jordmor”. Et motsatt eksempel er:  ”Jeg ville helst kombinere jordmor på helsestasjon med fastlege, men ble nektet dette av jordmor. Dårlig. Valgte derfor fastlegen jeg har hatt i 14 år” De som har vært flest ganger hos lege på helsestasjon begrunner dette med:  Fastlegen er knyttet til helsestasjonen  Fordi man ønsket en kvinnelig lege  Finnes ikke jordmor i kommunen De som har valgt privatpraktiserende legespesialist/gynekolog, har gjort dette fordi:  Kunne få ultralyd på alle kontroller/kunne se barnet på alle kontroller  Ekstra trygghet  Har hatt kompliserte svangerskap tidligere  Komplisert fødsel tidligere  Tvillingsvangerskap  Har vært hos spesialisten før/problemer med å bli gravid  Pga ”høy” alder  Ikke jordmor på helestasjon, avvist på andre helsestasjoner pga at det var fullt  Liker ikke fastlegen

17 17  Blant de som er 25 år eller yngre er det 38 prosent som synes de har fått for liten informasjon, mot 27 prosent blant de over 37 år. Ikke uventet synker andelen som synes de har fått for lite informasjon med økende antall barn man har fått.  Det er liten forskjell mellom de som har gått mest til fastlegen og de som har gått mest til helsestasjonen i dette spørsmålet.  Det synes heller ikke å være noen vesentlig forskjell i tilgang til informasjon basert på sosiale bakgrunnskjennetegn som utdannelse, inntekt eller etnisitet. Det eneste som synes å ha en viss betydning er om man er trygdet. I denne gruppen (N=45) er det 41 prosent som synes de har fått for lite informasjon.  Det som betyr mest for hvor mye informasjon man får, er hvor i landet man bor. En tredjedel av de gravide synes de fikk for lite informasjon om de ulike kontrollstedene Det er flere steder man kan gå til svangerskapskontroll. Synes du at du fikk tilstrekkelig eller for lite informasjon om de ulike tilbud som finnes?

18 18 Noen fylker er bedre enn andre til å informere gravide om hvor de kan gå til svangerskapskontroll  Informasjonen om hvor man kan gå til svangerskapskontroll oppleves best i Sogn og Fjordane og dårligst i Vestfold. % Det er flere steder man kan gå til svangerskapskontroll. Synes du at du fikk tilstrekkelig eller for lite informasjon om de ulike tilbud som finnes? Fylkesvis fordeling. Landsgjennomsnitt

19 19 Brukerne er svært fornøyde med svangerskapskontrollene helhetlig sett Hvor fornøyd var du med svangerskapskontrollene du gikk på helhetlig sett? Besvart langs en skala fra 1 til 6, der 1 er ”Svært misfornøyd” og 6 er ”Svært fornøyd”.  Til sammen 91 prosent er fornøyde, det vil si har gitt en karakter fra 4 til 6.  Andelen svært fornøyde er størst blant de som har hatt flest av sine kontroller hos privat legespesialist eller jordmor i privat praksis.  I SSBs undersøkelse (rapport 98-11) skulle brukerne ta stilling til følgende påstand: ”Jeg er stort sett fornøyd med svangerskapskontrollene jeg gikk til”. Skalaen var firedelt fra helt enig til helt uenig. 93 prosent svarte Enig eller Helt enig. % Gj.nitt: 5,0 4,8 5,1 5,2

20 20 De som har vært igjennom svangerskap tidligere er mest fornøyde Hvor fornøyd var du med svangerskapskontrollene du gikk på helhetlig sett? Besvart langs en skala fra 1 til 6, der 1 er ”Svært misfornøyd” og 6 er ”Svært fornøyd”. Fordeling etter antall svangerskap brukeren har hatt.  Det er særlig andelen som er svært godt fornøyde som øker med antall tidligere svangerskap. De som har født barn tidligere kan ha et mindre informasjonsbehov enn førstegangsfødende. Dermed er disse lettere å tilfredsstille.  Gjennomsnittet for de kvinnene som hadde komplikasjoner under svangerskapet (N=249) er 4,8. Denne gruppen er dermed noe mindre tilfredse enn gjennomsnittet, men ikke dramatisk. % Gj.nitt: 5,1 5,0 4,9

21 21 Alle sosiale grupper er fornøyde med svangerskapsomsorgen Hvor fornøyd var du med svangerskapskontrollene du gikk på helhetlig sett? Besvart langs en skala fra 1 til 6, der 1 er ”Svært misfornøyd” og 6 er ”Svært fornøyd”. Fordeling etter sosiale grupper.  De ulike sosiale gruppene har i stor grad samme opplevelse av svangerskapsomsorgen. At de som kan betraktes som de mest ressurssterke gruppene i mindre grad er svært fornøyde, henger trolig sammen med et høyere forventningsnivå. % Gj.nitt: 5,0 4,9 5,0 5,1 5,0 4,9 5,0 4,9

22 22 Hvor man bor er det mest avgjørende for hvor tilfreds man er med svangerskapsomsorgen  Vest-Agder har de mest fornøyde brukerne av svangerskapsomsorgen. Minst fornøyde er brukerne i Hedmark, Oppland og Troms. % Hvor fornøyd var du med svangerskapskontrollene du gikk på helhetlig sett? Besvart langs en skala fra 1 til 6, der 1 er ”Svært misfornøyd” og 6 er ”Svært fornøyd”. Fylkesgjennomsnitt. Landsgjennomsnitt

23 23 Brukerne er også stort sett tilfredse med tilgjengeligheten til svangerskapsomsorgen Tilfredshet med forhold knyttet til tilgjengeligheten ved svangerskapskontrollene. Besvart langs en skala fra 1 til 6, der 1 er ”Svært misfornøyd” og 6 er ”Svært fornøyd”.  Nesten alle er fornøyde med muligheten til å ha en fast person å gå til kontroll hos. Langt de fleste er også fornøyde med den geografiske avstanden til kontrollstedet og hvor lett det var å få time.  De forhold brukerne er minst fornøyde med er muligheten for å kunne komme innom uten at man har noen avtale og ventetiden for å komme inn til timen. Tilgjengeligheten på telefon er også et forbedringspunkt. % Gj.nitt: 5,4 5,3 5,2 5,0 4,8 4,4 4,3

24 24 Tilgjengeligheten hos fastlegen oppleves noe dårligere enn andre steder  De som har benyttet leger/gynekologer/jordmor i privat virksomhet er mest fornøyde. Samtidig er brukere av jordmor på helsestasjonen mer fornøyde med tilgjengelighet på telefon, venting før time og tiden man har til rådighet pr time enn gjennomsnittet.  Tilfredshet med tilgjengeligheten synes å øke både med antall barn man har og med alder.  De som har grunnskoleutdanning opplever det noe vanskeligere enn andre å få komme innom uten time. Det samme gjelder kvinner fra Asia og Afrika.  Muligheten for å ha en fast person å gå til oppleves like bra av dem som har vært mest hos jordmor på helsestasjon som hos de som har vært oftest hos fastlegen. Tilfredshet med forhold knyttet til tilgjengeligheten ved svangerskapskontrollene. Gjennomsnitt på skala fra 1 (Svært misfornøyd) til 6 (Svært fornøyd).

25 25 Helsepersonalet får et svært godt skussmål av brukerne Tilfredshet med forhold knyttet til helsepersonalet. Besvart langs en skala fra 1 til 6, der 1 er ”Svært misfornøyd” og 6 er ”Svært fornøyd”.  Brukerne er meget godt fornøyde med den respekten og den forståelsen de bli møtt med i svangerskapsomsorgen.  Når det gjelder helsepersonalets evne til å informere om svangerskap, fødsel og barsel, er brukerne imidlertid noe mindre fornøyde, til sammen 17 prosent er misfornøyde.. % Gj.nitt: 5,4 5,3 5,2 4,7

26 26 De som opplever komplikasjoner i svangerskapet er mindre fornøyde enn de øvrige med helsepersonalet  De som har benyttet fastlegen mest, er noe mindre fornøyde enn de øvrige, og det gjelder særlig den omsorgen som vises, evnen til å lytte og evnen til å informere om ulike forhold.  Igjen ser vi at de med barn fra før er mer fornøyde enn de som er førstegangsfødende. Alder synes imidlertid å skape like stor variasjon i tilfredshet som antall barn man har.  De med lavest utdanning er på de fleste forhold mer fornøyde enn de med høyere utdannelse. Unntaket er forståelse for ens situasjon, her er de med grunnskoleutdanning minst fornøyde.  Kvinner fra afrikanske og asiatiske land synes noe mindre tilfredse enn de norske med forståelsen, dyktigheten og evnen til å lytte. Motsatt er de mer fornøyde med informasjonen. Tilfredshet med forhold knyttet til helsepersonalet. Gjennomsnitt på skala fra 1 (Svært misfornøyd) til 6 (Svært fornøyd).

27 27 Mange brukere mener kontrollene i liten grad bidrar til å forberede dem på fødselen og tiden etterpå Vi vil gjerne vite i hvilken grad svangerskapskontrollene bidro til å forberede deg på det som skulle komme etterpå. Besvart langs en skala fra 1 til 6, der 1 er ”I svært liten grad” og 6 er ”I svært stor grad”.  En tredjedel mener at kontrollene i mindre grad bidro til å forberede dem på fødselen.  Det er enda flere som mener kontrollene i liten grad bidro til å forberede dem på ammingen, barseltiden og den nye familie- og livssituasjonen som følger etter fødselen. Omtrent halvparten synes svangerskapsomsorgen i mindre grad forberedte dem på dette. % Gj.nitt: 4,0 3,4 3,3

28 28 Jordmor på helsestasjon oppleves å være bedre enn fastlegen og private til å forberede på fødsel og tiden etterpå  Både fastlegen og privatpraktiserende lege/gynekolog/jordmor oppleves klart dårligere enn jordmor på helsestasjon til å forberede kvinnene på fødselen og tiden etterpå, og spesielt til ammingen.  Forberedende informasjon er særlig viktig for førstegangsfødende, og denne gruppen opplever i mindre grad å få behovet dekket.  De med grunnskoleutdanning opplever større grad av forberedelse enn de med høyere utdanning. Unntaket er informasjon om amming, her synes de med høyskole eller universitetsutdannelse at de får den beste forberedelsen.  Region Øst synes å ha større utfordringer på dette området enn de andre helseregionene. Hvordan svangerskapsomsorgen bidro til å forberede kvinnene Gjennomsnitt på skala fra 1 (I svært liten grad) til 6 (I svært stor grad).

29 29  Brukerne får i noe større grad svar på sine spørsmål hos jordmor på helsestasjon enn hos fastlegen og hos privatpraktiserende. 86 prosent av de som gikk mest til fastlege gir en karakter fra 4 til 6 mot 92 prosent blant de om har gått oftest til jordmor.  I dette spørsmålet ser vi at tradisjonelt resurssvake grupper opplever noe mindre grad av svar på sine spørsmål. Blant de med grunnskoleutdanning er det 19 prosent som mener de i liten grad fikk svar på det de lurte på (karakter 1-3) mot 9 prosent blant de med høyskoleutdanning. Blant studenter var andelen 19 prosent og blant trygdede 17 prosent. Blant de fra Afrika og Asia var det 15 prosent som ga karakteren 1 til 3.  De som opplever komplikasjoner i svangerskapet har ofte ekstra behov for å få svar på ting de lurer på. Dette behovet opplever 18 prosent av dem at de ikke får tilfredsstilt. Hele 9 av 10 synes de fikk svar på det de lurte på I hvilken grad synes du at du fikk svar på de ting du var opptatt av? Besvart langs en skala fra 1 til 6, der 1 er ”I svært liten grad” og 6 er ”I svært stor grad”.

30 30 Sosial- og trygderettigheter og barseltiden er det som er dårligst dekket i forhold til brukernes behov Tema som blir tatt opp på svangerskapskontrollen.  Over halvparten av brukerne mener temaene sosial-og trygderettigheter og det nyfødte barnet og barseltiden er for dårlig dekket i svangerskapsomsorgen. Også nær halvparten av brukerne synes det er for lite fokus på familiesituasjonen før, under og etter fødsel.  Det er også så mange som 42 prosent som synes amming er for lite diskutert.  Fosterets vekst og utvikling og bruk av alkohol/tobakk synes derimot de fleste er tilstrekkelig dekket.  Hver 5. bruker er ikke interessert i temaene samliv og seksualitet og fødselsforberedende kurs. Det siste skyldes nok at dette gjerne er mest aktuelt for førstegangsfødende. %

31 31 Brukere fra Asia og Afrika synes i mindre grad enn andre at de får for lite informasjon  Det er de unge, det er førstegangsfødende og de som har gått mest til fastlege som i størst grad savner informasjon om sosial- og trygderettigheter. Det er også disse gruppene som i størst grad synes de får for lite informasjon om psykiske forandringer under graviditeten.  Unge brukere under 26 år synes å ha et større informasjonsbehov enn gjennomsnittet på alle temaene unntatt fosterets vekst og utvikling.  Det er relativt små forskjeller mellom de ulike utdanningsgruppene i opplevelse av hvor godt de ulike temaene ble dekket.  Det er flere brukere i helseregion Øst som synes temaene ble for dårlig dekket, og særlig psykiske forandringer under graviditeten. Motsatt er det færre brukere i region Sør som synes temaene ble for dårlig dekket, og spesielt samliv og seksualitet. Tema på svangerskapsomsorgen Prosentandel svart ”For dårlig dekket”

32 32 De som har gått hos jordmor på helsestasjon får sitt informasjonsbehov best ivaretatt  Det er særlig dekningen av temaene barseltid, amming og familiesituasjonen som blir best dekket hos jordmor på helsestasjon.  Det er særlig de førstegangsfødende som vil ha mer informasjon om hva som venter dem etter fødselen. 65 prosent av de førstegangsfødende ønsker mer informasjon om barseltiden!  Utdanningsnivå har ingen entydig effekt på om man opplever at man får nok informasjon. Brukere med grunnskoleutdannelse synes i større grad enn gjennomsnittet at forhold knyttet til fødselen ble for dårlig dekket, men samtidig synes færre i denne gruppen at barseltiden ble for dårlig dekket.  Også for disse temaene ser vi at brukere med afrikansk og asiatisk bakgrunn i mindre grad enn de øvrige føler at temaene ble for dårlig dekket.  Igjen fremkommer at brukere som får komplikasjoner under graviditeten har støre behov for informasjon. Tema på svangerskapsomsorgen Prosentandel svart ”For dårlig dekket”

33 33 8 av 10 leser i de brosjyrene de får på svangerskapskontrollene Da du var gravid, leste du om svangerskap, fødsel og barsel…  Informasjonsmateriell som deles ut på svangerskapskontrollene synes å treffe en bred gruppe brukere. Dette blir lest i like stor grad av alle sosiale grupper, unntatt de med afrikansk eller asiatisk bakgrunn. Men også blant disse er det 67 prosent som leser brosjyrene.  Når det gjelder litteratur/bøker og Internett ser vi imidlertid store forskjeller basert på sosiale bakgrunnskjennetegn. Blant de med grunnskoleutdanning er det 26 prosent som har lest om svangerskap, fødsel eller barsel på Internett mot 54 prosent blant de med høyskole/universitetsutdannelse. Tilsvarende er andelen 32 prosent blant de med husstandsinntekt under kr og 58 prosent blant de med over kr. Samtidig ser vi at Internett er en kanal som skoleelever og studenter benytter seg av til dette formålet.  I motsetning til Internett, er bøker noe som er lett tilgjengelig for alle. Likevel finner vi like store forskjeller mellom de ulike sosiale gruppene med hensyn til hvor mange som leser om svangerskap og fødsel. 44 prosent av de med grunnskoleutdanning mot 80 prosent av de med høyskole/- universitetsutdanning orienterer seg i litteraturen om dette emnet. %

34 34  Når det gjelder deltakelse på fødselsforberedende kurs, er det en tydelig forskjell mellom de ulike sosiale gruppene. 15 prosent av de med grunnskoleutdanning mot 31 prosent blant de med høyskole/universitetsutdanning har fulgt et slik kurs. Blant de med husstandsinntekt fra til kr er det 17 prosent som har gått på fødselsforberedende kurs mot 34 prosent blant de med husstandsinntekt over kr.  De som har vært oftest hos jordmor på helsestasjon deltar i noe større grad på svangerskapskurs enn gjennomsnittet, 31 prosent.  Etnisk bakgrunn er av mindre betydning enn inntekt, 22 prosent av de med asiatisk eller afrikansk bakgrunn går på svangerskapskurs.  Fylkestilhørighet er imidlertid det bakgrunnskjennetegnet som skaper størst variasjon i svargivningen. I Sogn og Fjordane har bare 4 prosent gått på fødselsforberedende kurs, i Finnmark 12 prosent og i Østfold og Troms 14 prosent. I Oslo har 45 prosent fulgt et slik kurs og 41 prosent i Vestfold. Deltok du på fødselsforberedende kurs? Alle: Førstegangsfødende: Deltakelse på fødselsforberedende kurs avhenger av sosial status

35 35 Under svangerskapet er den største bekymringen at det skal være noe galt med barnet I hvilken grad vil du si at du tenkte på eller var bekymret for følgende under svangerskapet: Besvart langs en skala fra 1 til 6, der 1 er ”I svært liten grad” og 6 er ”I svært stor grad”.  38 prosent av de gravide er i stor grad (svart 5 eller 6) bekymret for at det skal være noe galt med barnet. 32 prosent tenker også i stor grad på faren for spontanabort eller dødfødsel.  Hver 4. gravide kvinne har stor bekymring for smerter under fødselen (svarer 5 eller 6).  Samtidig er det 21 prosent som har relativt store bekymringer knyttet til arbeidssituasjonen (ansvar/belastninger/stress).  Det er få som er bekymret for at man ikke vil mestre morsrollen. %

36 36 Bekymringen er generelt størst hos de med lavest utdanning  Tanken om at det skal være noe galt med barnet gjør seg sterkest gjeldende hos de eldste gravide og hos de som har flere barn fra før. Det samme gjelder bekymringen for spontanabort og dødfødsel.  Bekymringen for smerter under fødselen er like sterk hos kvinner som har født tidligere som hos førstegangsfødende. Dette er imidlertid noe kvinner med asiatisk og afrikansk i større grad enn gjennomsnittet tenker på.  De som har grunnskoleutdanning har i større grad enn gjennomsnittet bekymringer under svangerskapet. Dette gjelder på tvers av ulike forhold.  De som har komplikasjoner i svangerskapet har større grad av bekymring enn gjennomsnittet.  Kontrollstedet synes å ha liten betydning for grad av bekymring under svangerskapet. I hvilken grad vil du si at du tenkte på eller var bekymret for følgende under svangerskapet: Gjennomsnitt på skala fra 1 (I svært liten grad) til 6 (I svært stor grad).

37 37 Gravide over 37 år har minst bekymringer knyttet til eksterne forhold under svangerskapet  Mens vi så at de eldste har større grad av bekymring enn gjennomsnittet for barnets vel, er det motsatt for samliv, arbeidssituasjon og økonomi.  Også for disse forholdene er det tydelig at de med grunnskoleutdanning har større grad av bekymring enn gjennomsnittet, og særlig når det gjelder arbeidsbelastninger og ens økonomiske situasjon. Det samme gjelder unge gravide under 26 år. Denne gruppen har samtidig større grad av bekymring i forhold til samlivssituasjonen. I hvilken grad vil du si at du tenkte på eller var bekymret for følgende under svangerskapet: Gjennomsnitt på skala fra 1 (I svært liten grad) til 6 (I svært stor grad).

38 38 Best mulig helsemessig oppfølging er det viktigste for brukerne Hvor viktig mener du følgende forhold er i svangerskapskontrollen: Besvart langs en skala fra 1 til 6, der 1 er ”Svært lite viktig” og 6 er ”Svært viktig”.  At man får en best mulig oppfølging av egen og fosterets helse er svært viktig for de gravide. 95 prosent svarer 5 eller 6.  Dernest er det viktigste at den man går til kontroll hos er interessert, engasjert og lyttende. Det er også 95 prosent som velger 5 eller 6 for dette forholdet.  Over 90 prosent synes også at det er svært viktig å avsette nok tid pr kontroll.  Når vi ber brukerne rangere forholdene, blir rangeringen noe annerledes enn her. Oppfølging av egen/fosterets helse og at den man går hos er interessert, engasjert og lyttende prioriteres først. Mer her kommer kommer tilstrekkelig informasjon om svangerskap, fødsel og barseltid som nummer 3, at man har en fast person å gå til er nummer 4 og at det avsettes nok tid pr kontroll er rangert som 5. viktigst. %

39 39 For de som velger en privat utøver, er helsemessig oppfølging og tilgang til moderne utstyr viktigere enn for andre  En best mulig helsemessig oppfølging er viktigst for de over 37 år, de med høyskole/universitetsutdannelse og for de som opplever komplikasjoner i svangerskapet.  At man fått tilstrekkelig informasjon er viktigst for førstegangsfødende og de yngste gravide.  At man har en fast person å gå til er viktigst for de grunnskoleutdannede.  At den man går til er engasjert og lyttende er viktigst for de som har flere barn fra før. Rangering av forholdene etter viktighet i svangerskaps- kontrollen: Prosentandel krysset av for hver enkelt forhold. Mulig å velge 2 forhold.

40 40 Har du fått tilbud om en samtale etter fødselen der dere gikk igjennom fødselsforløpet? Hvis du har hatt en slik samtale, hvor var det? 3 av 4 som har en post-partumsamtale opplever denne som nyttig  De fleste mener å ha hatt en samtale der de gikk gjennom fødselsforløpet.  11 prosent har krysset av både helsestasjonen og sykehuset.  Hvorvidt samtalen er foretatt på sykehuset eller på helsestasjonen synes å ha liten betydning for oppfatning av samtalens nytte. Hvor nyttig synes du denne var for deg?

41 41 Svar fra menn/partnere

42 42 Halvparten av fedrene/partnerne er fornøyde med svangerskapsomsorgen Hvor fornøyd var du med hvordan svangerskapskontrollene var lagt opp i forhold til ditt behov som blivende far/partner? Besvart langs en skala fra 1 til 6, der 1 er ”Svært misfornøyd” og 6 er ”Svært fornøyd”.  De som har kvinner som har gått til kontroll hos privat lege/jordmor er mest fornøyde, mens der hvor flest kontroller har vært hos kvinnens fastlege er minst fornøyde.  Det er kun små variasjoner i tilfredshet basert på utdanning, inntekt og etnisitet. Om man har barn fra før synes også å være av liten betydning. Men som vi også så for kvinnene, er det en viss variasjon mellom ulike regioner. Mest fornøyde er man i Agder og Rogaland, minst fornøyde er man i på Østlandet utenom Oslo/Akershus.  Hver 5. far/partner kan ikke uttale seg om de er fornøyde eller ei med svangerskaps- kontrollene. Vet-ikke andelen er størst der familien har høy husstandsinntekt, blant fedre/partnere som arbeider heltid og blant de med 3 barn eller mer. Det er også geografiske forskjeller. Vet-ikke andelen er størst i Agder og Rogaland og i Nord-Norge og minst i Oslo/Akershus. Aller minst er Vet-ikke andelen blant fedre/partnere fra Afrika og Asia. % Gj.nitt: 4,1 3,9 4,2 4,6

43 43  Blant de som venter sitt første barn, deltar 78 prosent på en eller flere kontroller. Blant de som har 3 eller flere barn er andelen 49 prosent.  Blivende fedre/partnere fra Afrika/Asia deltar i større grad enn gjennomsnittet, 74 prosent deltar i denne gruppen, hvorav 49 prosent tok initiativet selv til å være med.  Utdannings- og inntektsnivå har liten betydning for grad av deltakelse i svangerskapsomsorgen.  Det er i Oslo/Akershus at flest fedre/partnere er med på kontrollene, 72 prosent deltar her mot 59 prosent i Trøndelag. 64 prosent av blivende fedre/partnere deltar på en eller flere kontroller Ble du invitert med på noen svangerskapskontroll, tok du selv initiativet til å være med, eller deltok du ikke på noen svangerskapskontroll?

44 44  Der hvor kvinnen går oftest til privat lege/jordmor deltar mennene/partnerne i mindre grad på kurs (kun 12 prosent) Ellers er det liten forskjell i deltakelse basert på hvor kvinnen har vært oftest på kontroll.  I likhet med det vi fant for kvinnene, synes sosiale faktorer som utdannelsesnivå og inntekt å ha en viss betydning for om menn/partnere deltar på fødselsforberedende kurs. 24 prosent av de med grunnskoleutdanning og 20 prosent av de med videregående utdanning mot 32 prosent blant de med høyskole/universitetsutdanning har fulgt et slikt kurs. Blant de med husstandsinntekt fra til kr er det 16 prosent som har gått på fødselsforberedende kurs mot 34 prosent blant de med husstandsinntekt over kr.  Etnisk bakgrunn synes også å ha en betydning for om menn/partnere deltar. Kun 15 prosent av de med asiatisk eller afrikansk bakgrunn går på svangerskapskurs.  Som vi også så for kvinnene, er geografisk tilhørighet det bakgrunnskjennetegnet som skaper størst variasjon i svargivningen. I Sogn og Fjordane har ingen av de 25 spurte mennene gått på fødselsforberedende kurs, i Troms 5 prosent, i Finnmark 12 prosent og i Østfold 15 prosent. I Oslo har 43 prosent fulgt et slik kurs og 38 prosent i Vestfold. Deltok du på fødselsforberedende kurs? Alle: Første barn: Hver fjerde blivende far/partner deltar på fødselsforberedende kurs

45 45 Svangerskapsomsorgen bidrar i liten grad til å forberede mennene/partnerne på tiden etter fødselen I hvilken grad vil du si at tilbudet du fikk bidro til… Besvart langs en skala fra 1 til 6, der 1 er ”I svært liten grad” og 6 er ”I svært stor grad”.  De grupper som deltar mest – de i Oslo/Akershus, de som deltar på fødselsforberedende kurs og de som leser om svangerskapet selv – er de som i størst grad mener svangerskapsomsorgen bidrar til å forberede dem på fødselen og tiden etterpå. Der far/partner har deltatt på fødselsforberedende kurs, er gjennomsnittet 4,0 mot gjennomsnittskarakter 3,1 i spørsmålet om forberedelse til fødselen.  Blant kvinnene er det slik at de med flere barn fra før er de som i størst grad mener svangerskapsomsorgen bidrar til forberedelse til fødselen og tiden etterpå. Hos mennene er det motsatt, hvilken henger sammen med større grad av deltakelse hos de som venter sitt første barn.  Der kvinnene har hatt flest kontroller på helsestasjon, føler mennene/partnerne noe større grad av forberedelse enn der kvinnen har vært mest hos fastlegen eller hos privat lege/jordmor. På spørsmålet om forberedelse til fødselen er gjennomsnittet 3,0 hos disse mot 3,3 hos de som har vært på helsestasjon. Tilsvarende forskjell er det også på spørsmålene om forberedelse til ny familiesituasjon og nyfødtperioden. % Gj.nitt: 3,1 2,6

46 46 En tredjedel synes fars rolle under svangerskapet er for dårlig dekket i svangerskapsomsorgen Tema som blir tatt opp på svangerskapskontrollen.  Menn/partnere har mye den samme oppfatning som kvinnene når det gjelder hvor godt de ulike temaene blir dekket. Dårligst dekket blir temaene sosial-og trygderettigheter og det nyfødte barnet og barseltiden.  Hver tredje far/partner synes også at amming er for lite diskutert.  Fosterets vekst og utvikling oppleves best dekket, men også her er det 20 prosent som synes dette ble for lite fokusert.  Fars rolle under fødselen synes å være bedre dekket enn fars rolle under svangerskapet.  De som venter sitt første barn synes i større grad at tema om fødsel og barseltid er for dårlig dekket. Og i likhet med det vi fant for kvinnene, er det de som har gått til fastlegen som i størst grad mener disse temaene er for dårlig dekket. %

47 47 Det betyr svært mye for fedrene/partnerne å få være med på ultralyd Hvor viktig mener du følgende forhold er i svangerskapskontrollen: Besvart langs en skala fra 1 til 6, der 1 er ”Svært lite viktig” og 6 er ”Svært viktig”.  87 prosent av fedrene/partnerne synes det er svært viktig (svarer 5 eller 6) å få være med på ultralydundersøkelse. For menn/partnere er dette det absolutt viktigste forholdet i svangerskapsomsorgen. Ved rangering av disse forholdene, mener 47 prosent at dette er det viktigste.  70 prosent synes det er viktig at blivende far kan være med på kontrollene (svarer 4, 5 eller 6). Dette er noen flere enn de som deltar i dag (64%). 22 prosent mener dette er det viktigste ved svangerskapsomsorgen.  66 prosent synes også det er viktig at det tilbys fødselsforberedende kurs. I dag deltar bare 45 prosent av de som venter sitt første barn på dette. Her synes tilbudet å være langt dårligere etterspørselen.  Det er viktigere for menn enn for kvinner at kontrollene kan tilbys utenom arbeidstid. 54 prosent av mennene mot 40 prosent av kvinnene synes dette er viktig (svarer 4, 5 eller 6). % Gj.nitt: 5,7 4,6 4,4 3,8

48 48 78 prosent av alle vordende fedre/partnere leser noe om svangerskapet, fødsel og barsel Da du ventet barn, leste du om svangerskap, fødsel og barsel…  Som vi så også for kvinnene, er det brosjyrer og informasjon delt ut på kontrollene som er det som i størst grad leses. Hvem som leser dette er lite avhengig av sosiale bakgrunnsfaktorer. Det vi ser, er imidlertid at de som har deltatt på fødselsforberedende kurs i større grad leser det de får på kontrollene enn andre. (67 mot 52 prosent). Deltakelse på fødselsforberedende kurs henger også sammen med hvem som leser om dette på Internett og i bøker.  Når det gjelder litteratur/bøker og Internett ser vi i likhet med det vi fant for kvinnene, store forskjeller basert på sosiale bakgrunnskjennetegn. Blant de med grunnskoleutdanning er det 19 prosent som har lest om svangerskap, fødsel eller barsel på Internett mot 33 prosent blant de med høyskole/universitetsutdannelse. Tilsvarende er andelen 14 blant de med husstandsinntekt under kr og 36 prosent blant de med over kr. Samme forskjeller finner vi for hvem som leser om temaet i litteratur/bøker. Her finner vi også store forskjeller basert på etnisk bakgrunn. 56 prosent av de etnisk norske fedrene leser om svangerskap, fødsel og barsel i bøker mot bare 36 prosent blant fedre med afrikansk/asiatisk bakgrunn.  De som leser om temaet på egenhånd, er noe mer fornøyde med svangerskapsomsorgen enn de som ikke gjør det (58 mot 46 prosent) %

49 49 Implikasjoner: Generelt sett fungerer svangerskapsomsorgen godt i Norge. Helhetlig sett er brukerne fornøyde. De faglige retningslinjene bør legge til rette for en videreføring og en videreutvikling av den gode praksisen. De relativt store geografiske forskjellene i tilfredshet underbygger betydningen av at de sentrale myndigheter utformer faglige retningslinjer for tjenestens utførelse. 1. gangsfødende har et stort behov for informasjon. De er noe mindre fornøyde med tjenesten enn gjennomsnittet. De mener i større grad enn andre at temaene fysiske og psykiske forandringer under graviditeten, sosial- og trygderettigheter, fødselen og barseltiden er for dårlig dekket. Det føler at svangerskapsomsorgen i liten grad evner å forberede dem på fødselen og barseltiden. Undersøkelsen avdekker at brukerne av svangerskapsomsorgen har ulike behov og har ulike forutsetninger til å nyttiggjøre seg tjenesten. Grupper med spesielle behov er:  1. gangsfødende  De som opplever komplikasjoner i svangerskapet  Personer med minoritetsbakgrunn  Personer med lav utdannelse/lav inntekt  Unge under 25 år De faglige retningslinjene bør tydeliggjøre ovenfor brukerne hva som er de ulike aktørenes styrker og hvordan deres ulike kompetanse kan utnyttes til beste for brukerne. Svangerskapsomsorgen kan bli bedre til å forberede på barseltiden, dette bør man ta hensyn til ved utarbeidelse av retningslinjene. Det bør tilrettelegges for at far/partner i større grad kan involveres i svangerskapsomsorgen enn det man gjør i dag.

50 50 Implikasjoner forts.: Personer med minoritetsbakgrunn (Afrika/Asia) er like fornøyde med svangerskapsomsorgen helhetlig sett som etnisk norske. De opplever imidlertid tilgjengeligheten som noe dårligere enn andre. Det gjelder særlig muligheten til å komme innom uten avtale, muligheten til å ha en fast person å gå til og geografisk avstand til kontrollstedet. Samtidig leser de mindre om svangerskapet enn gjennomsnittet på egenhånd. De deltar også i noe mindre grad på svangerskapskurs. Gravide med afrikansk/asiatisk bakgrunn har også andre bekymringer enn etnisk norske gravide. De er i større grad bekymret for smerter under fødselen og familien økonomiske situasjon enn etnisk norske. For denne gruppen er best mulig helsemessig oppfølging noe mindre viktig enn for etnisk norske. At man har en fast person å gå til er derimot noe viktigere. De som opplever komplikasjoner i svangerskapet har ekstra behov for oppfølging og trygghet. De har større grad av bekymring enn andre gravide. De er mindre fornøyde med det tilbudet de får enn gjennomsnittet. De er også mindre fornøyde med helsepersonellet enn de andre, særlig deres evne til forstå ens situasjon og til å informere. Denne gruppen opplever også i mindre grad enn de øvrige at svangerskapsomsorgen forbereder dem på fødselen, barseltiden og den nye familiesituasjonen.

51 51 Implikasjoner forts.: Den gravides alder er av betydning for hvilke behov man har – uavhengig av om man har fått barn tidligere. De unge har et større informasjonsbehov. De synes i mindre grad enn andre at de fikk tilstrekkelig informasjon om de valgmuligheter som finnes innen svangerskapsomsorgen. Det er også en større andel blant de under 25 år som synes de ulike temaene ble for dårlig dekket på kontrollene. De unge er mindre fornøyde enn gjennomsnittet med helsepersonellets evne til å forstå deres situasjon. De unge har større grad av bekymring knyttet til eksterne forhold som arbeidssituasjon, økonomisk situasjon og samlivssituasjonen enn gjennomsnittet. De tenker også mer på om de vil mestre morsrollen. For denne gruppen er andelen som synes at informasjon er det viktigste i svangerskapsomsorgen høyere enn i andre grupper. Ressurssvake grupper med lav inntekt og lav utdannelse er like fornøyde med tilbudet helhetlig sett som gjennomsnittet. De opplever imidlertid noe dårligere tilgjengelighet på telefon og når det gjelder å komme innom uten avtale. De synes også i mindre grad enn gjennomsnittet at de fikk svar på de ting de var opptatt av. De synes også i noe mindre grad enn gjennomsnittet at helsepersonellet forstår deres situasjon. Denne gruppen leser også mindre i bøker og på Internett om svangerskap, fødsel og barsel enn gjennomsnittet. De deltar også i mindre grad på svangerskapskurs. De med lavest utdannelse har større grad av bekymring under svangerskapet enn de øvrige. Dette gjelder alle typer tema, men særlig smerter under fødselen og at egen røyking/drikking kunne skade barnet. De med grunnskoleutdannelse er noe mindre opptatt av den helsemessige oppfølgingen – selv om dette også er rangert som det viktigste av denne gruppen. De er til gjengjeld noe mer opptatt av at man har en fast person å gå til, at det mest moderne utstyret er tilgjengelig og at kontrollene kan gjøres utenom arbeidstid. Disse har kanskje den minst fleksible arbeidssituasjonen.

52 52 Implikasjoner forts.: Skal brukernes ønsker og behov innarbeides i de faglige retningslinjene, innebærer det at omsorgen i større grad differensieres og tilpasses den enkelte.


Laste ned ppt "1 Sluttrapport Mai 2003 Tilfredshet med svangerskapsomsorgen i Norge Rapport fra brukerundersøkelse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google