Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

noen av hovedpunktene i hva denne retten egentlig innebærer

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "noen av hovedpunktene i hva denne retten egentlig innebærer"— Utskrift av presentasjonen:

1 noen av hovedpunktene i hva denne retten egentlig innebærer
Retten til mat Blant menneskerettighetene er ”retten til mat” en av de mest selvfølgelige. Det dreier seg om en grunnleggende menneskerett. Likevel er retten til mat omstridt, og ikke minst har det vært lange diskusjoner om hva denne retten egentlig innebærer. I det følgende vil noen av hovedpunktene i denne diskusjonen bli løftet fram. Vi begynner med å se nærmere på hva som menes med ”mat”, og hvilken rolle og betydning mat spiller for enkeltmennesker og samfunn. Deretter rettes fokus mot retten til mat og hvordan dette blir forstått. For en lettfattelig innføring i menneskerettigheter, se Bergem, Karlsen, Slydal and Sveen, 2004 og Høstmælingen, 2005. noen av hovedpunktene i hva denne retten egentlig innebærer

2 Hva er mat? Proteiner, karbohydrater, vitaminer osv. Ulike typer mat
Matlaging og måltider Matproduksjon Handel med matvarer Vi kan begynne med det opplagte: Alle mennesker trenger proteiner, karbohydrater, vitaminer osv. for å leve et godt og sunt liv. Med andre ord: alle mennesker trenger mat. Samtidig er det også slik at folk spiser veldig forskjellig mat, og det som anses som mat i ett land, kan bli ansett som (nesten) uspiselig i andre land. Mens noen elsker svinekoteletter, er det ikke aktuelt for andre å spise noe som helst laget av gris. Mat er så mangt. Matlaging og måltider forstås og praktiseres på veldig forskjellige måter i ulike deler av verden og blant ulike grupper i samfunnet. I tillegg gjør matens sentrale rolle i menneskelivet at matproduksjon også spiller en sentral rolle i samfunnslivet. Landbruk og fiske er viktige næringer i mange land, matvarer kjøpes og selges på tvers av kontinenter og transporteres over til dels svært lange avstander. Det er beregnet at det handles med omtrent 250 millioner tonn landbruksvarer hvert eneste år (se Haugen 2008:53). For mange land er dette en viktig inntekstkilde. Hva slags mat produseres i ditt land eller lokalsamfunn?

3 Mat og kultur Kulturelle og religiøse begivenheter
Ulike typer matkultur Eksklusiv mat og hverdagsmat Norsk mat Ritualer Nattverd Faste Tabu Sultestreik Ofte innebærer det å spise mat sammen, at man har fellesskap og knytter sosiale bånd. Viktige kulturelle eller religiøse begivenheter feires således ofte med et måltid, eller et måltid inngår som en viktig del av denne feiringen. Men også her kan tradisjonene variere fra familie til familie, region til region, og land til land. Som kjent feires jul på ulike måter i ulike deler av verden, og bare innenfor Norges grenser er det stor variasjon med hensyn til hva slags mat som særlig knyttes til denne feiringen. Det samme gjelder for andre høytider. Mat er med andre ord kultur, men ofte er det også tale om ulike typer matkultur. Det snakkes både om mat som finkultur – fin, eller eksklusiv mat – men også om populær mat eller hverdagsmat. Mange steder er det kvinner som står for det meste av matlagingen, mens ”mesterkokker” gjerne er menn. Ofte sier vi at norsk mat er forskjellig fra fransk mat, afrikansk forskjellig fra asiatisk mat, osv. Men det også slik at selv om lutefisk er ”typisk norsk”, spises denne matretten verken ofte eller av alle nordmenn. På mange måter er pizza Grandiosa en norsk nasjonalrett, mer enn rømmegrøt og smalahove. Kanskje er pølser og is den ”norskeste” maten? Mat er også kultur på den måten at den inngår i ulike ritualer. I de fleste kristne kirker er måltidet – nattverden – et viktig element i gudstjenestefeiringen. I andre sammenhenger er fraværet av mat poenget – for eksempel når enkelte kristne og muslimer praktiserer faste. Som nevnt er enkelte typer mat for noen å betrakte som tabu – forbudt å spise (se Neegaard, Jacobsen, Reinvang og Kvalvaag 2004). I andre sammenhenger brukes fraværet av mat som et politisk pressmiddel, for eksempel når enkeltpersoner eller grupper sultestreiker for å oppnå sine mål. Hva slags matkultur(er) finnes i ditt lokalsamfunn? For mer om kvinners rettigheter, se Langsether and Hellum, 2008.

4 Sult og overflod Sult Overflod Lasantha fra India: Akutt sult
”Eg tener berre fire kroner for 15 timars arbeid, og det rekk til 1 ½ kilo ris. Kvar kveld må eg og borna mine leggje oss svoltne”. Akutt sult Kenya, mars 2009: 10 millioner truet av sult Kronisk sult Overflod Ferdigmat og hurtigmat Mangfold av matvarer Matens betydning som næring for kroppen blir ekstra tydelig når det ikke er nok mat å få. Dessverre er dette en vedvarende trussel for mange mennesker. I et intervju sier jordbruksarbeideren Lasantha fra India: ”Eg tener berre fire kroner for 15 timars arbeid, og det rekk til 1 ½ kilo ris. Kvar kveld må eg og borna mine leggje oss svoltne”. Generelt regner man med at over 850 millioner mennesker sulter til enhver tid. I mars 2009 kunne hjelpe­organisasjoner rapportere at 10 millioner mennesker i Kenya (av en befolkning på 36 millioner) var truet av en akutt sultkatastrofe. FN har ved sitt tusenårsmål nummer én satt som ambisjon at andelen av de som lider av kronisk sult skal halveres innen 2015. I Norge og den rike del av verden er det stort sett ikke mangel på mat som er problemet, men vi har overfylte butikkhyller med ferdigmat og hurtigmat klar for salg. Vi har et overskudd av mat og et mangfold av ulike typer matvarer tilgjengelig. Men sammenligner man tilgangen på og forbruket av mat i ulike deler av verden, blir kontrastene snart ganske tydelige. Matmangel og sult forblir en stor og viktig utfordring i mange deler av verden. Hva er forskjellen på å faste og å sulte? Hva er forskjellen på en akutt sultkatastrofe og kronisk sult? Sitert i Margot Igland Skarpeteig sin artikkel Entitlement – eit nyttig omgrep i retten-til-mat-forskinga (Skarpeteig, 2005:1). (lastet ned 3. juni 2009). (lastet ned 3. juni 2009).

5 Mat og helse Rike land Fattige land Fedme Spiseforstyrrelser
Underernæring Feilernæring Matforgiftning Vi lever med andre ord i en verden med sult og overflod på samme tid. Mens noen lider av sult, og tidvis dør av sult, lever andre i et overflodssamfunn der nettopp overfloden skaper nye problemer. Dette blir ikke minst tydelig i helsesektoren. Mat og helse henger sammen, både når det er for mye og for lite mat. For den rike del av verden er både fedme og spiseforstyrrelser av ulik art velkjente problemer. I den fattige del av verden er problemene andre, men svært dramatiske: underernæring og feilernæring. I begge sammenhenger, men oftere i den fattige del av verden, kan matforgiftning være et problem, gjerne knyttet til mat oppbevart eller tilberedt på en uforsvarlig eller utilstrekkelig måte. For en diskusjon om retten til mat og fedme, se Damman and Eide, 2007.

6 Mat og menneskerettigheter
FNs menneskerettighetserklæring, artikkel 25: ”enhver har rett til levekår som fremmer god helse og velvære for seg og sin familie, inkludert mat, klær, hushold og medisinsk omsorg og nødvendige sosiale ytelser” Konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), artikkel 11 Enhver har rett til ”tilfredsstillende mat” og en grunnleggende rett til ”å være trygget mot sult” Verdens matvaredag: 16. oktober Den sentrale betydningen mat har i menneskelivet, er bakgrunnen for at ’retten til mat’ er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring av 1948, artikkel 25. Der heter det at ”enhver har rett til levekår som fremmer god helse og velvære for seg og sin familie, inkludert mat, klær, hushold og medisinsk omsorg og nødvendige sosiale ytelser”. I tillegg er det samme slått fast i FNs konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK; 1966). I konvensjonens artikkel 11 heter det: ”Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret”. Videre står det at de samme partene ”anerkjenner den grunnleggende rett for alle til å være trygget mot sult” og at de skal treffe de tiltak som er nødvendig for ”å sikre en i forhold til behovet rimelig fordeling av verdens matvareforsyning”. Ved å ha vedtatt dette spiller FN en viktig rolle i sette retten til mat på den politiske dagsorden. I tillegg har FN bestemt at 16. oktober skal være Verdens matvaredag. Hensikten med denne dagen er å ”øke den allmenne forståelsen for verdens matproblemer og styrke solidariteten i kampen mot sult, underernæring og fattigdom”. (lastet ned 3. juni 2009). (lastet ned 3. juni 2009). (lastet ned 3. juni 2009).

7 General Comment 12 Mat som en menneskerettighet er oppfylt når:
”enhver mann, kvinne og barn, alene eller sammen med andre, til alle tider har fysisk og økonomisk tilgang på fullgod mat eller midler til å oppnå dette. Mat som en menneskerettighet skal således ikke tolkes på en snever måte begrenset til en minimumsmengde energi, proteiner og andre næringsstoffer. Mat som en menneskerettighet kan bare realiseres gradvis. Staten har imidlertid hovedansvaret (forpliktelse) til å sette i gang nødvendige tiltak og handlinger for å motvirke og minske virkningene av sult og hunger, også når naturskapte og andre katastrofer skjer.” Retten til mat er imidlertid ikke bare erklært og vedtatt, men er også gjennom lange internasjonale forhandlinger blitt forklart og presisert. Verdenstoppmøtet om mat i 1999 vedtok i den forbindelse det som blir kalt General Comment No. 12. Her heter det at mat som en menneskerettighet er oppfylt når: enhver mann, kvinne og barn, alene eller sammen med andre, til alle tider har fysisk og økonomisk tilgang på fullgod mat eller midler til å oppnå dette. Mat som en menneskerettighet skal således ikke tolkes på en snever måte begrenset til en minimumsmengde energi, proteiner og andre næringsstoffer. Mat som en menneskerettighet kan bare realiseres gradvis. Staten har imidlertid hovedansvaret (forpliktelse) til å sette i gang nødvendige tiltak og handlinger for å motvirke og minske virkningene av sult og hunger, også når naturskapte og andre katastrofer skjer. Hvordan forstår du uttrykket ”fullgod mat”? (lastet ned 3. juni 2009).

8 Hva er statens ansvar? Ansvar (responsibility) Respektere (respect)
Beskytte (protect) Oppfylle (fulfil) Legge til rette for (facilitate) Forsyne (provide) Som det kommer fram i General Comment 12, regnes staten som den instans som sitter med hovedansvaret når det er tale om ’retten til mat’. Dette ansvaret, eller denne forpliktelsen (responsibility), forstås gjerne som tredelt. For det første er statene forpliktet til å respektere (respect) ’retten til mat’. Det innebærer blant annet at staten ikke motarbeider denne rettigheten eller ordninger som støtter opp om den. For det andre skal de også beskytte og verne om (protect) denne retten. En slik beskyttelse kan gis for eksempel gjennom å sørge for nødvendige lover og forskrifter. Og endelig, for det tredje, har de et ansvar for å oppfylle (fulfil) ’retten til mat’ når det oppstår situasjoner der folk har vanskeligheter med å fø seg selv. Dette tredje punktet er to-delt på den måten at statene både skal legge til rette for (facilitate) at de som trenger mat får det, og at de forsyner (provide) de som ikke kan skaffe seg mat selv, med den maten de trenger. Staten har et hovedansvar når det er tale om retten til mat. Hvem andre har (med)ansvar?

9 Matsikkerhet Matsikkerhet eksisterer Fysisk tilgjengelig
”når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse”. Fysisk tilgjengelig Økonomisk evne Trygg mat Kulturelt akseptabelt Et viktig begrep når det gjelder retten til mat, er ”matsikkerhet”. Matsikkerhet eksisterer”når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse”. Begrepet viser altså til to forhold. For det første innebærer matsikkerhet at det er tilstrekkelig ”tilgang” på mat av tilfredsstillende ernæringsmessig kvalitet. Når det her understrekes både ”fysisk og økonomisk tilgang”, understrekes det også at det ikke er nok at det finnes mat i butikkene, dersom folk ikke har mulighet til å betale for varene. For det andre innebærer matsikkerhet at denne maten er ”trygg” å spise. Det innebærer at maten ikke har farlige bakterier, skadelige stoffer, er forurenset og lignende. Retten til mat innebærer med andre ord ikke i utgangspunktet eller først og fremst en plikt til å dele ut mat. Snarere innebærer denne rettigheten at stater har et hovedansvar for å legge til rette for at enkeltmennesker og husholdninger kan skaffe seg nok mat. Dette igjen innebærer både at matvarene er fysisk tilgjengelig, og at husholdningene har tilstrekkelig økonomisk evne til å kjøpe maten. I tillegg skal denne maten være trygg å spise og kulturelt akseptabel. I krisesituasjoner, som for eksempel i forbindelse med omfattende tørke og/eller naturkatastrofer, innebærer imidlertid retten til mat en plikt for staten til å organisere matutdeling til befolkningen. Se Hvor hender det? 27. september 2004, årg , (lastet ned 3. juni 2009) og NORADs faktaark Matsikkerhet – et enkelt og samtidig komplisert begrep, s. 1, (lastet ned 3. juni 2009). Se NORADs Faktark: Mat som en menneskerettighet, s. 2f: (lastet ned 3. juni 2009). Se også intervju med Wench Barth Eide, som har redigert boka Food and Human Rights in Development (Eide and Kracht, 2005), (lastet ned 3. juni 2009).

10 Den globale matvarekrisen
Sammensatt krise Klimaendringer Tørke og dårlige avlinger Økning i matvareprisene Biodrivstoff Produksjonsstøtte og eksportsubsidier Matsikkerheten blir ikke minst utfordret av bekymringen for at verdens matproduksjon i framtida ikke vil holde tritt med befolkningsveksten, slik at det dermed oppstår matmangel eller en matvarekrise. I den grad det allerede er tale om en global matvarekrise, er et resultat av mange og sammensatte problemstillinger. Noen av årsakene ligger i klimaendringer, tørke og dårlige avlinger, økt etterspørsel og økning i matvareprisene og større fokus på biodrivstoff. En viktig del i dette bildet er at matvareproduksjonen i noen (fattige) land trues med å bli utkonkurrert på grunn av produksjonsstøtte og eksportsubsidier i den rike del av verden.

11 Mulige løsninger Beskytte egne markeder Sikre egen matproduksjon
Økt handel med mat Genmodifisert mat Løsningene på den globale matvarekrisen er enda mer kompliserte. Noen mener hvert land må beskytte egne markeder og sikre egen matproduksjon, mens andre anbefaler økt handel med mat og samarbeid på tvers av landegrensene. For atter andre ligger én mulig løsning i økt bruk av genmodifisert mat, selv om det også er mange som er skeptiske til denne formen for matproduksjon. Hva menes med ”genmodifisert mat”? Hva er argumenter for og imot denne typen mat? Se Hvor hender det?, 11. april 2005, Årg , (lastet ned 3. juni 2009).

12 Politisk påvirkning FoodFirst Information and Action Network (FIAN)
Retten til mat og retten til jord I januar 2003 okkuperte 1100 adivasifamilier deler av Wayanad Wildlife Sanctuary i det sørlige India, etter at urbefolkningsgruppen over lang tid er blitt fratatt jorda si. Myndighetene har unnlatt å følge opp en avtale fra 2001 som blant annet gir adivasierne rett til jord. 19. februar ble adivasiere drept da politiet rykket inn og åpnet ild. Kampanjer for å påvirke politikere En av de organisasjonene som jobber for retten til mat, er FoodFirst Information and Action Network (FIAN). Dette er en ”uavhengig, internasjonal menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for å opplyse om og sikre enkeltindividets rett til fullgod mat” (www.fian.no). Som en del av dette arbeidet er de opptatt av retten til jord, og rapporterer om brudd på dette i internasjonale media. Ett eksempel på dette er urbefolkningsgruppen adivasienes konflikt med myndighetene i Kerala i det sørlige India. FIAN rapporterte: I januar 2003 okkuperte 1100 adivasifamilier deler av Wayanad Wildlife Sanctuary i det sørlige India, etter at urbefolkningsgruppen over lang tid er blitt fratatt jorda si. Myndighetene har unnlatt å følge opp en avtale fra 2001 som blant annet gir adivasierne rett til jord. 19. februar ble adivasiere drept da politiet rykket inn og åpnet ild. Ved å informere og opplyse om denne typen konflikter, forsøker FIAN å påvirke politikere til å prioritere menneskerettighetene og å sikre retten til mat. FIAN inviterer alle til å bli med på dette gjennom ulike underskrifts- og brevkampanjer. Hva annet kan man gjøre for å bidra til å sikre retten til mat for alle mennesker? Verdensmagasinet X, nr (http://www.xmag.no/id/882; lastet ned 3. juni 2009).

13 Lenker FoodFirst Information and Action Network: FN-sambandet: Verdensmagasinet X: NORAD: Norsk utenrikspolitisk institutt: FNs matvareprogram: Verdens helseorganisasjon: Det norske misjonsselskap: Kirkens Nødhjelp: Care: Utviklingsfondet: Litteratur Her er noen forslag til videre lesning: Bergem, Knut V., Gunnar M. Karlsen, Beate Slydal og Gunilla Sveen Menneskerettigheter - en innføring, Oslo, Humanist forlag. Damman, Siri og Wenche Barth Eide "Retten til mat og frihet fra fedme", i Tidsskrift for Den norske lægeforening, Årg. 127, nr. 17, s Eide, Wenche Barth og Uwe Kracht Food and Human Rights in Development, Antwerpen, Intersentia. Haugen, Hans Morten Makt, rett og livsvilkår: innføring i internasjonale og globale studier, Bergen, Fagbokforlaget. Høstmælingen, Njål Hva er menneskerettigheter?, Oslo, Universitetsforlaget. Langsether, Helene og Anne Hellum Kvinners menneskerettigheter i praksis, Oslo, Avdeling for kvinnerett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Neegaard, Gunnar, Knut A. Jacobsen, Rasmus Reinvang og Robert W. Kvalvaag Når Gud bestemmer menyen: regler om mat og drikke i verdensreligionene, Oslo, Yrkeslitteratur. Skarpeteig, Margot Igland "Entitlement - eit nyttig omgrep i retten-til-mat-forskinga", i Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter, Årg. 23, nr. 1, s


Laste ned ppt "noen av hovedpunktene i hva denne retten egentlig innebærer"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google