Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pedagogisk analyse FoU relasjonsbasert klasseledelse

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pedagogisk analyse FoU relasjonsbasert klasseledelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pedagogisk analyse FoU relasjonsbasert klasseledelse
Lars Arild Myhr, SePU.

2

3 KOLERA VISA: 1. VERS: Det var seg en gang uti Koleralæind
KOLERA VISA: 1.VERS: Det var seg en gang uti Koleralæind! U-U-U At dom skulle begrava en skinndau mæinn Suderullala-derullala. Suderi-suderi-suderullala. 2.VERS: Og bakerst i følje gikk enkja og slang! U-U-U Mens hu kikka på kista og tralla og sang: 3.VERS: Men da dom var kømmi tel kjerkemur`n opp, U-U-U tok`n lokket tå kista den skinndaue kropp,

4 4. VERS: Je er itte død, nei, je lever ennu
4.VERS: Je er itte død, nei, je lever ennu! U-U-U De har reist uti fånytta, skunn dekk og snu! Suderullala-derullala. Suderi-suderi-suderullala. 5.VERS: Men da steig nå enkja tel kistlokket fram, U-U-U Åssen er det du bær` deg, du vøl itte skam! 6.VERS: Nei, legg deg nå pent nedi kista di nu! U-U-U Du veit dokter`n hæin skjønne det bære hell du! suderullala-derullala. Suderi-suderi-suderullala.

5 Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 0900 – 1500 Tema Arbeidsform
Systemteori Pedagogisk analyse Skolebasert kompetanseutvikling Aktiviteter i prosjektet dette semesteret ..litt Prøysen Arbeidsform Forelesning Arbeid i gruppene i to omganger

6 Analysemodellen Beskrive utfordring Formulering av målsetting
Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

7 Kompleksitet og sosial systemteori
Sosial systemteori innebærer et brudd med tovariabelsforklaringer (årsak – virkning). Den som blir kontrollert kontrollerer samtidig den som kontrollerer (kybernetikk) Vi er vant til å tenke i enkelthet, men denne tenkningen utfordres av kompleksitet Antall mulige relasjoner i et sosialt system vokser etter formelen: n² - n 2 En gruppe på 4 individer gir 6 relasjoner En gruppe på 10 individer gir 45 relasjoner En gruppe på 25 individer gir 300 relasjoner Senter for praksisrettet utdanningsforskning

8 Sosial systemteori Systemteori er et samlebegrep på flere teorier som vektlegger at det enkelte individ er i interaksjon med ulike sosiale systemer. Kommunikasjon og samhandling etablerer de mønstre og den struktur som gjør at ulike fellesskap (elevgrupper) framstår som forskjellige sosiale systemer. Enhver elevgruppe, klasse eller skole kan betraktes som et sosialt system Sosial systemteori har god støtte i empirisk basert pedagogisk kunnskap Senter for praksisrettet utdanningsforskning

9 Lærerens valg i det sosiale systemet
Ut fra lukket sosial systemteori må læreren ta stilling til og velge i forhold til en svært kompleks omverden Når omverden er kompleks vil valgene i stor grad dreie seg om å redusere kompleksiteten og dermed skape en viss oversikt, f.eks. bruke enkle individforklaringer. Lærerens muligheter til å endre sine iakttakelser og valgene ligger ut fra systemteori i at kompleksiteten kan reduseres ved kompleksitet. Ved å øke sine kunnskaper og bruke ulik type kunnskap kan læreren redusere kompleksiteten Til dette trenger læreren redskaper og veiledning Senter for praksisrettet utdanningsforskning

10 Det situasjonsbestemte i undervisning og skole
Det finnes ingen metoder eller arbeidsmåter som er klart overlegne andre Det er i komplekse pedagogiske situasjoner at det skjer interaksjon og læring Dette innebærer at det er en rekke faktorer i læringsmiljøet og undervisningen som har innflytelse på barn og unge sin læring og utvikling. God pedagogisk praksis er både kunnskapsbasert og situasjonsorientert. Utfordring: Den pedagogisk praksisen i skolen er i for liten grad tydelig begrunnet.

11 Prinsipper for den pedagogiske praksis: Marzano 2011
Alle elever skal ha tilgang til effektiv undervisning hver eneste dag De proaktive pedagogiske tilnærmingene skal dominere Undervisningen skal bygge på vurderinger og analyser som gir lærerne regelmessig informasjon om elevenes læringsutbytte Strategiene skal være fleksible for å kunne møte elevenes utvikling Undervisningen skal møte elevenes faktiske problemer Strategiene og undervisningen skal iverksettes innenfor en kultur med høye forventninger og der det er lov til å feile.

12 Prinsipper for pedagogisk analyse
Lærerne tar utgangspunkt i utfordringer i hverdagen og i egen pedagogisk praksis. Lærerne bruker analysemodellen gjennom samarbeid i lærergrupper. Lærerne skal selv velge strategier og tiltak og gjennomføre dette i praksis. Det eksisterer ikke felles metoder eller tiltak som alle lærere skal anvende.

13 Eksempler på utfordringer
Dårlig læringsutbytte i et eller flere fag Manglende motivasjon og lav arbeidsinnsats Reduksjon og forebygging av atferdsproblemer Lite hensiktsmessige læringsmiljø Mobbing og andre former for krenkelser Utfordringene kan være tilknytte enkeltelever, grupper av elever, hele klasser og utfordringer på skolenivå. Husk at dere skal lære å bruke modellen før dere går på de mest komplekse utfordringene.

14 Analysemodellen Beskrive utfordring Formulering av målsetting
Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

15 Opplevd problem Lars er urolig og plager andre og lærer lite
og har det ikke bra og hvordan skal det gå?

16 Presis problembeskrivelse og kartlegging
Lars slår andre når han løper inn i klasserommet

17 Analyse av opprettholdende faktorer
Lars er usikker på sin rolle Konflikter dras med inn fra friminuttet Andre elever terger for å få Lars sinna Det er trangt i gangen utenfor klasserommet Lars slår andre når han løper inn i klasserommet

18 Utvikling av tiltak Lars får trening I sosial kompetanse.
Konflikthåndtering I friminuttet, alle lærere Lunchprat med guttene i klassen, La døra stå ulåst i friminuttet Lars slår andre når han løper inn i klasserommet

19 John Dewey: Inquiry is a process that starts with a sense that something is wrong. Intuitively, the inquirer suspects there is a problem. It is not until the inquirer begins to define and formulate the problem that inquiry moves into an intellectual field by using the human ability to reason and think verbally. Thinking is a process of inquiry, of looking into things, of investigating.

20 Formulering av utfordring.
Alle i gruppen legger kort fram en utfordring man kan tenke seg å arbeide med i gruppen. Ca 1-2 minutter. Det må i noen grad være ukjent hvorfor det har oppstått avvik mellom nåværende og ønsket situasjon.

21 Formulering av utfordring.
Ta utgangspunkt i en utfordring en av gruppemedlemmene (veisøker) opplever i forhold til egen pedagogiske ledelse. Veisøker forteller noe utfyllende om situasjonen, gruppen følger opp med ett oppklarende spørsmål fra hver deltager.

22 Formulering av utfordring.
Problembeskrivelsen skal formuleres som et beskrivende utsagn og skal være så lite tolkende som mulig. Det kan være nyttig å velge en konkret situasjon. Utfordringene eller problemene må formuleres så tydelig og konkret at de seinere kan arbeides med.

23 Formuler mål relatert til problemstillingen. Hva vil man oppnå?
Målformulering Formuler mål relatert til problemstillingen. Hva vil man oppnå? Målet bør være så konkret som mulig i forhold til hvilke resultater man ønsker. Dette målet skal kunne evalueres i et senere gruppemøte. Et nyttig kontrollspørsmål er: Hvordan skal vi kunne vite om målet er nådd?

24 Informasjonsinnhenting
Informasjonsinnhenting er et svært vesentlig og avgjørende prinsipp i analysemodellen. Å innhente informasjon er en forutsetning for gode pedagogiske analyser og senere tiltaksutvikling, og det er viktig at dette er basert på mest mulig relevant informasjon om de utfordringene en står ovenfor.

25 Informasjonsinnhenting
Gruppen drøfter og blir enige om: Hva man bør innhente informasjon om? På hvilken måte informasjonsinnhentingen skal foregå? Hvem som skal innhente hvilken informasjon?
 Når informasjonsinnhentingen skal foregå? Når informasjonsinnhentingen skal legges fram for gruppa?

26 Oppgave i gruppene Gjennomfør de tre første stegene i analysemodellen:
Beskrive utfordring Beskrive mål Bestemme informasjonsinnhenting

27 Analyse av opprettholdende faktorer
De som har vært involvert i informasjonsinnhenting gir en oppsummering av denne i gruppen. Deretter drøfter gruppen hvilke faktorer som de anser at opprettholder situasjonen/utfordringen. Videre skal alle deltagerne foreslå minimum en mulig opprettholdende faktor. Veisøker kan sitte bortvendt fra gruppen når de foreslår mulige opprettholdende faktorer, dette tydeliggjør at veisøker kan fokusere på å lytte til forslagene fra gruppa.

28 Opprettholdende faktorer
En opprettholdende faktor er en faktor som med stor sannsynlighet har en sammenheng med utfordringer i pedagogisk praksis. Spørsmålet er: Hva henger det sammen med?

29 Analyse av opprettholdende faktorer

30 Analyse av opprettholdende faktorer
Det kan være nyttig å drøfte de foreslåtte opprettholdende faktorer i forhold til alle de tre perspektivene: Det kontekstuelle perspektivet Aktørperspektivet Individperspektivet Veisøker velger så 2- 4 opprettholdende faktorer som gruppen skal lage tiltak i forhold til

31 Ulike perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen
Kontekstuelt perspektiv med fokus på læringsmiljøet og den pedagogiske praksis/undervisningen Aktørperspektiv med fokus på elevens virkelighetsoppfatninger og mestringsstrategier. Eleven som aktør i eget liv Individperspektiv med fokus på barn og unge sine forutsetninger, hjemmeforhold, skader og vansker (patologi) Systemteori inkluderer alle disse tre perspektivene

32 Aktørperspektivet Barn og unge er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse. Alle barn og unge danner seg subjektive virkelighets-oppfatninger og meninger på bakgrunn av det som eksisterer og foregår i skolen. Disse virkelighetsoppfatningene danner ofte grunnlaget for de handlinger barn og unge ”velger”. Intensjonale handlinger blir valgt for å realisere noe i framtid. Handlingen skjer fordi den skulle skje.

33 Intensjonale handlinger
Vi handler ut fra våre virkelighetsoppfatninger og de mål, ønsker eller verdier vi ønsker å realisere med handlingen Handling Mål, ønske, verdi Virkelighetsoppfatning

34 Spørsmål 1 og 2 er knyttet til oppmerksomhet.
Fire grunnleggende spørsmål for barn og unge sin interesse og deltagelse i læringsprosessen Hvordan har jeg det? Er jeg interessert? Er det viktig? Kan jeg klare det? Spørsmål 1 og 2 er knyttet til oppmerksomhet. Har jeg deres oppmerksomhet? Spørsmål 3 og 4 er knyttet til engasjement. Er de engasjerte? Senter for praksisrettet utdanningsforskning

35 Motivasjon, hva henger det sammen med?

36 Utvikling av tiltak.

37 Oppgave i gruppene Gjennomfør neste steg i analysemodellen:
Sjekke om vi skal revidere plan for informasjonsinnhenting Gjøre en analyse av opprettholdende faktorer Velge hvilke opprettholdende faktorer dere vil lage tiltak til Velg og begrunn tiltak / strategier (hvis dere rekker..)

38 Strategier og tiltak Gruppemedlemmene velger strategier og tiltak som kan være hensiktsmessige å sette inn i den aktuelle situasjonen/ utfordringen. Tiltakene skal kunne redusere eller fjerne betydningen av de opprettholdende faktorene. Tiltaksintegritet Mange nok og lenge nok Tiltakene skal i størst mulig grad være basert på forskningsbasert kunnskap.

39 Erfaringsbasert kunnskap
Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres/ansattes private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og barn og unge har fra de pedagogiske institusjonene. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.

40 Strategier og tiltak I tillegg til hvilke konkrete tiltak som skal settes i verk, er det viktig å gjøre konkrete avtaler om bl.a.: Når det skal arbeides med tiltakene? Hvem som skal utføre tiltakene? Evt. informasjon til kolleger (Hvem sier hva til hvem) Hvordan dette skal evalueres I gjennomføringen må de involverte forplikte seg på iverksette tiltakene eller strategivalgene på en strukturert og nøyaktig måte innenfor en bestemt tidsramme.

41 Gjennomfør evaluering i forhold til måloppnåelse.
Allerede etter en tidsperiode på to til fire uker etter at gjennomføringen har startet, bør det foretas en evaluering av arbeidet så langt. Tidspunktet for evaluering må avtales på forhånd. Start med en vurdering av gjennomføringen av tiltakene og strategiene. Er tiltakene gjennomført som planlagt? Gjennomfør evaluering i forhold til måloppnåelse.

42 Analysemodellen Beskrive utfordring Formulering av målsetting
Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering 1. møte 2. møte 3. møte

43 Tradisjonelt møtearrangement

44 Alternativt møtearrangement
Figur 40. Et alternativt arrangement for møter

45 Hva mener man med utvikling av undervisning?
«Summen av systematiske og felles anstrengelser, som er rettet mot å optimalisere undervisningspraksis» Horster og Rolff (2001, s. 58) Utvikling av kompetanse er å utvikle sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger… sammen med sine kolleger «Du kan bli kvalifisert alene, men kompetent blir man sammen med andre»

46 Formidling og forståelse
Kollektive betingelser Individuelle betingelser Formidling og forståelse Refleksjon Handling Evaluering

47 Formidling og forståelse
Kollektive betingelser Individuelle betingelser Subjektiv nødvendighet Motivasjon Selvrefleksjon Profesjonskunnskap Formidling og forståelse Refleksjon Handling Evaluering

48 Formidling og forståelse
Kollektive betingelser Samarbeidsmiljø Felles forpliktelse og disiplin Verdsetting fra ledere, elever og foreldre Individuelle betingelser Subjektiv nødvendighet Motivasjon Selvrefleksjon Profesjonskunnskap Formidling og forståelse Refleksjon Handling Evaluering

49 Drøfting i gruppene Hva er viktige faktorer for at vi skal lykkes med arbeidet i gruppa?

50 FoU i relasjonsbasert klasseledelse
Problemstillinger: Hvilke sammenheng er det mellom ulike elementer i læreres relasjonsbaserte klasseledelse og det faglige og sosiale læringsutbytte til ulike grupper av elever? Hvordan vurderer og opplever ulike grupper av elever lærernes praksis relatert til en relasjonsbasert ledelse av klasser og undervisningsforløp? Hvilken sammenheng er det mellom lærernes ledelse og elevenes opplevelse av det generelle læringsmiljøet i klassa og skolen? Hvilke betingelser i utviklingsarbeid er av betydning for at lærernes faktisk skal endre sine praksis relatert til klasseledelse? SePU, Lars Arild Myhr

51 Forskningsdelen Datasett på kartlegging av læringsmiljø mottatt på fredag Vi jobber med kvalitetssikring slik at dere får tilgang på resultater på egen skole T. Nordahl gjennomfører analyse av kvantitative data SePU og HiSH gjennomfører observasjoner og intervjuer på skolene fra mars. Rapporten skal være klar til sommeren Presentasjon av resultater på egen samling i Haugesund

52 Utviklingsdelen Skolene jobber med modul 4 Skolelederne har egen modul
Veiledning ute på skolene 27. & 28. mars Ferdig, hva så???

53 Fasene i implementering
Initiere Implementere Institusjonalisere Initiere Personalseminar Implementere Verdibasert og praksisrettet, direkte på samhandling og læringsmiljø Institusjonalisere Å ta i bruk verktøyet, del av utviklingssamtaler, forberedelser av kollegabasert veiledning, lederoppfølging, medarbeidersamtaler, klassesamtaler, skolevandring, prioriteringer DEN LÆRENDE ORGANISASJON – PETER SENGE Uttrykket den lærende organisasjon oppstod på 60-tallet, anført av Peter Senge Den lærende organisasjon frem som et av mange virkemidler for skoleutvikling. Senge betrakter organisasjoner i en dynamisk og helhetlig kontekst, gjennom fem disipliner: personlig mestring, mentale modeller, felles visjoner, gruppelæring og systemtenking (1990). Senge definerer lærende organisasjoner som “organizations where people continually expand their capacity to create the results they truly desire, where new and expansive patterns of thinking are nurtured, where collective aspiration is set free, and where people are continually learning to see the whole together” (1990, 3).


Laste ned ppt "Pedagogisk analyse FoU relasjonsbasert klasseledelse"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google