Den ”umulige” pasient sett fra allmennlegens ståsted

Presentasjon om: "Den ”umulige” pasient sett fra allmennlegens ståsted"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den ”umulige” pasient sett fra allmennlegens ståsted
Stein E Grytten Fastlege - kommuneoverlege

2 Helsa er pasientens ansvar
Legens hverdag "Forhandling" Symptomer/sykdom: Vurdere/tolke/diagnostisere Behandle Forebygge Helsa er pasientens ansvar

3 Legekonsultasjoner, Norge 2006, i millioner Poliklinikker, private spesialister, fastleger/legevakt SSB / NAV Helseforetak Kommuner 3

4 Legefordeling, årsverk (KS)

5 Legekontakter i kommunehelsetjenesten, NAV 2006. Totalt 23 millioner
Fastlegene – ”usynlige” arbeidsmaur! Legekontakter i kommunehelsetjenesten, NAV Totalt 23 millioner Telefoner m.m. Fastlege 12 millioner Sykebesøk Legevakt 5

6 Konsultasjoner et legesenter 2008 (4 leger, 4 160 listepasienter, n = 19 098 konsultasjoner)
10 ganger så mange konsultasjoner i psykiatri som psykiatere 3,5 gang så mange konsultasjoner i gynekologi som gynekologer Budskap: Mer plager hos kvinner en hos menn. Ikke så rart: Kvinner har mer belastninger enn menn

7 Hvorfor har kvinner mest muskel/ skjelettsykdommer?

8 Hva gir et godt arbeidsmiljø og god helse?
Passelige krav Passelig egenkontroll Støtte i miljøet

9 Hva gjør dobbelt diagnose pasientene med min helse?

10 Kasuistikk1 Mann født 1976 Funnet død 12/7-04 28 år gammel
Mangeårig rus/psykiske problemer Flere ganger kontakt med annen linjen. Suicidale tanker og innlagt psyk.avd.29/6-1/7-04 – utskrevet pga en hund? Søkt ARA som ønsket mer opplysninger om pas behandlings ønsker. Funnet død 12/ år gammel

11 Kasuistikk 2 Mann født 1977 Ruset seg noen år, men hadde jobb. Innlagt ARA og var kommet et stykke i behandlingen og skulle ut på hybel. Kom ruset etter permisjon 10/7-06 og ble avvist Funnet død 2 dager senere pga overdose 29 år gammel

12 Kasuistikk 3 Mann født 1980 Vokste opp i mitt nærmiljø i nærheten av mine barn – spilte biljard hos oss ADHD, rus, kriminalitet, inn og ut av fengsel – Ritalin – skulle få Subutex Innlagt rusposten 1/4-28/ – stikker av – avgiftning – stikker av Så han sist hos meg 6. mai da han ville ha medisiner – nå orker jeg ikke mer Funnet død av overdose dagen etter 28 år gammel

13 Kasuistikk 4 Mann født 1969 – 40 år gammel
Grensepsykotisk og paranoid ”alltid” Blir ”helt gal av Amfetamin” Alvorlige volds episoder – ran – fengsel Skifter mellom svært hyggelig og psykotisk 5 akutt innleggelser på 6 bygget siste 1 ½ år Sammen med psykiaterne samtaler med ARA, men aldri plass når ”overgangsvinduet ” er åpent. Prøvd tvangsinnleggelser via sosialhelseloven men NAV vil ikke dette – svarte muntlig – jeg forlangte det skriftlig Fastlegen lever under et jevnt press fra mor/søster/omgivelser/politi – ”fylkeslege angst” Har et godt forhold til pasienten og er enig med han at jeg skal hjelpe han etter beste evne slik at ”hans siste tid i livet” blir best mulig – vi er enige om at han lider av en dødelig sykdom ”litt medisiner” av og til Innleggelse avrusning 14/ med garanti om langtidsopphold innen 28/ ???

14 Personlige praktiske opplevelser
En pumpehagle og to kniver på kontoret Bildekk skåret i stykker Anmeldt trusler og vitnet i retten to ganger. Noen har ”sett barna mine på byen” Flere ganger besøk hjemme på døra og ved et par anledninger har politi rykket ut når kona har vært alene hjemme. Paranoid ruset pasient viste med skarpladd 12 mm pistol på kontoret for 1 mnd siden

15 Passelige krav Passelig egenkornkontroll Støtte i miljøet
Kravene og forventningene fra pasient og familie er store og ofte ”umulige” Avtaler holdes ikke og opplegg en har brukt lang for å etablere brytes Dette sitter en ofte alene med – NAV og andrelinjen er i alle fall ikke der når det brenner som mest og en trenger dem.

16 ”Alle urolige barn i dag har ADHD” Mange av de voksne har ADST
Angst Depresjon Smerter Tretthet Dobbelt diagnose pasienten smitter legen så vi får ADST når vi ser de skal komme Elendig kommunikasjon – en evig kamp

17 Dette går ikke !!!

18 Hva gjør en med dårlig kommunikasjon?
Skylder på andre? Tenker "systemorientert" Gjør noe med seg selv! X

19 Hva er ”god” helse? Økonomi Helse Bolig Arbeidsaktivitet
Sosialt fellesskap

20 Brukermedvirkning? Hvem har ansvaret for hva? Hvor er pas/klient?
Hvor vil pas/klient? Bestiller kompetanse? Pårørende/ omgivelser Hvem har ansvaret for hva?

21 Respekt Etisk bevissthet Livskvalitet? Praksis Hva er et "godt liv"? Holdninger Dialog

22 Hjelperen Om jeg vil lykkes med å føre et menneske
mot et bestemt mål, må jeg først finne dette menneske der det er og begynne nettopp der. Den som ikke kan det, lurer seg selv når han tror at han kan hjelpe andre. For å hjelpe noen må jeg forstå mer enn hva han gjør, men først og fremst forstå Det han forstår. Dersom jeg ikke kan det, hjelper det ikke at jeg kan og vet mer. Ville jeg allikevel vise hvor mye jeg kan kommer det av at jeg er forfengelig og hovmodig og egentlig vil bli beundret av den andre, i stedet for å hjelpe ham. All ekte hjelpsomhet begynner med ydmykhet overfor den jeg vil hjelpe. Dermed må jeg forstå at dette med å hjelpe den annen ikke er å ille herske, men å ville tjene. Kan jeg ikke dette, så kan jeg heller ikke hjelpe noen. Hjelperen Søren Kierkegaard

23 Samarbeid Alle på samme lag P

24 Hvor klemmer skoen mest i dag?
Dette er den eneste pasientgruppen med en dødelig sykdom hvor vi ikke har et kvalitetsriktig akutt behandlingstilbud – innlegges noen dager i psykiatrien eller på medisinsk avdeling. ”For mange akutt innleggelser på psykiatrisk avdeling” ”Ruspasientene fortrenger plassen for de psykiatriske pasientene” Samarbeidspartnerne er ikke på banen når ”overgangsvinduet er åpent” Politiet i Agder opplyser at de har hatt 1000 utrykninger pr år til rus/psykiatripasienter – ofte i kombinasjon med kriminalitet. Tallet i 2009 kan bli 1350? Helsevesenet stiller ikke opp for disse pasientene

25 Maur søker tue

26 RUS SATSINGEN -Samarbeid
Helse Bolig Økonomi Arbeidsaktivitet Sosialt fellesskap Tiltak Ansvarsfordeling Tidsfrist Mer av det samme?

27 Samhandlings- reformen Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 28. april 2009
27

28 rett behandling rett sted
Det skal lønne seg å gi rett behandling på rett sted Det skal lønne seg å gjøre RØD Gjøre mer på venstre siden av diagrammet. 28

29 God primærhelsetjeneste bidrar til
Lavere kostnad, samme helsegevinst Bedre fordeling av helse i samfunnet Bedre prioritering mellom tiltak Fastlegeordning – en god måte å organisere det på Eksport til Obama?