Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Når bilde og tekst forteller sammen Om Kant (2005), Sinna mann (2003), Farvel, Rune (1986) og Jon Demon (2005)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Når bilde og tekst forteller sammen Om Kant (2005), Sinna mann (2003), Farvel, Rune (1986) og Jon Demon (2005)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Når bilde og tekst forteller sammen Om Kant (2005), Sinna mann (2003), Farvel, Rune (1986) og Jon Demon (2005)

2 Tenkepause Hadde du noen yndlingsbøker eller yndlingsfortellinger da du var liten? I tilfelle hvilke(n)? Vil du anbefale din yndlingsbok/fortelling til bruk for barn i barnehage eller skole i dag? Hvorfor? Hvorfor ikke?

3 Tenkepause Hva synes du er de viktigste grunnene til å lese bøker for barn?

4 Hvorfor skal vi lese bøker for barn?  Hygge Selv om det kan være vanskelig å måle hva barnet tilegner seg av opplevelser og lærdom ved å lese bøker, er det grunn til å tro at det på en god måte utvikler barnets  Språk  Tenkeevne og forståelse  Fantasi og kreativitet  Sosial orienteringsevne og kunnskap om verden  Følelser

5 Barnelitteratur vs. Voksenlitteratur  generelt kortere setninger  mindre kompleks syntaks  mer avgrenset ordforråd  enklere fortellerstruktur  mindre persongalleri  enklere kronologi Men hva er enkelt? Er tekstene vi leser enkle? Eller gir de bare et tilsynelatende inntrykk av å være enkle?

6 Hva slags barnelitteratur har vi? Når vi deler bøkene inn etter alderen på leseren, er det vanlig å bruke følgende kategorier:  Pekebøker  Enkle småbarnsfortellinger  Bildebøker  Barnebøker  Ungdomsbøker

7 Tenkepause Hvilke rolle- eller fiksjonsleker kan dere huske fra deres egen barndom? Var noen av dem inspirert av filmer, TV, bøker eller fortellinger? Hvilke rolleleker og fiksjonsleker forekommer blant barn i dag?

8 Å skrive en bok – det er det mest merkelige og magiske jeg vet. Bilder og tanker renner ned i hånden og blir til små, svarte prikker og streker! Bokstaver kaller vi dem. Og disse sitter leseren siden helt alvorlig og stirrer på – og prøver å oversette tilbake til tanker og bilder. For det er først silt gjennom øyet og i vårt eget hode at bokstavene blir til noe annet enn muselort på hvitt papir. Derfor: For at det skal bli en god bok, trengs det ikke bare en god forfatter, det trengs også en god og meddiktende leser. (Tor Åge Bringsværd 2000)

9 Hva er en bildebok? Noen innledende refleksjoner  En bildebok er en flat sak for unger – med mye bilder og lite tekst.  En hybridsjanger – to kunstarter i én sjanger.  Bildeboken er en multimodal tekstform, det vil si en tekstform som kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem.  Både tekst og bilde bør være betydningsbærende.  Summen av samspillet mellom tekst og bilde kaller vi ikonoteksten.

10 Hva er en bildebok? Forslag til definisjon  En bildebok er en bok med ett eller flere bilder på hvert sideoppslag, oftest kombinert med tekst; i dagligtalen ofte forbundet med barnebøker.  Det særegne med bildeboken er dermed samspillet mellom tekst og bilde. Det er i møtet mellom disse to komponentene at bildebokens estetikk blir skapt.  Det er altså en likevekt mellom tekst og bilde.

11 Når barn leser bildebøker  Bildebøker er en viktig inngangsport til litteraturen generelt.  Bildebøker kombinerer ulike modaliteter (uttrykksformer) og appellerer derfor kanskje lettere til flere sanser.  De er ofte gode å lese høyt.  De har ikke klare forbilder i voksenlitteraturen (eller har de det?)

12 Når barn leser (bilde)bøker  Fra de er seks måneder får barna bøker og blir gjort oppmerksomme på bøker  Fra samme alder er barna fortrolige med at det stilles spørsmål om det som står i bøker, for eksempel ”Hva er det?”, ”Hva sier katten?”  Når barnet begynne å snakke, får barnet spørsmål om det som står i bøker de kjenner. De voksne fortsetter å relatere til bøker i dagligdagse situasjoner der bøkene ikke er med  Når barna er vel to år, bruker de sin kunnskap om bøker til å skape fantasifortellinger. De blir oppmuntret av de voksne  For førskolebarna er bøker kilde til underholdning og glede  Førskolebarna skiller mellom fiktive og faktaorienterte fortellinger. De kan bruke episke formler som markerer fiksjonens begynnelse og slutt. De kan låne trekk fra bøker de har lest når de forteller  Når barna er om lag tre år, har de lært seg til å lytte til litterære helheter uten å stadig stille spørsmål til detaljer. Barna sitter konsentrert med sin egen opplevelse og venter til de voksne begynner å spørre (Brice Heath)

13 På sengekanten Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005)

14 Bokens mangetydige tittel:  Verdensrommets uforståelige uendelighet.  Grensene for vår fatteevne.  Den tyske erkjennelsesfilosofen Immanuel Kant ( )  Og en kant…

15 Tenkepause Spørsmålet om hvorvidt Kant er en farlig bok er blitt stilt: Er det en bok som utgjør en trussel mot den vanlige oppfatningen av hva som kan skapes for barn? Eller er den en trussel for et voksent autoritært system som helst ikke ser barn som reflekterende subjekt?

16 Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005)  Hva kan vi vite?  Hva er virkelig?  Hva betyr det å være?  Hva er virkelighet?

17 Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005) Kant er  Dialogisk  Essayistisk  Filosoferende

18 Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005) Hvordan opplever du boka Kant? Ta for eksempel utgangpunkt i hva du mener om: 1. hvordan forfatteren fremstiller hovedpersonen Kristoffer. 2. hvordan bilde og skriftlig tekst i boka fungerer sammen. 3. hvordan relasjonen barn/voksen fremstilles i boka. 4. hvordan du tror ulike barn vil oppleve boka, og om det er noe som taler spesielt for å lese/ikke lese denne boka for enkelte barn.

19 Når verden knuser og sinna mann brenner Om Sinna mann (2003) av Gro Dahle og Svein Nyhus

20 Sinna mann ”Jeg visste ikke at det fantes bildebøker for ungdom. Jeg trodde sånt var for småunger. Dette var sterke saker! Denne er i alle fall ikke noe for mi søster på 5!” (Gutt på 9. trinn om Sinna mann)

21 Gro Dahle og Svein Nyhus’ Sinna mann (2003) Gro Dahle vil ”synliggjøre forbindelser mellom ting vi er kjent med, på en måte vi ikke har sett før. Fortelle frem verden på en litt ny måte – dét er prosjektet.” * ”Diktet er tross alt språkets fremste forskningsstasjon.” (Gro Dahle)

22 Tematikk Bildebøkene Bak Mumme bor Moni (2000), Snill (2002) og Sinna mann (2003) utgjør en slags trilogi bestående av psykologiske og pedagogiske bøker som tematiserer indre psykologiske prosesser og bearbeidinger.

23 Tematikk Dahle skriver ofte om grunnleggende følelser som kjærlighet, sjalusi, aggresjon og redsel, om å være snill og å kjenne seg usynlig. Innfallsvinkelen er konkret og hverdagslig, men tekstene har alltid flere lag, og de er skrevet med ulikt temperament.

24 Tematikk i Sinna mann  Ukontrollert sinne hos voksenpersoner, om vold i hjemmet.  Barns lojalitet, den uforbeholdne kjærligheten og lojaliteten barn har til nære voksenpersoner.

25 Gro Dahle og Svein Nyhus’ Sinna mann (2003)  Boken er en del av prosjektet Vitne til vold og er skrevet på initiativ fra familierådgiver Øivind Aschjem og psykologspesialist Karin Bø Vatnar.

26 Språk ”Boj lytter. Det er noen i stua. Det er Pappa. Er Pappa stille? Er Pappa glad? Er Pappa rolig? Ja. Nå er Pappa rolig. Nå er Pappa glad! Se så glad Pappa er! Han er blid som epler på bordet og rosiner i en gul skål…Eplekakeblid.” * Det barnlige perspektivet er formidlet i et stramt og poetisk språk.

27 Språk og stil Et poetisk språk preget av musikalitet: rytme og klang, bokstavrim, bildespråk, kontraster, gjentakelser og variasjoner over samme tema. Bruken av collage-teknikk (ulikt materiale som gråpapir og gråblyanter).

28 Navnesymbolikken  Boj -> boy  Boj -> Job -> Jobs bok

29 Den moderne bildeboken Kan den moderne bildeboken nå elever på ungdomstrinnet? Bildebøker for mange aldre:  Gro Dahle og Svein Nyhus: Bak Mumme bor Moni (2000)  Gro Dahle og Svein Nyhus: Snill (2002)  Gro Dahle og Svein Nyhus: Sinna mann (2003)  Reidar Kjelsen: Jon Demon (2005)  Svein Nyhus: Verden har ingen hjørner (2002)  Bjørn Sortland og Lars Elling: Raudt, blått og litt gult (1993)

30 Den moderne bildeboken Rent praktisk kan en høytlesingssituasjon være utfordrende når man skal formidle en bildebok til større elevgrupper, men dette kan løses ved å ha tilgang til flere eksemplarer av samme bok eller ved at man leser den ved hjelp av overhead eller prosjektør.

31 Tenkepause Hvorfor er høytlesing viktig?

32 Hvorfor er høytlesning viktig?  Høytlesning gir barna et bedre grunnlag for begynnerinnlæringen i lesning.  Lærerens høytlesning styrker elevenes lytteferdighet.  Lærerens høytlesning stimulerer elevenes interesse til å lese selv.  Høytlesning for elevene øker deres ordforråd.  Høytlesning for elevene forbedrer deres leseforståelse.  Lærerens høytlesning gir grunnlag for et generelt bedre språklig nivå blant elevene.  Høytlesning for elevene gir bedre grunnlag i skrivning.  Måten å lese høyt på.

33 Den moderne bildeboken Lesestopp med spørsmål til ikonoteksten:  Hva legger du merke til i bildet?  Hva tenker du at det betyr?  Hva legger du merke til i teksten?  Hva tenker du at det betyr? Man kan for eksempel bruke en todelt logg til hvert oppslag i boken.

34 Tenkepause Pappas lille hode og store kropp? Pappas store hånd? Den røde fargen på pappas kropp? Mammas svevende skikkelse? Det ødelagte stolbeinet? Bollen med gullfisker? Når språket kun blir lyder?

35 Jeg la merke til vs. Jeg tror det dreier seg om  Pappas lille hode og store kropp –> vettet forsvinner, kroppens krefter overtar  Flammene på pappas kropp, de røde fargene –> pappa er rasende, han ser farlig ut  Pappas store hånd –> han kommer til å slå hardt  Mammas svaiende skikkelse –> hun er redd for pappa, hun vil beskytte Boj  Boj som har krøpet sammen, holder for ørene –> Boj er redd, han vil stenge ute det som foregår

36 Gro Dahle og Svein Nyhus’ Sinna mann (2003) Hvordan opplever du boka Sinna mann? Ta for eksempel utgangpunkt i hva du mener om: 1. hvordan forfatteren fremstiller hovedpersonen Boj. 2. hvordan relasjonen barn/voksen fremstilles i boka. 3. hvordan bilde og skriftlig tekst i boka fungerer sammen. 4. hvordan du tror ulike barn vil oppleve boka, og om det er noe som taler spesielt for å lese/ikke lese denne boka for enkelte barn.

37 Forholdet mellom tekst og bilde  Det symmetriske ikonotekstprinsippet (Gjentakelsesfunksjon)  Det komplementære ikonotekstprinsippet (Utfyllende funksjon)  Det tolkende ikonotekstprinsippet (Fortellerfunksjon)

38 Som gjennom tårer Om Marit Kaldhol og Wenche Øyens Farvel, Rune (1986)

39 Marit Kaldhol og Wenche Øyens Farvel, Rune (1986) Boken er blitt regnet som et tidsskille for bildeboksjangeren – både tematisk og visuelt. Både fordi den behandler et tema som tidligere i liten grad hadde blitt behandlet i barnelitteraturen. Teksten tar for seg alle faktiske hendelser og alle detaljer rundt ulykken, begravelsesritualet og den tradisjonen vi har med å begrave den døde som så blir til jord.

40 Tenkepause Er Farvel, Rune en bok som kan leses uavhengig av ulike livssyn?

41 Tenkepause Hvordan vil du vurdere Farvel, Rune i forhold til de tre ikonotekstprinsippene? Hvordan vil du vurdere forholdet mellom fargeillustrasjonene og de små, runde sorthvitt illustrasjoner?

42 Marit Kaldhol og Wenche Øyens Farvel, Rune (1986) Hvordan opplever du boka Farvel, Rune? Ta for eksempel utgangpunkt i hva du mener om: 1. hvordan forfatteren fremstiller hovedpersonen Sara. 2. hvordan de voksne hovedpersonene i boka fremstiller døden. 3. hvordan vennskap i boka fremstilles. 4. hvordan bilde og skriftlig tekst i boka fungerer sammen. 5. hvordan du tror ulike barn vil oppleve boka, og om det er noe som taler spesielt for å lese/ikke lese denne boka for enkelte barn.

43 ”Satanisme for nybegynnere”, djevelsk forvirring eller en god guttebok? Om Reidar Kjelsens Jon Demon (2005)

44 Sosiokulturelle rammer for lesing Forskning viser at følgende variabler har en positiv sammenheng med leseprestasjoner:  Antall år elevene har gått i barnehage.  Språklige aktiviteter før skolestart.  Antall bøker i hjemmet (mål på ”kulturell kapital”).  Foreldrenes positive holdning til skolen.  Lesing av varierte tekster i fritiden.  Positiv vurdering av egen leseferdighet.  Leserelaterte fritidsaktiviteter.  Det å ikke ha negative holdninger til lesing.  At lærere legger opp til aktiviteter etter at elevene har lest.  Et godt skoleklima (Van Daal mfl. 2007)

45 Ulike lesekulturer Gutter, jenter og lesekulturer Vi ser forskjeller i tekstvalg og lesevaner. Disse forskjellene ser vi også avspeilet i at gutter og jenter synes å utvikle ulike fellesskap rundt lesingen sin.

46 Ulike lesekulturer  24%: fått boken anbefalt av en venn  17%: fått boken anbefalt fra en lærer eller andre på skolen  35%: fått boken som gave  33%: funnet boken i hyllene hjemme Flere gutter har fått boken som gave, mens flere jenter har hentet boktips i venneflokken.

47 Tenkepause Hvordan kan vi ivareta det sosiale aspektet ved lesing?

48 Å dele sine leseopplevelser Elevene leser høyt for hverandre i smågrupper. De velger selv hva de vil dele, ut fra hva som gjør inntrykk på dem i teksten de leser:  Et vendepunkt i teksten  Noe humoristisk  Noe overraskende  Noe som viser hva teksten dreier seg om  Det mest spennende  Noe underlig, noe gåtefullt  Det som er særskilt godt skildret  Å lese er å dikte  Meddiktning  Skrive egen slutt  Skrive ny intro  Skrive videre selv fra et vendepunkt i fortellingen

49 Ulike lesekulturer Noen allmenne oppfatninger om gutter og lesing:  Gutter leser ikke.  Gutter er ikke interessert i lesing.  Gutter leser ikke i fritiden.  Gutter liker fantasy.  Gutter leser ikke bøker.  Gutter leser mer fakta enn skjønnlitteratur.

50 Ulike lesekulturer Tendenser i undersøkelsen ”Jeg leser aldri – men jeg leser hele tiden”:  Gutter forholder seg til lesing som aktivitet, ikke identitet.  Gutter leser ut fra en positiv nytteorientering og ut fra sin subjektive nyttevurdering. Mange av guttene i undersøkelsen, leser ikke skjønnlitteratur, men de leser.  Det synes ikke som om biblioteksbesøk eller bibliotekets tilbud, beliggenhet, innredning og så videre har innvirkning på lesevaner.  Mytene om gutters lesevaner er velkjente for dem og kan virke negativt inn på lesingen deres som selvoppfyllende profetier.  Skolen ser ut til å være en svært viktig arena for lesestimuleringstiltak – viktigere enn både biblioteket og lesing i hjemmet. (Lesesenteret UiS)

51 Tenkepause Kan det være slik at ”en leser” kan karakteriseres ved hjelp av et knippe egenskaper som ikke er særlig attråverdige for gutter (i ungdomsskolealderen)? Finnes det en allmenn forståelse av leseren som er så sterk at den påvirker guttenes vilje til å se på seg selv som lesere? Kan vi snakke om en moderne myte om ”leseren”? Kan det være egenskaper knyttet til det å være ”en leser” som guttene ikke ønsker å identifisere seg med?

52 Reidar Kjelsens Jon Demon (2005) ” Jeg leser mye, jeg leser i smug når foreldrene mine tror at jeg sover. Jeg anbefaler boka Jon Demon. Den er skikkelig løyen, jeg ler av komedie! Boka handler om en demon som bare har et stort jævelskap, som de sier i boka. Inni skapet finner han en spade, og så graver han seg ut. Han møter mange skapninger, og da sier han: ”Kan jeg plage deg?” Kjempeløye!” Karl-Erik (13 år)

53 Reidar Kjelsens Jon Demon (2005)  Verbale og visuelle tabuer.  En forkjærlighet for det ”stygge” og overdrevne.  Den språklige humoren.  Teksten bryter med den pedagogiske, didaktiske og moraliserende barnelitteraturen.

54 Reidar Kjelsens Jon Demon (2005)  Et digert jævelskap […]  Nøkkelen til et bedre liv […]  Beistet hadde brysthår på ryggen og høy på pæra.  Bitter lemen […]  Han takket og geitebukket.  Hvorfor skulle det være så vanskelig å gjøre en mus fortred?  Jeg burde heller være ute på hetetokter […]  Jon danset så vilt av ren iver at han nesten satte et horn i siden på faren sin.  Faderen, sønnen og den dårlige ånde.  Lufte var fylt av dur og mold.

55 Reidar Kjelsens Jon Demon (2005)  Det var en som het Hare Kristian her inne.  Jeg er bare Flink Biskop, min lille erkeengel.  ”Jeg er Steffen,” hvisket den. ”Steffen Wolff, sønn av Virginia.”  Han la sammen to og to og fant ut at det måtte være flere av dem.  Lemen på gløtt.  Du må aldri danse med ulver.  Hare på hjernen.  Han kastet sine demoniske blikk til alle trekanter.  Gulvet var fullt av visne blader, hareskår og noen små, brune kuler med gressaktig smak.  Du hadde gjort meg en stor gudstjeneste […]  Dummedag  Og alle bortforklaringene

56 Reisen som motiv Barnebøker har ofte en grunnleggende struktur: Hjemme – ute – hjemme Hovedpersonen(e) foretar en reise, opplever noe på veien og vender så hjem. Eks: Ole Jakop på bytur av Torbjørn Egner og Peer Gynt av Henrik Ibsen.

57 REISEN Et markant eventyrtrekk  Hjemme – borte – hjemme – strukturen  Reise: dannelsesreisen  Reise: å begi seg inn i det ukjente  Reise: å oppdage noe nytt  Reise: å oppsøke det mystiske  Reise: gleden ved å finne tilbake, komme hjem

58 Jon Demons reise i bok 1 (i grove trekk) Jon Demon i hullet. Han graver seg videre med spaden. Han treffer Jack Lemen. Jon Demon treffer alle lemenbarna. Han treffer faren sin. Far og sønn treffer bøllebeistet. Faren drar videre. Jon Demon treffer Mona Demon. De to graver seg ned sammen.

59 Jon Demons reise i bok 2 (i grove trekk) Jon reiser fra hullet der han bor sammen med Mona Demon. Han begir seg mot overflaten. Han treffer ulvebeistene og Flink Biskop. Han treffer igjen flere illsinte lemen, blant annet Mustafa som skal lære ham å være snill. Han treffer igjen Flink Biskop. Hare Kristian tar med Jon Demon på en omvisning i himmelen – gudelære. Jon demon drar ned til jorden igjen. Han er tilbake hos ulvebeistene og lemene – haraball. Gudene kommer – dummedag. Jon Demon drar hjem til Mona Demon.

60 Jon Demons reise Boken har på mange måter karakter av en dannelseshistorie, der Jon Demons demoniske modning mislykkes, men hans mer menneskelige trekk utvikles.

61 Tenkepause Kan bøker være farlig? Farlige for barn? For forfattere? Er det for eksempel greit å skrive barnebøker om demoner og djevelen? Bør kanskje noen bøker utstyres med en ”varseltrekant ”(jmf. debatten omkring Rune Belsviks siste bok Tjuven og foreningen Les! sin distribusjon av Den andre siden til alle landets ungdomsskoleelever).

62 Reidar Kjelsens Jon Demon (2005) Hvordan opplever du boka Jon Demon? Ta for eksempel utgangpunkt i hva du mener om: 1. hvordan forfatteren fremstiller hovedpersonen Jon demon. 2. hvordan bilde og skriftlig tekst i boka fungerer sammen. 3. hvordan du tror ulike barn vil oppleve boka, og om det er noe som taler spesielt for å lese/ikke lese denne boka for enkelte barn.

63 Den dobbelte stemmen i barnelitteraturen  Zohar Shavits teori om ”teksters ambivalente status” eller den ”doble stemmen” i barnebøkene fra boken Poetics of Childrens Literature (1986).  Den ambivalente barneboken er en bok som oppfattes som givende for både barne- og voksenleseren.  Eksempler på ”all-alder-litteratur” eller ”barnebøker for voksne”: H. C. Andersen, Lewis Carroll, A. A. Milne, A. Exupéry og M. Ende.

64 Tenkepause Tror dere at barneboken kan tale med en kløftet tunge? En stemme som gjør seg hørbar på ulike måter overfor to typer lesere?

65 Tenkepause Hvilke av bildebøkene ville dere bruke for og med barn? Begrunn svaret.

66 Formidlerens rolle i lesingen av bildebøker  I en barnehage- eller skolehverdag er det mange rammefaktorer som spiller inn når man skal lese.  Det er viktig å gi barneleseren en reell lesning bildeboka. Hvordan?  Man må være en forberedt høytleser.  Barneleseren bør kunne få oppleve boken som en estetisk helhet.  Barneleseren bør inviteres til å være en meddikter.  Den fysiske blaingen i boken er en viktig del av leseopplevelsen og bildebokens dramaturgi.

67 Kultur for lesing  Gjennom leseaktiviteter utvikler barna sin språkkompetanse.  Livslang lesing kan få god drahjelp av lesevaner som etableres allerede i førskolealder.  Kultur for lesing handler om å ha positive holdninger til lesing og skriving, gode erfaringer med lesing og skriving og nysgjerrighet på tekst.  Barnehagen er en kulturskapingsarena og har dermed en viktig oppgave i å skape en levedyktig kultur for lesing.  Barna som allerede i førskolealder kan mange bokstaver, klarer den første lese- og skriveopplæringen bedre enn barn som har en mer begrenset bokstavkjennskap.

68 Tenkepause Hvilke bøker har du selv lest for barn med stor suksess? Hva er det barn setter pris på i bøker?

69 Noen hverdagsfortellinger Det var en litt hektisk morgen med få voksne. Jeg hadde vist fram boka om Tigli til Mette (5), Aila (4) og Hedvig (5), men beklaget at jeg ikke hadde mulighet til å lese nå. ”Gjør ingenting,” sa Mette. ”Jeg kan lese”. De satte seg til rette i lesesenga. Mette i midten. Etter ei stund gikk jeg tilbake og sa at nå kunne jeg lese. ”Nei da, Mette leser” fikk jeg beskjed om. Mette kan ikke lese på ordentlig, og boka var ny for henne, men hun laget historier ut ifra illustrasjonene.

70 Noen hverdagsfortellinger To barn, jente 3 år og gutt 5 år sitter i lesekroken. Jenta finner en pekebok om Theo. Pedagogisk leder synes den boka er for enkel for gutten, men han sier at den er helt grei for ham. Mens vi ser på bildet om vannkopper, sier gutten. ”Jeg vet om vannkopper man kan kjøpe i butikken som ikke klør”. Vi fikk en fin samtale om ulike betydninger av ordet vannkopp.

71 Noen hverdagsfortellinger Jeg føler en sterkere kontakt med ungene når jeg leser. Noen ganger er det mange som sitter i ro og hører, andre ganger noen få. Bare det å lese for én unge er veldig koselig. Jeg synes det er viktig å ta boka der og da når ungene spør, sjøl om det er bare for én unge.

72 Tenkepause En svensk leseforkjemper har sagt noe slik: ” Den som leser mange bøker går ikke ut o slår ned gamle damer. Hvorfor gjør han ikke det? Fordi ideene til denne personen er ”annerledes””. Drøft utsagnet.

73 Noen aktuelle nettsider    


Laste ned ppt "Når bilde og tekst forteller sammen Om Kant (2005), Sinna mann (2003), Farvel, Rune (1986) og Jon Demon (2005)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google