Avsluttende samling Veilederkorpset 2012

Presentasjon om: "Avsluttende samling Veilederkorpset 2012"— Utskrift av presentasjonen:

1 Avsluttende samling Veilederkorpset 2012
Trondheim 6. – 7. juni 2013

2 Mål for samlingen Oppsummere veiledningsperioden
Inspirere og planlegge for videre kvalitetsutvikling Faglig påfyll til videre kvalitetsutviklingsarbeid Bli kjent med regionale aktører

3 Program Dag 1: Åpning ved Erik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektør i UDIR Hva har vi opplevd? Veilederteamene oppsummerer sammen med sine kommuner (UDIR og ressursteamet møter regionale aktører) Lunsj Delrapport evalueringen av Veilederkorpset ved Ida Gram, Rambøll Management Consulting Praksiseksempel: Eide kommune Pause Plan for videre kvalitetsarbeid Presentasjon av prosess og regionale aktører Erfaringsdeling og inspirasjon Avslutning Festmiddag

4 Program Dag 2: 08.30 Suksesskriterier for kvalitetsutvikling ved Eirik Irgens, NTNU 10.00 Pause med utsjekking 10.30 Plan for videre kvalitetsarbeid fortsetter 11.30 Lunsj 12.30 Kommunevis samling – hva har vi lært? Veilederne samles til egen avslutning 13.30 Pause 14.00 Råd fra veilederteamet 14.30 Avslutning ved Håvard Lunnan, prosjektleder VK, UDIR 15.00 Vel hjem!

5

6 Hvorfor vi er her Mål: Oppsummere veiledningsperioden
Inspirere og planlegge for videre kvalitetsutvikling Faglig påfyll til videre kvalitetsutviklingsarbeid Bli kjent med regionale aktører

7 Sektormål for grunnopplæring
Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør de i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.

8 Hvor står vi ? Mye er bra, og tegn på framgang
Læringsutbytte; tegn på at mye godt arbeid over tid nå gir resultater Læringsmiljø; aldri vært større statlig satsing, ser mye godt arbeid lokalt, og tegn på bedring, men ikke de resultater vi ønsker. Nye tiltak Gjennomføring; krevende å nå målene som er satt, men forventer bedring

9 Etter tilbakegang i PISA-undersøkelser har vi snudd trenden ?
Lesing for 15-åringer (PISA)

10 Best i Norden i matematikk ?
Norske 10-åringer Finske 10-åringer Danske 10-åringer Svenske 10-åringer Norske 9-åringer Matematikk for 9- og 10-åringer (TIMSS 2011)

11 Meld. St.20 På rett vei. Vurdering:
Statusgjennomgang som viser at en god skole har blitt bedre Trendskiftet er et resultat av en felles innsats i hele sektoren, fra lærere og elever til foreldre, skoleledere, skoleeiere og nasjonale og regionale utdanningsmyndigheter

12 Utfordringer (1) Læringsutbytte ikke godt nok i gjennomsnitt
Frafall og svake grunnleggende ferdigheter hos mange Sterk sosial reproduksjon og store ulikheter i prestasjoner mellom skoler og innenfor skoler Læringsmiljø som er skadelig for mange elever, og som ikke understøtter læring og trivsel. Motivasjon og prestasjon under ønsket nivå

13 Utfordringer (2) Barn, elever, lærlinger og voksne med særskilte behov ivaretas ikke godt nok i utdanningssystemet og målrettet innsats settes inn for sent Regelverksetterlevelsen er for lav, noe som gjør at rettssikkerheten ikke er godt nok ivaretatt

14 Utfordringene kommer til uttrykk i gjennomføring i VGO
Utfordringene kommer til uttrykk i gjennomføring i VGO. Mål om 75 prosent gjennomføring innen 2015

15 Kvalitetsutvikling og implementering
Slik Utdanningsdirektoratet ser det…

16 KD Analyse og videreformidling av informasjon om tilstand i sektor Tildelingsbrev og andre styringssignaler UDIR UDIR Samle og registrere informasjon om tilstanden i sektor Implementering av nasjonal politikk. Bruk av virkemidler. SEKTOR

17 Prinsipper for god implementering
Tydelig retning Lokalt handlingsrom og forankring Kapasitetsbygging Oppfølging Underliggende premiss: Et aktivt skoleeierskap er nødvendig.

18 En enkel modell for hvordan vi vil arbeide
Organisatorisk tenkning: Partnerskap, samarbeid, forankring, mobilisering av alle ressurser, involvere alle nivåer Konsentrasjon om det viktigste Langsiktighet Innholdssiden: Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) Vurdere og gi tilbakemeldinger (Assessment) Bygge og mobilisere kraft (Capacity building)

19 «Kvalitetsvurdering gir kvalitetsutvikling»
«(…) det må legges enda større vekt på å utvikle skolenes og skoleeiernes evne til å ta i bruk den kunnskapen som er tilgjengelig i målrettede utviklingsprosesser.» (S. 146)

20 Verktøy i Skoleporten «Ulike verktøy, som tilstandsrapporten, ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, støtter nå opp om utviklingen av analysekompetanse og oppfølging av resultatene fra nasjonale prøver i skolen og på skoleeiernivå.»

21 Skoleutvikling og skoleeiere
Veilederkorpset tilbyr veiledning i å styrke utviklings-, endrings- og forbedringsarbeidet i skolen Bidrar med kunnskap, erfaringer og råd Støtten skal bidra til at skoleeierne og skolene kommer i gang med lokal utviklingsarbeid Tilbakemeldingene er svært gode fra skoleeiere, skoleledere og veiledere som har deltatt i perioden 2009 – 2013 Erfaringene brukes nå inn i et nytt tilbud til skoler og skoleeiere med vedvarende høye mobbetall Metodikken gjenbrukes i skolebasert kompetanseutv i ungdomstrinnsatsingen

22 Ungdomstrinn i utvikling 2012-2017
Opplæringen skal bli mer praktisk og variert mer motiverende, utfordrende og relevant for elevene Opplæringen skal bedre elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving i alle fag

23 Skolebasert kompetanseutvikling 4 nasjonalt prioriterte satsingsområder
Klasseledelse, regning, lesing, skriving Vurdering for læring Kollektivt orienterte skoler Organisasjonslæring

24 Deltakere I pulje 1 19 fylker
131 skoleeiere (6 private). Bl a Trondheim, Oslo, Bærum, Stavanger, Fredrikstad 252 skoler får tilbud 22 universiteter og høgskoler - fordelt på alle lærerutdanningsregionene

25 Utviklings-veiledere
Fullskala: Hvem skal bistå skoleeiere, skoler i utviklingsarbeidet? KD Udir FM Ressurslærere Skoleeiere Universiteter, høgskoler GNIST regionalt/Prosjekt-ledere GNIST fylke Utviklings-veiledere Nasjonale sentre, andre fagmiljøer GNIST nasjonalt Skoler

26 Kompetanseheving En utfordring å få ulike virkemidler til å ta hensyn til skole- og barnehageeieres egen kapasitet og kompetanse. En avveining hvor langt ut staten går med tiltak på et område der lokalt nivå har ansvar. Direktoratet må bistå skole- og barnehage­eiere ut fra deres behov, og ikke frata dem ansvar for egne utviklingsprosesser.

27 En sterk skoleeier og barnehagemyndighet
Vi må bidra til å utvikle en sterk, kompetent og ansvarlig skoleeier og barnehage­myndighet, noe som er en forutsetning for god kvalitet lokalt. Vi må stimulere til et godt kunnskapsgrunnlag og analysekompetanse når skoleeiere skal vurdere data om egen virksomhet. Ledernes kompetanse i å lede og gjennomføre utviklings- og endringsprosesser er en forut­setning for at kompetanse­heving og andre utviklingstiltak skal være bærekraftige.

28 Et nøkkelspørsmål Det blir aldri lett å være en god skoleeier – vi skal gjøre det litt lettere. Når må nivået over ta et skritt fram – og når må man ta et skritt tilbake?

29 Hva har vi opplevd? Veilederteamene oppsummerer sammen med sine kommuner UDIR og ressursteamet møter regionale aktører

30 Evaluering av Veilederkorpset
Delrapport 1 presenteres av Ida Gram, Rambøll Management Consulting

31 Praksiseksempel Erfaringer med Veilederkorpset i Eide kommune
Ole Bjørn Moen, rådmann Kim Atle Kvalvåg, fagsjef oppvekst Sissel Gråberg Vatn, veileder

32 Erfaringsdeling – plan for kvalitetsutvikling
Plan for videre kvalitetsarbeid Presentasjon av prosess og regionale aktører Erfaringsdeling og inspirasjon

33 Plan for det videre arbeidet med kvalitetsutvikling i skolesektoren
mål og tiltak for videre arbeid på skoleeier- og skolenivå, herunder arbeid på deltagende skoler og eventuelt skoler som ikke har deltatt i veiledningen plan for videre arbeid med kvalitetsvurdering på skole- og skoleeiernivå (Ståstedsanalysen, tilstandsrapport…) plan for bruk av eventuelle nettverk, lokale samarbeidspartnere eller eksterne kompetansemiljøer for å styrke kvalitetsutviklingsarbeidet

34 Erfaringsdeling – plan for kvalitetsutvikling
Deltakerne fordeles i grupper på tvers av kommuner/ fylkeskommuner. Alle deltakerne fra kommunene må være forberedt på å presentere kommunens plan. (5 grupper i plenumsal og 3 grupper på grupperom) Veilederne, ressursteamet og regionale aktører fordeles på gruppene Ressursteam og ressurspersoner vil delta her og vil lede prosessen.

35 Presentasjon og tilbakemelding
En kommune av gangen presenterer sin plan (10 min) Individuell refleksjon: Hva er bra? Hva kan bli bedre?(5 min) Tilbakemelding fra hver enkelt: (15 min ) 3 styrker + 1 råd skriftlig og muntlig   Gjentas for alle kommuner Veileder må minne om at alle deltakere må kunne presentere plan for kvalitetsutvikling. Veilederkoordinatorer og ressurspersoner er tidtakere og prosessveiledere.

36 Kvalitetsutvikling Suksesskriterier for kvalitetsutvikling ved Eirik Irgens, NTNU

37 Veilederteamets tilbakemelding til UDIR
Teamets gode grep: Det gode veiledningsmøtet God organisering Samhandling med veisøker Gode eksempler Annet… Vi deler… Sør-Tr 1: Brukte OU prosessen inn mot skoeleeier – skoleeierambisjonen; skjedd mye. Bør komme tidligere, SWOT ++ Bør hele teamet bli med. Ståstedsanalysen – dette har lærerne svart. Oppsummering med rektorene før de drar – samarbeid rektorene mellom Sør-Tr.2: Samlet skolene til seminar, kafemetodikk – suksess, brukte ikke noen utenfra – praksiseksempler fra egen hverdag, legitimiteten til veilederne steg. Skoleeier ikke med før i nov 2012 ville gjort dette annerledes. Synliggjør innholdet i veiledningssamtalene, satt i gang viktige refleksjoner som er nødvendig for endring – dobbeltkretslæring Bruke dobbeltketslæringsmodellen som en evaluering for meg selv. Orkdal ; OU programmet ble et gjennombrudd. Referatskriving, prosesser, driv Roy Asle: Skoleeier, måte å organisere teamet; intern læring, utvekslet erfaringer, kunne fått hjelp til modell Til begge gruppene: Mye likt, god beskivelse av veiledningsprosesser, spennende. Mye ros, mange er fornøyd, handlingskompetente veiledere, et flott arbeid, kommuner og skoler er kjempefornyd, engasjement i Veilederkorpset. Blir troverdig i utviklingsarbeid. Har skapt engasjemnet i skolene, får enda dyktigere veilerde, ukart om vi har fått bedre læøring om elevene, for tidlig. Har læring vært fokus, JA. Eirik pekte på enkelt- og doibbelkretslæring; vi har sett at skolene er forskjellig, utfordringene blir også forskjellig. Gode grep? Kan vi komme med gode grep i en så forskjellig virkelighet; ikke gi oppskrifter. Har anvendt hele kompetanseregistteret. Fag/ kunnskap, praksis, kreativitet. Dere skriver ikke om alt dere har brukt av dere selv; kunnskapen og praksiserfaringer. Viktig at vi bruker tid på å formulere erfaringer slik at de er kommuniserbare for alle som er med; skrive tekster som kan deles med andre. Sjangeren bør være mer kunnskapsutviklende. M&R1; Ser at man kan organisere seg på ulike måter. Måtte begynne på skolenivå, siden de ikke hadde noen skoleeier å forholde seg til. Skape gode relasjoner, ikke kontroll. De har fått tillit, hjelp, rydde i skuffene, Tiltak, kan måle resultater, se effekt. Erik: Veldig bevisst på relasjonelt arbeid, innad, fungert bra, har god tone, veldig fokusert. Veldig gode forberedelser, presis på hvordan dere organiserer, etisk; hvordan vil dette bli opplevd. Bruker referatene som verktøy, strategisk, endre kursm holde vrmt. Hvordan aktørene innad i kommunen, mulig å være M&R 2: Har jobbet internt i teamet, veldig forskjellige, har jobbet med bevisstgjøring, utnytte forskjellighet, brukt mye tid på dette. Lært mye, om å utnytte forskjellighet i møtene med veisøker. Stille gode spørsmål, utfordre hverandre i veiledingsmøtet, gitt nye muligheter for veisøker. Gode eksempler: Nytt bygg, tidslnje for ny pedagogikk, enaktiv prosess i personale, ahr hatt møter med hele personale for å modellere god veiledning. Brukt vår fglighet. Ekstern vurdering. Har stimulert. Alltdi oppsummerende møte med kommunalsjefen. Ga oppgaver til neste gang. Koblet på politikere ved hjelp av OU porgmmet. Hatt med mye fagstooff., knytte refleksjonene opp mot forskningskunnskap. Bør være Hva har gått bra i veiledningsperioden; i stedet for Hva har skolen oppnådd gjennom veilederkorpset? Rektor: Lærerne ser seg sjøl o Likeverdig dialog Dere lærer også, god Møteledelse, bruke tid på hvo

38 Avslutning ved UDIR

39

40

41

42 SITAT: For en kommune ble tilstandsrapporten den mest betydningsfulle. de hadde aldri skrevet den før og så hvor godt styringsverktøy det var. De vil bruke den aktivt og involvere alle deltagende parter i den. Verktøyene har gitt skolene og skoleeier et grunnlag for å ta avgjørelser og prioriteringer. De har gitt et tydelig innblikk på hva som er nødvendig å ta fatt på og for å utvikle en felles forståelse av behov og valg.

43 Ståstedsanalysen Ny versjon 2013
Oppbygging – De tre fasene

44 Film 1

45 Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av skolens praksis og resultater i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø. Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som kan føre til at flere elever lærer mer, gjennomførere og består.

46 Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse

47 Ståstedsanalysen 2013

48 Fase I : Datainnsamling Ressurser, Læringsmiljø, Elevresultater, lokale indikatorer
Det eneste brukeren kan gjøre her i dag, er å laste ut en rapport som på forhånd er definert. Denne er for omfattende og lite brukervennlig. Dagens løsning erstattes med et skjermbilde og funksjonalitet som lar brukeren selv velge hvilke data som skal med. Et godt utgangspunkt for dette er dagens løsning for tilstandsrapporten.

49 Fase II Egenvurdering av skolens praksis
Temaene belyser både skolen som organisasjon og lærernes pedagogiske praksis: Kompetanse og motivasjon Tilpasset opplæring og vurdering Læringsmiljø og rådgiving Kultur for læring Ledelse Profesjonsutvikling og samarbeid

50 Fase II Utdypende egenvurdering/tilleggstema
Underveisvurdering Klasseledelse Læreplanarbeid Grunnleggende ferdigheter Fag- og yrkesopplæring i skole Organisasjonsutvikling

51 Det er behov for å gi skolene mer prosesshjelp for den samlede vurderingen.

52 Ståstedsanalysen i U.trinnssatsingen
«Fylkesmannen og GNIST-prosjektlederne kan bidra til at kommunene tar i bruk Ståstedsanalysen som et verktøy for kvalitetsvurdering og organisasjonslæring. Ståstedsanalysen er et frivillig verktøy, og vi har ikke satt som en forutsetning at skolene må bruke den i ungdomstrinnsatsingen. Vi mener imidlertid at verktøyet vil styrke satsingens fokus på skolebasert kompetanseutvikling.» «På sikt bør bruk av Ståstedsanalysen innarbeides i skolering av både GNIST-prosjektledere, utviklingskoordinatorer og ekspertlærere.» U.dir.-notat (internt) U-trinnssatsingen (skoleeiere og skoleledere, GNIST prosjektledere, utviklingskoordinatorer og ekspertlærere)

53 Ungdomstrinn i utvikling 2012-2017
Opplæringen skal bli mer praktisk og variert mer motiverende, utfordrende og relevant for elevene Opplæringen skal bedre elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving i alle fag

54 Skolebasert kompetanseutvikling 4 nasjonalt prioriterte satsingsområder
Klasseledelse, regning, lesing, skriving Vurdering for læring Kollektivt orienterte skoler Organisasjonslæring

55 Deltakere I pulje 1 19 fylker
131 skoleeiere (6 private). Bl a Trondheim, Oslo, Bærum, Stavanger, Fredrikstad 252 skoler får tilbud 22 universiteter og høgskoler - fordelt på alle lærerutdanningsregionene

56 Tokke deltar med 2 skoler

57 Ungdomstrinn i utvikling

58 Utviklings-veiledere
Fullskala: Hvem skal bistå skoleeiere, skoler i utviklingsarbeidet? KD Udir FM Ressurslærere Skoleeiere Universiteter, høgskoler GNIST regionalt/Prosjekt-ledere GNIST fylke Utviklings-veiledere Nasjonale sentre, andre fagmiljøer GNIST nasjonalt Skoler

59 «Implementeringspakke Reviderte læreplaner»
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Grunnlag for læreplanrevisjon oppdrag 42-10 Reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag Grunnleggende ferdigheter er tydeliggjort Reviderte veiledninger til nevnte læreplaner og oppdatert støttemateriell Kjennetegn på måloppnåelse Utarbeidet for 10.trinn, kan benyttes som støtte for standpunktvurdering Revidert Veiledning til lokalt arbeid med læreplaner Oppdatere innhold og tydeliggjøre roller og ansvar på ulike nivåer Ståstedsanalysen (redskap for skoleutvikling) Lokalt læreplanarbeid og grunnleggende ferdigheter er særskilte fordypningstemaer

60 42-10: 3-delt oppdrag fra KD til Udir
1. Utvikle rammeverk for grunnleggende ferdigheter Verktøy og referanse Uavhengig av fag Progresjonsbeskrivelser: Kjennetegn på måloppnåelse på 10.trinn se udir.no 2. Revidere læreplaner for gjennomgående fag engelsk matematikk naturfag norsk samfunnsfag 3. Implementere reviderte læreplaner med vekt på lokalt arbeid med læreplaner og grunnleggende ferdigheter

61 Implementering av reviderte læreplaner
Revisjon av veiledningsmateriell Veiledninger til læreplaner for fag Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner Fylkesvise samlinger i regi av Fylkesmennene Styrke embetenes forståelse av og kompetanse i lokalt læreplanarbeid og grunnleggende ferdigheter Udir deltar med faglige innlegg Differensierte tiltak ut fra lokale behov

62

63

64

65 Sluttprodukt våren 2013 Plan for kvalitetsutvikling, juni 2013
Gjenbesøk veiledere november 2013 Rapport mai 2014 Vi legger ut informasjon om rapporten på pgsd

66 TAKK Til veilederne for god innsats!
Til veisøkerne for godt samarbeid! Til ressursteamet for god hjelp! Til andre bidragsytere for kunnskapsdeling!