Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Avsluttende samling Veilederkorpset 2012 Trondheim 6. – 7. juni 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Avsluttende samling Veilederkorpset 2012 Trondheim 6. – 7. juni 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Avsluttende samling Veilederkorpset 2012 Trondheim 6. – 7. juni 2013

2 Mål for samlingen •Oppsummere veiledningsperioden •Inspirere og planlegge for videre kvalitetsutvikling •Faglig påfyll til videre kvalitetsutviklingsarbeid •Bli kjent med regionale aktører

3 Program Dag 1: 11.00Åpning ved Erik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektør i UDIR 11.30Hva har vi opplevd? Veilederteamene oppsummerer sammen med sine kommuner (UDIR og ressursteamet møter regionale aktører) 13.00Lunsj 14.00Delrapport evalueringen av Veilederkorpset ved Ida Gram, Rambøll Management Consulting 14.45Praksiseksempel: Eide kommune 15.30Pause 16.00Plan for videre kvalitetsarbeid Presentasjon av prosess og regionale aktører Erfaringsdeling og inspirasjon 17.30Avslutning 19.00Festmiddag

4 Program Dag 2: 08.30Suksesskriterier for kvalitetsutvikling ved Eirik Irgens, NTNU 10.00Pause med utsjekking 10.30Plan for videre kvalitetsarbeid fortsetter 11.30Lunsj 12.30Kommunevis samling – hva har vi lært? Veilederne samles til egen avslutning 13.30Pause 14.00Råd fra veilederteamet 14.30Avslutning ved Håvard Lunnan, prosjektleder VK, UDIR 15.00Vel hjem!

5

6 Hvorfor vi er her Mål: •Oppsummere veiledningsperioden •Inspirere og planlegge for videre kvalitetsutvikling •Faglig påfyll til videre kvalitetsutviklingsarbeid •Bli kjent med regionale aktører

7 Sektormål for grunnopplæring •Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør de i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. •Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. •Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.

8 Hvor står vi ? Mye er bra, og tegn på framgang •Læringsutbytte; tegn på at mye godt arbeid over tid nå gir resultater •Læringsmiljø; aldri vært større statlig satsing, ser mye godt arbeid lokalt, og tegn på bedring, men ikke de resultater vi ønsker. Nye tiltak •Gjennomføring; krevende å nå målene som er satt, men forventer bedring

9 Etter tilbakegang i PISA-undersøkelser har vi snudd trenden ? Lesing for 15-åringer (PISA)

10 Best i Norden i matematikk ? Norske 10-åringer Finske 10-åringer Danske 10-åringer Svenske 10-åringer Norske 9-åringer Matematikk for 9- og 10-åringer (TIMSS 2011)

11 Meld. St.20 På rett vei. Vurdering: •Statusgjennomgang som viser at en god skole har blitt bedre •Trendskiftet er et resultat av en felles innsats i hele sektoren, fra lærere og elever til foreldre, skoleledere, skoleeiere og nasjonale og regionale utdanningsmyndigheter

12 Utfordringer (1) •Læringsutbytte ikke godt nok i gjennomsnitt •Frafall og svake grunnleggende ferdigheter hos mange •Sterk sosial reproduksjon og store ulikheter i prestasjoner mellom skoler og innenfor skoler •Læringsmiljø som er skadelig for mange elever, og som ikke understøtter læring og trivsel. Motivasjon og prestasjon under ønsket nivå

13 Utfordringer (2) •Barn, elever, lærlinger og voksne med særskilte behov ivaretas ikke godt nok i utdanningssystemet og målrettet innsats settes inn for sent •Regelverksetterlevelsen er for lav, noe som gjør at rettssikkerheten ikke er godt nok ivaretatt

14 14 Utfordringene kommer til uttrykk i gjennomføring i VGO. Mål om 75 prosent gjennomføring innen 2015

15 Kvalitetsutvikling og implementering Slik Utdanningsdirektoratet ser det…

16 Tildelingsbrev og andre styringssignaler Implementering av nasjonal politikk. Bruk av virkemidler. Samle og registrere informasjon om tilstanden i sektor Analyse og videreformidling av informasjon om tilstand i sektor 16

17 Prinsipper for god implementering •Tydelig retning •Lokalt handlingsrom og forankring •Kapasitetsbygging •Oppfølging Underliggende premiss: Et aktivt skoleeierskap er nødvendig.

18 En enkel modell for hvordan vi vil arbeide Innholdssiden: 1.Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) 2.Vurdere og gi tilbakemeldinger (Assessment) 3.Bygge og mobilisere kraft (Capacity building) Organisatorisk tenkning: 4.Partnerskap, samarbeid, forankring, mobilisering av alle ressurser, involvere alle nivåer 5.Konsentrasjon om det viktigste 6.Langsiktighet

19 «Kvalitetsvurdering gir kvalitetsutvikling» «(…) det må legges enda større vekt på å utvikle skolenes og skoleeiernes evne til å ta i bruk den kunnskapen som er tilgjengelig i målrettede utviklingsprosesser.» (S. 146)

20 Verktøy i Skoleporten «Ulike verktøy, som tilstandsrapporten, ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, støtter nå opp om utviklingen av analysekompetanse og oppfølging av resultatene fra nasjonale prøver i skolen og på skoleeiernivå.»

21 Skoleutvikling og skoleeiere •Veilederkorpset tilbyr veiledning i å styrke utviklings-, endrings- og forbedringsarbeidet i skolen •Bidrar med kunnskap, erfaringer og råd •Støtten skal bidra til at skoleeierne og skolene kommer i gang med lokal utviklingsarbeid •Tilbakemeldingene er svært gode fra skoleeiere, skoleledere og veiledere som har deltatt i perioden 2009 – 2013 •Erfaringene brukes nå inn i et nytt tilbud til skoler og skoleeiere med vedvarende høye mobbetall •Metodikken gjenbrukes i skolebasert kompetanseutv i ungdomstrinnsatsingen

22 Opplæringen skal bli –mer praktisk og variert –mer motiverende, utfordrende og relevant for elevene Ungdomstrinn i utvikling Opplæringen skal bedre elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving i alle fag

23 Skolebasert kompetanseutvikling 4 nasjonalt prioriterte satsingsområder Klasseledelse, regning, lesing, skriving Vurdering for læring Kollektivt orienterte skoler Organisasjons læring

24 DELTAKERE I PULJE 1 19 fylker 131 skoleeiere (6 private). Bl a Trondheim, Oslo, Bærum, Stavanger, Fredrikstad 252 skoler får tilbud 22 universiteter og høgskoler - fordelt på alle lærerutdanningsregionene

25 KD Udir FM Ressurslærere Skoleeiere Universiteter, høgskoler GNIST regionalt/Prosjekt- ledere GNIST fylke Utviklings- veiledere Nasjonale sentre, andre fagmiljøer GNIST nasjonalt Skoler Fullskala: Hvem skal bistå skoleeiere, skoler i utviklingsarbeidet?

26 Kompetanseheving •En utfordring å få ulike virkemidler til å ta hensyn til skole- og barnehageeieres egen kapasitet og kompetanse. •En avveining hvor langt ut staten går med tiltak på et område der lokalt nivå har ansvar. •Direktoratet må bistå skole- og barnehage­eiere ut fra deres behov, og ikke frata dem ansvar for egne utviklingsprosesser.

27 En sterk skoleeier og barnehagemyndighet •Vi må bidra til å utvikle en sterk, kompetent og ansvarlig skoleeier og barnehage­ myndighet, noe som er en forutsetning for god kvalitet lokalt. •Vi må stimulere til et godt kunnskapsgrunnlag og analysekompetanse når skoleeiere skal vurdere data om egen virksomhet. •Ledernes kompetanse i å lede og gjennomføre utviklings- og endringsprosesser er en forut­ setning for at kompetanse­heving og andre utviklingstiltak skal være bærekraftige.

28 Et nøkkelspørsmål •Det blir aldri lett å være en god skoleeier – vi skal gjøre det litt lettere. •Når må nivået over ta et skritt fram – og når må man ta et skritt tilbake?

29 Hva har vi opplevd? •Veilederteamene oppsummerer sammen med sine kommuner •UDIR og ressursteamet møter regionale aktører

30 Evaluering av Veilederkorpset Delrapport 1 presenteres av Ida Gram, Rambøll Management Consulting

31 Praksiseksempel •Erfaringer med Veilederkorpset i Eide kommune –Ole Bjørn Moen, rådmann –Kim Atle Kvalvåg, fagsjef oppvekst –Sissel Gråberg Vatn, veileder

32 Erfaringsdeling – plan for kvalitetsutvikling •Plan for videre kvalitetsarbeid •Presentasjon av prosess og regionale aktører •Erfaringsdeling og inspirasjon

33 Plan for det videre arbeidet med kvalitetsutvikling i skolesektoren •mål og tiltak for videre arbeid på skoleeier- og skolenivå, herunder arbeid på deltagende skoler og eventuelt skoler som ikke har deltatt i veiledningen •plan for videre arbeid med kvalitetsvurdering på skole- og skoleeiernivå (Ståstedsanalysen, tilstandsrapport…) •plan for bruk av eventuelle nettverk, lokale samarbeidspartnere eller eksterne kompetansemiljøer for å styrke kvalitetsutviklingsarbeidet

34 Erfaringsdeling – plan for kvalitetsutvikling •Deltakerne fordeles i grupper på tvers av kommuner/ fylkeskommuner. •Alle deltakerne fra kommunene må være forberedt på å presentere kommunens plan. (5 grupper i plenumsal og 3 grupper på grupperom) •Veilederne, ressursteamet og regionale aktører fordeles på gruppene

35 Presentasjon og tilbakemelding •En kommune av gangen presenterer sin plan (10 min) •Individuell refleksjon: Hva er bra? Hva kan bli bedre?(5 min) •Tilbakemelding fra hver enkelt: ( 15 min) –3 styrker + 1 råd –skriftlig og muntlig •Gjentas for alle kommuner

36 Kvalitetsutvikling •Suksesskriterier for kvalitetsutvikling ved Eirik Irgens, NTNU

37 Veilederteamets tilbakemelding til UDIR •Teamets gode grep: –Det gode veiledningsmøtet –God organisering –Samhandling med veisøker –Gode eksempler –Annet… •Vi deler…

38 Avslutning ved UDIR

39

40

41

42

43 Ståstedsanalysen Ny versjon 2013 Oppbygging – De tre fasene

44 Film 1 •https://vimeo.com/ https://vimeo.com/

45 Ståstedsanalysen •Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av skolens praksis og resultater i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø. •Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som kan føre til at flere elever lærer mer, gjennomførere og består.

46 Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse

47

48 Fase I : Datainnsamling Ressurser, Læringsmiljø, Elevresultater, lokale indikatorer •Det eneste brukeren kan gjøre her i dag, er å laste ut en rapport som på forhånd er definert. Denne er for omfattende og lite brukervennlig. •Dagens løsning erstattes med et skjermbilde og funksjonalitet som lar brukeren selv velge hvilke data som skal med. Et godt utgangspunkt for dette er dagens løsning for tilstandsrapporten.

49 Fase II Egenvurdering av skolens praksis Temaene belyser både skolen som organisasjon og lærernes pedagogiske praksis: •Kompetanse og motivasjon •Tilpasset opplæring og vurdering •Læringsmiljø og rådgiving •Kultur for læring •Ledelse •Profesjonsutvikling og samarbeid

50 Fase II Utdypende egenvurdering/tilleggstema •Underveisvurdering •Klasseledelse •Læreplanarbeid •Grunnleggende ferdigheter •Fag- og yrkesopplæring i skole •Organisasjonsutvikling

51 Det er behov for å gi skolene mer prosesshjelp for den samlede vurderingen.

52 Ståstedsanalysen i U.trinnssatsingen «Fylkesmannen og GNIST- prosjektlederne kan bidra til at kommunene tar i bruk Ståstedsanalysen som et verktøy for kvalitetsvurdering og organisasjonslæring. Ståstedsanalysen er et frivillig verktøy, og vi har ikke satt som en forutsetning at skolene må bruke den i ungdomstrinnsatsingen. Vi mener imidlertid at verktøyet vil styrke satsingens fokus på skolebasert kompetanseutvikling.» «På sikt bør bruk av Ståstedsanalysen innarbeides i skolering av både GNIST- prosjektledere, utviklingskoordinatorer og ekspertlærere.» U.dir.-notat (internt)

53 Opplæringen skal bli –mer praktisk og variert –mer motiverende, utfordrende og relevant for elevene Ungdomstrinn i utvikling Opplæringen skal bedre elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving i alle fag

54 Skolebasert kompetanseutvikling 4 nasjonalt prioriterte satsingsområder Klasseledelse, regning, lesing, skriving Vurdering for læring Kollektivt orienterte skoler Organisasjons læring

55 DELTAKERE I PULJE 1 19 fylker 131 skoleeiere (6 private). Bl a Trondheim, Oslo, Bærum, Stavanger, Fredrikstad 252 skoler får tilbud 22 universiteter og høgskoler - fordelt på alle lærerutdanningsregionene

56 Tokke deltar med 2 skoler

57 Ungdomstrinn i utvikling

58 KD Udir FM Ressurslærere Skoleeiere Universiteter, høgskoler GNIST regionalt/Prosjekt- ledere GNIST fylke Utviklings- veiledere Nasjonale sentre, andre fagmiljøer GNIST nasjonalt Skoler Fullskala: Hvem skal bistå skoleeiere, skoler i utviklingsarbeidet?

59 «Implementeringspakke Reviderte læreplaner» •Rammeverk for grunnleggende ferdigheter • Grunnlag for læreplanrevisjon oppdrag •Reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag • Grunnleggende ferdigheter er tydeliggjort •Reviderte veiledninger til nevnte læreplaner og oppdatert støttemateriell •Kjennetegn på måloppnåelse • Utarbeidet for 10.trinn, kan benyttes som støtte for standpunktvurdering •Revidert Veiledning til lokalt arbeid med læreplaner • Oppdatere innhold og tydeliggjøre roller og ansvar på ulike nivåer •Ståstedsanalysen (redskap for skoleutvikling) • Lokalt læreplanarbeid og grunnleggende ferdigheter er særskilte fordypningstemaer

60 42-10: 3-delt oppdrag fra KD til Udir 1. Utvikle rammeverk for grunnleggende ferdigheter  Verktøy og referanse  Uavhengig av fag  Progresjonsbeskrivelser: Kjennetegn på måloppnåelse på 10.trinn se udir.no 2. Revidere læreplaner for gjennomgående fag  engelsk  matematikk  naturfag  norsk  samfunnsfag 3. Implementere reviderte læreplaner med vekt på lokalt arbeid med læreplaner og grunnleggende ferdigheter

61 Implementering av reviderte læreplaner •Revisjon av veiledningsmateriell –Veiledninger til læreplaner for fag –Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner •Fylkesvise samlinger i regi av Fylkesmennene –Styrke embetenes forståelse av og kompetanse i lokalt læreplanarbeid og grunnleggende ferdigheter –Udir deltar med faglige innlegg –Differensierte tiltak ut fra lokale behov

62

63

64

65 Sluttprodukt våren 2013 •Plan for kvalitetsutvikling, juni 2013 •Gjenbesøk veiledere november 2013 •Rapport mai 2014

66 TAKK •Til veilederne for god innsats! •Til veisøkerne for godt samarbeid! •Til ressursteamet for god hjelp! •Til andre bidragsytere for kunnskapsdeling!


Laste ned ppt "Avsluttende samling Veilederkorpset 2012 Trondheim 6. – 7. juni 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google