Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950 1 Reformpedagogikken 1900-1940 •Kjente aktører –Dewey: Aktivitetspedagogikken –Georg Kerchensteiner –Maria Montessori.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950 1 Reformpedagogikken 1900-1940 •Kjente aktører –Dewey: Aktivitetspedagogikken –Georg Kerchensteiner –Maria Montessori."— Utskrift av presentasjonen:

1 Harald Høie Reformpedagogikken Reformpedagogikken •Kjente aktører –Dewey: Aktivitetspedagogikken –Georg Kerchensteiner –Maria Montessori –Rudolf Steiner: Steinerpedagogikken

2 Harald Høie Reformpedagogikken Kritikk av bokskolen: 1.Skolen var ensidig intellektualistisk. Midtpunktet i skolen var boken. Kunnskapen var ordnet i strengt atskilte fag, som elevene fortrinnsvis skulle tilegne seg gjennom memorering. Denne intellektualismen førte til at andre sider ved barnet ikke fikk komme til sin rett. 2. Den undervisningsform som svarte til denne kunnskapsskolen, var klasse- undervisningen. Den gav verken plass for aktivitet eller individuelle forskjeller og virket passiviserende og uniformerende. 3. På linje med dette lå den sterke understrekning av lærerens autoritet -både som kunnskapsformidler og øvrighetsperson.

3 Harald Høie Reformpedagogikken Skolen var blitt en pedagogisk ghetto med liten eller ingen forbindelse med dagligliv og nærmiljø. 5. Gjennom den strenge atskillelsen av folkeskolen på den ene side og den høyere skole med privatskoler og forberedelseskurs på den andre bidrog skolen til å holde den sosiale lagdeling ved like. 6. Undervismingen foregikk -helst i byene -i store kasernelignende bygninger, som ofte ikke var egnet til å skape en trivelig ramme om skolelivet og utvikle barnas sans for det som var vakkert.

4 Harald Høie Reformpedagogikken Til tross for at reformpedagogikken var en ytterst sammensatt bevegelse med sterke indre spenninger, sluttet de aller fleste opp om følgende program: 1. Utnyttelse og ikke undertrykkelse av barnets naturlige ressurser 2. Interesse som hovedmotivasjon i stedet for plikt og tvang 3. Allsidig utvikling i stedet for ensidig intellektualisme 4. En utviklingsbetinget undervisning med sans også for individuelle for- skjeller / 5. Aktivitet som ledende metodisk prinsipp 6. Emne- og helhetsundervisning i stedet for logisk-systematisk faginndeling 7. Læreren mer veileder enn kunnskapsformidler og maktutøver 8. Stor vekt på utformingen av skolelivet (gruppearbeid og hobbypregede aktiviteter) 9. Bedre kontakt mellom skole og nærmiljø

5 Harald Høie Reformpedagogikken •Grunnsyn –Synet på mennesket og verden preget av •Positivismen (Comte) •Økonomiske strukturers betydning (Marx) •Sosialdarwinisme (Darwin, Spencer) –Tenking, et instrument for handling –Oppfatning rett i den grad den virket i praksis •Moral så vel som politiske idèlogier var hypoteser som måtte etterprøves i praksis(eksperimentalisme) •Naturalistisk oppfatning av verden John Dewey

6 Harald Høie Reformpedagogikken •Metode og innhold –Barnet har medfødte handlingstendenser –Learning by doing •Være målrettet •Forholdene må legges til rette for aktivitet –Fant stor likhet mellom den naturviten-skapelige, eksperimenterende metode og måten barn leker på –Problemløysende metode

7 Harald Høie Reformpedagogikken Problemløysende metode Dewey formulerte den i fem trinn: 1. Eleven må oppleve et problem eller noe som er vanskelig, og som han eller hun er motivert for å løse. 2. Problemet må undersøkes nærmere for å finne ut hva vansken består i (definere problemet). 3. Eleven må samle mer kunnskap eller informasjon om problemet eller fenomenet. 4. På grunnlag av disse kunnskapene resonnerer eleven seg fram til hypoteser om fenomenet, og prøver å tenke seg hva konsekvensen av hypotesene vil bli. 5. De mest sannsynlige hypotesene testes ved å bli satt ut i praktisk virksomhet. (Imsen Lærerens verden. S.67-68)

8 Harald Høie Reformpedagogikken •Organiseringa av skolens innhold –Sentreringa av skolens virksomhet er ikke fag, men elevens virksomheter –Skolegangen skulle ikke begynne med regning, lesing og skriving, men med de virksomheter som hadde med livsoppholdet å gjøre (mat, klær og sted å bo) jf prosjekt –I 12-13års alderen skulle det være mer undervisning ordnet etter faglige, logiske prinsipper

9 Harald Høie Reformpedagogikken •Kilpatrick reindyrket prosjektundervisninga –Avviste enhver fastlagt læreplan –Viktigere å finne enn å ha kunnskap –Ble kritisert for ensidighet av Dewey

10 Harald Høie Reformpedagogikken •Dewey reagerte på progressivismens overdrivelser –Likte ikke ensidighet jf.Kilpatric –Understreket learning by doing and reflection –Kritiserte den barnesentrerte frihetspedagogikken –Kritiserte å bruke skolen som redskap i klassekampen

11 Harald Høie Reformpedagogikken Maria Montessori –Sensitive faser –Hjelp til utvikling av sensibiliteten •Tilegning av språk: samspill mellom potens og kulturell innflytelse •Trang til bevegelse: få hjelp til å bruke sin energi på en meningsfylt måte •Sansen for orden: Få møte en strukturert verden

12 Harald Høie Reformpedagogikken •Systematisk oppøvelse og opplæring –Praktiske øvelser: Innøvelse av daglige gjøremål –Bruk av didaktisk materiale: skjerpe sanser og bringe orden i intellektet –Hjelpemidler til å lære å lese og skrive –Oppmerksomhetens polarisasjon: Evne til konsentrasjon og utrettelig gjentakelse inntil de mestret oppgaven

13 Harald Høie Reformpedagogikken •Så barnehagen og skolen i sammenheng –Skulle også utvikle barnas rasjonelle evner, og skape orden og struktur både i forståelse og livsførsel Jf tidlig opplæring i å lese

14 Harald Høie Reformpedagogikken •Vurdering –Fremdragende og entusiastisk praktiker –Kritisert for å gi barna illusorisk frihet –Montessoripedagogikken lever i videre i montessoriskolene –Favorisert av norsk skolepolitikk om privatskoler fram til 2003

15 Harald Høie Reformpedagogikken Georg Kerschensteiner •Nyidèalistisk nyttefilosofi –Sosialpedagogikk og individualpedagogikk –Teorien vokste fram av praktisk skolearbeid –”Et minimum av kunnskap utløse et maksimum av ferdigheter”

16 Harald Høie Reformpedagogikken •Innhold og metode –Folkeskolen skulle bli en yrkesforberedende skole –Manuelt arbeid sentral plass –Lære arbeidsteknikk og skape høg arbeidsmoral –Åndelig aktivitet gjennom arbeidsprosessen: målsetting, planlegging og kontroll (vurdering). –Vekt på nøyaktighet, grundighet og systematisk lærerplanopplegg

17 Harald Høie Reformpedagogikken •Vurdering –Blir mye manualisme/ praktisisme –Kritisert for å ikke ta nok hensyn til barnets spontanitet og skapende krefter. •Sammenligning –Skiller seg fra Dewey i grunnsyn, men ligner på han i slik Dewey er tolka i praksis –Finn tankene igjen i dagens reformpedagogikk •Sosialped. kombinert med individualistisk ped. •Arbeidslivet som modell for skolen •PPD-modellen •Teorifag kommer i skyggen

18 Harald Høie Reformpedagogikken Rudolf Steiner teosofiske samfunn det antro- posofiske selskap okkultisk rørsle med røter i indisk religion og filosofi okkultisme betonte:kristne impulsar naturvitskapeleg forsking biodynamisk jordbruk

19 Harald Høie Reformpedagogikken Det fysiske legemet 0-7år Livs(eter)-legemet 7-14år Sjels (astral) legemet 14-21år åndslegemet Jeg-et (21år) Det høyere Jeg-et Teleologisk tankesett: ” et forsyn, en plan og en målrettethet i naturen”. må gjennom flere jordeliv jf. reinkarnasjon

20 Harald Høie Reformpedagogikken Barn avanserer gjennom fire stadier: 0-7 år Kroppsånda tilpasser seg 7-14år. Innbildninger og fantasi Dominerer barnet Over 14 år. Astrallegemet blir frigjort/dratt inn i kroppen Minimalt av akademisk innhold, sansevesen. immitasjon Metodisk und. kan starte læreren sentrall klasselærarprinsippet mytologien introduseres 21 år. Jeg-et blir født (avh. av tidl. utv.) Utvikle høyerere grad av bevissthet, selvstendighet, dømmekraft

21 Harald Høie Reformpedagogikken årig enhetsskole –suksessiv konsentrasjon:et fag om gangen, periodens hovedfag: 3-5 uker –kunstnerisk og praktisk utfolding –konkretisering:vise bilder og praktiske eksempel –Rytme, kunst,stemning i dikt osv er synlige ting som ble oppfattet som symboler på kosmiske krefter og som tjente som impulser til å nå de høyere verdener

22 Harald Høie Reformpedagogikken Waldorf skoler (Waldorf-Astoria sigarett fabrikk) Norge: Stavanger Oslo Bergen Trondheim Vestfold Reformpedagogiske prinsipp Vurdering • Kommer an på øynene som ser. • foreldrene liker det reformpedagogiske innslag, er mindre opptatt av det antroposofiestiske • Ser ut til å bedre treffe barnetrinnet enn ungdomstrinnet • Mange kritiske røster fra foreldre og elever som brutt med skolen • Stor utbredelse • Favorisert av norsk skolepolitikk om privatskoler fram til 2003

23 Harald Høie Reformpedagogikken Kritikk av progressivismen og reformpedagogikken •Reformpedagogikken svarte ikke helt til forventningene –Tendens til formålsløs aktivitet –Mange svake resultata i lesing, skriving og regning

24 Harald Høie Reformpedagogikken •Kritikk av folk som verdsatte kulturstoffet –Protesterte mot oppdragelse : •uten mål og norm •som var preget av forflatet nyttefilosofi •som var kjæling med barnets interesser og nykker •som hadde avsatt læreren som barnets moralske veileder og gjort han til overflødig assistent –Ville ha en skole •Som bygde på faste og velprøvde verdier •Hvor det var plass til ånd og kultur •Hvor barna lærte disiplin, selvkontroll og plikt var

25 Harald Høie Reformpedagogikken –Kritikken økte etter 2.verdenskrig •Skolefolk, universitetsfolk og offentlige opinion •Ny-essensialistene: back to basics –Nye skoleutviklingstanker •Ta vare på det beste i reformpedagogikken •Rette opp manglene •Curriculumbevegelsen –Ralph Tyler –Bruner –Bloom og taksonomitenkinga –undervisningsteknologi


Laste ned ppt "Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950 1 Reformpedagogikken 1900-1940 •Kjente aktører –Dewey: Aktivitetspedagogikken –Georg Kerchensteiner –Maria Montessori."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google