Kan dannelse måles? Resultatmåling, kunnskap og dannelse

Presentasjon om: "Kan dannelse måles? Resultatmåling, kunnskap og dannelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kan dannelse måles? Resultatmåling, kunnskap og dannelse
Svein Lie, ILS, Universitet i Oslo Folkehøgskolekonferansen 2010

2 Struktur Litt om dannelsesbegrepet Prinsipper for måling
Kan dannelse måles? Nei, selvsagt kan ikke dannelse måles! Jo, selvsagt kan dannelse måles!

3 Bokmålsordboka: Dannelse: (grad av) finhet i kultur og væremåte kombinert med (visse) kunnskaper

4 Norsk ordbok: Dannelse: Visst forråd av kunnskaper forenet med en viss ytre kultur og finhet i tenkemåte

5 Tora Aasland: Dannelse er å forme menneskets personlighet, evner og anlegg, oppførsel og moralske holdning. Men også: Det finnes bortimot like mange definisjoner av dannelse som det finnes meningsytere.

6 Wikipedia: Etter hvert kom dannelsen til å innebære all god oppførsel, takt og tone, og kunnskaper som var ervervet fra universitetene, såkalt klassisk dannelse.

7 Wikipedia, forts. Det moderne, helhetlige dannelsesbegrepet står for menneskenes livslange utviklingsprosess, hvor de utvider sine åndelige, kulturelle og praktiske ferdigheter og sin personlige og sosiale kompetanse. Dannelse kan oppfattes som det vi sitter igjen med etter at vi har glemt det vi har lært. Denne formuleringen kan forstås slik: Den kunnskapen vi har tilegnet oss, blir internalisert på en slik måte at vi ikke lenger trenger å huske den bevisst.

8 Wikipedia, forts. her snakker vi om mer "høytstående" teoretiske kunnskaper, knyttet til etiske leveregler, litteratur, kunst og musikk, altså kultur generelt.

9 Dannelseselementer En ”viss” kunnskap, særlig om litteratur, kultur, filosofi Tysk Bildung-tradisjon: Også kunnskaper i realfagene viktige ”Positiv” personlighet, oppførsel, moral, språk Finkultur Kan dette måles?????

10 Måling av psykologiske trekk
Kan ikke observeres direkte Men i form av en indeks via en samling av observerbare forhold, f.eks svar på mange enkeltspørsmål i et spørreskjema Noen avgjørende forhold: Rammeverk som beskriver og begrunner variablene/spørsmålene Validitet og reliabilitet for indeksen

11 Rammeverk En detaljert beskrivelse av HVA som skal måles, og HVORDAN
Hvilke emner, hva slags spørsmål? Teoretiske referanser Hvis indeksen er sammensatt: Hvor mye av hver del? Hvordan skal delene ”summeres”? Parallelt eksempel: Skiskyting!

12 Eksempel: Sammensetning av fysikkprøven i TIMSS Advanced
Innholdsdimensjon (Faglige emner) Mekanikk (30%) Elektrisitet og magnetisme (30%) Varme og temperatur (20 %) Atom- og kjernefysikk (20%) Kognitiv dimensjon (Ferdigheter og prosesser) Kjennskap (30%) Anvendelse (40%) Resonnering (30%)

13 Validitet og reliabilitet
Validitet: Å påvise at instrumentet måler det vi tar sikte på å måle, ifølge rammeverket Reliabilitet: Å påvise at måle-instrumentet måler pålitelig. En ny runde med nye spørsmål ut fra samme rammeverk ville gitt omtrent samme svar.

14 Selvsagt kan ikke dannelse måles!
Dannelse handler jo om forfinet oppførsel og finkulturell forståelse. Dette er ikke objektivt definert. Kunnskapen kan være delvis glemt, men er blitt en internert del av personligheten. Vi kan ikke ”se inn i” personligheten Dannelse er vel nettopp den type indre menneskelig kvalitet som unndrar seg måling? Står (vekt på) tillæring av målbare kunnskaper i veien for dannelse?

15 Selvsagt kan dannelse måles!
Vi må bare definere det på en målbar måte, lage en operasjonell definisjon. Og vi må lage et ”omforent” rammeverk. La oss prøve!

16 Rammeverk for dannelse: En skisse
”Finhet” i språk og personlighet Kjennskap til det ”finere” kulturlivet (kanon?) Naturvitenskapelig grunnlag (Kontroversielt?) Praktiske ferdigheter (hvilke?)

17 Skriftlig språkbruk (bokmål)
Oversett fra engelsk (poengtrekk for hver parentesform): 1.”On the other side of the bridge two cows stood waiting for her.” På den andre siden (-a) av broen/ bruen (brua) sto (det) to kuer (kyr) og ventet (-a) på henne (hun). 2. ”They have the money, but we have the people!” De (dem, døm) har pengene (-a), men vi har folket (-a)!

18 Muntlig språkbruk Samtale om et saklig emne. Trekk for oslofolks:
- frekvens av ord som ”øh”, altså (esse), ha’kke, vi’kke..., ”kult”, ”kjipt” …tjue, sju, tjuesju - uttale: skolen (skoorn), Oschlo, skjino, gæærn, tjukk L i jula, Ola, jorda … - etc

19 Kulturkunnskap: Nevn tre greske forfattere Hva er Dante kjent for?
Når omtrent levde Goethe? Hvor mange symfonier skrev Beethoven? To norske forfattere som har utgitt romanserie? Hva het den ”glade gutt” i norsk litteratur? Vokalisten i Rolling Stones? (teller negativt?) Hva er kabbala/sufisme etc Osv…..

20 Naturfaglig (allmenn-)dannelse
Perspektiv på livet: Grunnleggende om livets utvikling (darwinisme) og om kroppen vår Kosmisk perspektiv: om planeter, stjerner og galakser årsaken til årstider Ontologisk perspektiv: Om atomer og dets bestanddeler Et miljøperspektiv: Om klima og drivhuseffekten

21 ”Åndelige, kulturelle og praktiske ferdigheter” ?
- Tid for å lappe sykkel Kulturelle ferdigheter: Lage et dikt på fire linjer, lage melodi og synge den! Spille et instrument ”Åndelige ferdigheter”: Opplevelse, evnen til å bli ”revet med”, transcendens, (målt som ml tårer eller kvadratcentimeter gåsehud????) Sosial kompetanse: Vennlig- og høflighet? (kan måles med skjult kamera?) Følge skikk og bruk? Hvor skal gjestene sitte? Hva slags klær passer? Improvisere en kort tale

22 Samlet ”prestasjon” Skår: En samlet poengsum for hver ”gren”.
Gir det mening å legge dem sammen? Kan en svakhet i en gren oppveies av styrke i en annen? Eller skal de telle forskjellig? Og hvorfor og hvor mye?

23 Sammensetting av et Konstrukt
SUM av delene

24 Sammensetting av en Indeks
Hvordan aggregere delene?

25 Validitet og reliabilitet
Validitet: Svarer det vi har målt til det teoretiske begrepet? Krever at vi kan begrunne vårt utvalg spørsmål ut fra rammeverket, som igjen må begrunnes ut fra ”teoriens” bruk av begrepet. Reliabilitet: Sjekke at spørsmålene kan erstattes av andre uten at resultatet forandrer seg mye.

26 Min oppsummering Det går an i prinsippet å måle ”dannelse”, gitt en konkret definisjon, men i praksis er det selvsagt nokså meningsløst. Men hva er poenget med et begrep med så mangfoldig mening? Fritt fram for tolkning? Er det bare et ”språkspill”? (Wittgenstein) Er dannelse mantra for en tradisjonell kanon av ”finkultur”?

27 Oppsummering, forts. Dannelse står ikke i motsetning til, men forutsetter kunnskaper, som på en måte må interneres i personligheten. Oppfattet på beste måte kan det være et mål for all utdanning å utvikle dannelse. Nettopp derfor er grunnleggende ferdigheter (lesing, regning, skriving, IKT) så viktige.