Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Opphavsrett, åndsverksloven Kirsten Ribu 15.03.2007.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Opphavsrett, åndsverksloven Kirsten Ribu 15.03.2007."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Opphavsrett, åndsverksloven Kirsten Ribu

3 Åndsverkloven § 1 § 1 Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket....

4 Åndsverkloven  002.html 002.html

5

6 Olva Torvunds blogg  Borgerenes sivilie rettigheter er truet. Det amerikanske dobbeltmoralkiet har latt målet hellige middelet i sin såkalte krig mot terror, og har satt i gang (eller snarere intensivert) overvåkning, torturererer fanger, manipulerer nyheter, osv. Intet land som har en konsentrasjonsleir som Guantanamo og hemmelige leire hvor fanger kan torutreres uten plagsomt innsyn og uten innblanding fra brysomme advokater kan kalle seg forsvarer av menneskerettigheter. Nå trues ytringsfriheten av muslimske fundamentalister som vil stoppe ytringer de mener krenker deres religion.overvåkning torturererer fangermanipulerer nyheter Guantanamohemmelige leire 

7 Åndsverkloven ”Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som 1) skrifter av alle slag, 2) muntlige foredrag, 3) sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill, 4) musikkverk, med eller uten tekst, 5) filmverk, 6) fotografiske verk, 7) malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst,

8 Åndsverkloven 8) skulptur av alle slag, 9) bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket, 10) billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket, 11) kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art, 12) datamaskinprogrammer, 13) oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.”

9 Verk med mer enn en opphavsmann - Bearbeidelser - Sammensatte verk - Samleverk - Fellesverk

10 Sammensatte verk Ingen egne bestemmelser i loven

11 Samleverk – Åndsverkloven § 5 § 5. Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne rett gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av.

12 Programvare § 39g. Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går, med den begrensning som følger av § 3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt.

13 Rettighetshaver Kjøper A Kjøper B Salg Videresalg Spredningshandlinger

14 Åndsverkloven § 19 - § 19. Er et eksemplar av et verk solgt med opphavsmannens samtykke, kan eksemplaret spres videre blant allmennheten. Det samme gjelder eksemplar av offentliggjort verk, og ethvert eksemplar av kunstverk eller fotografisk verk, som opphavsmannen på annen måte har overdratt.

15 Litterære verk  Skjønnlitterære romaner  Dikt og poesi  Sangtekster (lyrics)  Lærebøker og fagartikler  Avisartikler og journalistiske tekster  Datamaskinprogrammer

16 Kunstneriske verk  Malerier  Tegninger  grafikk og annen billedkunst  Skulpturer  gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri

17 Andre ting  - Domenenavn  - Lenking  - Internasjonalt vern  - Vernetid  - Sanksjoner

18 Domenenavn  Ikke et spørsmål om opphavsrett  Ikke en nærstående rettighet

19 Domenenavn (forts.)  Ulike toppdomener har ulike regelverk og ulike administratorer  Det nasjonale.no -toppdomenet administreres av NORID i henhold til regelverket ”Navnepolitikk for.no” (www.norid.no).www.norid.no

20

21 Domenenavn (forts.) Den ”klassiske” domenekonflikten:  Selskapet A får registrert et domenenavn som er likelydende med selskapet B’s firmanavn eller varemerke (eks. harrypotter.no, legeforeningen.no, playstation.no)  Dette innebærer normalt en krenkelse av B’s navnerettigheter, og etter dagens regelverk kan B klage på domeneregistreringen.  Klageorganet kan pålegge stansing av domenet, alternativt pålegge overføring av domenet til B.

22

23 Lenking  Lenking (bruk av hyperlinks) er ikke særskilt regulert i åndsverkloven.  Lenkeproblematikken er i utgangspunktet en praktisk problemstilling  Den opphavsrettslige problemstillingen i denne sammenheng er hvorvidt det å lenke til websider hvor det finnes opphavsrettsbeskyttet materiale kan innebære krenkelse av opphavsrettigheter.

24 Lenking - Lenking - To spørsmål:  Kan lenking i seg selv utgjøre en opphavsrettskrenkelse (ved at selve lenkehandlingen anses som en fremføring av verket til allmennheten).  Kan lenking anses som medvirkning til opphavsrettskrenkelser som er foretatt av andre  (medvirkning er aktuelt både i forhold til opplasteren og nedlasteren)

25 Lenking (forts.)  Lenking er en handling som faller innenfor opphavsmannens eneretter (tilgjengeliggjøring for allmennheten). MEN: Den som legger ut materiale på Internet må generelt anses å ha samtykket til at det lenkes til dette (derfor er lenking generelt ingen krenkelse).  Lenking er en handling som faller utenfor opphavsmannens eneretter. En slik tolkning av opphavsmannens eneretter er nødvendig, ikke bare av hensyn til ytringsfriheten, men også av hensyn til Internet som medium.

26 Lenking (forts.) Napster.no-dommen  Det er ulovlig å lenke til ulovlig utlagt musikk på Internett. Den som etablerer en slik lenke regnes for å ha medvirket til opplasterens lovbrudd, og medvirkning til straffbare forhold er i seg selv straffbart. Retten uttalte at tiltaltes handlinger var klart klanderverdige.  Høyesterett tok imidlertid ikke stilling til om det å etablere en lenke til et åndsverk som er utlagt på Internett er en handling som faller inn under rettighetshavers enerett til tilgjengeliggjøring for allmennheten etter åvl § 2.  Dette spørsmålet er således fortsatt uavklart i norsk rett.

27 Opplasting av ulovlige mp3-filer Ulovlig Lenke utlegges Brukernes nedlasting Lovligheten beror på om kopieringsgrunnlaget er lovlig (§ 12 siste ledd) Medvirkning Ulovlig som medvirkningshandling, men det er uavklart om handlingen dessuten i seg selv krenker rettighetshavers enerett til fremføring av mp3 filen til allmennheten.

28 Internasjonal beskyttelse Åndsverkslovens umiddelbare anvendelse (jf §57 første ledd): ”Denne lovs bestemmelser om opphavsrett får anvendelse på: a) åndsverk som er skapt av norsk statsborger eller av person som er bosatt her i riket, b) åndsverk som er utgitt første gang her i riket, eller er utgitt samtidig her og i et annet land, c) filmverk og fjernsynsverk hvis produsent har sitt hovedsete eller er bosatt her i riket, d) byggverk som er oppført her i riket, e) kunstverk og fotografisk verk som er innføyd i bygninger eller faste anlegg her i riket.”

29 Copyright ©

30 Vernetid  Åndsverk er vernet bare i en bestemt periode  Ved utløpet av vernetiden opphører de økonomiske enerettene.  Enhver kan da fritt fremstille eksemplar og gjøre verket tilgjengelig for allmennheten.  De ideelle rettighetene står imidlertid ved lag (navngivelse, respektretten mv)

31 Vernetid (forts.) Verk av kjent opphavsmann  70 år fra utløpet av opphavsmannens dødsår.  Fellesverk: 70 år fra utløpet av lengstlevende opphavsmanns dødsår.  Filmverk: 70 år etter utløpet av dødsåret til lengstlevende av følgende opphavsmann: hovedregissør, forfatter av filmmanuskript, dialogforfatter og komponist av filmmusikk  Utenlandske verk: Vernetiden er normalt ikke lenger enn den vernetiden slike verk har i verkets hjemland.

32 Vernetid (forts.) Verk uten kjent opphavsmann  70 år etter utløpet av det år verket først ble offentliggjort.  Ikke offentliggjort: 70 år etter utløpet av det år verket ble skapt.

33 Vernetid (forts.)  Utøvende kunstnere: 50 år/fremføringsåret.  Lydopptak og film: 50 år/innspillingsåret, men hvis offentliggjort; fra offentliggjøringsåret.  Kringkastingsforetak: 50 år/året for første utsendelse av sendingen.  Fotografiske bilder: 15 år/fotografens dødsår, men minst 50 år/året bildet ble laget.  Katalog-/databasevern: 15 år/fremstillingsåret, men hvis offentliggjort; fra offentliggjøringsåret.

34 Sanksjoner Straffansvar (§54):  Overtredelse av åndsverklovens bestemmelser kan, på nærmere vilkår, medføre straffansvar (§ 54)  Bøter eller fengsel i inntil tre måneder (tre år ved særlig skjerpende forhold)  Omfatter forsettlig og uaktsom overtredelse  Omfatter også medvirkning og forsøk

35 Sanksjoner (forts.) Forbud:  Dom for at bestemt virksomhet er i strid med opphavsmannens eneretter og må opphøre  Midlertidig forføyning for å midlertidig forhindre eller få stanset virksomhet i strid med opphavsmannens eneretter

36 Sanksjoner (forts.) Sanksjoner (forts.) Erstatning (§55): Overtredelse av åndsverklovens bestemmelser kan, på nærmere vilkår, medføre erstatningsansvar, alternativt ansvar for å utbetale netto fortjeneste samt oppreisningsansvar  Erstatning: Alminnelige erstatningsregler (culpa). Oppreisning ved forsettlig eller grovt uaktsom krenkelse.  Utbetaling av netto fortjeneste: Selv om ovetrederen har handlet i god tro.

37 Sanksjoner (forts.) Inndragning mv. (§56):  Alle eksemplar av åndsverk eller annet arbeid som ulovlig er fremstilt, innført eller gjort tilgjengelig for almenheten her i riket, kan inndras.  I stedet for inndragning eller overdragelse kan den fornærmede kreve at gjenstanden helt eller delvis skal tilintetgjøres eller gjøres utjenlig til ulovlig fremstilling eller bruk

38 DRM (Digital Rights Management) Tekniske beskytelsessystemer

39 Hva er DRM - Digital Rights Management  Rettsregler som beskytter tekniske beskyttelsessystemer (ulike regelsett)  Debatten om hvorvidt rettsbeskyttelse av tekniske beskyttelsessystemer er bra  Konsekvenser for opphavsretten

40 Definisjon Det finnes ingen entydig, autoritativ definisjon av DRM. Hva som legges i denne betegnelsen beror på hvem man spør.

41 DRM  Forvaltning av ”digitale rettigheter”  Digital forvaltning av rettigheter

42 En definisjon som er blitt anvendt på EU-nivå: ’Digital Rights Management Systems (DRMs) are technologies that describe and identify digital content protected by intellectual property rights, and enforce usage rules set by right-holders or prescribed by law for digital content. DRMs are thus an important complement to the legal framework.’

43 Rettighet s-haver Lov Beskyttet innhold (film, musikk, etc) Bruksregler - Ingen tilgang uten betaling -Ikke lov å kopiere, etc Teknisk(e) Beskyttelsessystem(e r) Faktiske brukshindringe r (f.eks. Tilgangs- eller kopisperre) Digitalt produkt eller tjeneste (webtjeneste, DVD, CD, etc.)

44 EU’s opphavsrettsdirektiv (2001) Article 6 - Obligations as to technological measures 1. Member States shall provide adequate legal protection against the circumvention of any effective technological measures[...]

45 Åndsverkloven § 53a første ledd Det er forbudt å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer som rettighetshaver eller den han har gitt samtykke benytter for å kontrollere eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av et vernet verk.

46 Åndsverkloven § 53a annet ledd Det er forbudt å: a) selge, leie ut eller på annen måte distribuere, b)produsere eller innføre for distribusjon til allmennheten c)reklamere for salg eller utleie av, d)besitte for ervervsmessige formål, eller e)tilby tjenester i tilknytning til innretninger, produkter eller komponenter som frembys med det formål å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer, kun har begrenset ervervsmessig nytte for annet enn slikt formål, eller i hovedsak er utviklet for å muliggjøre eller forenkle slik omgåelse.

47 Hva er beskyttet Teknologi som rettighetshaver eller den han har gitt samtykke benytter for å kontrollere eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av et vernet verk.

48 Hva er forbudt  Omgåelse av slik teknologi  Visse forberedende handlinger; det å tilby utstyr eller tjenester som er rettet inn mot å bistå ved slik omgåelse

49 Unntak – omgåelse likevel tillatt:  Forskning i kryptologi (3 ledd 1 pkt)  Privat verkstilegnelde av lovlig ervervet verk på ”det som i alminnelighet oppfattes som relevant avspillingsutstyr” (3 ledd 1 pkt) DESSUTEN: Datamaskinprogrammer følger egne regler (se § 53c)

50 Åndsverkloven § 53a tredje ledd Bestemmelsen i denne paragraf skal ikke være til hinder for forskning i kryptologi. Bestemmelsen i første ledd skal heller ikke være til hinder for privat brukers tilegnelse av lovlig anskaffet verk på det som i alminnelighet oppfattes som relevant avspillingsutstyr. For tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram gjelder i stedet det som er bestemt i § 53c.

51 Rettighet s-haver Lov Beskyttet innholdBruksregler DRM-system Faktiske brukshindringe r (f.eks. Tilgangs- eller kopisperre) Digitalt produkt


Laste ned ppt "Opphavsrett, åndsverksloven Kirsten Ribu 15.03.2007."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google