Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Skrevet av Judith Molka-Danielsen Tegning av Gry Amelia Danielsen og Eirik Martin Danielsen Ny bosatt Oppgaver på norsk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Skrevet av Judith Molka-Danielsen Tegning av Gry Amelia Danielsen og Eirik Martin Danielsen Ny bosatt Oppgaver på norsk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skrevet av Judith Molka-Danielsen Tegning av Gry Amelia Danielsen og Eirik Martin Danielsen Ny bosatt Oppgaver på norsk

2 2 Innhold 1 To venninner s.3 2 Mennesker som reiser s.4 3 Om sommeren s.7 4 Denne misforstått amerikaner s.8 5 Sang til livet s.9 6 Sorgfugler s.10 7 Vi plukker molter s.11 8 Enda mer s.13 9 Ny bosatt s.14 Dedikert til Hans Martin Danielsen Copyright © 2000

3 3 To venninner To små venninner treffes i veien Kom !Hysj! Og så latter. Å se du er her også To små venninner snurer rundt og rundt i snøen Bare to minutter før de voksne må gå To små venninner smiler over skulderen Ute fra barnehagen og en hilsen vi kan få!

4 4 Mennesker som reiser Jeg har kommet fra flyplassen i Molde til flyplassen på Gardermoen. Jeg har vært her før. Vi springer fra flyet med avisen i hånden hvis vi har ikke sittet på back i flyet. Jeg har en tung 'hand' bagasje over skulderen. Vi gikk langt til den andre siden av flyplassen, før vi kunne gå ned til verdenen av butikker og reisemat og alle folk som venter på fly. Senere når jeg har ikke lyst til å kjøpe i butikken eller drikke kaffe, da sitter jeg foran min utgang. Jeg lytter til andre reise-mennesker. En eldre amerikansk dame i en rullestol som reiser med en enda eldre dame, snakker med en norsk mann og kvinne. 'Tusen takk for oss. Det var så hyggelig et besøk. Du har så fin ei kone, og hun er så pen også.' Og de sa snille ting til hverandre. Jeg venter. Ei jente kjører til avgang og setter aviser ut foran porten. En mann spurte en flyplassarbeider om han kan ta avisen nå. 'Nei. Du må vente til du går på flyet.' Han sitter igjen. De amerikanske damen i rullestolen må også snakke med de som arbeider. 'Min rullestol må vente på meg ved gaten i Newark, ikke med bagasje.' Hun sier til sine venner at de aldri gjør det rett. Hun må insistere mange ganger. Men arbeiderne hadde hørt det, og de laget en lapp for stolen. Men hun sier til vennene at hun må bruke toalettet før avgangstid. Vennene hennes sa farvel og gikk. Hun og hennes stol forsvant også. Arbeiderne venter på at stolen kommer tilbake med å sette på lappen. Etter gikk en stund gikk alle om bord i flyet og tok så mange aviser som de kan bære.

5 5 Mennesker som reiser Senere på konferansen i Washington DC, snakker jeg med en nordmann som bor i Nederland. Han spurte om jeg trives i Norge. Jeg snakker om Molde og dem jeg har truffet der. Jeg snakker om min erfaring med nordmenn og utlendinger. Jeg sa at det tar lengre tid å knytte vennskap med nordmenn, men det er ikke så verst for en amerikaner med en jobb. Ja, han syntes amerikansk og norsk kultur blir litt mer lik over tid. Han sa og jeg har lest det, før, at 'Det har således vært sagt at det er vanskelig å få venner i Norge, men når man først har klart det, har man en venn for livet.' 1 Og jeg tror at det er sant. Senere på flyplassen i Washington, venter jeg. Min hand bagasje er tyngre enn før, med papir fra konferansen. Men jeg begynner å snakke med en ung mann som kommer fra samme konferansen. Han er en doktorgrads student fra Tyskland. Han har betalt for konferansen og reisen selv. Og han snakket om den første reisekvelden da han bodde på en student hybel isteden for konferansenshotel. Det var en stor forskjell. Masse folk ligger på ødelagte møbler. Han har aldri sett det før. Og jeg spurte flere ganger om han kunne sove der. Ja sa han, 'med datamaskinen under armen.' Det var snart avgangstid og han ser frem til at han skal treffe gamle venner i New York City, der han hadde jobbet før. Alle går om bord i flyet. Jeg så den unge mannen gå ut igjen av flyet. Han sa overrasket at hans billett var for neste fly.

6 6 Mennesker som reiser Mennesker vi treffer, eller ikke, på en reise. Alle har et miljø som omringer dem. Vi behandler dem vi treffer etter som vi kjenner dem. Og hvorfor reiser vi? For å bli kjent med folk. Vi er alle mennesker som reiser gjennom livet. Vi må holde det høyt hver gang vi snakker med andre, fordi vi blir ikke kjent med mange mens vi reiser. Reference Eriksen, Thomas Hylland, Et langt, kaldt land nesten uten mennesker., Universitetsforlaget 1998, Kapital 7. Den usynlige kulturen. ml ml

7 7 Om sommeren I sommerferien skal jeg drømme mye Fordi en har tid til å sitte på verandaen En må sitte og reflektere om den blå himmelen Og det blå havet Og det hvite huset mellom de to. Jeg må tenke tilbake på den tiden Da vi reiste til Capri. Og alle ansiktene minnet meg Om min bror og min mor. Og vi drakk grønn drikke På verandaen der og lyttet til Små fugler som kvitret. Og vi tenkte på religiøs kunst Og undret på hvorfor mann Har laget slikt i en tid da alt var så mørkt. Og lyset skinner på min nese Og jeg undrer på om det er varme nok I Norge på vest kysten For å dyrke basilikum planter. Og så begynte jeg å igjen måle Det hvite huset mellom Den blå himmelen Og det blå havet.

8 8 Den misforståtte amerikaner Nordmenn møter det amerikanske samfunn enten gjennom mediene utenfra eller ved personlige besøk. Besøkene kan bli lange eller korte og av mange grunner. De er på ferier. De har gammel familie. De tar undervisning. De tar jobb. Men for det meste, vil de ikke bo mange år i USA. For nordmannen, er Amerika fullt av mennesker, men likevel et ensomt sted. For å begynne å formulere en generalisering om det amerikanske folk, sier de først at amerikaneren er veldig vennlig utenpå. De roper høyt med stor latter og hilser alltid hverandre med lette spørsmål, cirka, ”hvordan går det?” Men de venter ikke på svar, og kikker bortover korridoren. Dette er den misforståtte amerikaner. Amerika er et land med mange forskjeller. Ta pause tid på arbeidsplassen for eksempel. For lunsjpausen pakker mange inn lunsj og kjøper ikke den. Men ikke alle gjør sånt. I lunsjpausen snakker vi om barn, jobb, politikk, økonomi og sport. Kanskje vi tipper på sport, fordi det var ikke lov å gjøre det på nasjonalt nivå før. Og nå er det bare en tradisjon. Men selvfølgelig alle er ikke opptatt av de samme emnene. Men det går videre. Vi velger ikke de samme lunsj tider. Vi jobber ikke samme del av dagen. Vi tar forskjellige religiøse fridager fra jobb. Vi velger forskjellige nasjonal-dager å ta fri også. Men de fleste har noen vi kaller våre familier eller venner. Vi har egne hobbyer eller driver med sport. Vi har egne interesser. Og vi prøver ikke å bli lik hverandre. Tvertimot. Vi sier, det er best hvis alle andre ikke blir lik oss. Men vi omgås med dem som er nærmest oss likevel. Og det er ikke alltid de mennesker som vi passerer i korridoren.

9 9 Sang til livet Du skal huske oss som du traff gjennom livet Selv om veier leder framover ennå Skal du tenke på da du først ble en sogneprest Om å følge viljen om mål du må nå Du skal snakke til oss om det store bildet Men gi oss en liten del for å forstå Søndag etter søndag sjeler du må vanne Så alle fine blomstene kan oppstå Du skal si at barn du kjenner er en glede Og hjelper andre barn som ikke er her Du skal be for frihet og for mindre tårer Vi har rikdom og vet ikke hva det er Men du kan bidra med gode håp og uttrykk Barna ler og det er bra i alle språk I en fremtid med oppvakte menn og kvinner Vil denne viktige sak bli verdsatt nok Du skal spørre hvis noe er skapt av deg Men det spørsmålet har vi alle tenkt på Verden spinnes med innviklede problemer Enkle ledd trenger vi mest å stole på Kanskje husker du oss du kjente i Molde Når du ser en stor full måne over hav Fordi bak om den måne som du siktet på Er et lys vi kan alle ta en del av

10 10 Sorgfugler Oppgave: Skriv en novella på emne ”Sorgfugler” og ikke bruk klisjeer. Sorgfugler betyr tristhet og sorg. Og sorgfugler kan komme med en erkjennelse om at vi ikke forstår. Det var en gang jeg var på reise gjennom de indonesiske øyer. Jeg var den eneste passasjer på en fiskebåt. Båten dro til kaien i en små by. Sola skinte sterkt på mitt hode og jeg tenkte å slappe av til slutten av dagen. Jeg så en samling av mennesker på en gress- bane. Rundt banen var flere hus. Alt var halvmalt turquis. Mange barn satt langs veien. Alene sto en samling av lekemøbler. De var i blå og røde og gule farger. Der var disser og rutsjebaner og flere stativer. Men lekemøblene sto stille. Kvinner satt under et stort tre og pratet og spilte kortspill. Menn sto rundt en grill og grillet kjøttkaker, pølser, brødbunner og mais. En spurte meg om jeg ville ha ketchup på kjøttkaken. De eldste mennene begynte å kaste hestesko. Og så begynte jeg å undre. Hvorfor var den byen sa langt borte fra min hjemby, så lik min by? Det var en overraskelse at det skulle bli så nært en episode fra min barndom. Da våknet jeg fra drømmen. Tragisk og sorgfullt tenkte jeg, at min barndom kunne bli så fylt av klisjeer.

11 11 Vi plukker molter Vi tre gikk på tur med bøtter i hender Vi klatrer over steiner Reinmose kler en bløt tundra Vi trekker gjennom myr Støvler sier, slurp slurp Vi ser bjørker som var bøyd av snøen Vi kjenner vannene omkring var født av snøen Blader rundt bjørker er orange og gule Vi kan peke ut en rød bær Øyer ruller over jorden for en gul Vi plukker molter og lukter dem på hender Vi bøyer ved siden av bjørka Blåbær går vi forbi Vi lete etter bare runde og gule Nå har de gått over mangen

12 12 Vi plukker molter Vi finner ikke noe godt her Vi trekker videre Faren snakker om de sønnen kjenner Vi har truffet familien i bilder De som lever og de som levde før Vi plukker molter og de har gjort det før Vi tar pause med kaffe og små brød Hunden bjeffer fordi mora har husket mat til henne Vi speider bær fra sætet i mosen Vinden renser over marken og over oss Vi har fått nok, så synes vi Vi har ingen mål annet enn å gå Beina blir litt tyngre og vi smiler Vi drømmer alle i egne hoder Da plutselig kom vi til bilen

13 13 Enda mer Jeg hadde kledd på han for å legge seg. Han var kledd i gamle klær til hans eldre søster som han hadde tatt opp til meg. Faren var hos søsteren nå. Begge var nede og han leste for henne. Gutten hadde ikke lyst å sove. Han hadde lyst å leke litt mer. Vi gikk ned. Han kjørte trehjulssykkel fra sitt og søsterens rom til mitt rom. Jeg la meg på sengen og leste mens han lekte. Han kjørte opp på siden av meg. Han snakket med meg. Han pusset min bok med tannbørsten sin. Han kan sier, ”bok” og ”mamma” og sitt egen navn. Han begynte å leke med min alarmklokke på nattbordet. Jeg likte det ikke fordi til slutt slipper han den. Jeg sier, ”Nei, det er klokka til mamma.” Han sier, ”Neia, min!” Jeg sier, ”Den er min. Du må forstå at ikke alt er deres.” Han sier, ”Neia min! Ei-ik ma-in!” Jeg sier, ”Hvorfor skal du ikke sove nå?” Hans under leppe ble stukket ut. Hans ansikt ble alvorlig og såret. Han trampet ut av rommet og øyekastet på meg mens han gikk. Jeg kan høre at han legger seg selv i sengen sin. Faren har ikke sluttet å lese til søsteren. Jeg kan høre bøker falle fra guttens seng. Snart gikk faren fra rommet, og sa ifra. Søsteren sover og gutten lå i sengen. Faren gikk opp til stuen. Jeg hører en trist lyd. Etter et minutt gikk jeg inn. Liten tåre på ansiktet som ser opp fra under teppet. Jeg hvisket til ham. ”Vet du at mamma er så glad i deg. Du har gjort så mye i dag. Pyntet treet. Danset rundt treet. Spist fisk. Gikk på tur med oss.” Etter hver setning svarte han med et lite, ”jah”. Han fikk mange kyss på kinnet og klapp på ryggen. Ønsker han sover godt og lukker døren.

14 14 Ny bosatt Huden er rosa til den nye bosatte Ryggen hans buer bakover En ukjent følelse erter ham Bølgen av irritasjon strømmer over ham Han puster, vil, og strekker Og da er det godt å ta seg igjen Øyene hans ruller Med sommerfuglens kraft, han har berørt dem


Laste ned ppt "Skrevet av Judith Molka-Danielsen Tegning av Gry Amelia Danielsen og Eirik Martin Danielsen Ny bosatt Oppgaver på norsk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google