Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

OMJ-98 Økosystemets toleranse og grensesetting for menneskebestander Stig Skreslet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Internasjonal.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "OMJ-98 Økosystemets toleranse og grensesetting for menneskebestander Stig Skreslet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Internasjonal."— Utskrift av presentasjonen:

1 OMJ-98 Økosystemets toleranse og grensesetting for menneskebestander Stig Skreslet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Internasjonal uke i Bodø Seminar om menneskerettigheter, mat, miljø, fattigdom og felles ansvar Høgskolen i Bodø oktober 2008 © Stig Skreslet How to find the balance and limitations of the ecosystem’s endurance to man’s needs and greeds

2 OMJ-98 Mennesket: Naturens herre eller trell?  Dominerende kulturell rolleoppfatning  Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden! (1. Mosebok, 1.kapittel, 28. vers)  Økologisk rolledefinering  Mennesket er en biologisk art utviklet av Jordens biologiske evolusjon og styres av økologiske prosesser forankret i naturlover  Naturforvaltning  Forvaltning av lover som regulerer menneskers aktiviteter i forhold til eget miljø, naturressurser og livsformer

3 OMJ-98 Hovedkomponenter i nordområdenes marine økosystem KlimaAlgerHoppekrepsSild/LoddeMel/olje VannkraftIndustriRovfiskToppkonsumentOppdrett

4 OMJ-98 Økosystem Solenergi Jordenergi Gravitasjon Varme- stråling HO OC 2 PO --- Fe +++ NO -- Produsenter Konsumenter Nedbrytere 2 O 43

5 OMJ-98 Planktonalger 1 Dyreplankton 2 Sild og lodde g C m -2 år -1 Varmetap Kroppsvev Føde Avkom Arbeid Organisme 90% (driftskostnader, vedlikehold) 10% (produkt) Effektivitet i næringsnett

6 OMJ-98 Nedslagsfelt og havstrømmer i Det Arktiske Middelhav (CAFF)

7 OMJ-98 To hoppekrepsbestander i Det arktiske middelhav Nord-AmerikaEurasia ”Raudåte” Calanus finmarchicus Calanus hyperboreus

8 OMJ-98 Raudåtemengder i Saltfjorden i oktober Antall per kvadratmeter sjøoverflate varierer proporsjonalt med klimaindeksen NAO i mars-juli (Skreslet and Borja 2003)

9 OMJ-98 H H • Lavtrykk følger en nordlig bane • Stor nedbør i norske fjellområder • Sterk vestlig vind i nordøst-Atlanteren • Økt vanntransport inn i Norskehavet (Greene & Pershing 2000) • Lavtrykk følger en sørlig bane • Lite nedbør i norske fjellområder • Nordlig vind i Norskehavet • Svekket vanntransport inn i Norskehavet North Atlantic Oscillation: Lufttrykkforskjell mellom Azorene og Island

10 OMJ-98 Kjølig og fuktig pålandsvind Kondensering Komprimering av uttørket luft Fønvind Lufttrykksfall Regn og snø Kyststrøm Hav Kystnedbør i Norge  Luftrykksfall gir avkjøling  Ferskvannsavrenning fra land skaper Den Norske Kyststrøm, en kileformet, nordgående havstrøm  Raudåta gyter i Kyststrømmens ytterkant i juni-august når den er mektigst grunnet avrenningen av smeltevann fra land

11 OMJ-98 Godt gyteresultat for Lofotskrei i år med stor vårflom i Møre-Trøndelag Beregnet årsklassestyrke Ilandført kvantum vårtorsk P=0.05 P=0.01 (Skreslet 1976, 1986)  Før 1960: Mengden av årsyngel i Barentshavet var proporsjonal med flomvannsmengden året før  Etter 1960: Årlig fangstkvantum av 2-5 år gammel ungfisk i Finnmark var proporsjonal med flomvannsmengden tre år tidligere

12 OMJ-98 Kvantum av norsk arktisk torsk i Lofoten i forhold til vekst av furu  Maksimalfangster av skrei ble tatt 9-10 år etter god furuvekst  Det ble produsert sterke torskeårsklasser i år med god furuvekst  Vekstsesongen til furu avgjøres av tilgangen på vann i skogbunnen  Vanntilgangen bestemmes av vårflommens tilførsel av grunnvann fisk Registrert Beregnet Lofotkvantum, mill. skrei (Ottestad 1942) (Ottestad 1979)

13 OMJ-98 Hovedbestander i norske havområder Nordøst-atlantisk raudåte Norsk vårgytende sild Barentshavlodde Norsk-arktisk torsk

14 OMJ-98 Kopling mellom atmosfære og hav  Sykliske svingninger i:  Størrelsen på bestanden av NVG sild (øverst)  Global temperatur- anomali (nederst)  Et naturgitt nedgang i sildebestanden rundt 1960 ble forsterket av teknologisk utvikling i snurpenotfisket etter 2. verdenskrig:  Ekkolodd til lokalisering av sildestimer  Hydraulisk kraftblokk tillot større nøter (Klyashtorin og Lyubushin 2005)

15 OMJ-98 Natur- menneske Varmetap Somatisk vekst Assimilert energi Arbeid Varmetap Somatisk vekst Assimilert energi Moderne menneske Arbeid Menneskets energidisponering Energi: Vannkraft Petrokjemisk Tidevann Vind Stoff: Vegetabilsk Mineralsk Fossilt Teknisk arbeidskraft (maskiner og roboter) Varmetap Teknisk mikrohabitat Avfall

16 OMJ-98 PlanktonalgerSildRaudåte Torsk 90% Kostnader i biologisk omsetning 20 NOK 40 NOK80 NOK160 NOK 100% Fisker Detaljist GrossistFiskemottak Avanse i omsetning av torsk Økologisk og økonomisk verdi

17 OMJ-98 Tradisjonelle omsetningsstrukturer for fisk og potet Naturalhusholdning Varebytte Handel (og planøkonomi)

18 OMJ-98 Industriell produksjon for et fritt marked Skatt og offentlige og private investeringer utenfor primærnæringene Spekulasjonsøkonomi Overskridelse av naturgitt bærekapasitet Forrentning av kapital Investering innen sektoren Kapitalistisk markedsøkonomi

19 OMJ-98 Tid Antall Bærekapasitet Miljømot- stand Potensielt maksimal vekstrate (J-kurve) Kontrollert populasjonsvekst (S-kurve) K min Bestanders forhold til bærekapasitet Teknologi brukes til å bekjempe naturens miljømotstand K max

20 OMJ-98 Noen påstander til diskusjon  Menneskebestander er integrerte og legitime deler av økosystemer  Naturressurser og kunnskap er nasjoners eneste realkapital  Nordområdenes nasjoner høster av et felles marint økosystem  Økosystemers avkastning styres av klimaprosesser  Levende ressurser vil alltid variere og medfører ofte fordelingsproblemer  Klimaprosessene er sykliske og de økologiske effektene derfor forutsigbare  Trygge investeringer tar høyde for nedgangsperioder og ressursminima  Rovdyrkapitalisme som tærer på naturens grunnkapital er risikobefengt  Økosystemer ødelegges aldri, men investerer heller i alternative verdier  Vern, så vel som uttak, av levende ressurser gir økologiske konsekvenser  Støtte i naturvitenskapens økologiske teori sikrer sunn økologisk økonomi Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "OMJ-98 Økosystemets toleranse og grensesetting for menneskebestander Stig Skreslet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Internasjonal."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google