Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Klimaendringer Foto: Kaet44.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Klimaendringer Foto: Kaet44."— Utskrift av presentasjonen:

1 Klimaendringer Foto: Kaet44

2 Klimaendringer Klimaendringer er endringer i jordens gjennomsnittsvær over et lengre tidsrom. Dette kan omfatte endringer i temperatur, vind og nedbør. Foto: Kevin Dooley Klimaendringer er variasjoner av jordens globale eller regionale klima over en lengre tidsperiode. Klimaendringer medfører endringer i det vi kan kalle for gjennomsnittsværet. Slike endringer kan således innebære høyere eller lavere temperaturer, mer eller mindre vind eller mer eller mindre nedbør. Klimaet på jorden har alltid vært i endring, både lenge før de første menneskene vandret på jorden, men også etter at menneskeheten oppstod. Gjennom millioner av år har klimaet vekslet mellom kalde og varme perioder. Blant annet har istider blitt avløst av såkalte interglasiale perioder hvor isen har smeltet. Endringer i klimaet har således vært en naturlig del av planetens eksistens. Klimaet på jorden har alltid vært i endring. Kalde perioder har blitt avløst av varmere perioder. Slike endringer har vært helt naturlige.

3 Klimaendringer Naturlige klimaendringer har hatt mange årsaker.
Jordens posisjon i forhold til solen har endret seg. Varierende solaktivitet har gitt ulik mengde energi fra solen. Naturlige klimaendringer på jorden har hatt flere årsaker som enkelte ganger har virket forsterkende- og andre ganger svekkende på hverandre. Vi kan snakke ytre drivkrefter som solstråling, hvor endringer i jordens bane rundt solen, ulik grad av solaktivitet, samt forandringer i jordaksens helning i forhold til solen har påvirket klimaet på jorden. Samtidig kjenner vi til at endringer i jordoverflaten og jordatmosfæren også har virket på klimaet. Evnen til å holde på- og til å reflektere sollys og varme har ikke til enhver tid vært statisk og uforandret. Samtidig kan også interne prosesser på jorden, som for eksempel store vulkanutbrudd, sies å ha bidratt til å endre klimaet på jorden. Foto: Yogendra Joshi Store vulkanutbrudd har også medført endringer i klimaet på jorden.

4 Klimaendringer Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt på jorden.
Gassene sørger for at varmen som reflekteres ikke forsvinner ut i verdensrommet. De viktigste gassene er vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass og metan. Varmestråling til verdensrommet En del solstråling reflekteres tilbake til verdensrommet Varmestråling fanges opp av drivhusgasser Solstråler slippes inn i atmosfæren Jorden sender ut varmestråling Jorden og overflaten varmes opp Livet på jorden er avhengig av at det eksisterer en naturlig drivhuseffekt. Middeltemperaturen på jorden er i dag i underkant av 15 °C. Imidlertid ville temperaturen vært -19 °C dersom vi ikke hadde en naturlig drivhuseffekt på planeten vår. Drivhuseffekten fungerer slik at atmosfæren sørger for at energiutstrålingen begrenses. I atmosfæren finnes det drivhusgasser som slipper inn sollys til jorden. Noe av varmen absorberes i atmosfæren, mens en del sendes videre hvor den varmer opp jordens overflate. Når jordoverflaten blir oppvarmet, stråler den ut energi. Drivhusgassene sørger for å holde på mye av denne strålingen. Uten drivhusgassene ville mye varme ha gått tapt og forsvunnet ut i verdensrommet. De viktigste drivhusgassene i jordatmosfæren er vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass og metan. Middeltemperaturen på jorden er i dag ca 15 °C. Imidlertid ville temperaturen vært -19 °C dersom vi ikke hadde en naturlig drivhuseffekt på planeten vår.

5 Klimaendringer Konsentrasjonen av drivhusgasser var ganske stabil fram til 1750. Siden den gang har mengden drivhusgasser i atmosfæren har økt betydelig. Konsentrasjonen av CO2 har økt med nesten 40 prosent siden 1700-tallet. Mengden av drivhusgasser i atmosfæren har økt betydelig siden den industrielle revolusjon tok til for om lag 250 år siden. Målinger i iskjerner viser at konsentrasjonen av drivhusgasser var relativt konstant fram til 1700-tallet. Samtidig viser undersøkelsene at mengden CO2 har økt med nesten 40 prosent siden 1700-tallet, konsentrasjonen av metan har økt med rundt 151 prosent, mens konsentrasjonen av lystgass har økt med rundt 17 prosent. Denne betydelige økningen skyldes menneskeskapte utslipp. Bruk av fossile brensler som kull, olje og gass er en vesentlig årsak til at konsentrasjonen av CO2 har økt såpass mye. Menneskenes utslipp utgjør riktig nok kun en liten del av tilførselen av klimagasser til atmosfæren (3-4 prosent av de årlige CO2-utslippene skyldes menneskelig aktivitet), og virkningen er liten i forhold til for eksempel effekten av naturlig forekommende vanndamp. Problemet er at klimasystemet er veldig komplisert og følsomt, og til og med små endringer i dette systemet kan utløse store konsekvenser. Bruk av fossile brensler som kull, olje og gass er en vesentlig årsak til at det har blitt mer CO2 i atmosfæren.

6 Klimaendringer Noe av solenergien som treffer jorden sendes tilbake til verdensrommet. Lyse flater som is, snø og skyer reflekter sollys. Mørke flater som land og hav tar til seg sollys. Dette fører til at jorden varmes opp. Strålingspådrivet kaller vi forskjellen mellom hvor mye solenergi som treffer jorden og hvor mye jorden sender tilbake til verdensrommet. Solens energiutstråling er ikke konstant, og slikt påvirker selvsagt hvor mye energi som treffer jorden. Samtidig er det også slik at mengden skyer, snø og is, samt ulike partikler i atmosfæren, er viktig for hvor mye av solenergien som reflekteres ut til verdensrommet og hvor mye som absorberes. Store hvite flater som for eksempel isdekte landskap og skyer reflekter i stor grad energien. De sender rett og slett mer energi tilbake til verdensrommet. Annerledes er det med de mørke flatene som utgjør land og hav, men også mørke partikler i atmosfæren. Disse absorberer energi, noe som medfører at jorden i større grad varmes opp. Siden 1750 har strålingspådrivet på jorden økt mer enn hva naturlige variasjoner som endret energiutstråling fra solen kan forklare. Dette betyr dermed det har skjedd noe på jorden som gjør at mer energi absorberes enn hva tilfellet var før den industrielle revolusjon. Foto: Ilya Jo flere store og hvite flater, jo mer energi reflekteres tilbake til verdensrommet.

7 Klimaendringer Klimaet på jorden består av mange brikker som til sammen utgjør en helhet. Klimaet er sårbart for endringer. Klimaet på jorden kan sammenlignes med et nærmest uendelig antall brikker som til sammen danner en helhet. Vi vet ikke alt om alle brikkene som til sammen utgjør klimaet på jorden, men noen sammenhenger kjenner vi etter hvert godt til. Vi har vært inne på at mørke flater absorberer solenergi, mens lyse flater i stor grad reflekterer den samme energien. Dersom en større del av jordoverflaten blir dekket av mørke flater, vil mer energi absorberes. Utslipp som legger seg på is og snø gjør at disse får en mørkere overflate, mer energi absorberes og det blir varmere. At det blir varmere gjør at permafrost tiner. Dette frigjør metan og CO2, mindre stråling blir reflektert og temperaturen stiger ytterligere. Havene lagrer i dag store mengder CO2, men dersom de varmes opp, vil de kvitte seg med gassene. Vi får altså mer karbondioksid i atmosfæren. Vi kjenner altså en del av dominobrikkene, og vi vet at noen av dem henger svært tett sammen. Klimaendringer kan således bli en serie av virkninger og årsaker som forsterker hverandre. Innenfor klimaforskningen kalles det for tilbakekoblinger. Illustrasjonen henter informasjon fra boken «Klima forklart» av Christian Bjørnæs.

8 Klimaendringer I løpet av de siste hundre år har temperaturen på jorden steget med 0,8 °C. Mesteparten av økningen har skjedd siden 1950. I løpet av de siste hundre år har temperaturen på jorden steget med 0,8 °C. Mesteparten av økningen har skjedd siden I følge FNs klimapanels rapport fra 2007 skyldes økningen i verdens gjennomsnittstemperatur først og fremst menneskelige utslipp i form av drivhusgasser. Klimapanelet har lansert modeller som forteller oss noe om hvilke konsekvenser de menneskeskapte klimaendringene kan få på jorden. Man regner det som svært sannsynlig at verdens gjennomsnittstemperatur vil fortsette å stige i dette århundret. De mest optimistiske anslagene sier at økningen kan bli på et sted mellom 1,1 og 2,9°C , mens de mer pessimistiske anslagene ligger på mellom 2,4 og 6,4°C . Figur: Temperatur Den svarte linjen viser årlig gjennomsnittstemperatur. Den røde linjen er et tiårsgjennomsnitt. Uansett hvilken av de to linjene vi studerer, ser vi at temperaturen gradvis har steget i løpet av de siste hundre år. I følge FNs klimapanel skyldes temperaturøkningen først og fremst menneskelige utslipp av klimagasser.

9 Klimaendringer I verdens nordligste områder finner vi landskap med permafrost. Her er bakken frosset flere hundre meter nedover. Kun det øverste laget tiner om sommeren. I verdens nordligste områder finner vi landskap hvor permafrosten regjerer. Tundraen i blant annet Sibir kjennetegnes av at bakken er frosset flere hundre meter nedover. Om sommeren foregår det noe smelting, men dette gjelder kun det øverste laget. Forskere frykter imidlertid at økte temperaturer kan medføre at en større del av tundraen tiner. Problemet med dette er at klimagasser som i lang tid har ligget lagret i det frosne landskapet dermed frigjøres. Vi kan med det få en større konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren. Vi finnes også permafrost i høyereliggende fjellområder over hele verden. Foto: Hannes Grobe Dersom temperaturen stiger, kan jorden tine. Dette kan frigjøre klimagasser som ligger lagret i bakken.

10 Klimaendringer Når temperaturen på jorden stiger, stiger også havnivået. Dette skyldes at vann utvider seg når det varmes opp. Samtidig fører høyere temperaturer til at mer av isen på jorden smelter. Når temperaturen på jorden stiger, stiger havnivået. Siden 1990 har havnivået steget med 3 millimeter per år. FNs klimapanel hevder at havnivået kan komme til å stige med mellom 18 og 88 centimeter fram til år Det er vanskelig å angi sikre tall for framtidens havnivå. Enkelte hevder at klimapanelets anslag er for forsiktige, og mener at en nivåstigning på en meter er mer sannsynlig. Andre igjen mener at klimapanelets anslag er for pessimistiske. Når vann varmes opp, tar det større plass. Molekylene i vannet beveger seg raskere, det blir større avstand mellom dem. Vannet trenger rett og slett mer plass. En annen årsak til at havnivået stiger er at iskapper og isbreer på Grønland, i Antarktis, i Himalaya og i Alpene smelter. Likevel vet ikke forskerne hvor stor del av de enorme ismassene som faktisk smelter eller som vil komme til å smelte. Vi kjenner til at det på Grønland finnes nok is til å heve havnivået med sju meter, og bedre vil det ikke bli om all isen på Antarktis skulle forsvinne. Der finnes det nemlig nok is til å heve havnivået med 57 meter. Likevel er ikke forskerne i veldig stor grad bekymret for at isen på Antarktis skal smelte. Dette skyldes at kontinentet lengst sør er betydelig kaldere enn Grønland. Når det gjelder isen på Grønland, er forskerne mer usikre. Sannsynligvis vil isen ennå ligge i århundrer, men dette vil likevel avhenge av hvor mye temperaturen stiger på planeten vår. Isen i Arktis vil smelte raskere enn den øvrige isen fordi den ligger i vann. Isen kan forsvinne helt, og det er heller ikke usannsynlig at Nordpolen er isfri på sommerstid mot slutten av dette århundret. Foto: Jens Buurgaard Nielsen FNs klimapanel hevdet i 2007 at havnivået kan komme til å stige med mellom 18 og 59 centimeter fram til år 2100.

11 Klimaendringer Dersom havnivået stiger, vil dette få alvorlige konsekvenser. Mennesker som bor ved kysten får mindre land å leve på. Oppdyrket mark går tapt, og dette kan gå utover matproduksjonen. Dersom havnivået stiger, vil dette kunne få alvorlige konsekvenser for mennesker som lever i kystnære områder. Mange av jordens mennesker bor ved kysten, og om havet stiger med en meter, betyr det at det blir betydelig mindre land å leve på. Samtidig vil oppdyrket mark gå tapt, noe som igjen går utover matproduksjonen. At havnivået stiger kan også medføre at drikkevannskilder blir forurenset av saltvann. Der elver renner ut i havet, er jorden ofte særlig rik og fruktbar. Elvene frakter med seg næringsrike sedimenter som jord, leire og sand fra fjell og høyereliggende land, og disse avsettes ved elvemunningen. Dette resulterer i elvedeltaer, fruktbare områder som er godt egnet til dyrking. Mange mennesker lever ved slike deltaer, og disse vil være svært sårbare dersom havnivået skulle stige. Samtidig vil også stormflo, flom og stormer bidra til å vanskeliggjøre leveforholdene. I et land som Bangladesh er flom et vanlig fenomen. Vannet fra elvene gir et fruktbart jordsmonn, men samtidig kan flom sørge for at store deler av landet oversvømmes og at flere millioner mennesker blir hjemløse. De store vannmengdene kan spre sykdommer og epidemier. Samtidig kan vi tenke oss at dersom snøen og isen i fjellene smelter, vil det føre til ustabilitet og mindre vann i elvene på lang sikt. Bilde: Bonde i Bangladesh At havnivået stiger kan også medføre at drikkevannskilder blir forurenset av saltvann.

12 Klimaendringer Klimapanelet mener det vil bli mer ekstremvær på jorden. Både hetebølger, kraftige regnfall og tropiske stormer vil øke i omfang. Tropiske stormer oppstår når havtemperaturen når °C. I følge rapporten fra FNs klimapanel vil det århundret vi nå befinner oss i bringe mer ekstremvær. Sannsynligvis vil jorden oppleve en økning i hyppigheten av både hetebølger og kraftige regnfall. Samtidig vil tropiske stormer øke i omfang og styrke. I løpet av de siste årene har antallet kraftige stormer økt betraktelig, og det er ikke utenkelig at denne trenden fortsetter. Det er nemlig slik at for at det skal oppstå tropiske stormer, må temperaturen i havet være minst °C. Da fordamper mye havvann, det dannes dråper som frigjør energi til luften. Samtidig skapes det et undertrykk som sørger for at stadig mer varm luft suges opp fra havet. Etter hvert dannes det en tropisk storm med spiralform som en følge jordrotasjonen. Når denne beveger seg over land, har den tre faser. Først kommer det vind, deretter følger regn, og til slutt kommer stormfloen på flere meter. Når stormen beveger seg innover land, dør den ut. Dette skyldes at den ikke lenger får tilførsel av varmt havvann. Tropiske stormer krever ofte mange menneskeliv. I New Orleans døde om lag mennesker da orkanen Katrina herjet byen i Med et varmere klima, hvor også havtemperaturen stiger, vil tropiske stormer kunne bli mer vanlig enn tidligere. Samtidig kan det tenkes at også nye områder kan bli rammet av dette fenomenet. I New Orleans døde om lag mennesker da orkanen Katrina herjet byen i 2005.

13 Klimaendringer Klimarapporten hevder at noen steder får mer nedbør, mens andre får mindre. Tørkeutsatte områder i Afrika vil få mindre regn. Dette kan medføre at mange mennesker ikke får dyrket nok mat. FNs klimarapport hevder at klimaendringene vil kunne føre til at noen steder får mer nedbør, mens andre får mindre. Hadde denne utviklingen medført en jevnere fordeling av nedbør, ville vi kanskje hilst den velkommen, men i følge rapporten vil det mest sannsynlig bli slik at tørre regioner blir tørrere og at våte områder blir våtere. I følge klimarapporten vil utsatte områder i Afrika opplevde å få mindre nedbør enn før. Dette vil naturligvis gå utover det store antallet mennesker som lever som bønder på kontinentet. Mange afrikanske bønder driver en enkel produksjon hvor det først og fremst handler om å skaffe mat til ens egen husholdning. Uten vanningssystemer er menneskene helt avhengige av at det kommer tilstrekkelig med regn. Uteblir dette, vil sannsynligvis mange mennesker sulte. Samtidig vil ørkenspredningen øke i deler av Afrika, noe som igjen går utover matproduksjonen. I følge FNs klimarapport vil mellom 300 og 600 millioner afrikanere stå i fare for å få problemer med vanntilførselen innen år Imidlertid skal det påpekes at disse prognosene er usikre. Foto: Upyernoz FN frykter at ørkenspredningen vil øke i deler av Afrika.

14 Klimaendringer Klimaendringene kan føre til at regnskogen i Amazonas tørker ut. Skogen kan visne dersom temperaturen stiger og det blir mindre nedbør. En svært alvorlig konsekvens av klimaendringene kan bli at regnskogen i Amazonas tørker ut og dør. Det har lenge vært en kjent sak at tropiske skoger i betydelig grad har vært utsatt for menneskelige inngrep. Regnskog på størrelse med en fotballbane forsvinner hvert annet sekund, og at så store mengder skog forsvinner skyldes i første rekke menneskelige aktiviteter som hogst av tømmer, jordbruk, plantasjedrift, kvegdrift og utvinning av mineraler, olje og gass. Store områder blir også demmet opp i byggingen av dammer som kan skaffe elektrisitet, og det anlegges veier i stor skala. I tillegg fører også branner, både naturlige og påsatte, til at verdens regnskoger reduseres i et stort omfang. Selve jorden i regnskogen er fattig på næringsstoffer. I praksis betyr dette at det er vanskelig å plante ny skog etter at avskoging har forekommet. Enkelte forskere hevder likevel at klimaendringene utgjør en vel så stor fare for regnskogen i Amazonas. Man frykter at økte temperaturer kombinert med mindre nedbør vil omforme den frodige regnskogen til død mark. At Amazonas artsrikdom i så fall vil gå tapt, er én tragedie. En annen er det at skogen lagrer betydelige mengder karbon. Dersom skogen skulle forsvinne helt, vil konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren stige ytterligere. I så fall befinner vi oss i en spiral som det kan synes vanskelig å slippe ut av. Foto: Phil P Harris Amazonas lagrer store mengder CO2. Hvis regnskogen forsvinner, vil det bli enda mer CO2 i atmosfæren.

15 Klimaendringer Mye tyder på at klimaendringene ikke vil ramme Norge like hardt som land lenger sør. Forskere tror at temperaturen vil stige over hele landet, men aller mest i Nord-Norge. Mye tyder på at Norge kommer bedre ut av klimaendringene enn land som ligger lenger sør. Høyere temperaturer trenger ikke isolert sett være en ulempe for mange nordmenn. Et varmere klima vil kunne medføre en lengre vekstsesong innenfor jordbruket. Samtidig kan vi tenke oss at man kan innføre nye plantearter. Forskere tror at temperaturen vil stige over hele landet, men aller mest i Nord-Norge. Nedbørsmengden vil sannsynligvis øke i Norge, men også her vil det være variasjoner mellom de ulike landsdelene. Nedbørsrike regioner som for eksempel Vestlandet vil få 20 prosent mer nedbør innen På Østlandet forventer man at nedbørsmengden først og fremst vil øke i vinterhalvåret. En negativ konsekvens av økte nedbørsmengder er det blir større sannsynlighet for skred, ras og flom i landet vårt. Foto: Purplepick Det vil falle mer nedbør over hele landet. Den største økningen finner vi på Vestlandet.

16 Klimaendringer Det har vært hevdet at Golfstrømmen kan komme til å svekkes. Golfstrømmen frakter enorme mengder varmt vann til vår del av verden. Uten Golfstrømmen ville det ha vært betydelig kaldere i Norge. Et scenario som nok har skapt bekymring for oss som lever i den nordlige delen av Europa er utsagn som påpeker at Golfstrømmen kan komme til å svekkes som en følge av klimaendringene. Golfstrømmen fører enorme mengder varmt vann fra Det karibiske hav på tvers over Atlanterhavet og til Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Strømmen av varmt vann er som ei elv i havet; det flyter i havets øvre lag fordi det varme vannet er lettere enn det kalde. Når vannet kommer langt mot nord, blir det naturlig nok avkjølt. Noe fryser til is, mens iskaldt salt vann synker og fraktes tilbake til Det karibiske hav. Dypvannsstrømmene går altså i motsatt retning av de varme strømmene. Uten Golfstrømmen ville det vært vanskelig, for ikke å si umulig å bo i enkelte deler av landet vårt. Temperaturen ville sannsynligvis ha vært mellom 10 og 15 grader kaldere. Dersom isen på Grønland smelter, tilføres det ferskvann til havene. Det har vært hevdet at dette kan medføre at balansen forrykkes og at Golfstrømmen svekkes. Imidlertid finnes det få forskere som konkluderer med at vi vil merke noen betydelige endringer i Golfstrømmen i uoverskuelig framtid. De fleste påpeker at Golfstrømmen er robust, og at det skal atskillig større vannmengder til før balansen forrykkes. Ill: RedAndr De fleste forskere mener heldigvis at Golfstrømmen er robust, og at den ville holde seg stabil i uoverskuelig framtid.

17 Klimaendringer Klimaendringene henger sammen med måten vi lever på. Store utslipp av CO2 skyldes produksjon, transport, oppvarming og et høyt forbruk. Miljøvennlige produkter og produksjonsmetoder må til for å få ned utslippene. I dagens samfunn stilles vi derfor ovenfor dilemmaer knyttet til økonomi og økologi. At vårt høye forbruk og klimaendringene henger sammen, er hevet over enhver tvil. Den store produksjonen og det høye forbruket har vist seg å stå i et motsetningsforhold til det å ta vare på planeten vår på en langsiktig og bærekraftig måte, men det trenger kanskje ikke være slik i all fremtid. Det kan påpekes at den økonomiske vekstens innhold må endres. I langt større grad må miljøvennlige produkter og produksjonsmetoder bli en del av vår hverdag, og kanskje må vi også akseptere at forbruket går noe ned. At utslippene må ned er de aller fleste enige om, men lite kan bli gjort dersom verdens regjeringer ikke blir enige om felles målsetninger gjennom bindende avtaler og lovverk. Hvordan kan man så klare å kutte i utslippene av klimagasser som CO2? Et slikt stort spørsmål kan dessverre ikke besvares enkelt. Sannsynligvis må man i større grad gå over til å bruke klimavennlige energikilder, både med tanke på produksjon, transport, frakt og oppvarming. Å legge om verdens energiproduksjon synes altså å være nødvendig, men siden behovet for energi er skrikende stort, er ikke dette gjort i en håndvending. Fornybare energikilder får vi fra blant annet vind, sol og vann, og ved å bruke slik energi slipper man ikke ut klimagasser. Av andre fornybare energikilder finner vi jordvarme og bioenergi. Noen vil hevde at atomkraft kan være en løsning, men her finnes det atter andre dilemmaer med tanke på radioaktivitet og lagring av avfall. Et tiltak som definitivt vil god virkning med tanke på å få ned verdens utslipp av klimagasser, er å bevare jordens regnskoger. Vi har vært inne på at skogene binder CO2, og ved å la være å hogge dem ned, hindrer vi store mengder klimagasser i nå atmosfæren. Imidlertid koster også slikt skogvern penger. Både småbønder og store selskaper tjener penger på å hogge skogen for blant annet å anlegge plantasjer. Spørsmålet blir derfor hvem som skal betale for at skogen skal bevares. Foto: Glasseyes view Fornybar energi må i større grad erstatte fossilt brensel.

18 Klimaendringer Klimaendringene er skapt av den rike delen av verden.
Den fattige delen av verden vil rammes hardest av klimaendringene. Fattige land ønsker å oppnå en større velstand. Et problem er at verdens fattige vil ha vanskelig for å akseptere at de må betale prisen for klimaendringer skapt av den industrialiserte delen av verden. Fattige land ønsker forståelig nok å oppnå en større velstand, og i så måte er det lett å skjønne at de har vanskelig for å kutte i sine utslipp. Som et eksempel kan det sies at en halv milliard indere mangler elektrisitet, og en kan således spørre seg hvilke utslipp de skal bidra med å kutte. Likevel er det i første rekke den fattige delen av verden som vil merke klimaendringene dersom spådommene slår til. Det er her tørken vil ramme hardest. Det er de fattigste som har vanskeligst for å omstille seg dersom havnivået stiger. Det er verdens minst økonomisk privilegerte som i sterkest grad vil kjenne matmangel, helseproblemer og naturkatastrofer på kroppen. Et stridsspørsmål når verdens ledere skal forhandle omkring kutt i klimautslippene dreier seg derfor i hvilken grad den fattige delen av verden skal være med på å betale for feil som den rike delen av verden har begått. Enkelte vil hevde at jordens framtid er alles ansvar, og at man ikke kan gi fritak til fattige land. Andre vil på sin side si at industrilandene må gå foran og demonstrere at miljøvennlig økonomisk utvikling er mulig. Og siden det er de fattige som vil bli hardest rammet av klimaendringer, bør de rike landene gå foran i arbeidet med å redusere utslipp. Samtidig bør man også bistå fattige land med å tilpasse seg klimaendringene. Foto: Swathi Sridharan Ill: RedAndr Er det riktig at fattige land skal kutte i sine utslipp for å rette opp feil som er gjort i den rike delen av verden?

19 Klimaendringer Hvor mye CO2 slipper vi ut hvert år? Diagrammet viser CO2-utslipp i tonn per innbygger i utvalgte land. Kilde: FN og Klimaboka, 2008.

20 Klimaendringer Hva kan vi gjøre for å redusere våre egne klimautslipp?
En kan lett bli matt av å lese om de enorme utfordringene menneskeheten står ovenfor med tanke på klimaendringer. Man kan føle at problemene blir så store at ens egen rolle i helheten nærmest blir uvesentlig. Likevel bør en ha i bakhodet at også enkeltpersoner kan bidra i den store sammenhengen. Økt bevissthet kan gjøre at hver enkelt av oss endrer adferd, og vi kan også påvirke omgivelsene ved å formidle kunnskap og holdninger, samt gjennom organisasjonsvirksomhet og politiske valg. Mange av oss kan i større grad benytte seg av kollektivtransport som buss og tog i stedet for bil og fly, men det er likevel ønsketenkning å tro at bilen vil forsvinne som en følge av en plutselig miljøbevissthet. Skal man kjøpe bil, kan man velge en bil med lave utslippstall, eventuelt en hybridbil med elektromotor. Samtidig kan velge å la bilen stå og i stedet gå når det er mulig. I tillegg er det fullt mulig for privatpersoner å kjøpe klimakvoter. Dersom en privatperson kjøper en kvote, forsvinner den ut av kvotesystemet. Dette medfører at det blir sluppet ut ett tonn mindre CO2 enn det ellers ville ha blitt. Et miljøtips kan selvsagt være å kjøpe mindre, eller i hvert fall kjøpe færre ting som vi egentlig ikke trenger. Samtidig kan vi kjøpe produkter som er av mer holdbar kvalitet. Når man er i butikken, kan man sørge for å kjøpe produkter som ikke er overlesset med unødvendig emballasje. Man kan også kjøpe produkter som er produsert lokalt, altså varer som ikke har reist halve kloden før de ankom butikken. Å spare strøm er noe de fleste av oss kan gjøre i hverdagen. Ved å redusere bruken av strøm basert på vannkraft, bidrar vi til at det blir mindre behov for å produsere energi av fossilt brensel. Vi kan alle redusere strømforbruket ved å slå av lyset i rom vi ikke oppholder oss i, bruke sparepærer og senke innetemperaturen. Likedan kan vi spare miljøet ved å redusere bruken av vann, enten det er varmt eller kaldt. Bilde: Earth Hour i Toronto. Earth Hour er en verdensomspennende markering som har til hensikt å øke bevisstheten rundt klimaproblematikken. I 2009 deltok nærmere en milliard mennesker i markeringen hvor elektrisk lys ble avslått i en time. Foto: Don Toye Bilde fra Earth Hour i Toronto. Store deler av byen er mørklagt.

21 Klimaendringer Bilde Lenke Rettigheter Foto:
Klima Sol Drivhus Kullkraft Albedo Temperatur Permafrost Grønland Maldivene Ekstremvær Tørke Amazonas Regn Golfstrømmen Malawi Earth Hour


Laste ned ppt "Klimaendringer Foto: Kaet44."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google