Regional utvikling i Sør-Trønderske kommuner ved hjelp av IKT: Sør-Trøndelag fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør innen fagfeltet IKT Prosjektoppgave.

Presentasjon om: "Regional utvikling i Sør-Trønderske kommuner ved hjelp av IKT: Sør-Trøndelag fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør innen fagfeltet IKT Prosjektoppgave."— Utskrift av presentasjonen:

1 Regional utvikling i Sør-Trønderske kommuner ved hjelp av IKT: Sør-Trøndelag fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør innen fagfeltet IKT Prosjektoppgave i NTNU-studiet eGovernment våren 2010 v. Pål Magnar Dahlø og Asle Brustad, Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK)

2 Bakgrunn •STFK har en egen satsning på IKT-området innenfor fagenhet for regional utvikling kalt ”IKT-programmet” •Den har forankring i eTrøndelag som igjen har sitt utspring i eNorge- planen •I vår oppgave har vi valgt å ta for oss to konkrete prosjekter innenfor to av fire innsatsområder innenfor IKT-programmet •Innsatsområde: Digital forvaltning – IKT-utvikling i kommunene Prosjekt: Innføring av FEIDE i grunnskolene i Nord- og Sør-Trøndelag •Innsatsområde: IKT-infrastruktur/digital utvikling Prosjekt: Full BREDDE 3.0 – Mot full bredbåndsdekning i Sør-Trøndelag

3 Innføring av FEIDE i grunnskolene i Nord- og Sør-Trøndelag Metodisk tilnærning: FEIDE-prosjektet representerer etter vår meningen en hybird-tilnærming i henhold til Heeks definisjoner Delkonklusjon: •FEIDE-prosjektet nasjonalt har en meget god forankring fra både Kunnskapsdepartementet og i mange sentrale plandokumenter (statsbudsjett, eKommuneplaner) •Det har videre en ryddig organisasjon regionalt i Trøndelag og opererer på flere relevante arenaer. •Både forståelse, forankring og forpliktelse er relativt godt ivaretatt •Det er en utfordring at det for grunnskolen oppleves å ha form av ett utviklingsprosjekt med relativt lite gevinstpotensial •Videre er det en utfordring at det ser ut til at man ikke arbeider mot det samme målet på tvers av departementer og direktorater nasjonalt

4 Full BREDDE 3.0 – Mot full bredbåndsdekning i Sør-Trøndelag Metodisk tilnærning: ????? Delkonklusjon: •Hovedkonklusjonen på gjennomføringen av prosjektet Full BREDDE 3.0 må betegnes som en suksess. •God forankret fra sentralt hold og forpliktet ift økonomi. Til tross for at kvantitet synes å overskygge kvalitet, så er dette forståelig opp mot å skaffe full dekning. •Kravet om teknologinøytralitet i sammenheng med lokalkunnskap har svekket gjennomføringen i mindre deler av prosjektet, og fikk dramatiske følger i en kommune. Der måtte gjennomføres nye runder påfølgende år. Men erfaringen gjorde da sitt til at målene ble nådd. •Da prosjektet ble avsluttet ble hele fylket definert til å ha en dekning på 98 % på fast/trådløst bredbånd og 100 % inkludert mobilt bredbånd.Dette iht en landsdekkende dekningsanalyse fra Teleplan. I realiteten har vi beregnet dekningen til 99,5 %.dekningsanalyse •Slik sett har vi ikke kommet helt mål etter prosjektets målsetning. •Men i tillegg til litt redusert måloppnåelse har prosjektet gitt oss mye når det gjelder nye prosjekter som gjennomføres.

5 Hovedkonklusjon sett under ett •Forankringen opp mot nasjonalt nivå er gjennomgående lik for begge prosjekter. •Det som i hovedsak skiller prosjektene er sluttbrukernes opplevelse av nytteeffekt. •I FEIDE-prosjektet er det vanskelig å se umiddelbare gevinster ved å gjennomføre prosjekter i kommunene. •I Full BREDDE 3.0 er det motsatte tilfelle, her er det en gjennomgående enighet om god nytteeffekt på alle involverte nivå. •I FEIDE-prosjektet er det en utfordring at det ikke er tilstrekkelig samhandling mellom departementene. •Når det gjelder Full BREDDE 3.0 kan man si at det motsatte er tifelle, her har 3 departementer dratt i samme retning fra dag 1 (samferdselsdepartementet, kommunal- og regionaldepartementet og fornyings- og administrasjonsdepartementet). •En hovedkonklusjon blir derfor at graden av samarbeid på departementsnivå får konsekvenser videre nedover i systemet.