Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva er det spesielle med legevaktpasienten og det kliniske arbeidet på legevakt?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva er det spesielle med legevaktpasienten og det kliniske arbeidet på legevakt?"— Utskrift av presentasjonen:

1

2

3

4

5

6

7 Hva er det spesielle med legevaktpasienten og det kliniske arbeidet på legevakt?

8 - og hva er egentlig legevaktmedisin?

9

10

11 Legevaktmedisin – fortrinn og fallgruver  Bakteppe  Hva kjennetegner legevaktmedisin og legevaktarbeid?  Kasuistikker  Organisering  Særtrekk ved legevaktsarbeidet  Fastlegenes rolle og deltagelse  Fremtiden

12 Min bakgrunn  Spes. allmennmedisin og samfunnsmedisin  30 års legevaktserfaring  Lege på Røst i Lofoten i 15 år i alenevakt  Fastlege i Drammen  Leder for legevakttjenesten i Drammensregionen fra 2006  Leder av Norsk legevaktforum

13 Hoveddiagnosekapittel Tal % Tal % Luftveier , ,0 Muskel- og skjelettsystemet , ,1 Fordøyelsessystemet , ,8 Hud , ,5 Allment og uspesifisert , ,2 Urinveier , ,2 Øye , ,0 Hjerte-karsystemet , ,9 Psykisk , ,3 Nervesystemet , ,4 Øre , ,8 Svangerskap, fødsel og familieplanlegging ,2 83 0,0 Kvinnelige kjønnsorganer (inklusive bryster) , ,0 Endokrine og metabolske problemer , ,7 Blod, bloddannende organer og immunsystemet , ,3 Sosiale problemer , ,2 Mannlige kjønnsorganer 246 0, ,4 Ingen gyldig, entydig diagnose 166 0, ,0 I alt , ,0 Lege vakt medi sin

14 Diagnoser fra Legevakta i Drammensregionen

15

16 Kasuistikk 3  Dame 70 år  ; Tungpusten, smerter ved respirasjon, initialt mest h.side, nå nærmere sternum.

17 Kasuistikk 3  Us legevakt;  Afebril, BT 107 / 63, P 76, cor ua, EKG norm  TD; Myalgi, får Voltaren

18 Kasuistikk 3  , funnet av pårørende, uregelmessig respirasjon, svarer ikke på tiltale, AMK sender ut ambulanse. Normal kontakt med pas kvelden i forveien. Innlegges direkte i sykehus  Påvist pneumokokkpneumoni og sepsis.  Antibiotika, men dør

19 Kasuistikk 3  Innklaget til Helsetilsynet via Pasientombudet, påstand om mangelfull behandling i legevakt  Behandlende lege mener han lyttet på lunger, dog ikke dokumentert.  Ingen reaksjon fra Helsetilsynet på medisinsk uforsvarlig behandling

20 Det viktigste ved legevaktarbeidet er ikke sikker diagnose, men;  Haster det?  Innleggelse i sykehus?  Uavklart situasjon  observeres hjemme av pårørende?  komme tilbake?  ringe opp pasienten?  Oppsøke sin fastlege neste dag

21

22

23 Særtrekk ved legevaktpasienten  Tidlige og ukarakteristiske tegn på sykdom slik at de karakteristiske symptomene ikke har rukket å utvikle seg (utslett, nakkestivhet, pareser)

24 Særtrekk ved legevaktpasienten

25 Krevende ”rammebetingelser”  som regel stor pasientstrøm  arbeidet går fort  legen kjenner ofte ikke pasienten, familien  legen har liten erfaring (vikarer og turnusleger / yngre leger)  dårlig diagnostisk verktøy  legen jobber ofte aleine  manglende prosedyrer / opplæring

26 Portvaktfunksjonen  Gjennomsnittlig 10 % av pasientene innlegges / henvises videre til sykehus

27 Forhold som kan føre til økende antall innleggelser  Redsel for klager  Kort avstand til sykehus  Liten erfaring og allmennmedisinsk kompetanse  Manglende lokalt tilbud, f.eks fastleger, hjemmesykepleie, jordmor

28 Forventinger fra befolkningen  Høy tilgjengelighet  Korte ventetider  Trygghet / nærhet  Rask og god service  Korrekt diagnose

29 Kasuistikk 4  Mann 64 år  Nakkesmerter etter han tråkket gjennom skaren, og ble dratt over ende av sin hund

30 Kasuistikk 4  ; Kons. legevakt, xylocain inj i nakkeregionen  : Snøvlete tale, hovnet opp i hals og nakke, palp.øm nakkemuskulatur,  kontakt legevakt, temp 39,7, CRP >160, innl med mistanke om pneumoni

31 Kasuistikk 4  Utredes med CT, spinalvæske, finner infeksiøs faktor, innlegger CVK og får Dalacin  Økende dårlig, respirator, oppvekst betahemolytiske streptokokker, bløtdelshevelse nakkeregion, små luftbobler i nakkemuskulatur  Overføres RH, multiorgansvikt pga streptokokk - toksisk sjokksyndrom med alvorlig bløtdelsinfeksjon  Mors , etter 4 dagers sykehistorie.

32 Sentrale lover og forskrifter  Helse – og omsorgsloven av  Lov om helsepersonell  Psykisk helsevernloven  Forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus

33 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3.Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a.legevakt, b.heldøgns medisinsk akuttberedskap og c.medisinsk nødmeldetjeneste

34 Helse – og omsorgstjenesteloven § 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide.

35 Kasuistikk 1  Dame 53 år  Kl 7.00; Akutt uvel, kaldsvett, kvalme og murrende hodepine i dusjen  Kl 7.35 ringte pas datter til amk  Kl 7.47 tlf fra amk til lv;  Kvalme, diare og akutt hodepine  Kl 8.20 ankomst legevakt

36 Kasuistikk 1 forts  Kl 9.23 us lege  Forbigående snøvlete tale, hodepinen var h.sidig, svekket motorikk ansikt v. side, extr norm kraft / sens u.a  TD: TIA? Migrene? innl nevr.avd, CT,  Kl Trombolyse, ingen sequele  Klage til legevakten over behandlingstiden fra de ringte til oppstart trombolyse (4 timer)

37 Andre aktuelle lover og forskrifter Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten (Lov 30. mars 1984 nr. 15) Lov om pasient – og brukerrettigheter (Lov 02. juli 1999 nr. 63) Lov om helsemessig og sosial beredskap (Lov 23. juni 2000 nr. 56) Helseregisterlova (Lov 18. mai 2001 nr. 24) Pasientskadelova (Lov 15. juni 2001 nr. 53) Personopplysningsloven (Lov av 14. april 2004 nr. 31)

38 Forskrift om fastlegeordning i kommunene av Endret ved forskrift 27. juni 2013 I § 12 finner vi vilkår for inngåing av fastlegeavtale: Kommunen kan stille følgende vilkår for inngåelse av avtale: … c) At fastlegen deltar i organisert legevaktordning utenfor kontortid og i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. … e) At fastlegen har gjennomført eller forplikter seg til å gjennomføre minst tre års veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere med rett til trygderefusjon. … Fastlegens plikt til deltakelse i legevaktordning jf. første ledd bokstav c, pålegges etter legeloven § 28 annet ledd, og bortfaller ikke ved eventuelle konflikter.

39 Sentrale rammeavtaler og andre sentrale føringer  ASA 4310 for perioden om allmennlegepraksis i fastlegeordningen  Dette er rammeavtalen mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene. I §10.4 om øyeblikkelig hjelp heter det at  Legen skal innrette sin praksis slik at pasienter som må ha øyeblikkelig hjelp kan mottas og vurderes.

40 Sentrale rammeavtaler  SFS 2305 for perioden om vilkår for leger og turnusleger i kommunane  Dette er enn særavtale mellom KS og Den norske legeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten. §§ 6-8 i avtalen omhandler akutthjelp, legevakt og daglegevakt.

41

42 Uniformering

43 Forskrift 18. mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Legevaktordningen skal sikre befolkningen sitt behov for kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning og behandling ved akutt oppstått eller forverring av sykdom eller skade der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for liv og helse. Kommunene har ansvar for akutt medisinsk beredskap både i og utenfor fastlegene si kontortid. Forskriften legger i tillegg føringer på samhandlingen mellom de ulike aktørene i den akuttmedisinske kjeden.

44

45 AMK LV AMB LV AMB AMK

46 Risiko og sårbarhet  Hvilke områder er kritiske i dag?  håndtering av alvorlig syke pasienter uten tilstedeværelse av lege  delegasjoner til ambulansetjenesten er ikke ”godkjent” av de som sitter med det medisinsk faglige ansvaret for det aktuelle distriktet  legevakta kjenner ikke godt nok til hvilken kompetanse de kan forvente av amb.personell

47 Bevisstgjøring om samhandling  Øvelser i samhandling er i dag veldig ofte fraværende til tross for at dette er forskriftsfestet  Prosjektet ”Legebemannet utrykningskjøretøy” viste svært tydelig gevinst i form av opplevd kvalitet som følge av samhandling lege og ambulansepersonell

48 Illustrasjonsbilde 1

49 Illustrasjonsbilde 2

50 Illustrasjonsbilde 3

51 Illustrasjonsbilde 4

52 Illustrasjonsbilde 5

53 Illustrasjonsbilde 6

54 Illustrasjonsbilde 7

55 Illustrasjonsbilde 8

56 Overgrep  Sosial- og helsedirektoratet (2003) viser til at mellom % av den kvinnelige befolkning, og 5- 10% av den mannlige befolkning i den vestlige verden har vært utsatt for seksuelle overgrep før de ble 18 år. De har brukt en definisjon som inkluderer alt fra overgrep uten berøring til voldtekt (Senter mot incest)

57 Aktivitet overgrepsmottak  Av 2500 – 5000 seksuelt overgrepsutsatte kvinner oppsøker ca 1500 overgrepsmottakene  Av ca 1250 – 2500 seksuelt overgrepsutsatte menn oppsøker ca 30 ? overgrepsmottakene

58 Overgrepsmottak – en skal -tjeneste  Mottak av so – utsatte skal være en kommunal skal – tjeneste  Det skal være minst et mottak i hvert fylke lagt til en interkommunal / større legevakt  Tjenesten skal være døgnkontinuerlig  Det stilles spesielle krav til faglig kompetanse hos personellet

59

60 Fastleger og legevakt

61 Fastlegenes deltagelse i legevakt  Ca 50 % av fastlegene deltar fullt ut i legevaktarbeide, lavere ved store legevakter, høyere ved de mindre  15 % deltar delvis  35 % deltar ikke  28 % formelt fritak  kvinnlige fastleger deltar mindre enn mannlige fastleger (Ref Nklm 2009)

62 Vaktbelastning for fastleger i legevakt  interkommunale vaktordninger3,2 / mnd  ikke interkommunale ordninger3,9 / mnd  kommuner under 2000 innb uten interkommunale ordninger11,9 / mnd  kommuner under 2000 innb med interkommunale ordninger5,8 / mnd

63

64 Fordelingen av pasienter etter prioriteringsgrad - triage  80 % grønne (”snørr og tårer”)  15 % gule  5 % røde

65 Kontaktmåte Rate per 1000 Absolutte tall for nnbyggerer nasjonalt estimat Kontaktmåte Telefon frå pasient eller pårørande 258, Direkte oppmøte 102, Helsepersonell 23, AMK-telefon 8, Andre 2,

66 Tiltak Rate pr 1000Absolutte tall% Telefonkonsultasjon spl Telefonkonsultasjon lege Konsultasjon lege Konsultasjon andre Utrykking lege / amb Sykebesøk lege Annet

67 Legekontakter etter praksistype i kommunehelsetjenesten Praksistype Konsultasjoner Sykebesøk Andre kontakter I alt Fastleger Privatpraktiserende fastleger Kommunalt tilsette fastleger Legevakt Kommunehelsetjenesten i alt

68 Antall konsultasjoner etter kjønn og alder i legevakt

69 Kasuistikk 2  Dame 54 år  Nakkesmerter fra i går morges, var på trening, verre utover dagen  Us; Temp 37,0, god kraft i begge hender, skuldre ua, pupiller ua  D: Smerte nakke

70 Kasuistikk 2  Lagt inn ØNH neste dag av fastlegen, kunne ikke svelge eget spytt, høy crp.  Halsinfeksjon, behandlet med iv-væsketilførsel og antibiotika  Klage til Helsetilsynet; Halsen burde vært undersøkt. Brudd på forsvarlighetskravet etter helsepersonellovens § 4  Legen var enig under tvil, ingen administrativ reaksjon.

71

72 Organisering av legevakt  Kommunale virksomheter / foretak  Interkommunale samarbeid (Kommuneloven § 27)  Interkommunale selskap (jfr lov om interkommunale selskap)

73 Oversikt over kommunale og interkommunale legevaktdistrikt Antall Innbyggere Kommunale legevaktdistrikt 130 (30% av kommunene) Store (> ; Oslo, Bergen, Trondheim) Middels ( ) Små (< ) Interkommunale legevaktdistrikt 106 (70% av kommunane) 2 kommunar kommunar kommunar kommunar kommunar kommunar kommunar

74 Plassering Tal (%) Samlokalisert med sykehus 54 (18) FAM (felles akuttmottak) 16 (5) Samlokalisert med ambulansestasjon 21 (7) Legevaktlokale uten legevaktsentral 32 (11) Legevaktlokale med legevaktsentral 64 (22) Felles med fast legekontor 135 (45) Felles med varierande legekontor 65 (22) Bare kjørelege 9 (3) Plassering og størrelse av legevakt

75 Karakteristika for norske legevakter fordelt etter størrelse på vertskommunen Karakteristika Totalt Små mellomstore store Plan for opplæring av leger Samtrening med ambulanse Skriv avviksmeldinger Epikrise til fastlegen Timebestilling Triage

76

77 Samhandlingsreformen  Mer av behandlingen skal foregå i kommunehelsetjenesten, bl.a skal man hindre ”unødvendige” sykehusinnleggelser  Kommunene må innen 2016 ha etablert øyeblikkelig hjelp døgnplasser med inntil tre døgns opphold og behandling

78

79 Hovedkriterier for innleggelser i øyeblikkelig hjelp døgnplasser  Pasienter med  forverring av kjente tilstander  avklart diagnose og funksjonsnivå  Liten risiko for akutt forverring under oppholdet.

80 Aktuelle pasientgrupper  Pasienter med akutt forverring av en kjent tilstand på grunn av forhold som infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt, og hvor kjent utløsende årsak er avklart.  Pasienter med behov for observasjon og behandling. Dette kan være fall uten brudd som trenger behandling, feber, og problemer som vannlatningsbesvær, diare eller obstipasjon.  Pasienter som trenger observasjon og utredning av uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, eller andre tilstander hvor det etter konferering med lege eller relevant bakvakt ved sykehus, ikke anses nødvendig med sykehusinnleggelse.

81 Definisjoner  Obsservasjonspasient:  En pasient som trenger å legges i en seng mtp avklaring av aktuell tilstand.  Døgnpostpasient:  En pasient som legges i seng med avklart tilstand for behandling, eller hvor tilstanden er avklart som følge av observasjon i forkant. Pasienten ville alternativt til behandling i Legevakta blitt lagt inn i sykehus.

82 Antall pasienter i obs – eller beh.seng

83 Torunn Lauritzen, Legevakta i Drammensregionen IKS83

84 Aktivitet obs – og behandling

85 Jakob (8) døde etter å ha blitt avvist to ganger på legevakten Åtte år gamle Jakob døde etter å ha blitt avvist på legevakten to ganger. Nå har legene som ikke tok gutten på alvor fått advarsel fra Statens helsetilsyn.

86 Har vi et problem – og hva er i tilfelle problemet?

87 Har Helsetilsynet rett i sin påstand om venstrehåndsarbeid på legevaktene?

88 Er det noe galt med legevaktslegen eller motivet for å jobbe legevakt?

89 Nei…årsaken ligger her;  nedprioritert satsning, lokalt og nasjonalt, på organisasjon, fag og ledelse i legevakt over flere år

90 Hva kan du som ung og relativt uerfaren legevaktslege gjøre for å forebygge feil?  Sørg for å sette deg inn i legevaktas prosedyrer og kvalitetssystemer  Ha et medisinsk prosedyreverktøy lett tilgjengelig  Lyttende kommunikasjon - hør alltid på mor  Sørg for å dokumentere relevante funn, positive og negative  Ved usikkerhet konferer med mer erfaren kollega  Be pasienten om å komme tilbake ved manglende bedring

91 Etiske utfordringer i legevakt  Diskriminering av brukere  etnisk bakgrunn  rus  psykiatri  sosialmedisinske problemstillinger

92 Fremtidens legevakt – hva skal en legevakt være?

93 Befolkningens behov – 24 timers samfunnet

94 - og hvordan ser den ut?  Interkommunale løsninger som vil bety større legevaktdistrikt og færre legevakter  Økt krav til kompetanse (spes. allmennmedisin)  Utvidede diagnostiske muligheter  Obs – og behandlingssenger  Økte krav til faglige prosedyrer og systemsikkerhet  Bedre sykebesøksordninger og mer tilstedeværelse og samhandling med ambulansetjenesten

95 I eller utenfor sykehus – eller midt i mellom?

96

97 Fortsatt godt kurs…… Og der framme venter en spesialitet….


Laste ned ppt "Hva er det spesielle med legevaktpasienten og det kliniske arbeidet på legevakt?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google