Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Bokens hovedfokus  Effekter på ansvarsfordeling og styringsrelasjoner mellom Storting, sentral helseforvaltning og helseforetakene  Noen første steg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Bokens hovedfokus  Effekter på ansvarsfordeling og styringsrelasjoner mellom Storting, sentral helseforvaltning og helseforetakene  Noen første steg."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Bokens hovedfokus  Effekter på ansvarsfordeling og styringsrelasjoner mellom Storting, sentral helseforvaltning og helseforetakene  Noen første steg i retning av analyse av effekter på tjenestenes tilgjengelighet og innhold: Mer omfattende evaluering pågår  Datamateriale: omfatter spørreundersøkelser i helseforetakene, dokumentanalyser, intervjuer  Reformen forstås som samspill mellom organisasjon, historie og politikk

2 2 Del I Bakgrunn  Hvorfor sykehusreform? •Tilgang på problemer – en kompleks diagnose •Tilgang på løsninger – New Public Management og norske fristillingserfaringer •Tilgang på politiske beslutningsmuligheter – stramt styrt prosess, handlekraftig politisk/administrativ ledelse, linjeskifte i Arbeiderpartiet  Sykehusreformens kjerne: •Fra fylkeskommunalt til statlig eierskap •Fra forvaltning til foretaksorganisering

3 3  Eierskap, organisering og ledelse: kombinasjon av stabilitet og fornyelse •Rollemangfold og spesialisering i den sentrale helseforvaltningen •Bygger på 5 etablerte helseregioner •Omfattende sammenslåing av sykehus/institusjoner til 33 helseforetak •Ansvar for flere spesialisthelsetjenestetyper (psykiatri og somatikk samlet, med ett unntak: Vestfold) •Binder sammen sykehus og institusjoner fra flere fylker •Gjennomgående ledelse på tvers av foretak •Næringslivets innmarsj i styrer og administrativ ledelse, men fortsatt solid forankring i offentlig sektor Kulturkollisjoner, uklar rolleforståelse og konflikter eller god kombinasjon av stabilitet og fornyelse?

4 4  Norge i Norden: fra etternøler til pioner i sykehusreform •Sykehusreformen – et brudd med den skandinaviske velferdsmodellen basert på et desentralisert og integrert offentlig sykehusvesen •Styringen av sykehusene sentraliseres og statens rolle styrkes i alle nordiske land •Men: Foretaksreformen så langt ikke et forbilde for de andre nordiske landene

5 5 Del II Balansegang mellom politisk styring og selvstendiggjorte sykehus Sentraliserende trekk: •Statlig eierskap •Statlig eneansvar •Parlamentarisk styringskjede •Styrelojalitet Desentraliserende trekk: •Foretaksmodell •Pasientinnflytelse •Etterspørselsstyrt •Teknologidrevet utv. •Faglig-medisinsk autonomi Krevende balansegang mellom politisk/ administrativ styring og foretaksfrihet

6 6  Stortingets rolle •Sykehusfeltet sentralt plassert i den rikspolitiske parlamentariske dragkamp •Høyt og stigende engasjement i smått og stort •Tillegges betydelig innflytelse av foretakslederne •Sprikende politiske signal gir likevel handlingsrom for foretakslederne

7 7 Sykehusspørsmål i Stortinget (antall).

8 8 Innflytelse på beslutninger i helseforetakene 2003 og 2004 (prosent av foretakslederne som mener at vedkommende instans har nokså eller svært stor innflytelse).

9 9  Eierdepartementets rolle •Oppgradert styringsposisjon gjennom flere og atskilte roller (bestiller, eier osv.) •Aktiv bruk av styringsvirkemidler - muliggjort gjennom tilknytningsform •Balansegang for helsestatsråden mellom stortingsaktivisme og foretaksautonomi •Spenning mellom statlig rollespesialisering og helhetlig styring av helseforetakene

10 10  De regionale helseforetakenes rolle •Skal styre foretakene, men også gi dem autonomi •Krav til utstrakt balansekunst •Styringsperspektivet over tid også mer fremtredende regionalt •Men regionale forskjeller: Helse Midt-Norge og Helse Sør/Helse Nord ytterpunkt Deler mellomleddets skjebne: å være hoggestabbe for fjern og nær. Venneløse, men helt rådløse!

11 11 Midt Vest Øst Nor d Sør Svært dårlig=1 Gjennomsnitt=3,3, Svært stor =5 Svært liten=1 Handlefrihet Gjennomsnitt =3,4 Svært god =5 Styringsrelasjon Styringsrelasjon og lokal autonomi. Regionale variasjoner

12 12 Del III Hva er oppnådd med staten som sykehuseier?  Akutt- og fødetilbudet: En akilleshæl også med statlig eierskap •Ikke enklere å få til kontroversielle strukturendringer med staten som eier •Like mange endringer fant sted med fylkeskommunen som med staten som eier, men regionale forskjeller Forsvarere av bestående sykehusstruktur har greid å kompensere for svekket formell styringsposisjon

13 13  Ikke et stort regionalt byråkrati, men økt byråkratisering av beslutningsprosesser •Lederne tvilsomme til om reformen har bidratt til omfordeling av ressurser fra administrasjon til tjenesteyting •Utbredt oppfatning blant lederne at det fokuseres mer på økonomi, effektivitet og kostnadshensyn enn på tjenesteyting

14 14  Mest oppnådd så langt mht. reduserte ventetider, styrking av den administrative ledelsen og effektivisering av stab/ støttefunksjoner •Men: begrensede effekter på antall korridorpasienter og større geografisk utjevning av tjenestetilbudet •Tillitsbasert styring, lokal forankring og lokal autonomi er viktige betingelser for god måloppnåelse  Fortsatt ansvarsuklarhet rundt finansieringen av sykehusene

15 15 En reform på rett veg? •Stor reformaktivitet – ”rydding og tilpasninger underveis” –Bedre vilkår for regionalt og lokalt samarbeid –Klar rikspolitisk ansvarsplassering –Aktivitetsvekst –Fokus på ledelse, adm og effektivitet, sentrale forutsetninger for produksjon av gode helsetjenester –Gode tillitsrelasjoner •MEN REFORMEN HAR LANGT FRA ”SATT SEG” Helse-Norge fortsatt i støpeskjeen. –For tidlig å felle endelig dom!

16 16 •Passer foretaksmodellen i sykehussektoren? –Politikernes utfordring: avveie ombudsrollen mot foretaksmodellens ide om mer overordnet strategisk politisk styring –Helseforvaltningens utfordring: skille roller, men samtidig sikre helhetlig og koordinert styring –Helseforetakenes utfordring: ansvar for ”velferdsstatens dronning” betinger god politisk fingerspissfølelse. (Når) er det mulig å organisere bort høye fjell, dype daler og lange fjorder?

17 17 •Demokrati- og legitimitetsutfordring –Rikspolitikkens vitalisering og fylkespolitikkens tilbaketrekning –Brukerstyringens inntogsmarsj –Prosess vs. resultatlegitimitet: behov for enda bedre utbygde relasjoner til kommunale og fylkeskommunale myndigheter? •Hvor dypt stikker sykehusreformen? –Reformen mer en rituell endring i overbygning fjernt fra fagfolkene? –Synkende tilfredshet med reformen nedover i organisasjonen

18 18 Veier videre? 1)” Tiden leger alle sår”: helseforetaksmodellen går seg til 2)Mer differensiert styringspraksis fra statens side (målestokkonkurranse mv.) 3)Reell ”regionalisering” – dansk løsning basert på folkevalgte regioner 4)Sykehusene trekkes nærmere staten: ”Helsestaten” innføres


Laste ned ppt "1 Bokens hovedfokus  Effekter på ansvarsfordeling og styringsrelasjoner mellom Storting, sentral helseforvaltning og helseforetakene  Noen første steg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google