Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak

Presentasjon om: "Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak
Inntektsfordelingsutvalgets utredning Jon Magnussen Møte med Fylkesordførere/Stortingsrepresentanter Oslo

2 Utvalgets medlemmer Jan Erik Askildsen Trond Bjørnenak Helge Bryne
Fredrik Carlsen Anne Wenche Emblem Anne Sissel Faugstad Ingrid Gunnerød Terje P Hagen Anne Karin Lindahl Trine Magnus Jon Magnussen Ola Mørkved Rinnan Tore Robertsen Beate Stang Aas

3 Oppgaven Basert på nye data og nye metoder:
Lag et forslag til modell for fordeling av de aktivitetsuavhengige inntekter mellom de fire regionale helseforetakene

4 Utvalgets målsettinger med inntektsfordelingsmodellen
Sette de fire RHF i stand til å gi et likeverdig tilbud til befolkningen Modellen skal være Tydelig Forutsigbar Modellen skal ha legitimitet i sektoren

5 Utvalgets tilnærming Modell for fordeling av inntekter som baseres på
Behov for behandlingstjenester Somatiske tjenester Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Kostnadsnivå for behandlingsaktivitet Behov for og kostnader ved prehospitale tjenester En særlig vurdering av tilskuddet til kapital

6 Somatiske tjenester Behovsnøkkel basert på kriteriene Alder (58 %)
Helseindikatorer (29 %) Dødelighet Andel med uføretrygd Andel med sykemelding Andel med rehabiliteringspenger Sosiale indikatorer (10 %) Andel med kun grunnskole Levekårsindeks (sosialhjelp/vold/attføring) Klima og breddegrad (3 %)

7 Somatiske tjenester (ressursandel 73 %)
Helseregion Utvalget NOU 2003:1 Helse Sør-Øst 100,6 Helse Vest 93,4 97,0 Helse Midt-Norge 101,8 101,5 Helse Nord 107,6 100,8 Norge 100,0

8 Psykisk helsevern Behovsnøkkel basert på Alder (55 %)
Helse- og sosiale indikatorer (45 %) Andel ugifte Andel uføretrygdede Andel bor med en forelder Andel barnevernstiltak Andel kun grunnskole Andel ikke vestlige innvandrere

9 Psykisk helsevern (ressursandel 18 %)
Helseregion Utvalget NOU 2003:1 Helse Sør-Øst 103,2 101,1 Helse Vest 95,3 95,9 Helse Midt-Norge 94,9 98,6 Helse Nord 99,2 104,6 Norge 100,0

10 Rusbehandling Behovsnøkkel basert på Alder (55 %)
Helse- og sosiale indikatorer (45 %) Andel ugifte Andel sosialhjelpsmottakere Andel kun grunnskole Andel uførertrygdede Storby (Oslo)

11 Rusbehandling (ressursandel 3 %)
Helseregion Utvalget NOU 2003:1 Helse Sør-Øst 105,2 101,1 Helse Vest 91,7 95,9 Helse Midt-Norge 91,6 98,6 Helse Nord 100,3 104,6 Norge 100,0

12 Prehospitale tjenester
Kostnadsnøkkel basert på Reisetid Kostnadsnøkkelen ivaretar både forskjeller i behov og forskjeller i kostnader ved å tilveiebringe tjenestene

13 Prehospitale tjenester (ressursandel 6 %)
Helseregion Indeks prehospitale tjenester Helse Sør-Øst 65,4 Helse Vest 79,8 Helse Midt-Norge 125,5 Helse Nord 300,8 Norge 100,0

14 Kostnadsindeks Kostnadsindeks for behandlingsaktiviteter basert på
Reisetid (55 %) Fanger opp akuttberedskap/turnover etc Historisk kostnadsnivå (45 %) Fanger opp andre forhold som forskning, utdanning etc

15 Kostnadsindeks Helseregion Kostnadsindeks Helse Sør-Øst 98,5
Helse Vest 98,0 Helse Midt-Norge 102,0 Helse Nord 109,5 Norge 100,0

16 Kapital Det er store forskjeller i beholdning av kapital
Helse Vest 12 % under landssnitt Helse Midt Norge/Helse Nord 12/20 % over landssnitt Vurderes å skape forskjeller i produksjonsvilkår som ikke fanges opp av kostnadsindeks Utvalget foreslår å utjevne forskjellene Foreslår en lang utjevningsperiode – 20 år Omfordeling fra Helse Nord/Helse Midt-Norge til Helse Vest/Helse Sør-Øst

17 Samlet modell Samlet modell framkommer ved å vekte sammen de ulike nøklene med deres andel av samlet ressursbruk i sektoren Kostnadskompensasjon gis ut fra beregnet behovsjustert aktivitet

18 Helse Sør-Øst Ressursbehovsindeks: 0,977 Behandlingsbehov: 1,013
Kostnadsindeks: 0,985 Prehospitale tjenester 0,654 Trekkes under snittet dels pga lavere kostnadsindeks og dels grunnet lavere ressursbehov til prehospitale tjenester

19 Helse Vest Ressursbehovsindeks: 0,911 Behandlingsbehov: 0,937
Kostnadsindeks: 0,980 Prehospitale tjenester 0,798 Lavere behandlingsbehov både pga alder og sosiale kriterier. Lav kostnadsindeks og lavere ressursbehov for prehospitale tjenester

20 Helse Midt-Norge Ressursbehovsindeks: 1,035 Behandlingsbehov: 1,002
Kostnadsindeks: 1,020 Prehospitale tjenester 1,255 Noe høyere kostnadsindeks og høyere ressursbehov for prehospitale tjenester

21 Helse Nord Ressursbehovsindeks: 1,267 Behandlingsbehov: 1,058
Kostnadsindeks: 1,095 Prehospitale tjenester 3.008 Høyere behov, høy kostnadsindeks, svært høyt ressursbehov for prehospitale tjenester

22 Omfordeling (mill kr) (basert på forslaget i Statsbudsjett for 2008)
Basert på ressurs- behovs-indeks Korreksjon kapital Om-fordeling Kroner per innbygger Pst. av basis bevilgning 2008 Helse Sør-Øst - 809 28 -781 -300 -2,2% Helse Vest 181 65 246 254 2,1% Helse Midt-Norge 369 -45 324 496 3,7% Helse Nord 258 -48 211 456 2,6%

23 Øvrige forslag Gjestepasientordning basert på forpliktende avtaler og 100 % finansiering (inkl kapital) Vil styrke Helse Sør Øst, og svekke Helse Nord (og delvis Helse Midt-Norge og Helse Vest) Omlegging av forskningsfinansiering fra 40/60 til 30/70 ramme/stykkpris Og forslag om å vurdere innretning og omfang av forskningsfinansiering

24 Særlige tema I Skjønn og behov

25 Bruk av skjønn på behovssiden
Klimavariabelen legges inn med 20 % av empirisk verdi Helse Sør-Øst taper på klima, de øvrige vinner Ikke vestlige innvandrere legges ikke inn i behovsnøkkelen for somatikk Helse Sør-Øst taper på at denne ikke er med Ikke vestlige innvandrere legges inn i behovsnøkkelen for psykisk helsevern Helse Sør-Øst vinner Storby (Oslo) tillegg for rusbehandling

26 Særlige tema Skjønn og kostnader

27 Bruk av skjønn på kostnadssiden
Hva skjer? Uten korreksjon settes alle kostnader like Korreksjon for reisetid fordi vi ser at gjennomsnittlig reisetid i HF området forklarer deler av kostnadene Helse Sør-Øst: 0,984 (faktisk: 0,987) Helse Vest: 0,995 (faktisk: 0,956) Helse Midt-Norge 1,019 (faktisk: 1,024) Helse Nord 1,074 (faktisk: 1,121)

28 Kostnadsforskjeller forts..
Forhold som ikke fanges opp Universitetssykehusene (Riks/Radium, UNN, Ullevål, St Olav) Det historisk lave kostnadsnivået i Helse Vest Skjønn: Ved delvis å ta hensyn til historiske kostnader fanger vi opp disse forholdene Velger en innvekting 55 % reise , 45 % historikk

29 Konsekvens av historisk kost vs bare reisetid
I hovedsak en omfordeling fra Helse Vest til Helse Nord Men også en bedring for Helse Sør-Øst, men i liten grad Helse Midt-Norge

30 Straffer vi de effektive?
Tall er fra 2003 til 2005 Samdata sier: Helse Øst/Helse Sør/Helse Vest er blitt mer effektive i denne perioden Helse Midt-Norge/Helse Nord er blitt mindre effektive Kan dermed være slik at HMN og HN ”tjener for godt” på å ha høy historisk kostnad

31 Straffer vi de effektive?
Helse Nord får en kostnadsvekst i pga bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift Høy sats reduseres fra 07. Dette trekker i retning av reduksjon av kostnadsnivået i Helse Nord Generelt: Hvis endring i kostnader = endring i effektivitet så kan vi ha straffet Sør-Øst og Vest, til fordel for (i særlig grad Midt) og delvis Nord Men vi vet ikke om dette er endring i Koding Fleropphold Regnskapsmessig fordeling av felleskostnader Effektivitet Tilfeldige svingninger Det blir dermed et spørsmål om evt. å utøve et annet skjønn enn utvalget.

32 Finansiering av forskning
Særlige tema III Finansiering av forskning

33 Underskudd på forskning
Basert på HFenes egne anslag på direkte kostnader til forskning finner vi at: Helse Sør: mill Helse Vest: mill Helse Midt-Norge mill Helse Nord mill Altså samlet ca 940 mill i minus Kort sagt: Man bruker 940 mill fra basis til å finansiere forskning. Helt i orden – forskning er en lovpålagt oppgave Men det er altså regionale variasjoner i hvor stor andel man bruker Helse Sør-Øst og Helse Vest er mer forskningstunge

34 To modeller Dekk opp underskuddet
Vil altså koste 940 mill – tilleggsbevilgning Sementerer dagens forskningsmønster Neppe forskningspolitisk holdbart Trekk inn 940 mill fra basis og fordel ut slik at forskningsunderskuddet dekkes Gir små omfordelingseffekter (+85mill til HSØ) og like forskningspolitisk kontroversielt som over

35 Hva om omfordelingen tas uten ta ned Helse Sør Øst?
Særlige tema IV Hva om omfordelingen tas uten ta ned Helse Sør Øst?

36 Av en tilleggsbevilgning skal ha:
Helse Sør Øst ca 53,5 % Helse Vest ca 19.0 % Helse Midt Norge ca 14,5 % Helse Nord ca 13,0 % Dersom man ønsker å fryse Helse Sør-Øst gir dette (tall i parentes tar hensyn til gjestepasientene): Helse Sør-Øst ( ) Helse Vest ( ) Helse Midt Norge ( ) Helse Nord ( ) Samlet ( 1 270)

37 Takk for oppmerksomheten