Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Vi har alle en psykisk helse VED FAGSJEF ANDERS SKUTERUD.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Vi har alle en psykisk helse VED FAGSJEF ANDERS SKUTERUD."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Vi har alle en psykisk helse VED FAGSJEF ANDERS SKUTERUD

2 2 Nasjonalt Folkehelseinstitutt gav ut rapporten: ”Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv” nylig. (2009-8) Anbefalt lesning  1/3 av den voksne befolkning vil få en psykisk lidelse i løpet av et år. Omtrent samme antall som får influensa. Det negative er at en psykisk lidelse ikke går så fort, men det positive er at vi har gode behandlingsmuligheter for de fleste lidelser.  Halvparten av oss vil få en psykisk lidelse gjennom livet.  Angst, depresjon og rusproblemer er de vanligste lidelsene.  Ca 8 % av norsk barn har en diagnostiserbar psykisk lidelse og 15 – 20 % har så mye plager at det går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre. Psykisk helsevern for barn og unge – spesialisthelsetjenesten – er dimensjonert for 5 % av befolkningen og bør ikke bli større.  Psykiske lidelser koster oss 70 milliarder. 41 milliarder bare i uføretrygd.  Psykiske lidelser er underdiagnostisert og underbehandlet i dag. Psykisk helse er også i mange sammenhenger for svakt fokusert, slik en ser i forslaget til ”Verdighetsgarantien for eldre” som er aktuell nå.  En hovedutfordring i dag er å gjøre effektiv behandling tilgjengelig for befolkningen.

3 3 Var det mindre psykiske lidelser før? Det er ikke forskningsmessig grunnlag for å si at psykiske lidelser øker. Kanskje har vi et så egalitært og velfungerende samfunn at vi har litt mindre psykiske lidelser enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Jeg vokste opp på 50 tallet. Da var det noen i slekta vi ikke snakket om. - De var på Gaustad. Noen kvinner skulle vi være veldig hensynsfulle overfor. De var ”nervøse”. Og noen menn var alkoholikere. Og så var det så mange som snakket om gikta og smertene. I dag undrer jeg meg på hvor mange som egentlig var deprimerte?

4 4 Psykiatrisk sykehus eller ikke noe å gjøre med…. Jeg tok jobb på Gaustad i Da møtte jeg en pasient som hadde vært der i 53 år. Gaustad, Dikemark og de andre psykiatriske sykehus var ”galehus”. Behandlingen var uverdig og bygningene var overbefolkede. Nedbyggingen skjedde fra slutten av 70 tallet og til ut på 90 tallet. Men behandling, hjelp og støtte kom i liten grad på plass utenfor sykehuset.

5 5 Opptrappingsplanen fra  Først i 1997 med Stortingsmelding 25: ”Åpenhet og helhet” der hoveddiagnosen var ”Svikt i alle ledd”, begynte det å skje noe.  Stortinget beordret regjeringen til å fremlegge en ”Opptrappingsplan for psykisk helse”. Opptrappingsplanen løp fra 1998 til 2008 og den var et løft.  Mange av målene er innfridd! Etter Psykologforeningens vurdering har Norge i dag en spesialisthelsetjeneste som er dimensjonert for de oppgavene den skal løse. Utfordringene er først og fremst å utvikle kvaliteten og ikke miste terreng i forhold til en ekspanderende somatisk spesialisthelsetjeneste.  Mye av kritikken som rettes mot spesialisthelsetjenesten skyldes at det ikke er gode og tilgjengelige allmenntjenester!

6 6 Hva mangler?  Opptrappingsplanen er evaluert av Forskningsrådet: - Samhandlingen innen og mellom tjenestene er for dårlig. - Tilbud til mennesker med lettere psykiske lidelser som forutsettes hjulpet i allmennhelsetjenesten er alt for svakt. Dette gjelder tilbudet både til barn og unge, voksne og ikke minst eldre. Disse tilbudene er ikke styrket gjennom Opptrappingsplanen. -Det er for mye tvang. Tvangsinnleggelser velges for ofte. Vi er for dårlige til å forebygge tilbakefall av alvorlige psykiske lidelser og vi har ikke alternativer lokalt når krise oppstår. Rusomsorgens tvangsbestemmelser bør inn i vurderingsgrunnlaget for ny tvangslovgivning. Manglene kommunale tjenester fører til press på spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformen er helt på sin plass. Men riktige grep må tas.

7 7 Vi har kommet langt i å akseptere at alle kan slite med psykiske lidelser  Når jeg startet som privatpraktiserende på 80-tallet i Bærum kom kvinnene. De mennene som kom var sendt av kona eller legen  I dag er menns fordommer i forhold til å søke hjelp mye mindre. Men mange søker ennå ikke hjelp. Fremmedkulturelle er ofte svært skeptiske.  Så ennå det mange som ikke søker hjelp som kunne ha hjulpet og det er slik at tusener blir henvist fra fastlegen, men får ikke noe tilbud. De blir henvist ut i løse lufta…

8 8 Styrk allmennhelsetjenesten  Det har utviklet seg en ubalanse mellom allmennhelsetjenesten og spesialisthelsetjenestene.  Alle er enige i at det er fornuftig å styrke allmennlegetjenestene.  Barn, unge og eldre trenger lavere terskel til psykisk helsehjelp  70 % av fastlegene ønsket lettere tilgang til/samlokalisering med psykolog.  Pasientene ønsker samtalebehandling og forskning sier at samtalebehandling er mest effektivt ved lettere psykiske lidelser, ved de vanglige søvnforstyrrelsene og ved noen smertetilstander. Hvis du blir deprimert etter hjerteinnfarkt er sannsynligheten for nytt og dødelig hjerteinnfarkt 5 ganger høyere om depresjonen blir ubehandlet.

9 9 Psykologtjenester  Det er ca 4500 fastleger og ca 4000 fysioterapeuter i kommunene i dag. Dette er tjenester som staten i stor grad finansierer gjennom takstsystemet og tjenestene er lovfestede.  Psykologtjenester er verken lovpålagte eller statlig finansierte.  Dermed er tjenestene under press når kommunen får dårlig økonomi. Jfr. Lørenskog som har vært en foregangskommune, men hvor rådmannen nå foreslår kutt i neste års budsjett.  Det er etter vår mening en diskriminering av psykisk helse.  En god styrking av allmennhelsetjenestene bør være flerfaglig og psykologers bidrag vil være avgjørende for å dekke befolkningens tjenestebehov.

10 10 Psykologforeningen  Psykologer har nok arbeid, men det har vært en skjevutvikling i tjenenestene som ikke tjener befolkningens behov for psykisk helsehjelp. Derfor: -Stortinget bevilget 20 millioner for 2009 til utvikling av modellforsøk med psykologer i kommunene. Bevilgningen er foreslått økt til 30 millioner for Helsedirektoratet fikk søknader fra 110 kommuner. Et forbausende høyt antall tatt i betraktning av at midlene ble utlyst rett før sommerferien og søknadsfrist var 1. september. På grunnlag av det høye antall kommuner som har søkt anbefaler Psykologforeningen at årets bevilgning øker til totalt 40 millioner.  Men disse bevilgningene vil uansett gi flyktige resultater hvis ikke andre grep tas i de kommende år.  Psykologforeningen mener det bør være en psykolog pr. 3. fastlege i Norge. -Når det skal skje lovendringer i kommunehelseloven i forbindelse med samhandlingsreformen må psykisk helsearbeid gis forankring i lovteksten. -Det må også utredes ny og varig finansiering av psykologtjenester i kommunene må. For å gjøre dette må et utvalg nedsettes.


Laste ned ppt "1 Vi har alle en psykisk helse VED FAGSJEF ANDERS SKUTERUD."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google