Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Introduksjon til helsepsykologi Kapittel 1 og noe fra kapitter 3.... men først noen praktiske opplysninger.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Introduksjon til helsepsykologi Kapittel 1 og noe fra kapitter 3.... men først noen praktiske opplysninger."— Utskrift av presentasjonen:

1 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Introduksjon til helsepsykologi Kapittel 1 og noe fra kapitter men først noen praktiske opplysninger

2 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Her kan du finne bla.a.: •Viktige beskjeder •Forelesningsplan •Lysarkene jeg bruker på forelesningene –legges som regel ut kvelden før

3 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Pensum •Shelley. E. Taylor: Health Psychology, London: McGraw Hill. 6. utgave. –Eksamenstips: legg vekt på det som det foreleses om! •Noen kan ha nytte av forlagets offisielle tilleggsside:

4 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Diverse •Seminar i uke 39 og 41 –ikke obligatorisk, men støtter opp under den obligatoriske aktiviteten •Obligatorisk aktivitet: levert og godkjent et essay –Det gis ikke bokstavkarakter på dette, kun godkjent/ikke-godkjent –Om du ikke får godkjent får du ikke gå opp til eksamen •Eksamensform: flervalgseksamen (multiple choice) –20. november kl. 09:00 –3 timer –det gis bokstavkarakter

5 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Formelle krav til essay – 1 •Oppgavene gjøres tilgjengelig på forelesning, på web, og i ekspedisjonen på psykologisk institutt, fredag 5. september •Leveres i ekspedisjonen på psykologisk institutt •Språk: norsk, svensk, dansk eller engelsk. •Skriv selv og oppgi kilder  –Jeg kommer til å ta stikkprøver av tekstene og sjekke de mot internett og div. databaser.

6 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Formelle krav til essay – 2 •Hovedteksten i essayet skal tilsvare ca. 6 sider med 12 punkts ”times new roman” og linjeavstand lik 1,5. –Store avvik fra dette kravet kan medføre stryk. Med store avvik mener jeg mindre enn 4 sider, eller flere enn 9 sider. –Mao. avgrensing, prioritering og vekting av relevans ansees som en viktig del av oppgaven. •Kun hovedtekst telles som side –dvs. eventuell forside, innholdsfortegnelse, referanseliste, tabeller og figurer etc. telles ikke som hovedtekst.

7 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

8 Økningen i forventet levealder •Reduksjonen i infeksjonssykdommer –lungebetennelse, influensa, tuberkulose, difteri, skarlagensfeber, meslinger, tyfoidfeber, kikhoste og polio •40% i 1900 → 6% i 1973 •Vaksiner og behandling eller levekår? –feilernæring, vannforsyning, kloakk etc.

9 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

10 Hva er helsepsykologi •Helsepsykologi søker å forstå psykologiske faktorer for... –hvordan vi holder oss friske –hvorfor vi blir syke –hvordan vi reagerer på å bli syk •En helsepsykolog driver med: –Helsefremming –Forhindre og behandle sykdom –Korrelater til helse, sykdom og dysfunksjon (etiologi = årsakene til sykdom) –Søker å forbedre helsesystemet eller helsepolitikken.

11 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Hva er helse? •Helse som fravær av sykdom, skavanker og skrøpelighet. •Helse som fullstendig fysisk psykisk og sosialt velvære. (WHO 1948) •Kontroll av sykdom vs. helsefremming •Biomedisinsk- vs. bio-psyko-sosialt- perspektiv •Fremveksten av helsepsykologi, 70 tallet

12 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Livslengde vs livskvalitet •Hva er viktigst lengde eller kvalitet på livet? –henger ofte, men ikke alltid sammen •Ensidig fokus på livslengde i helsepsykologisk forskning har blitt kritisert. •Stroebe m fl. argumenterer for å skifte fokus til lengde på aktivt liv og vellykket aldring.

13 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Bio-psyko-sosial modell •Implikasjoner –diagnostisering –behandling •Gjør pasient-behandler forholdet viktig og eksplesitt •Systemteori –sykdom er situert i et system –mikronivå (eks. celler) –makronivå (eks. samfunnets verdier)

14 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helseatferd...

15 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helseatferd •Individuell atferd for å bedre eller opprettholde egen helse. –Helsefremmende/helsebeskyttende –Helseskadende •Intendert(?) – Objektiv –man kan f.eks. trene for å se pen ut - ikke for å få bedre helse –objektive konsekvenser framfor intenderte konsekvenser? (Kasl & Cobb, 1970)

16 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Empirisk: Helseatferd •Er det de samme menneskene som bruker bilbelte, spiser masse frukt og grønnsaker, avstår fra røyk eller rus og trener regelmessig? •Mao. korrelerer de ulike positive helseatferdene med hverandre?

17 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helseatferd •Nei, enkeltatferder korrelerer lite med hverandre. –med unntak av tobakk og alkohol •Men kan det være dimensjoner av helseatferd?

18 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Faktorer: •Sunnhetsatferd (wellness b.) •”Føre var” i fht. ulykker (accident control) •Risikoatferd i trafikken •Risikoatferd i fht. stoffer/rus

19 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Epidemiologi •Nært beslektet med helsepsykologi •Epidemiologi er studiet av frekvens, distribusjon og årsakene til sykdommer i en populasjon, og baseres på undersøkelser av det fysiske og sosiale miljøet. •Viktige begreper: –mortalitet (dødelighet / antall dødsfall pga gitt årsak) –morbiditet (sykelighet) –insidens (hvor mange får sykdommen per tidsenhet) –prevalens (hvor mange har sykdommen på gitt tidspunkt)

20 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Metode •Et fortrinn med psykologiutdannelse er det relativt større fokuset på metode, sammenlignet med andre helseprofesjoner Typer av studier: •Casestudier •Korrelasjonsstudier •Retrospektive studier (pasientjournaler etc.) •Prospektive studier (oppfølgingsstudier) •Randomiserte kliniske studier •Kvantitative eller kvalitative analysemetoder

21 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Hvor er det behov for helsepsykologi? •Helseforetak –rutinemessig evaluering / sykehusets spes.omr. •Forskning –universiteter, høyskoler og frittstående forskningsinstitutter •HMS-avdelinger •Konsulentbransjen (eks. salg av HMS tjenester) •Byråkrati (departement, direktorat, kommunehelsetjeneste, sykehusledelse) •Legemiddelindustrien •Som et supplement til andre helseprofesjoner •Lite og nytt i norsk sammenheng – dere kan derfor lettere skape deres egen nisje!

22 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Intervensjoner •helsepsykologen bidrar ofte til å lage eller evaluere intervensjoner •å intervenere / ”å gripe inn” •definisjon: en prosedyre eller teknikk lagd for å avbryte, initiere eller modifisere helseatferd –endring av fysisk miljø –læring eller terapi –endring av samfunnet (lov og regulering eller verdier) –individrettet eller samfunnsrettet; enkel eller kompleks –mediakampanjer, helsevesenet, digitale m.m.

23 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helsepsykologi ALLMENN HELSEFREMMING •overtalelse (+økonomiske incentiver, lover) •massemedia – stor kontaktflate •lav individuell effekt og kostnad TERAPI / RÅDGIVNING •individ/små grupper – liten kontaktflate •høy individuell effekt og kostnad

24 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helsefremming •Grunnpremiss: God helse og velvære er noe som er oppnåelig for alle gjennom samvittighetsfulle og gjennomtenkte helsevaner –oppnås kollektivt og individuelt •Helsefremming innebærer fokus på risikofaktorer for fremtidig sykdom –Ansatte i helsevesenet – ”individnivå” –Helsepsykologen: utforme tiltak og intervensjoner for å fremme en sunn livsstil –Politisk nivå •Fra fokus på tidlig diagnostisering til tiltak under fravær av sykdom •Ofte mer kostnadseffektivt enn sykdomsavverging og behandling

25 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Korrelater til helseatferd •Demografiske variabler: –kjønn, alder, utdanning, kulturtilhørighet m.m. •Verdier •Sosial påvirkning •Opplevd kontroll –health locus of control •Personlige mål •Opplevde symptomer –eks. røykhoste •Tilgang til helsetjenester •Kognitive faktorer –kunnskap

26 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helsevaner •sosialisering –stabilisering av mange vaner i tenårene •”teachable moment” / ”læringsvillige øyeblikk” –identifisere disse •lege/tannlegebesøk, sykdom, graviditet, andre dramatiske endringer •sårbarhetsvindu –ofte i tenårene og tidlig 20 årene

27 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Overtalelse •Def.: Eksponeringseffekten av relativt komplekse budskap rettet mot holdninger og antagelser hos mottageren. •Sender – budskap – mottager –for å studere effekten av overtalelse kan se på alle tre komponenter •Oftest kognitivt orientert forskning –holdningsendring som resultat av gradvis læring av argumenter for en atferd –dette er ikke direkte galt, men stemmer sjelden helt med terrenget Persuasion / education appeals

28 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Overtalelse •Personlig relevans –økt personlig relevans i budskapet gir økt overtalelse for sterke argumenter, men redusert overtalelse når det er bare svake argumenter i budskapet –høy personlig relevans gir lavere overtalelse av frykt sammenlignet med lav personlig relevans –likevel en positiv lineær sammenheng mellom frykt og overtalelse i begge grupper •Distraksjon –økt effekt av ”dårlige”/svake argumenter –senket effekt av gode argumenter •Perifere stimuli –stor betydning ved lav motivasjon og prosesseringsevne –mindre betydning ved høy motivasjon og evne

29 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Overtalelse 2 •Ekstreme budskap produserer bedre overtalelse, opp til et vist punkt •Positivt budskap når utfallet er relativt sikkert(helseffremmingstiltak, solkrem), men negativt budskap når utfallet er usikkert (HIV-test; mammografi)

30 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Frykt og overtalelse •Frykt nødvendig for overtalelse? •Høyere frykt gir bedre overtalelse –redusert effekt hos de som føler seg ekstra utsatt for trusselen •Når og for hvem virker fryktinduksjon? –prekontempleringsfase? –tidlig i en ”epidemi”? –virker ikke på ”hard kjerne”?

31 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt De neste forelesningene •Del 2 av boken – kapittel 3, 4 & 5 – er viktig og vil bli vektlagt – spesielt kapittel 3 •Grunnlag for å forstå svært mange temaer innen faget, også temaer fra andre deler av boken •Noen relativt få teorier og modeller er relevant for å forstå et stort sett med ”problematferder” •PSY 2101 legger vekt på atferd og på den delen av helsepsykologi som grenser til sosialpsykologien •Forebyggingsfokus

32 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Teorien om planlagt atferd

33 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Den transteoretiske modellen OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Prochaska et. al., 1983 & 1992


Laste ned ppt "Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Introduksjon til helsepsykologi Kapittel 1 og noe fra kapitter 3.... men først noen praktiske opplysninger."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google