Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Blir EU mer demokratisk med den nye grunnloven? Faglig-pedagogisk dag 4. januar 2005 Andreas Føllesdal Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Blir EU mer demokratisk med den nye grunnloven? Faglig-pedagogisk dag 4. januar 2005 Andreas Føllesdal Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Blir EU mer demokratisk med den nye grunnloven? Faglig-pedagogisk dag 4. januar 2005 Andreas Føllesdal Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo

3

4

5

6 Hovedtemaer 1 Demokrati 2 Føderale systemer 3 Mulige demokratiforbedringer 4 Noen uavklarte dilemmaer og farer 5 Konklusjoner 6 Hva med Norge i/utenfor EU?

7 1 Demokrati Institusjonelle ordninger sikrer alminnelige innbyggerne reflektert innflytelse på politiske beslutninger Borgerne velger mellom konkurrerende kandidater til politiske (-lovgivende og utøvende-) verv på grunnlag av informert drøfting av deres virkelighetsbeskrivelser, analyser, plattformer og troverdighet.

8

9

10 Synlige strukturer: •Åpenhet om hvordan offentlig makt er begrunnet og fordelt. Alle har innsyn i parlamentets diskusjonener •Synlige beslutninger av politikere som kan holdes til ansvar

11

12 Demokratiske ordninger er bedre enn alternativene fordi de er bedre egnet til å gi beslutninger som jevnlig ivaretar det felles vel: En forsvarlig vekting av innbyggernes beste interesser – Under visse betingelser

13 Institusjonelle og kulturelle betingelser: Lik tale- og stemmerett Lik reell mulighet til å delta i de politiske prosessene og til meningsdannelse På grunnlag av en god forståelse av mulige politiske alternativer og deres sannsynlige virkninger; Ut fra god allmennutdanning som sikrer både informerte og rettskafne borgere; I en rettstat med forutsigbare spilleregler, Med menneskerettighetsvern mot flertallsmakt; Med kritiske og uavhengige medier og forskning som ikke er direkte underlagt folkevalgte; Med politiske partier som bidrar til å utforme politiske alternativer med et minstemål av målrettethet, konsistens og virkelighetsforståelse.

14 2 Føderale systemer •Styresett der beslutningsmyndighet er fordelt mellom delenhetene og fellesorganer, slik at delenhetene har grunnlovsmessig vern mot innblanding på sine områder fra sentrale myndigheter. •Føderal ordning ≠ Superstat Delenhetene beholder siste ord på noen områder Delenhetene vil også ofte være representert i fellesorganene, enten med stemmerett eller med vetorett over bestemte politikkområder: Samforent suverenitet – ’pooled sovereignty’

15 Forfatningstraktaten bekrefter EUs føderale trekk Kompetanseavklaring … Medlemsstatene beholder ’grunnlovsfestet’ selvstyre over områder som velferdsordninger, utdanning, kultur, nasjonal skatt og pensjoner Uttrykk for delenhetenes likeverd: Småstater forblir overrepresentert i Europaparlamentet - og i Ministerrådet, kan blokkere Kvalifisert flertall: 55% (minst 15) av alle medlemsstater med minst 65% av befolkningen

16 Kompetanseavklaring Statene har siste ord i noen sektorer EUs organer styrer på egen hånd, strengt eller ved rammeavtaler: –Toll- og konkurranseregler. Myndighet er delt med medlemsstatene : –Om det indre marked, landbruk og fiskeri, sikkerhet og justis, miljø og en rekke andre felt. –Hovedregelen: Flertallet av stater kan overprøve motvillige medlemsstater i mindretall. EU skal bistå eller koordinere statene: - for eksempel i arbeidsmarkedspolitikk.

17 3 Mulige demokratiforbedringer •Konventprosessen •Forfatningstraktatens innhold

18 Konventprosessen som demokratiserende faktor? Lite formell makt, men innflytelse på regjeringskonferansen Bredt sammensatt forsamling: - Representanter fra EU-landenes regjeringer og parlamenter, fra Europaparlamentet og Europakommisjonen, og fra regjeringene og parlamentene i søkerlandene, Romania, Bulgaria og Tyrkia. Prosessens ’demokratiske kvalitet’ –ikke representativt for befolkningen: 16% kvinner, kun 2 av 12 i ledelsen –ikke-kristne religioner representert? –Ikke mye debatt underveis Giscard d’Estaings lederstil: dialog eller stilltiende skinn-enighet? -Gud i Forfatningstraktaten? -Euroskeptikernes minoritetsrapport – Jens Petter Bonde, David Heathcoat- Amory

19 Forfatningstraktatens innhold 1 Avklaring om Unions formål, myndighet, beslutningsprosedyrer og institusjoner 2 Charter med fundamentale rettigheter 3 Unions policyer i ulike områder 4 Avslutning med regler for å endre forfatningstraktaten

20 Mer demokratisk? •Forenkling og kompetanseavklaringen gir økt innsyn og forbedrer ansvarsplassering •EU skal være et representativt demokrati •EU skal være et deltakerdemokrati

21

22 Økt makt og innsyn for folkevalgte i Europaparlamentet og i de nasjonale parlamenter •EP får økt rolle i lovgivingen og kan kaste Kommisjonen –f.eks. Barroso-Buttiglione •Økt innsyn i lovgivningsprosessen i Rådet •Nasjonale parlamenter overvåker lovforslag og kompetanseoverskridelser •Klarere avgrensning av politiske beslutninger i forhold til menneskerettigheter •Økt bruk av flertallsavgjørelser? •Avklaring om rett til å trekke seg ut

23 Institusjonelle og kulturelle krav: Lik tale- og stemmerett? Lik reell muligheter til politisk deltakelse ? Forståelse av politiske alternativer Bedre I en rettstat med forutsigbare spilleregler, Bedre Menneskerettighetsvern Synligere Kritiske og uavhengige medier og forskning Mangler? Politiske partier Mangler?

24 4 Noen uavklarte dilemmaer og farer •Beholder medlemsstatene selvstyre og vetorett på riktige områder? + Slikt selvstyre og slik treghet er viktig, særlig inntil det er enighet om vitsen med EU, og dersom Farene for maktmisbruk fra EU > Farene ved avmakt –EU forblir sårbar for enkeltstaters ’nasjonale egoisme’, hindrer slagkraftige beslutninger

25 Småstatenes rolle? - Færre muligheter for veto Kvalifisert flertall teller personer, ikke bare stater + Flere små stater Konfliktlinjer har hittil sjelden gått mellom store og små stater (men kan endres med utvidelsen mot øst) * Krever likeverd mellom europeere en-person-en- stemme, eller en-stat-en-stemme?

26 Fremdeles for vanskelig å stille politikere til ansvar: Beslutningsmyndighet er ikke alltid fordelt, men delt - >Ansvarstildekking? Flertallsbeslutninger må bygge på en felles politisk kultur og høyere grad av informasjon og tillit – som ennå ikke er tilstede. - Særlig stor utfordring i føderale ordninger, der innbyggerne må opprettholde politisk lydighet til og kontroll over folkevalgte på to arenaer. -Utvidelsen mot øst en særlig utfordring?

27 Utvidelsen som ekstra utfordring –De fleste nye medlemsland er små, fattige, og mer skeptiske til politiske styringsmakter –Spenninger: •felles politisk kultur? •Felles forståelse av EUs formål og fordelingsrettferdighet? •Tillit til gjennomføring av fellesvedtak?

28 Felles politikk uten reelle europeiske partier? - Dagens partier har i liten grad maktet eller ønsket å ta opp politiske temaer på europeisk plan i ’kampen’ om velgere. + Partiene er i endring, partifamiliene er i intern dialog, koordinering og konflikt med EU-nivåets partier jfr Buttiglione-konflikten

29 5 Konklusjoner •Institusjonell forbedring: Forenkling, avklaring henimot en føderal politisk orden. •Lettere – men ikke enkelt nok - for innbyggere å få innsyn og innflytelse over beslutningstakere •Små staters rettmessige innflytelse forblir uavklart •En del kulturelle og institusjonelle forutsetninger for et velfungerende demokrati mangler … ennå. Men kan komme når EU politikk blir kontroversiell

30

31 6 Hva med Norge i/utenfor EU? Grunnslovstraktaten vil redusere EUs demokratiske underskudd, og gjør operativsystemet mer effektivt og forståelig Bør Norge dermed bli medlem av EU? TJA: ”Ja: vi bør bli medlem av demokratiske, fredsbevarende ordninger som fremmer økonomisk velstand” MEN: hvorfor?

32 ”Nei: Forenklingen og demokratiseringen av EU gjøre det lettere å forstå hvordan EU virker for EUs innbyggere – men også for oss utenfor” MEN –EU blir viktigere for oss etter EU-utvidelsen og med økt vekt på EUs internasjonale rolle. –Norge blir mindre viktig for EU, og det kan bli vanskeligere å påvirke det - mer demokratiske – EU som nå har mange interne utfordringer, og –EU skal nå konsentrere seg om sine nye naboer mot sør og øst, og strategier mot USA, Canada, Russland, Kina og India.

33 ”Nei: Demokratiseringen kan også øke norske partiers innsyn og innflytelse på EU gjennom de europeiske partifamiliene. ” - Forenklingen og den deltakerdemokratiske kanalen kan også utnyttes av private interesser, organisasjoner, forskere og kommuner med ressurser og kompetanse om EU. MEN -Forfatningstraktaten kan redusere norske myndigheters påvirkning av EU- og EØS-vedtak, siden Norges samarbeidspartner i EØS-avtalen, i praksis Kommisjonen, får nye roller og rutiner. -Europaparlamentet blir viktigere, men vil nok fokusere på de nye oppgavene og de nye medlemslandene.

34 Forfatningstraktaten ser ut til å redusere det demokratiske underskuddet i EU, men reduserer også innflytelsen for norske folkevalgte. Den demokratigevinsten vi måtte ha med norsk utenforskap blir dermed mindre

35 Men det betyr ikke at andre begrunnelser for å forbli utenfor EU forsvinner: Vi opprettholder et annet mulighetsrom for egen politikk utenfor de områdene som binder oss gjennom EØSavtalen, med større rettslig nasjonal kontroll. Disse mulighetene kan være verd å beholde.

36


Laste ned ppt "Blir EU mer demokratisk med den nye grunnloven? Faglig-pedagogisk dag 4. januar 2005 Andreas Føllesdal Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google