Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Dobbeldiagnoser Hva er Dobbel diagnoser. Er begrepet bare en motesak. Eller er kunnskap om DD viktig i møte med denne pasient- gruppen og deres behov.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Dobbeldiagnoser Hva er Dobbel diagnoser. Er begrepet bare en motesak. Eller er kunnskap om DD viktig i møte med denne pasient- gruppen og deres behov."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 1 Dobbeldiagnoser Hva er Dobbel diagnoser. Er begrepet bare en motesak. Eller er kunnskap om DD viktig i møte med denne pasient- gruppen og deres behov Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet psykiatri og avhengighetSI Pål Storå Slik setter du inn firmalogo i lysbildet •Gå til Sett inn-menyen •Velg Bilde •Finn logofilen •Velg OK Slik skalerer du logoen •Klikk hvor som helst i logoen. Boksene som dukker opp på utsiden av logoen, kalles skaleringshåndtak •Bruk disse til å skalere objektet. •Hvis du holder nede SKIFT før du bruker skaleringshåndtakene, beholder du proporsjonene til objektet du ønsker å skalere.

3 2 Anerkjennende relasjoner  Jeg anerkjenner deg som et individ med rettigheter, integritet og en separat identitet.  Jeg gir deg retten til å ha dine egne erfaringer og opplevelser.  Jeg behøver ikke godta dem som riktige, jeg er simpelthen villig til å la deg ha rett i ditt syn. jeg er simpelthen villig til å la deg ha rett i ditt syn. Løvlie -Schibbye Løvlie -Schibbye

4 3 Mål For dagen  Kunnskap om hva som hører inn under DD begrepet  Hvem er DD pasienten  Epidemiologi (Hvor vanlig er DD)  DD- pasienten. Vanskelig, eller spennende og interessant  Hva er spesielt med denne gruppen pasienter?  Hvem har ansvaret for denne gruppen  Salutogenetisk tilnærming til mennesker med DD  Hvordan møte DD pasientens behov

5 4 Kunnskapsbasert praksis Jamtvedt 2004 Brukerkunnskap og brukermedvirkning Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Lovverk Etikk Politiske føringer

6 5 St meld /97. Åpenhet og helhet  Psykiatriske pasienter som misbruker alkohol eller narkotika i perioder når de får tilgang til rusmidler  Misbrukere som plages av psykiatriske symptomer, særlig angst og depresjon  Vedvarende alvorlig misbruk i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse som schizofreni, affektiv sinnslidelse eller alvorlig personlighetsforstyrrelse

7 6 Definisjon av Dobbeldiagnoser  Pasienter med både alvorlig psykiatrisk diagnose og rusavhengighet.  Komorbiditet: Flere diagnoser/sykdommer samtidig  Diskuter med sin sidemann. Er dette beskrivende for den pasientgruppen vi her snakker om?

8 7 CO-OCCURENCE/KOMPLEKSE LIDELSER  Pasientene har forskjellige symptomer samtidig (sammensatt problematikk)  Sjelden etiologi (Sikker Kunnskap) innen psykiatrien. Symptomene vil ofte kunne veksle over tid.  Gjerne med avvikende atfred som også veksler over tid

9 8 Gruppearbeid/summing Del et møte med en pasient hvor du opplevde mestring, legg fokus på hva du gjorde;  Hvordan kommuniserte du?  Gav settingen mening til deltagerne?  Hvilke underbevisste signaler tror du at du gav?  Hvordan var ditt kroppsspråk?  Skriv opp hva du selv så som virkningsfullt  Lag en samling av virkningsfulle faktorer

10 9 Høna eller egget? 1. Samme årsaksfaktorer ligger bak utviklingen av rusmisbruket og den psykiske lidelsen 2. Psykisk lidelse er årsak til rusmisbruket 3. Rusmisbruk er årsak til Psykisk lidelse 4. Rusmisbruk og psykisk lidelse påvirker og forsterker hverandre gjensidig

11 10 Hvem er DD pasienten  Hyppig skifte av lege  Kasteballer i hjelpeapparatet  Uslitte familier og sosiale nettverk  Oftere innlagt på tvang enn andre psyk pasienter  Raskere sykdomsutvikling  Høy risiko for selvmord  Mye kontakt merd politi og kriminalomsorgen  Utagerende atferd  Manglende sykdomsinnsikt  Marginal posisjon i brukermiljøet  Liten sjanse til selv å slutte å ruse seg  Dårlig på ADL- rutiner

12 11 Hvem er DD pasienten, historisk?  Uenighet om rus var et 1. Sosialt problem 2. Oppfattes som et medisinsk problem 3. Bli sett på med psykiatriens øyne Kanskje vi må slå fast at DD er alt dette og mye mer! Og må bli sett på med en helhetlig forståelse Kanskje vi må slå fast at DD er alt dette og mye mer! Og må bli sett på med en helhetlig forståelse

13 12 Hvem er pasienten med DD  Først og fremst er de som alle andre. Sammensatte og spennende mennesker  Har alltid flere friske sider og ressurser som kan nyttes for å oppnå en bedre livskvalitet  Trenger relasjoner og bekreftelse for egen verd og identitet  De passer ikke inn, kanskje vi skal forandre oss?

14 13 Hva er spesielt med pasienter med DD  De har sammensatte problemer, noe som gjør at de trenger hjelp fra flere fagdisipliner samtidig for å få sine behov møtt  Det kreves stor samhandling i hele tiltaksskjeden (alle vet jo hvor vanskelig samarbeid kan være)

15 14 Individuell plan  Et verktøy for samhandling  Hindrer at pasienten blir kasteball  Synliggjør ansvar og økonomi  Gir mulighet for samkjøring av tiltakene  Kan skape eierforhold til tiltakene som iverksettes  Sikrer kontinuitet, og forpliktende hjelp

16 15 Rusens funksjon  Møte følelsen av avvisning  Dempe opplevelsen av ubalanse mellom makt/avmakt (seg selv – samfunnet)  Dempe frustrasjoner  Selvskading, jeg er ikke verdig  Dempe frustrasjon/sinne grunnet: - Svekket impulskontroll grunnet rus/abstinenser/psykisk sykdom - Kommunikasjonssvikt - Grensesetting/interessekonflikt - Lære- og atferdsvansker

17 16 Videre om rusens funksjon  Sørge for at vi blir sett/skjult  Dempe håpløshet  Som medisinering, mestring ovenfor ubehag  Minske symptomer av sykdommen  Som forsvar mot en ytre stressor  Gi Spenning  Som et lært reaksjonsmønster  Selve rusen gir en god følelse  Som middel til å oppnå tilhørighet

18 17 Angst og panikk reaksjoner ved rusbruk  Amfetamin, Kan gi angst og panikkangst etter lang tids bruk  LSD, hurtige følelsesmessige svingninger, Lykkefølelse -angst/panikk  Cannabis, langtids virkning er blant annet angst og panikkreaksjoner  Ecstasy, seinvirkninger kan gi bl.a. angst  Opiater, langtidsvirkning er bl.a. angst  Alkohol, kjennetegnes bl.a. av angst

19 18 Schizofrene og rusmidler  Bruker cannabis og hallusinogener for å dempe negative symptomer ved diagnosen som tilbaketrekning, følelsesforflating, viljeløshet, depresjon osv  Sentralstimulerende midler av samme årsaker

20 19 Depresjon ved rusbruk  Cannabis, langtidsbruk kan gi depresjon  Opiater, langtid kan gi depresjon  LSD, kan gi sterk depresjon  Amfetamin, langtidsvirkning er bl.a. depresjon  Ecstasy, seinvirkning er depresjon  Kokain, abstinensen gir sterk depresjon

21 20 Mani ved rusbruk  Amfetamin, følelse av økt energi, velvære, rastløshet, grandiositet osv.  Ecstasy, følelse av oppstemthet, økt energi, forelsket i livet osv

22 21 Schizofreni ved rusbruk  Cannabis, kan forveksles ved negative symptomer som likegyldighet, sløvhet nedsatt kons, evne osv.  LSD, dissosiative symptomer som ut av kroppen opplevelser  Amfetamin, langvarig sammenhengende bruk gir sterk grad av paranoide trekk

23 22 Rusutløste psykoser  Må ha et annet sykdomsforløp enn funksjonelle psykoser  Psyk. lidelse som oppstår etter inntak av rusmidler.  Symptomene vedvarer over tid, (ca en mnd etter akutt intoksikasjon)  Vesentlig mer uttalt enn vanlige abstinenssymptomer  Ofte en økning av rusbruk før utløsning av psykosen  Vanskelig å skille om psykosen er en grunnlidelse eller bare har årsak i rusen

24 23 Funksjonen som utgangspunkt til endring  Finnes det andre måter å oppnå rusens funksjon  Kan de samme følelsene styrkes/dempes ved andre metoder enn rus  Er ubehaget med rusen verd gevinsten

25 24 Hvorfor diagnostisere  Rett diagnose sikrer bedre tilpasset behandling  Kan være med å gi pasienten innsikt i eget liv og utfordringer  Motiverer til informasjonsinnhenting

26 25 Farer med diagnostisering  Mister helhetsperspektivet  Diagnose som selv oppfyllede profeti  Ser begrensninger fremfor muligheter  Overfokusering på diagnosen  Både du og kartleggingsverktøyet kan ta feil

27 26 HUSK  Diagnosen er bare en del av virkelighets beskrivelsen  Er bare en øyeblikksbeskrivning  Sier altså bare en del av HELHETEN

28 27 Er det viktig hva som kom først? Rus - psykiatri For helsearbeiderne (i daglig møte) ute i kommunen er dette ikke så viktig  Hvilke rusmidler brukes  Hva sier pasienten om sin egen rusbruk  Observer funksjonsnivå  Hva liker personen  Hvordan når en fram med informasjon

29 28 Faktorer som er med å styre vårt syn på våre medmennesker  Hvordan vi ser på menneskelige interaksjoner.  Vår selvinnsikt.  Hvilken erfaring vi har med problematikken fra før.  Våre etiske refleksjoner.  Vår kulturelle menneskeforståelse.  Hvordan ser vi på rusbrukeren, historisk et moraliserende syn

30 29 Vi må se hele mennesket!  Hva vil vi se (personlige antipatier)  Hva kan vi se (begrensede situasjoner)  Hva mestrer vi å se (hvilken kunnskap har vi)  Hva tåler vi å se (vi kan nekte for de observasjonene vi ha gjort)  Hva er viktig å se  Hva vil klienten at vi skal se

31 30 Epidemiologi  Fra 10 til 70 prosent av schizofrene har også et rusproblem (trolig sterkt underdiagnostisert)  Minst 2/3 av de som ble behandlet i russektoren hadde også behov for samtidig psykiatribehandling  Forekomsten av personlighetsforstyrrelser er fra 11% – 100%  Angst og depresjoner er ofte rapportert hos rusbrukere  Statens helsetilsyn anslår i 1999 at ca 4000 har DD (A.s. Landheim et. al 2002)

32 31 Epidemiologi Kun rus Kun psykiatri Både psykiatri og rus

33 32 Forklaringsmodeller  Biologiske  Psykologiske (lært atferd og som svar på omverdenens krav)  Kombinasjoner av begge

34 33 Forklaringsmodeller 1. Selvmedisinering 2. Skademodellen 3. Fellesfaktormodellen 4. Gjensidig påvirkningsmodellen

35 34 Rus- Skade eller selvmedisinering  Psykiske lidelser – Rus  Pasienten velger spesifikke rusmidler for å dempe sine psykiske problemer  Unngåelse av dysfori (negative følelser)  Multiple risikofaktorer alvorlig psykisk lidelse, sosial isolasjon, fattigdom, uten fast bolig osv.

36 35 Skademodellen  Rusbruk – Psykisk lidelse  Alkohol – Depresjon  Cannabis – Schizofreni  Ecstasy – Angst/depresjoner

37 36 Fellesfaktormodellen Bakenforliggende Faktorer Genetikk Antisosial PTSD Psykisk lidelse Rusbruk

38 37 Gjensidig påvirkning Rusbruk Psykisk problem

39 38 Hvem har ansvaret Psykiske lidelser – alvorsgrad Lav Høy Lav Høy Rusbruk Lav Avhengighet/ Alvorsgrad Høy 10 23

40 39 0. Stoffmissbruk og lettere psykiske symptomer  Denne gruppen er lav både på psykiatriske symptomer og rusavhengighet  Vil kunne nytte et tilbud i 1. linjetjenesten eller bli henvist til poliklinikker innen psykiatri og rusvern

41 40 1. Stoffavhengighet komplisert av psykiske symptomer  Denne gruppen av rusbrukere har en klar symptomatologi eller funksjonssvikt, altså en alvorlig eller vedvarende psykisk sykdom, men er lav på stoffavhengighet  Vil vanligvis bli behandlet innenfor allmennpsykiatrien

42 41 2. Mentalt syke som misbruker stoff  Har en mindre alvorlig psykiatrisk lidelse som kompliseres av alvorlig rusbruk  Denne gruppen vil vanligvis profitere på behandling innen Rusteam og rusinstitusjonene

43 42 3. Mentalt syke som er stoffavhengige  Denne gruppen har vedvarende og alvorlig psykiatrisk sykdom og som også er alvorlig rusavhengige  Trenger behandling både for sitt rusbruk og sitt psykiatriske problem  Behandles i psykiatriske team, allmennpsykiatrien og spesialavdelinger

44 43 Stemmer inndeling og oppdeling i ansvarskategorier  I praksis tror jeg dere opplever å møte alle de forannevnte kategoriene.  De forskjellige tilbudene til denne pasientgruppen er p.d.d ikke tilstrekkelig utbygd  Helsearbeiderne i kommunene vil måtte ha kunnskap og evne til å møte pasienter innenfor alle kategoriene

45 44 Hvem har ansvaret Psykiske lidelser – alvorsgrad Lav Høy Lav Høy Rusbruk Lav Avhengighet/ Alvorsgrad Høy SamarbeidKonsultasjon Samarbeid Integrert behandling

46 45 Behandlingstilnærming  Sekvensiell behandling  Parallell behandling  Integrert behandling

47 46 Sekvensiell behandling  Behandlingen foregår ved å møte et og et problem, for så å prøve å løse dette  Lite samarbeid og vanskelig å få en helhetlig tilnærming til pasientens behov som menneske  Fare for instrumentelisering av mennesket

48 47 Parallell behandling  Behandlingen foregår parallelt men det er ikke nødvendigvis bred kontakt mellom fagdisiplinene.  Pasienten kan falle mellom flere stoler  Vanskelig å se ansvarsfordeling i gråsonene

49 48 DET NYE SYSTEMET - ET INTEGRERT SYSTEMET?  Pasientrettigheter  Ett lovverk?  Både sosialkontor og primærlege som henvisende instans  Rett til individuell plan  Helhetlig tjenestetilbud  Rustiltakene inn i divisjon psykiatri  GODE INTENSJONER FOR PASIENTEN

50 49 Integrert behandling  Behandlingen settes i et totalsystem, behandlingsapparatet har laget et felles mål sammen med pasienten og fagdisiplinene søker å utfylle hverandre. Snarere enn å konkurrere om pasienten

51 50 Integrert behandling  Rettes samtidig mot rus og psykiatri  Bruke adekvat psykofarmaka  Engstelige får tilbud om støttende, gruppe og familie terapi  Utagerende og dramatiserende pasienter får mer konfronterende miljø og gruppeterapi  Fokus på langtids alliansen  Relasjonene må vare over år

52 51 Når brukes hva  Angst og stemnings lidelser – Først rus mestring så psykiske problemer (men på samme plass)  Personlighetsforstyrrelser -samtidig behandling med unntak av antisosial forstyrrelse hvor rus behandles først  Ikke affektive psykoser som schizofreni – behandles samtidig over tid  Spiseforstyrrelse –samtidig behandling

53 52 Rundskriv I-36/2001 Tjenester til mennesker med psykiske lidelser og omfattende rusmiddelmisbruk  Tiltak og planer på tvers av helse - og sosialtjenestene  Samarbeide mellom kommunale tjenester og spesialist -helsetjenestene  Felles kompetanseutvikling, kurs og seminarer  Spesialiserte behandlingstilbud  20 mill. årlig til utviklingsarbeid og utprøving

54 53 Behandlernes oppgave!  Behandlerne skal være det vannet andungen ser i og plutselig ser at han er en VAKKER SVANE ! (Kjell Nordby, 2005)  Være en kompetansejordmor og få fram de iboende ressursene i enkeltmennesket  Være holdningsskapere mot resten av samfunnet

55 54 Behandlernes oppgave!  Vær samtalepartnere  Undring sammen med pasienten  Ikke let etter alle svar  Se at en sak kan ha flere ”rette” sider  La pasienten være en autoritet i forhold til seg selv og sin opplevelse av verden  Hjelp til med fritidsaktiviteter

56 55 En schizofrens definisjon av sykepleie  God sykepleie er om du kan være med å aktivisere min kropps eget attføringssystem 

57 56 Hvem skal pasienten få være i våre øyne? (medietrekanten) Helt Offer Svin  Vi er gitt svært stor definisjonsmakt

58 57 Behandlings prinsipper  Oppsøkende tiltak, møte pasienten der han er!  Inngå tydelige avtaler og hold disse  Kontroll i samarbeid med pasienten, tett oppfølging  Integrering av psykiatri og rusbehandlings kompetanse. Ja takk begge deler. Systemet tar ansvaret for samordningen  Miljø terapi med fokus på ADL, vaner, venner, aktiviteter, nettverk, skape trygghet rundt livssituasjon/bolig  Tilpasse behandling til pasienten og ikke motsatt  Gå skrittvis  Langsiktige tiltak, og langsiktige relasjoner  Tilkjennegi optimisme  Ta med familie/venner som en ressurs

59 58 Kan DD behandles JA!!!!!! JA!!!!!!

60 59 Hva må til i behandlingen og møte med DD - Pasienter Trygghet gjennom relasjoner/rammer +Farmakoterapi+Miljøterapi

61 60

62 61 Trygghet og relasjoner  Gjerne en til to personer som jobber med pasienten over lengre tid.  I realiteten dere i kommunene.  Dere står for kontinuiteten i behandlingen rundt pasienten  Jobb bevisst med de basale behovene

63 62 Trygghet ved hjelp av salutogene opplevelse- komponenter  Begripelighet: Belastninger er forståelige og begrunnelsen for at de oppstår kan forklares.  Håndterbarhet: Personen har ressurser til å møte belastninger som han påføres  Mening: Belastninger gir mening, de oppleves som hensiktsmessige. Gir personen en opplevelse av å være delaktig og medansvarlig i utviklingsprosessen. Mening er den motivasjonelle faktoren.

64 63 Salutogenetisk løsning Frustrasjon + krenkelse = dårlig behandling Frustrasjon + krenkelse = dårlig behandling + Begripelighet - håndterbar - mening = FORSTÅELSE + DELTAGELSE Salutogenetisk løsning (helsefremmende) Salutogenetisk løsning (helsefremmende)

65 64 PRINSIPPER, PROSESSER OG MODELLER I MILJØTERAPI  De former for miljøbehandling der miljøet i seg selv betraktes som et aktivt terapeutisk virkemiddel, som fremmer og muliggjør positive endringer i en spesifikk retning.  Dette gjelde både de formelle og uformelle møtene som finner sted der disse er bevisste og gjennomtenkte

66 65 Miljøterapi  Miljøet skapes av de ansattes holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasientene og oppleves av disse.  Skapes av bidrag fra både pasienter og personale innenfor en fysisk, bygningsmessig og rommessig ramme, hvor også bygningens beliggenhet og fysiske omgivelser er en virksom faktor.  For brukerne- mennesker med psykisk sykdom- er miljøterapi å være og handle i (og utenfor) sitt kjente miljø over tid. Definisjonen har dekning i John Gundersons artikkel ”Defining the therapeutic process in psychiatric milieus”, Psychiatry, Vol.41 Nov. 1978,

67 66 Miljøterapi  En forutsetning for bruk av de fem miljøprosessene som John Gunderson beskriver, er en grunnleggende og gjennomtenkt struktur som legger forholdene til rett for prosessene:  Beskyttelse  Støtte  Struktur  Engasjement  Gyldiggjøring  Forholdene legges til rette ved blant annet bygningsmessige rammer, økonomiske rammer, organisering og rutiner, og ikke minst holdninger

68 67Miljøterapi  Hensikten med en tydelig struktur en er i størst mulig grad å skape trygghet og forutsigbarhet for pasienten, slik at:  Miljøet blir mindre ”flytende” og kaos reduseres  Pasienten skal føle seg trygt knyttet til omgivelsene. Den trygge base   Pasienten gis trygghet for ikke å bli invadert eller overlatt til seg selv  For brukeren i synliggjøres denne strukturen ved blant annet:  Døgnrytme som tar vare på brukerens behov  Aktivitetsprogram, mennesket er samhandlende  Hvor mye hjelp  Kjente ansatte

69 68 BESKYTTELSE  Bevisste, planlagte handlinger og ytringer i miljøet som sikrer fysisk velvære, og som letter belastningen med utilstrekkelig selvkontroll eller allmaktsfølelser. Disse skal skape trygghet nok til å motivere pasienten til å utforske endringspotensialet sitt

70 69 BESKYTTELSE  Letter belastningen med utilstrekkelig selvkontroll eller avmaktfølelser.  Beskyttelse skal:  Hindre at pasienten skader seg selv eller andre.  Minske faren for fysisk forfall  styrke pasientens indre kontroll, framfor utenfor styrt tilpassing  Eksempler:  Skjerming, ivaretakelse  Sikre omgivelser, gode tilrettelagte boliger  Fysisk omsorg ( mat, stell, medisiner osv)  gode sosiale relasjoner og tilknytning til andre

71 70 BESKYTTELSE  Beskyttelse er spesielt viktig for pasienter som er på et så lavt funksjonsnivå at de ikke greier å ivareta sine mest basale behov på en hensiktsmessig måte.  Dette gjelder pasienter med stor psykotisk uro, aggressive, suicidale, selvdestruktive og maniske pasienter.  For høy grad av beskyttelse over for lang tid kan undertrykke initiativ og håp, og kan øke opplevelsen av isolasjon.

72 71 Støtte  Bevisste, planlagte handlinger og ytringer i miljøet som fører til at pasienten føler seg bedre/er mer fornøyd, og som øker selvfølelsen.

73 72 STØTTE  Støtte skal:  bidra til at hjemmet oppleves som et trygt sted (trygg base og utforske verden fra) til tider et tilfluktssted.  Bidra til at følelsen av angst og fortvilelse avtar.  Hjelpe pasienten til å utføre gjøremål han eller hun mestrer.  Legge til rette for at pasienten gradvis kan ta nye utfordringer (hvor et bra resultat er nokså sikkert).

74 73 STØTTE  Støtte/følge til aktuelle tjenester (mat, innkjøp, tur)  Tilgjengelighet, hvor lett er det å etterspørre støtte?  Oppmerksomhet, se brukeren  Råd, vår kunnskap om problemområdene  Beroligelse/trøst  Oppmuntring  Støtte er spesielt viktig for redde og deprimerte pasienter, og for pasienter på vei ut av psykotiske opplevelsesformer.  For mye støtte over for lang tid kan forsterke pasientens følelse av utilstrekkelighet og avhengighet.

75 74 Struktur  Bevisste, planlagte ytringer og handlinger i miljøet som skaper forutsigbarhet over tid (gjennom dager og uker), og som skaper forutsigbarhet for sted og situasjon.

76 75 STRUKTUR skal: STRUKTUR skal:  Gjøre miljøet mindre ”flytende” og minske kaos.  Få pasienten til å føle seg trygt knyttet til omgivelsene.  Fremme forandring i sosialt uheldige symptomer og handlingsmønstre  Hjelpe pasienten til å se konsekvenser.  Bremse på tendenser til å reagere ut på vonde følelser og impulser.  Gi trygghet for ikke å bli invadert eller overlatt til seg selv.

77 76 STRUKTUR  Døgnplan, ukeplan, tidsangivelse, hva skjer når? Hjelpens varighet.  Møter (informative, pedagogiske, terapeutiske).  Bruk av avtaler og kontrakter.  Økonomistyring og hjelp med oversikter  Hvem gjør hva og har ansvar for (forutsigbarhet)  Vektlegging av struktur er viktig for alle psykotiske tilstander, ikke minst for pasienter på et slikt funksjonsnivå at de har behov for både beskyttelse og engasjement ( for eksempel psykoser i bedring).  Innenfor rammen av tiltaksmulighetene bør vi tilstrebe å ha en fortløpende vurdering:  av funksjonsnivået til den enkelte pasient og vektlegge struktur ut fra individuelle behov.

78 77 Engasjement  Bevisste, planlagte handlinger og ytringer i miljøet som fører til at pasienten knytter seg aktivt til sitt sosiale miljø (innenfor og utenfor hjemmet ”lever” i dette.

79 78 ENGASJEMENT skal:  Motvirke pasientens passivitet og uselvstendighet.  Oppmuntre til sosiale ferdigheter og utvikle følelsen av mestring.  Vektlegge verbalisering og ansvar, muliggjøre konfrontasjon.  Engasjement vil over tid:  Virke jeg-styrkende (stimulerer tenkningsevnen og evnen til planlegging, utvikler handlekraft).  Modifiserer/justerer uheldige samhandlingsmønstre.

80 79 ENGASJEMENT  Gruppetrening/deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet  Brukerstyrte aktiviteter/så som brukerdrevne kafeer  Reelle valgmuligheter  Engasjementsprosesser er viktige for menesker og skaper motivasjon for å ”ta i” når det trengs  For sterk vektlegging på engasjement, (av hjelperne) over for lang tid kan føre til at noen brukere føler seg invadert. Andre kan bli uselvstendige.

81 80 Gyldiggjøring  Bevisste og planlagte handlinger og ytringer i miljøet som bekrefter pasientens individualitet og egenart.

82 81 Gyldiggjøring validering, bekreftelse  Tillater pasienten å uttrykke sin lidelse.  Legger til rette for at pasienten bedre kan forstå egen utilstrekkelighet og regresjon.  Gir rom for å tolerere/akseptere avvik, tap og ensomhet.  ”Gyldiggjøring” kan;  Hjelpe pasienten til å utvikle større toleranse for nærhet.  Utvikle selvfølelse, selvstendighet og selvtillit.  Bidra til en mer stabil og hel (konsolidert) identitet.

83 82 Gyldiggjøring  Individuelle tiltak og tilnærming.  Hyppige samtaler på tomannshånd, oppleve at en er viktig  utfordre pasienten til å utvide grensene sine  Gi symptomer mening.  Vise respekt for pasientens behov for å være alene.  Gi pasienten anledning til å mislykkes.  Pasienter som kan nyttiggjøre seg disse prosessene er pasienter som i stor grad kan ivareta med bare litt hjelp, egne behov.  Bruk av gyldiggjøringsprosesser forutsetter at det i miljøet er en felles kunnskap om/forståelse av pasientens livshistorie, aktuelt funksjonsnivå og symptombilde.

84 83 Terapeutiske funksjoner i miljøet 1 BESKYTTELSE ---- Containment (romme og ta imot) 2 STØTTE---- Support 3 STRUKTUR---- Structure 4 ENGASJEMENT---- Involvement (skape og involvere) 5 ”GYLDIGGJØRING” ---- Validation (bekrefte og gi mening)

85 84 Arbeidsliv FamilieUtdannelse Fritid Venner Personen

86 85 Case   Mann med PU, til tider psykotiske tilstander og alvorlig rusbruk. Bodd i skjermet bolig, men delvis oppgitt av hjelpeapparatet.  Legges inn i spesialist helsetjenesten for rusproblemer  Tiltagende aggressivitet  Klarer ikke ADL-rutiner  Underernært  Skjermer seg for normalbefolkningen  Dårlig selvbilde og mangler positiv identitet  Ønsker å ha en normal identitet  Viser interesse for det annet skjønn  Har vært fysisk aktiv tidligere og er stolt av dette

87 86 Gruppearbeid  Hvordan skape motivasjon for:  Stelle seg selv  Innta mat  Gi identitet som oppfattes som positivt for pasienten

88 87 Interaksjons påstander  Mennesker kan ikke unngå å påvirke hverandre.  Påvirkning skjer også når vi ikke er tilstede.  Det er ingen universell måte å mestre en interaksjon. Individet har egne spesifikke samhandlingsnormer.  Det finnes likhetstrekk, som vi kan bygge interaksjons metoder på.

89 88 Påstand!!!  Pleierne har et særlig ansvar for en vellykket samhandling. Grunnet skjev maktfordeling.  Går samhandlingen feil, er det logiske evaluerings startpunkt, egne handlinger.  Hierarkiske institusjoner kan i seg selv virke voldsfremmene, og skape avmakt

90 89 Påstand!!!  Fungerer ikke kommunikasjonen/behandlingen, er det fordi interaksjonen/metoden har gått feil. Med andre ord, vi har ikke vært dyktige nok. (Det er ikke sikkert at det er menneskelig mulig å være dyktig nok i alle situasjoner) (Det er ikke sikkert at det er menneskelig mulig å være dyktig nok i alle situasjoner)  Interaksjonsmønstre kommer ofte ut et annet sted enn der hvor det kom inn.

91 90 Kjøreregler for vellykket samkvem  1 Avhold deg fra foretak du er klart umoden til å gjennomføre innenfor rammen av de verdiene du søker å verne om.  2 Når det du gjør eller akter å gjøre, berører både egne og andres interesser, informer de andre om det.  3 Vis respekt og takknemlighet ovenfor dem som prøver å gi deg gode råd  4 lytt til dem som allerede har erfaring i den type foretak du tar sjansen på å involvere deg i.

92 91  5 Vær godt beredt på både motgang og medgang  6 Kjenn samfunnet du arbeider innenfor. Prøv å formulere dine verdiprioriteringer  7 Unngå å utvikle deg til en ensom ulv  8 Når du skjønner at du er kommet på ville veier, så snu. Det er aldri skam  9 Unngå overanstrengelser, finn måter å redusere stresset på hvis det tar overhånd  10 Det viktige er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det (Arne Næss)


Laste ned ppt "1 Dobbeldiagnoser Hva er Dobbel diagnoser. Er begrepet bare en motesak. Eller er kunnskap om DD viktig i møte med denne pasient- gruppen og deres behov."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google