Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Advarsel • Følsomme mennesker bør sitte og holde hverandre i hånden under denne forelesningen. • Det finnes ingen "blå" himmel. • Det finnes ingen "rødlig"

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Advarsel • Følsomme mennesker bør sitte og holde hverandre i hånden under denne forelesningen. • Det finnes ingen "blå" himmel. • Det finnes ingen "rødlig""— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Advarsel • Følsomme mennesker bør sitte og holde hverandre i hånden under denne forelesningen. • Det finnes ingen "blå" himmel. • Det finnes ingen "rødlig" solnedgang. • Og det finnes ikke "grønt" gress. • Det er bare sensurerte forenklinger av sannheten. • Det ville liksom ikke bli det samme å si: "Dine øyne er som 110/150/230 – additivt, mener jeg." Og han kanskje ville svare, med tenksom mine: "56/36/0/0, altså, subtraktivt - -? " • Her får du den nakne, usensurerte sannheten om farger

3 Som webmastere forstår vi • Den websikre paletten og det hexadesimale system. • Men fargeteori og logikken bak fargevalg er dunkle mysterier.

4 Bransjen er full av folk • som tror at de kan en sak, hvis de har lært seg hvilke knapper man skal trykke på for å gjøre det....

5 Hvorfor er tomatene røde...?

6 ... og spinaten grønn ?

7 Folk har alltid grublet over “fargenes vesen”. Sokrates postulerte at det var ild fra øyet som fikk objektets iboende hvithet til å anta farge.  (Selv mente jeg at det måtte være noen slags bohem-molekyler...)

8 Della Porta og Kirchner grublet..

9 ... Munsell grublet mye

10 Goethe grublet i 40 år...

11 ... og konstruerte en fargesirkel som inkluderte både RGB og CMY.

12 Til og med svensker har grublet...

13 Et produkt av lyset Først i 1666 demonstrerte Isaac Newton at farge ikke er en iboende egenskap i objektet selv, Ved å sende en stråle konsentrert sollys gjennom en prisme, oppdaget han lysets fargespektrum, eller RGB-fargene, som vi sier i dag men et produkt av lyset.

14 Farger = lys Alt det vi kaller ”farger” finnes i lyset. Når vi snakker om ”farger”, snakker vi egentlig om ulike varianter av lyset. D.v.s. at • ”rødt” = én variant av lyset • ”grønt” = en annen variant av lyset

15 Det å ”se farger” avhenger altså av egenskapene ved lyset.

16 Nå blir det (huffda!!) fysikk I dag sier vi at “farger” er spesifikke bølgelengder i det synlige elektromagnetiske spektrum. Hvitt lys er summen av av alle bølgelengder i det synlige spektrum.

17 Bølgelengder...? Ja, farger er rett og slett elektromagnetisk energi. Vi kan (heldigvis) bare se en liten del av det elektromagnetiske spektrum, det som vi (naturlig nok) kaller "det synlige spektrum“.

18 Det elektromagnetiske spektrum

19 Det synlige spektrum Det er et fargespektrum som går fra blått til rødt (som i regnbuen). Hver farge har sin egen bittelille del av dette spektrum.

20 Det synlige spektrum Det er HER fargene bestemmes, definert ved •bølgelengde (=hue) og •amplityde (= brightness). (Saturation er ”mengden” av lysstråler.)

21 Som bølgene i havet har lysbølgene topper og bunner. De måles i bølgelengder, som er avstanden mellom to topper, og i amplityder, som er den vertikale avstanden mellom toppen og bunnen.

22 Men hvorfor er tomatene røde..??

23 Det å ”se farger” avhenger ikke bare av egenskaper ved lyset. men også av hva som skjer når lyset treffer objektet

24 Når lyset treffer objektet 3 muligheter Lyset vil bli helt eller delvis transmittert" helt eller delvis reflektert helt eller delvis absorbert

25 Transmisjon Skjer når lyset passerer gjennom et objekt uten å bli (vesentlig) endret. Objektet er i såfall transparent.

26 Refleksjon Skjer når lyset treffer et ugjennomskinnelig (opaque) objekt. Da avgjør objektets overflate om lyset reflekteres helt og/eller diffuseres.

27 Absorbsjon Skjer hvis objektet som lyset treffer, inneholder pigmenter som absorberer visse bølgelengder av lyset.

28 Når designere bruker farger på lerret eller papir, imiterer de denne prosessen ved å bruke pigmenter, som absorberer visse bølgelengder, og reflekterer andre.

29 Repitisjon Det vi kaller farger, finnes i lyset. Når lyset treffer tomatene, skjer det noe interessant:

30 Derfor er tomatene røde Pigmentene på tomatene absorberer alle andre bølgelengder enn bølgelengdene for rødt. Disse ("røde") bølgelengdene blir reflektert tilbake fra overflaten på tomatene, og det er dette reflekterte lyset vi kaller "rødt". Bølgelengdene til alle andre farger blir absorbert av pigmentene på tomatene.

31 Huff da,.... • Man kunne på en måte si at tomatene har alle farger, unntatt rødt, • men det ville kanskje bli forvirrende - - ?

32

33 Det å ”se farger” • avhenger også av det fysiologiske, knyttet til menneskelig synsevne (tristimulus response) • James Clerk Maxwell (pionér) siden videreført av Thomas Young og Hermann von Helmholtz.

34 Til tross for all matematikk • involvert i lysbølgefysikk, er farger til syvende og sist et spørsmål om subjektiv opplevelse. • Når du og jeg ser på f.eks. #990000, "ser" vi antagelig ikke det samme, fordi variablene som påvirker vår persepsjon av farger, er ulike. ("Farger eksisterer bare i sinnet til hver enkelt av oss" - -.)

35 Disse persepsjonsvariablene kan deles i tre kategorier: • Fysiologiske variabler • Psykologiske/emosjonelle variabler • Miljømessige variabler

36 Psykologiske/emosjonelle variabler • Folk har emosjonelle responer til farger. Rødt blir gjerne betraktet som et "het" farge, som vekker aggresjon eller lidenskap. • "Jeg så rødt!", sier vi, mens blått er kjølig og avslappet ("blå" toner, sier musikere). • I vår kulturkrets assosieres svart med død, sorg eller verdighet - avhengig av kontekst.

37 Miljømessige variabler Akromatisk simultankontrast ”Metamerisme”: Blått er ikke alltid blått - -.

38 Fysiologiske variabler • Vår evne til å oppfatte lysbølger, avhenger av øyets retina og synsenteret i hjernebarken. • Retina har tre reseptorer, eller cones, som som reagerer på visse lysbølgefrekvenser. • Røde cones reagerer på lavfrekvens-, grønne cones på middelfrekvens-, mens blå cones reagerer på høyfrekvensbølger. • Disse cones overfører signaler til synsenteret i hjernebarken. • Her behandles signalene, for så å fremkalle fargen i hodet vårt. (Fargeblindhet)

39 Fargemodeller En fargemodell er et ordnet system for å klassifisere bølgelengdene i det synlige spektrum – “fargene” - ut fra et lite antall primærfarger.

40 Primærfarger er jo farger som du kan blande for å få frem alle andre farger. De som hadde maletimer på skolen i gamle dager - før datamaskiner og fjernsyn - lærte at det var tre primærfarger Rødt, gult og blått (red, yellow, blue = RYB).

41 RYB-modellen Dette var de eneste fargene de gamle mestre hadde til disposisjon. Disse tre fargene, ble de fortalt, var de eneste som ikke ble blandet av andre farger - de var rene (noe som er sant).

42 RYB-modellen Med disse tre primærfargene kunne du blande rødt og gult til orange, rødt og blått til fiolett og blått og gult til grønt.

43 Men RYB er nå foreldet.. • Svakheter. Du kan egentlig ikke mikse alle mulige farger innen RYB-rammen. (skikkelig svart, f.eks. - blir “gjørmebrunt”) • Du kan heller ikke lage magenta og cyan ved å blande primærfargene i RYB. • En skikkelig magenta ble først produsert for 150 år siden. Dette er én grunn til at riktig gamle malerier har et umiskjennelig særdrag. Man manglet mange av de fargene vi har i dag (for eksempel en god fiolett.)

44 Idag snakker vi om to typer fargemodeller • Additive og • subtraktive

45 Additiv og subtraktiv • Additive fargemodeller bruker lys til å vise farger, mens subtraktive modeller bruker trykksverte (pigmenter). • Fargene som vi ser i additive modeller, er resultatet av transmittert lys. • Farger som vi ser i subtraktive modeller, er resultatet av reflektert lys (- altså det som blir igjen når resten er absorbert). • De to mest vanlige fargemodellene: RGB-modellen CMYK-modellen

46 Hva som er primærfarger avhenger av hvilken fargemodell du bruker Primærfargene er forskjellige fordi PC-monitoren er basert på en additiv fargemodell, mens printeren bruker en subtraktiv modell. Monitoren adderer farger til lyset den transmitterer, mens trykksverten absorberer farger fra lyset den reflekterer.

47 Den viktige forskjellen • Monitorer transmitterer farget lys, • mens trykksverte på papir reflekterer farget lys.

48 Additiv modell: RGB • RGB fargemodell Additiv fargemodell For computere/TV Bruker lys for å vise farger Farger oppstår av transmittert lys Rød+Grønn+Blå=Hvit

49 RGB • En stor prosentandel av det synlige spektrum kan dekkes ved å blande rødt, grønt og blått lys i forskjellige mengder og intensiteter. • Fordi man lager hvitt (lys) ved å "addere" alle RGB-fargene, kalles de additive farger.

50 Additive farger - lysets fargemodell - brukes i monitorer. Fargene lages ved å sende lys gjennom rød, grønn og blå "phosphors". Farger lages ved varierende intensiteter av rødt, grønt og blått lys. Intensiteten måles på en skala fra 0 (uten lys) til 255 (maksimum intensitet)

51 Subtraktiv modell: CMY • CMY fargemodell Subtraktiv fargemodell For trykksaker Bruker trykksverte for å vise farger Farger lages av reflektert lys Cyan+Magenta+Gul =Svart

52 CMY • CMY-modellen er basert på den lysabsorberende effekt som oppstår når trykksverte plasseres på papir. • En del av det synlige fargespektrum absorberes av pigmentene i trykksverten, og resten reflekteres tilbake til øyet ditt.

53 CMY - CMYK • Det er mulig å å få (meget nær) svart ved å blande de tre primærfargene i CMY. Men det er mer økonomisk og praktisk å bruke et separat svart pigment. • Forestill deg at hver tekstlinje i avisen skulle lages ved å blande tre farger - -.

54 Komplementære modeller

55 Velkjent stoff (1)... Når du spesifiserer farger basert på RGB- modellen, må du gi de tre primærfargene en “intensitets”-verdi mellom 0 og 255 (hvis du bruker hexadesimal notifikasjon, som Photoshop). 0 indikerer totalt fravær av primærfargen, mens 255 er en maksimalt saturert primærfarge. Vi får altså hvitt når maksimalt saturerte primærfarger blandes (= 255/255/255), mens 0/0/0 (ingen primærfarger) gir svart.

56 Spørsmål • Hvorfor er det ingen radiobuttons for CMYK i Color Picker ?

57 Velkjent stoff (2)... • Når du bruker CMYK-metode i Photoshop, angir du en prosentverdi hvor hver av trykksverte- komponentene (C, M, Y og K). De lyseste (highlight) fargene har en lav prosentverdi, mens de mørke (shadow) fargene har høyere prosentverdi.

58 Spesifisere RGB-farger Dialogboksen i Photoshop viser en orange farge. (R=255, G=125, B=0)

59 Spesifisere CMYK-farger Her er den samme orange fargen, nå spesifisert i CMYK.

60 RGB og CMYK • Du kan se at Cyan- slideren er på 0%. Det er fordi Rød-slideren i RGB er satt til 255 (100%). • Når én farge er satt til 100% i én fargemodell, blir komplementærfargen i den andre nødvendigvis 0%. • Det er fordi en RGB-farge med verdi 255 (=100%), blir 100% absorbert når du konverterer til CMYK.

61 HSB-modellen beskriver den samme virkelighet som vi har skissert. Det er den enkleste fargemodellen å bruke, og forstå, i Photoshop. HSB baserer seg på vår høyst vanlige fargeopplevelse, og beskriver tre fundamentale karakteristika ved farger:

62 Språkforvirring • Hue = Fargenyanse ; "glød" av "fargen" Nyanse • Saturation = Metning; metningsgrad Metningsgrad • Brightness = Klarhet; Lyshet; lysstyrke Klarhet

63 Hue er fargen, reflektert fra, eller transmittert gjennom, et objekt. Det måles som et punkt på fargehjulet,

64 Hue definerer selve fargen, for eksempel rød, til forskjell fra blå eller gul. Verdiene på hue-aksen går fra 0-360°, og de begynner og slutter med rød.

65

66 Saturation • er styrken eller renheten i fargen. • Saturation uttrykker graden (mengden) av grått i som hue-verdien har, målt som en prosentandel fra 0% (grått) til 100% (fullt saturert).

67 Brightness er fargens relative lyshet eller mørkhet, vanligvis målt som en prosent fra 0% (svart) til 100% (hvitt).

68 Den 4. fargemodellen som brukes i Photoshop, er Lab-modellen. Den likner i grunnen mer på HSB-modellen – for ikke å snakke om Munsell’s videreutvikling av HSB – enn på RGB og CMY.

69 CIELAB ble introdusert av CIE i 1976, og bygger på vitenskapelige undersøkelser i 60-årene: Ett eller annet sted mellom synsnerven og hjernen blir fargestimuli mot retina “oversatt” til distinksjoner mellom lys & mørke, rødt & grønt, blått & gult. Modellen avspeiler dette ved de tre aksene L*, a*, og b*.

70 Lab-modellen har en lyshets- komponent (L) som varierer mellom 0 og 100. a komponenten (grønn- rød aksen) og b komponenten (blå- gul aksen) kan variere fra +120 til

71 Nå endelig: Color Picker!

72 Hue=0=360

73 Brightness: Fra bunn (0%) til topp (100%) Samme farge (hue), med mindre saturation.

74 Saturation: Fra venstre til høyre (0- 100%) S amme farge (hue), med saturation=0

75 Samme farge (hue), med lavere brightness

76 Samme farge (hue)

77 Brightness=0...Alltid svart

78 Hvilken farge er dette ?

79 Det er en rødfarge ! (i HSB) Fordi hue=0 Det er en usaturert rødnyanse, med brightness=51%


Laste ned ppt "Advarsel • Følsomme mennesker bør sitte og holde hverandre i hånden under denne forelesningen. • Det finnes ingen "blå" himmel. • Det finnes ingen "rødlig""

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google