Virus Foto: Eneas.

Presentasjon om: "Virus Foto: Eneas."— Utskrift av presentasjonen:

1 Virus Foto: Eneas

2 Virus Virus er små mikroorganismer som forårsaker infeksjon.
Det finnes flere virus enn alle andre organismer til sammen. Virus er harmløse når de er alene, men de er i stand til å infisere alle typer celler. Virus er en betegnelse på ørsmå mikroorganismer som forårsaker infeksjon. Og de er tallrike, virusene. Sannsynligvis finnes det flere virus enn alle andre organismer til sammen. Isolert sett er virus harmløse. Overlatt til seg selv utgjør de ingen fare, men treffer virusene på en passende vert, får de det med ett travelt med å lage ugagn. Vi kjenner til at det finnes om lag fem tusen typer virus som med ujevne mellomrom plager menneskene med alt fra influensa og forkjølelse til kopper, ebola og HIV. Virus kan infisere alle typer av cellulære organismer. Vitenskapen har beskrevet om lag fem tusen ulike typer virus. Sannsynligvis finnes det flere millioner typer virus som vi ennå ikke kjenner til.

3 Virus Virus er så små at det ikke er mulig å se dem i et vanlig mikroskop. Selv de største virusene er ikke større enn 300 nanometer. Det er derfor ikke rart at virus i lang tid var ukjent for mennesker. Virus er små at det ikke er mulig å se dem i et vanlig mikroskop. Og selv om det er slik at virus varierer i form og størrelse, kan selv ikke de aller største av dem skryte av å være større enn om lag 300 nanometer. Og når vi vet at det går en million nanometer på en millimeter, forstår vi at virus er ubegripelig små. Hvis du kunne sette tre tusen store virus på en rekke, ville de til sammen blitt en millimeter. Det er derfor ikke rart at virus i lang tid var ukjent for mennesker. Det var først mot slutten av 1800-tallet at man ble klar over at det fantes en eller annen form for smittestoff som nok måtte undersøkes nærmere. I løpet av de første tiårene av 1900-tallet ble det gjort stadige framskritt. Man kunne konstatere at smittestoffet var avhengig av levende verter dersom det skulle kunne utføre noe som helst. Med oppfinnelsen av elektronmikroskopet i 1930-årene gikk startskuddet for at det virkelig var mulig å kunne studere virus. Bilde: Elektronmikroskop laget av Ernst Ruska, replika av originalen fra 1933. I 1930-årene kom de første elektronmikroskopene. Dermed kunne man endelig studere virus. Foto: J. Brew

4 Virus Virus regnes ikke som levende organismer.
Dette skyldes at virus ikke kan ta opp næring, leve eller formere seg uten hjelp fra levende celler. Kommer derimot et virus i kontakt med den rette cellen, framstår det svært levende. Det kan kanskje være vanskelig å definere hvorvidt virus kan sies å være levende eller ikke. De fleste virologer vil likevel si at virus ikke er levende, rett og slett fordi det ikke er en organisme som kan leve et uavhengig liv. For virus kan ikke ta opp og leve av næring på samme måte som celler gjør. De må ha hjelp av levende celler for å klare å formere seg. Har det derimot kommet i kontakt med den rette cellen, virker viruset svært så levende. Det er derfor ikke så rart at det kan være vanskelig å fastslå om virus er levende eller ikke. Bilder: Svineinfluensa i Mexico i Influensaviruset krevde til sammen om lag ti tusen menneskeliv på verdensbasis. WHO definerte sykdommen som en pandemi, noe som medførte store inntekter til legemiddelindustrien. Influensaen fikk stor oppmerksomhet verden over, men det kom også kritikk mot WHO. Beskyldningene gikk først og fremst ut på at pandemiberedskapen ble misbrukt ved at farmasøytiske selskaper hadde for stor innflytelse. Foto: Sarihuella Sineinfluensa i Mexico i Pandemien fikk stor oppmerksomhet og skapte frykt over hele verden.

5 Virus Sammenlignet med celler er virus svært enkle i sin oppbygning.
Virus består av genmateriale som er innpakket i en beskyttende kappe av proteiner. Genmaterialet gjør at viruset kan kopiere seg selv ved hjelp av en vertscelle. Virus er ikke oppbygd av celler, men består av genmateriale som er innpakket i en beskyttende kappe av proteiner. Genmaterialet gjør det mulig for viruset å kopiere seg selv ved hjelp av en vertscelle. Dette er rett og slett oppskriften på viruset. De enkleste virusene har bare fire eller fem gener, mens de mest kompliserte rommer noen få hundre gener. Sammenlignet med celler er derfor virus svært enkle i sin oppbygning.

6 Virus Alene er virusene ufarlige og hjelpeløse.
De må ha en passende vert for å bli aktive. Får de tilgang til levende celler, kan virusene kopiere seg selv. Cellene dør, og de nye virusene angriper nye celler. De er altså harmløse, virusene, når det sitter på en kaffekopp, en tallerken eller en serviett. Her er de hjelpeløse; de kan ikke bevege seg på egenhånd, de kan ikke ta til seg næring eller formere seg. I en slik tilstand er virusene like livlige som en hvilken som helst stein. Og ikke kan de «overleve» lenge slik heller. Viruset må ha en levede vert i løpet av minutter, eller i beste fall timer, dersom det skal få sjansen til å aktiviseres. Alt endres imidlertid dersom et virus kommer inn i en celle. Når blir viruset travelt opptatt med å reprodusere seg selv. Med ett virker det veldig levende. Når et virus kommer seg inn i en levende celle eller virusets genetiske materiale blir sprøytet inn i cellen, kaller vi det for en virusinfeksjon. Nå bruker viruset cellen til å lage nye virus. Viruset bruker cellens maskineri; det tvinger cellen til å bygge de nødvendige delene til nye virus. Disse blir deretter samlet sammen til tusenvis av nye, modne og smittsomme virus som på sin side kan forlate cellen og angripe nye celler. Viruset har gjort cellen om til en virusfabrikk. Mange virus fører til celledød og sykdom hos verten. Et virus eksisterer kun for å lage flere virus. Og i og med at kopieringsprosessen fører til at celler som er angrepet dør, går det utover verten. Celler som egentlig har viktige funksjoner blir satt ut av spill. Når virusets arvestoff blir sprøytet inn i en celle, kaller vi det for en virusinfeksjon.

7 Virus Forkjølelse er den vanligste infeksjonssykdommen hos mennesker.
Forkjølelsesvirus spres ved dråpesmitte. Virusene finner veien til slimhinnene i øyne og nese. Forkjølelsesvirus sørger for at celler kun produserer nye virus. De fleste av oss rammes av forkjølelse fra tid til annen. Dette er den mest vanlige infeksjonssykdommen hos mennesker. Man er som regel hyppigst rammet i ung alder. Antallet forkjølelser per år avtar med alderen. Det finnes en lang rekke forkjølelsesvirus. Disse spres gjerne ved dråpesmitte, altså gjennom hosting og nysing. Og om man ikke får dråpesmitten direkte inn i kroppen, kan viruset også overføres ved berøring som for eksempel ved håndhilsning eller at man tar på et dørhåndtak. Deretter introduserer man selv viruset til sine egne kroppsåpninger ved å berøre nesen eller øynene. Her vil forkjølelsesviruset gjerne angripe kroppen via slimhinnene. Det er nemlig slik at slimhinnene er utsatt for angrep fra virus. Dette skyldes at slimhinnene ikke er dekket av beskyttende hud. Når et forkjølelsesvirus har tatt over en celle, sørger den for at cellen kun produserer nye virus. Når virusene er modne, forlater de cellen. Virusene kan dra noen få av gangen, men også alle på en gang dersom cellen sprekker. Det kan gjerne ta et par dager fra man er smittet til forkjølelsen bryter ut. Et tidlig tegn på forkjølelse kan være vondt i halsen. Nysing og rennende nese er vanlige symptomer, så også hodepine og hoste. Hvordan kan man beskytte seg mot forkjølelsesvirus? Først og fremst handler det nok om god hygiene. Håndvask virker naturlig nok preventivt. Det er for øvrig kjent at man i Japan benytter seg av munnbind for å unngå smitte. Nysing forekommer ved infeksjon i luftveiene. Nysing kan bidra til at virus blir spredd.

8 Virus Alt som lever kan bli angrepet av virus.
Det finnes virus som passer for mennesker, dyr, planter og bakterier. De fleste virus smitter bare en bestemt art. Så vidt vi vet kan alt levende bli angrepet av virus. Det hjelper altså ikke om man er menneske, dyr eller plante, for virusene ser ut til å trives så lengde det finnes levende celler. Ikke en gang bakteriene slipper unna dem. Det sies sågar at det finnes et virus som passer for alle, og at det innenfor en enkelt art kan det finnes 100 forskjellige virus som bare venter på å kunne infisere. Enkelte virus smitter bare en bestemt art, mens andre kan ramme flere. Det finnes altså eksempler på virus som bare smitter mennesker og som er ufarlige for dyr, samtidig som det også finnes virus som kan smitte både mennesker og enkelte dyr. Noen virus smitter bare på spesielle planter, mens andre smitter bare spesielle bakterie- eller sopparter. Dette betyr at et virus som er dødelig for mennesker, kan være ufarlig for dyr. Poliovirus svekket Franklin D. Roosevelt som var USAs president under andre verdenskrig. For dyr er polioviruset helt ufarlig.

9 Virus Det er ikke lett å fjerne et virus fra kroppen.
Legemidler som skader viruset kan skade vertscellene. Som regel må man overlate behandlingen av virusinfeksjoner til kroppens eget immunsystem. Å fjerne et virus fra kroppen er ikke enkelt. Antibiotika vil ikke ha noen effekt, for virus er som kjent noe annet enn bakterier. Og siden virus invaderer celler, vil medikamenter som skader viruset også skade vertscellene. Det er altså vanskelig å lage legemidler som dreper viruset uten at de dreper eller skader cellene som viruset har angrepet. Behandling av virus handler først og fremst om å være føre var. Man kan ta vaksiner slik at kroppen på forhånd bygger opp motstand mot ulike virus. Medikamenter mot virus kan virke ved at de hindrer viruset i å komme inn i cellen. Medisin kan også påvirke virusets evne til å kopiere seg selv inne i cellen. Som regel må man overlate behandlingen av virusinfeksjoner til kroppens eget immunsystem. Celler som er angrepet av virus skiller ut et stoff som vi kaller for interferoner. Dette setter nabocellene i beredskap slik at de blir mer motstandsdyktige mot viruset. Dette er likevel ikke alltid kraftig nok skyts til å forhindre at viruset sprer seg til flere og flere celler. Da settes kroppens immunsystem i gang. Immunforsvaret er nådeløst. Det dreper både virus og celler som er angrepet. Nå kan ikke viruset spre seg videre. I stedet fjerner kroppen viruset fullstendig, samtidig som den utvikler immunitet mot nettopp dette viruset. På denne måten blir man ikke rammet av samme virus flere ganger. Immunsystemet dreper både virus og celler som er angrepet. Kroppen fjerner viruset fullstendig, samtidig som den utvikler immunitet mot nettopp dette viruset. Foto: El Alvi Man kan ta vaksiner slik at kroppen på forhånd bygger opp motstand mot ulike virus.

10 Virus Det hender at virus forandrer seg.
Under kopieringsprosessen kan det skje en mutasjon. Dette betyr at kopien ikke blir helt lik originalen. Slike mutasjoner kan føre til at det oppstår helt nye typer virus som man må lage vaksiner mot. Det hender at virusene forandrer seg. Under kopieringsprosessen kan det nemlig skje en mutasjon. Kopien blir ikke helt lik originalen. Det skjer altså en feil. Siden et virus kan lage et utrolig stort antall kopier av seg selv, kan det tenkes at et fåtall av de feilproduserte viruspartiklene fungerer helt fint. I så fall kan det oppstå en helt ny type virus. Dette skjer ganske ofte med influensavirus. Dermed oppstår det flere forskjellige utgaver av viruset, og disse må identifiseres dersom man skal lage en vaksine som fungerer mot det. Bilde: Influensavirus.

11 Virus Spanskesyken oppstod som en vanlig influensa, men viruset muterte til noe langt mer alvorlig. Man antar at om lag 50 millioner mennesker døde av sykdommen. Det var mennesker i årsalderen som dårligst tålte viruset. Den kanskje verste epidemien verden noen gang har sett fant sted i årene 1917 til Spanskesyken oppstod som en vanlig influensa, men en eller annen gang muterte viruset til noe langt mer alvorlig. Samlet sett ble en tredel av verdens befolkning smittet. For noen var sykdommen nærmest som en vanlig influensa å regne, med relativt milde symptomer. For andre var det derimot blodig alvor idet de kunne bli alvorlig syke og dø. Det har blitt anslått at spanskesyken tok livet av mellom fem og ti ganger så mange mennesker som første verdenskrig, som var i sin sluttfase da pandemien brøt ut. Og selv om det ikke finnes sikkert tallmateriale som kan fortelle oss om antallet døde, er det sannsynlig at om lag 50 millioner mennesker måtte bøte med livet. Nesten 80 prosent av amerikanerne som døde i krigen døde ikke av kuler og krutt, men av influensa. To tredeler av alle spanskesykens dødsfall inntrådte fra oktober til desember For viruset spredte seg raskt, og merkelig nok dukket det opp på vidt forskjellige steder uten særlig forvarsel. Områder i ulike verdensdeler ble rammet omtrent samtidig. Hvordan kunne viruset ligge så lavt i terrenget for så å bryte ut omtrent samtidig på så vidt forskjellige steder? I motsetning til de fleste andre influensaer som rammer eldre mennesker hardest, var det først og fremst personer i årsalderen som dårligst tålte møtet med spanskesyken. En forklaring på dette kan være at eldre personer allerede hadde immunstoffer mot mindre farlige, men lignende virus i seg. For å forsøke å lage en vaksine, utførte amerikanske helsemyndigheter forsøk på innsatte i fengsler. Fangene ble lovt benådning dersom de gjennomgikk en rekke tester. De fikk injisert lungevev fra døde, de ble sprayet i øyne, nese og munn med infisert væske, mens svelget ble smurt inn med kroppsvæske fra syke og døende. Var man ennå ikke smittet, ble man bedt om å sitte med åpen munn mens en alvorlig syk pasient hostet inn i ansiktet på dem. 62 ble plukket ut til å delta i forsøket, men ikke én av dem ble smittet. Den eneste som ble syk, var avdelingslegen som på sin side døde fort. Trolig var fangene blitt immune, siden epidemien allerede hadde herjet i fengslet. To tredeler av alle spanskesykens dødsfall inntrådte fra oktober til desember 1918.

12 Virus Det finnes virus som kroppen er forsvarsløs mot.
Hiv er et virus som setter immunsystemet ut av spill. Kroppen kan dermed vanskelig bekjempe infeksjoner. Dette resulterer i virussykdommen aids. Det finnes virus som kroppen er forsvarsløs mot. Hiv er et virus som infiserer celler i immunsystemet, noe som medfører at kroppens forsvar ikke fungerer som det skal. Kroppens forsvarsceller brytes langsomt ned, og med immunsystemet satt ut av spill, blir bekjempelsen av infeksjoner vanskelig. Dette resulterer i virussykdommen aids. Hiv-infeksjonen kan forbli latent uten sykdomstegn over lang tid, gjerne i minst 12 – 15 år. I de fleste tilfeller skjer imidlertid en gradvis ødeleggelse av immunsystemet med utvikling av alvorlig immunsvikt og sykdom i løpet av 5–12 år. Man antar at Hiv/aids oppstod i Afrika omkring 1930-tallet ved at et virus ble overført fra sjimpanser til mennesker. Det fortelles at en sjømann som døde av mystiske årsaker i 1959, i virkeligheten hadde aids. Likevel skulle det av merkelige årsaker gå tjue år før viruset virkelig slo ut i full blomst. Først var det i hovedsak homoseksuelle menn som ble rammet. Dette førte til at sykdommen i en stund var kjent som grid(Gay Related Infection Disease). I 1984 ble viruset hiv kjent som årsak til aids. Man oppdaget at det var en sammenheng mellom Afrika og aids-epidemien i USA og Vest-Europa. Samme år ble det påvist en epidemisk spredning blant sprøytenarkomane. Den første hiv-testen ble utviklet i 1985. Legevitenskapen famlet lenge innenfor behandlingen av hiv-smittede. Og selv om det ennå ikke finnes noen kur mot hiv, eksisterer det i dag effektive behandlingsformer mot virusets mulighet til å reprodusere seg i kroppen. Slike medisiner kan bedre immunforsvaret eller svekke virusets evne til framkalle sykdom. Med rett behandling kan de fleste som er smittet leve et tilnærmet symptomfritt liv av normal lengde. I dag finnes det effektive behandlingsformer som gjør at de fleste som er smittet kan leve et tilnærmet symptomfritt liv av normal lengde. Røde sløyfe er en internasjonal solidaritetsaksjon for å vise støtte til kampen mot hiv og aids. Ill: Garyvdm

13 Virus Hiv er et lite smittsomt virus som selv ikke under optimale betingelser nødvendigvis medfører smitte. Hiv smitter i hovedsak ved: Seksuell kontakt. Blodoverføring. Overføring fra mor til barn. HIV er heldigvis et lite smittsomt virus som selv ikke under optimale betingelser nødvendigvis medfører smitte. Hiv smitter ikke ved vanlig kroppskontakt, ved kyssing eller ved bruk av felles gjenstander som er i berøring med kroppen. Smitte av hiv skjer derfor i hovedsak på følgende måter: Seksuell kontakt, altså gjennom samleie i en eller annen form som medfører direkte kontakt mellom slimhinner. Den seksuelle kontakten må inneholde elementer hvor kroppsvæsker utveksles, altså blod, sæd, skjedesekret eller andre kroppssekreter. Overføring med blod eller blodprodukter. Blodsmitte som en følge av deling av forurensede sprøyter vil derfor utgjøre en smittefare blant sprøytenarkomane i vestlige land. Overføring fra mor til barn. Risikoen for at en hiv-smittet kvinne skal smitte sitt barn i fosterlivet er betydelig (25–30 %) uten forebyggende tiltak. Smitte fra moren etter fødselen via morsmelk kan også forekomme. Illustrasjonsfoto. Bildet har ingen sammenheng med hiv-smittede personer. Illustrasjonsfoto: KoS Viruset smitter ikke ved vanlig kroppskontakt, kyssing eller ved bruk av felles gjenstander.

14 Virus I dag finnes det mellom 40 og 50 millioner mennesker som er smittet av hiv. De fleste smittede lever i Afrikas fattigste og mest vanskeligstilte områder. I dag finnes det mellom 40 og 50 millioner mennesker som er smittet av hiv. De fleste av de smittede lever i Afrikas fattigste- og mest vanskeligstilte områder, altså sør for Sahara. Man regner med at om lag 30 millioner mennesker har dødd som en følge av sykdommer relatert til viruset siden 1981. Hiv-utbredelse på verdensbasis(2008).

15 Virus Bilde: Lenke: Rettigheter: Forside
Elektronm. Virus Mexico Forsker Reprod. Nys Vaksine Spanskesyken Influensav. Sløyfe Kart Kyss