Åarjelsaemien gïele Sørsamisk språk – et minikurs

Presentasjon om: "Åarjelsaemien gïele Sørsamisk språk – et minikurs"— Utskrift av presentasjonen:

1 Åarjelsaemien gïele Sørsamisk språk – et minikurs
1.Vers Saemiej laavlome Illustrasjon første side: Sápmi, sameland, sett från Nordpolen. Bild: NOAA. ©ESA/Eurimage ©Metria Illustration: Pär-Joel Utsi På Samekonferansen i Åre i 1986 ble samenes nasjonale forutsetninger vedtatt i Samerådets samepolitiske program: .Vi samer er ett folk, og rikenes grenser skal ikke bryte vårt folks fellesskap. Sørsamisk litteratur- og bibliotekkonferanse , Sverresborg Anita Dunfjeld Aagård

2 Sørsamisk område strekker seg fra Elgå i Hedemark og Idre i Sverige til Saltfjellet. Viktige sentra på norsk side: - Hattfjelldal (sameskole, kultursenter) - Snåsa (sameskole, kultursenter) - Brekken / Røros (språksenter) - Elgå

3 Finsk-ugrisk språkgruppe. Finsk, ungask, estisk
Dialektspaltingen i samisk begynte antagelig for over 2000 år siden. Dette begrunnes bl.a. med de store forskjellene mellom sør-og nordsamisk og tidlige låneord som bare finnes i et av de samiske språkene. Det samiske språkområdet henger sammen på den måten at nabodialektene overalt er gjensidig forståelige, og det finnes ingen absolutt språklig grense. Forholdet mellom nordsamisk og lulesamisk kan sammenlignes med forholdet mellom norsk og svensk, mens nordsamisk og sørsamisk står like langt fra hverandre som norsk og islandsk. Antall samisktalende Ter- og akkalasamisk – trolig færre enn 30 personer Enaresamisk og skoltesamisk – ca 500 personer som snakker hvert språk Nordsamisk – ca personer Lulesamisk – ca 1000 personer Sørsamisk – ca 800 – 1000 personer

4 Skriftspråk År 1557 eldste skrevne samiske ord
1700-tallet sørlappiske bokspråket bygde på nordlig sørsamisk og var tenkt som et felles skriftspråk Alle forsøk med felles skriftspråk har misslyktes

5 Samiske skriftspråk Det finnes nå seks ulike ortogarfier for samisk språk: Nordsamisk (1979) Sørsamisk (1978) Lulesamisk (1983) Enaresamisk Skoltesamisk Kildinsamisk (utg.pkt. i det kyrilliske alfabetet)

6 Det nordsamiske alfabetet
Aa, Áá, Bb, Cc, Čč, Dd, Đđ, Ee, Ff, Gg, Hh, Ii, Jj, Kk, Ll, Mm, Nn, Ŋŋ, Oo, Pp, Rr, Ss, Šš, Tt, Ŧŧ, Uu, Vv, Zz, Žž    Diftonger: ie, ea, uo, oa deaŧalaš = viktig vázzit = å gå

7 Det lulesamiske alfabetet
aa, áá, bb, dd, ee, ff, gg, hh, ii, jj, kk, ll, mm, nn, ŋŋ, oo, pp, rr, ss, tt, uu, vv, åå Diftonger: ie, oa, uo, æ

8 Det sørsamiske alfabetet
a, aa, ae, b, d, e, ea, ee, f, g, h, i, ï,  ie, ïe, j, k, l, m, n, ng, nj, o, oe, p, r, s, sj, t, tj, ts, u, ua, ue, v, y, yö, æ, öö, å, åa, åe, åå aahka = bestemor gærja-gåetie = bibliotek (”bokhus”) vaedtsedh= å gå

9 Lese sørsamisk Uttale av bokstavene mye lik uttale i norsk Unntak:
aa – lang a (gjelder også de andre lange vokalene) ae – lang æ Ï - mørk i h – høres Trykk på første stavelse

10 Tallene på sørsamisk 1 akte 2 göökte 3 golme 4 nieljie 5 vïjhte
6 govhte 7 tjihtjie 8 gaektsie 9 uktsie 10 luhkie

11 Sørsamiske uttrykk Hei! (handhilsning) Buaregh
God morgen! Buerie aerede God dag! Buerie biejjie God kveld! Buerie iehkede Adjø! Nåå nåå

12 Regle: Aske jarpe Aske jarpe Månen rund Aske jarpe aske jarpe
göökte tjelmieh, njuenjie njaelmie Månen rund månen rund to øyne, nese og en munn

13 Laevie Jaahke Fader Jakob
Guktie bist? Ih goh bealloem govleh? Bim bam bom. Bim bam bom. Oversatt av Ella Holm Bull

14 Duvrie åara Bjørnen sover
Duvrie åara duvrie åara jïjtse gaavmosne. Årroeh dellie sjeavohth aellieh duvriem neerehth! Oversatt av Ella Holm Bull

15 Bae bae laampetje Bæ bæ lille lam
dov naan ålletje? Jaavoe, maanetje Mov krehpie dieves. Aejlegs-gaarvoeh aahtjan aejlegs-gaarvoeh tjædtjan jïh göökth paarrh guapah onne viellese. Oversatt av Ella Holm Bull