Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

John Gabriel Borkman. Karakteristikk • Ibsens nest siste stykke: hendelsene blir mer og skjøvet i bakgrunnen, dialogene blir mer og mer fremtredende;

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "John Gabriel Borkman. Karakteristikk • Ibsens nest siste stykke: hendelsene blir mer og skjøvet i bakgrunnen, dialogene blir mer og mer fremtredende;"— Utskrift av presentasjonen:

1 John Gabriel Borkman

2 Karakteristikk • Ibsens nest siste stykke: hendelsene blir mer og skjøvet i bakgrunnen, dialogene blir mer og mer fremtredende; nærmest som et samtaledrama • Teaterhistorisk peker dette bort fra illusjonsteateret og fremover mot 1900-tallets modernitet (Brechts «verfremdungsteater» og det «absurde» teateret) • Ibsens dramatiske testamente? Som de andre fire siste dramaene

3 Stykket i Ibsens produksjon • «Ibsen lar stykkene på en subtil måte handle om ham selv» (Ivo de Figuereido) – Tese: John Gabriel Borkman = Henrik Ibsen • Siste 8 år i selvpålagt isolasjon: 1888 (etter episoden med Emile Bardach, fra og med arbeidet med Hedda Gabler, tiden etter returen fra oppholdet i utlandet) • Før det 5 år soning: 1883: arbeidet med Vildanden, Rosmersholm og Fruen fra Havet • Og før det igjen: 3 år i varetekt: 1880: Arbeidet med Gengangere og En Folkefiende

4 «Danse macabre» • Musikkstykket ble først satt inn i teksten ved renskriften; i utkastet spilte Borkman og Frida sammen en fiolinsonate av Beethoven; uspesifisert hvilken • «Danse macabre»; av Saint-Saëns. Finnes i to versjoner: én for orkester og én for piano. Det er den siste som brukes i skuespillet, men orkesterversjonen har et lettere gjenkjennelig programmatisk preg.

5 «Danse macabre» • Et stykke «programmusikk» til et dikt av Henri Cazalis – Stykket handler om satan som leder et ball ved midnattstider. Døden kommer til syne og ringdansen starter. Flyktig til å begynne med, så livligere, deretter roer den seg og forsvinner med en økende lidenskap som ikke opphører før hanen galer. Musikken gjengir skranglingen fra skjelettene, vintervinden, årstidens skarpe tørrhet, midnattsklokkene og bankingen på gravene.

6 Bergmannsmotivet • BORKMAN Kan De gætte Dem til, hvor jeg første gang hørte slige toner, som disse her? • FRIDA (sér op på ham) Nej, herr Borkman? • BORKMAN Det var nede i gruberne. • FRIDA (forstår ikke) Ja så? Nede i gruberne? • BORKMAN Jeg er en bergmands søn, véd De vel. Eller véd De kanske ikke det? • FRIDA Nej, herr Borkman. • BORKMAN En bergmands søn. Og min far tog mig med sig ned i gruberne iblandt. - Dernede synger malmen. • FRIDA Ja så, - synger den? • BORKMAN (nikker) Når den blir løsnet. Hammerslagene, som løsner den, - det er midnatsklokken, som slår, og gør den fri. Derfor synger malmen - af glæde - på sin vis.

7 Scenisk struktur • 4 akter: – 1. akt: nede i dagligstuen – 2. akt: oppe i etasjen over – 3. akt: nede i dagligstuen – 4. akt: ute foran huset • Høyre-venstre: regelmessig i dagligstuen, omvendt i 2. etasje; utescenen har omvendt «scene»: huset, hjemmet til høyre; skogen, det ukjente, og høydraget med utsikten utover byen til venstre.

8 Scenisk struktur • Tid: «Sanntid»: dvs. det er egentlig ikke tidsopphold mellom aktene • Rommene: gamle, falmede, umoderne, foreldet storhet; nede ser vi havestuen igjen, men den er uten liv; empirestil (oppe); rommet oppe åpenbart det mest antikvariske; • I 4. akt (utescenen) skjer det en romlig forflytning fra plassen foran huset gjennom granskogen og opp på en utsiktsplass • Årstid: Vinter • Tid på døgnet: kveld

9 Dramatisk struktur • Tre handlingslinjer: – John Gabriels forhistorie og hans kamp for å renvaske seg – Gunhilds kamp for å gjenopprette slektens ære – Tvillingsøstrenes kamp om Erhardt • Sentral oppbygning: – Et sted utenfor byen, det kommer en person fra et annet sted og skaper furore

10 Personenes utseende • Søstrene: grå, men med fordums storhet og stolthet • Borkman; grå, Napoleonsskikkelse • Fanny Wilton: yppig; gjør sin entré uten å sende stuepiken først inn for å melde henne • Erhard: ung, elegant, «begyndende knebelsbart»; «stormer ind» • Frida og Folldal: fattigslige

11 Navnesymbolikk • John: representerer det engelske; dvs. den nye tid, det moderne • Gabriel: en av erkenglene; peker bakover; det engleaktige, det som en gang var • Gunhild: «krigskamp» • Ella: flere mulige opprinnelser, men én av dem er en avledning av «Selene» = måne • Fanny Wilton: begge navnene representerer det engelske. «Fanny»-navnet ble allerede på slutten av 1800-tallet betraktet som et vulgært slanguttrykk og gikk av den grunn ut av bruk

12 Temaer og motiver 1 • Gammel mot ny tid, på mange områder og nivåer • Tiden som står stille • Brudd, revolt, opprør • Den misforståtte, geniale entreprenøren • Geniets kamp for sine idéer • Kunstnerens rett til å ta alle midler i bruk for kunstens skyld («estetismen») • Vyer, ønsket om å utføre noe stort • Selvopptatthet, manipuleringer og taktiske handlinger

13 Temaer og motiver 2 • «Die verschlangende Mutter» • Sjalusi • Kjærlighetskamp • Ønsket om makt og hevn • Sviket • Ønsket om ytre status og fasade • Egoisme vs. Omsorg • Å se innover (Gunhild) – å se utover (JGB) • Ute – inne, borte – hjemme, nærhet – avstand • Hvordan forene kunsterkravet med kjærlighetskravet?

14 Temaer og motiver 3 • Hva er hjemme? (Erhardts problem) • Løsrivelse • Lekenhet, munterhet, livsbejaenhet, vitale vs. det kalde, dystre, mørke, depressive • Hvilken forbrytelse er størst: Å myrde kjærlighetslivet i et menneske? • Fanny Wilton foretar det kjærlighetsvalget John Gabriel ikke gjorde • Livet vs. Døden • «å være seg selv»-motivet (s. 97)


Laste ned ppt "John Gabriel Borkman. Karakteristikk • Ibsens nest siste stykke: hendelsene blir mer og skjøvet i bakgrunnen, dialogene blir mer og mer fremtredende;"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google