Fortsatt systematiske forskjeller i Oslo? Inntekstforskjeller i noen utvalgte bydeler i Oslo. Basert på Samfunnsspeilet, Statistisk sentralbyrå, 2001.

Presentasjon om: "Fortsatt systematiske forskjeller i Oslo? Inntekstforskjeller i noen utvalgte bydeler i Oslo. Basert på Samfunnsspeilet, Statistisk sentralbyrå, 2001."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fortsatt systematiske forskjeller i Oslo? Inntekstforskjeller i noen utvalgte bydeler i Oslo. Basert på Samfunnsspeilet, Statistisk sentralbyrå, 2001

2 Forholdet mellom gruppa som tjener 1 million eller mer og en utvalgt lavtlønnsgruppe, etter antall skatteytere. Totaltall. http://www.ssb.no/aarbok/tab/t-0501-202.htmlhttp://www.ssb.no/aarbok/tab/t-0501-202.html 17548 Antall skatteytere

3 Institusjonalisering av ulikhet •Formelle eksempler: Inntektssystemet, herretoalett og dametoalett, utdanningssystemet - kanskje de tre mest iøyenfallende eksemplene. Også arbeidsløshet som del av den økonomiske politikken. •Uformelle eksempler - kjønnsrollene, fradragsregler på skatten. Utslag av alternative ulikhetsbevarende mekanismer. Det samme med marginaliserte grupper som fargede og kulturelle fremmedarbeidere. De med og de uten arbeid

4 •Begreper om ulikhet •Marginalitet –Sentrum - periferi-tenkning –Nasjonalt og internasjonalt •Lagdeling –Strata, stratifisering. Oppr. geologisk uttrykk –i utg. punktet et statisk perspektiv –konsensus –Brukt av funksjonalistene for å beskrive ulikhet –Forklaringer beslektet med utilitarismen (nytte)-tenkningen

5 Forts. •Klasse –Basis: Marx –I sosiologien - dynamisk begrep –Konflikt, interessemotsetninger mellom lagene –Eiendomsforhold (økonomiske forhold genrellt) og kamp mellom arbeider og borgerklassen –Ulikhet - utslag av kamper, konflikter, maktforhold

6

7 Formal, kompetanse, ressurs- og resultatlikhet (Hernes, 1974) •Formallikhet –Juridisk, formalisert likhet –sjalter ut de som ikke har økonomisk evne til videre utdanning •Kompetanselikhet –Ressurser settes inn proporsjonalt med kompetanse. De beste får mest.

8 Forts. •Ressurslikhet –Ressursene i det sosiale nettverket skal ikke påvirke dine livssjanser. Alle skal få (f. eks.) økonomisk lik sjangse. Ressursene settes inn likt. F. eks sikrer dette at alle får bedre undervisning, muligheter - at dermed også barn fra ”dårligere” sosiale lag gis økt mulighet til å bli flinkere. Man drar med seg de dårligste, men differensierer ikke. Dermed heves kun gjennomsnittet på sikt - mao.: forskjellene opprettholdes.

9 Forts. •Resultatlikhet –Resultatorientering i selve intervensjonen. Resultatene skal nås. Du ikke bare får det du trenger for å ha lik sjangse som andre, men du følges opp. Samtidig utvides repertoaret av goder som du tildeles. Ansvaret for å nå målet overtas av andre

10 Oppsummering - Hernes’ likhetsbegreper •Formallikhet: Alle har samme rett til et gode (f. eks. kulturell kapital / makt) –Opprettholder og forsterker sosial ulikhet fordi økonomiske forskjeller forhindrer de dårligst stilte i å konkurrere •Kompetanselikhet: Tilføring av goder etter ”ferdighet” / prestasjon –De beste får enda mer! Forsterker / stimulerer eliten, ikke ”taperne”.

11 Oppsummering forts. •Ressurslikhet: Lik tilføring av goder til alle –Hever gjennomsnittet, alle får det bedre. Sosioøkomisk ulikhet opprettholdes •Resultatlikhet: Godene settes inn ulikt - kompenserer for manglene. –De dårligste får mer - reduserer forskjellene

12 ”Ulikhetens reproduksjon” anvendt f. eks. på kjønnsrollemønstre •Oftung (1994) anvender Hernes på kjønnsrolle-problematikk: Kvinnene - ansvar for barna Kvinnene: ”mindre stabil arbeidskraft” Kvinnene - i liten grad får kombinasjonen ansvarsfullt og prestisjefyllt arbeid (mer lønn + mer kulturell kapital)

13 …og på barnehagesituasjonen B FD Brudte leke- og andre sosiale prosesser i bhg., vekker irritasjon, stimulerer til utstøting / negativ kommunikasjon (uønsket, ubevisst fra personalets side) Frustrasjon - Kjefting eller andre negative opplevelser hjemme Dårligere sjangse til utvikling av basiskompetanse spesielt viktig: sosiale ferdigheter Familie/livssituasjon som ikke passer inn i dagsrytmer m.m. i bhg., dårligere økonomiske kår el. ugyldig økonomik kapital

14 •Bourdieu: Kulturell kapital –Kan forstås som et bidrag til eller en kritikk av det tradisjonelle klassebegrepet •Kulturell kapital –Kunnskap, "finkultur", rett smak (etter borgerlige idealer"), talemåter, normer og verdier generellt. Bourdieu snakker om måter å fortolke kunst på) hva man bruker sin fritid til, hva man spiser, drikker etc

15 •Forts. –Handler om mulighet til makt. Mulighet til å virkeliggjøre sine ønsker, få i gjennom sin vilje. Realisere seg selv •Hvordan dette reproduseres og fordeles ujevnt –Bakgrunn 60-talls forskning innen skolevesenet i Frankrike •Utdanningssystemet stedet for den skjeve fordelingen av kulturell kapital og på samme tid den kulturelle kapitals tilblivelsessted

16 •Forts. •Habitus –Kroppen som bærer av tegn på klassetilhørighet / symboler for kulturell kapital –Eks. fra det kabylske bondesamfunnet: Menneskekroppen som lagringssted for symbolske koder –muntlig overlevering –Klassens særegne kultur Kroppsliggjort •Smak, talemåter, normer og verdier generelt.