Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Drikkevannsforskriften og implikasjoner ved vannbehandling, hygieniske barrierer Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Drikkevannsforskriften og implikasjoner ved vannbehandling, hygieniske barrierer Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin."— Utskrift av presentasjonen:

1 Drikkevannsforskriften og implikasjoner ved vannbehandling, hygieniske barrierer Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 …. er attraktivt for andre MFR NMD Folkehelsa SHUS SRI Folkehelseinstituttet Vitenskaps- komiteen for mattilsynet

3 Historisk oversikt •Egypt 1500 f.Kr. –Bilder av apparatur for vannbehandling •Mange steder, f.Kr. –boiling, filtration •Persia (Kyros den store) –sølvbeholder for oppbevaring av kokt vann (Herodot) •Babylon and Assyria –avanserte vannsystemer •Hippocrates ( f.Kr.) –Vann er viktig for folks helse, anbefaler filtrering av regnvann •Roma –akvedukter •John Snow 1854 –Broad Street pumpen

4 John Snow - epidemiologiens far •Broad Street pumpen •London torsdag kveld 7. September 1854, møte i "The Board of Guardians of St. James's parish” •8. September pumpehåndtak fjernet

5 Norge 1860 Sundhedscommissionene skal have sin Opmærksomhed henvendt paa: – –Vandhuses indretning og rensning – –Drikkevandets beskaffenhed

6 Vannmengder •Tilgjengelig vannmengde pr år i Norge: – millioner m 3 •Vannforsyning –761 mill m 3 levert fra vannverk i praksis –330 mill m 3 (200 liter/pers./døgn teoretisk beregning) •Jordbruk –265 mill m 3 •Industri –1.280 mill m 3

7 Vannkilder (2003) •Overflatevannkilder: 90% –Hovedproblemer: Lav pH, høy farge (humus), mikroorganismer •Innsjøer: 80% •Elver/bekker: 10% •Grunnvannskilder: 10% –Hovedproblemer: Jern, Mangan, Kalsium, Magnesium, Fluorid, Radon

8 Vannverksstørrelser (2000)

9 Drikkevannsforskriften (Basert på EU-direktiv 98/83/EF) Virkning fra 1. januar 2002 Revidert med virkning fra 1. januar 2004

10 Giardia intestinalisCryptosporidium parvum E. coli

11 Hygieniske barrierer i vannforsyningen • Hva skal vi ha barrierer mot? –Biologiske, kjemiske og fysiske faktorer med helsebetenkelig betydning –Noen barrierer dekker flere faktorer, mens andre dekker bare én faktor eller deler av den • Vannbehandling som hygienisk barriere –Skal gi sikkerhet, fordi vannkildesikkerheten ikke nødvendigvis er god nok alene

12 Hygieniske barrierer •Vannkilde –Funksjon av fysiske etableringer, aktiviteter, beskyttelsestiltak og klausuleringer –Funksjon av vanninntaksplassering og vannmasser Ingen matematiske definert størrelser, baseres på faglig skjønn •Vannbehandling –Definert for mikrober: –99,9% for vegetative bakterier og virus (3 log) –99% for protozoer og sporer av bakterier (2 log) –Ikke definert for kjemiske og fysiske faktorer

13 Prinsippet om ”minimum to hygieniske barrierer” multiple barrierer •Uavhengighet –hindre at samme feil/hendelse slår ut begge barrierene •Sikkerheten ivaretas best dersom en barriere kan etableres i vannkilden/tilsigsområdet –dessverre ser det ut til at de store, dype norske innsjøene ikke lenger kan aksepteres som egne hygieniske barrierer for store vannforsyninger, og gårsdagens erfaringer kan man ikke stole på

14 Vannbehandlingsmetoder akseptert som mulig hygienisk barriere •Desinfeksjonsmetoder: –UV-desinfeksjon –Ozonering –Klorering (svak virkning pga klorsmak!) •Partikkel-/fargefjerningsmetoder –Koagulering/separasjon (ikke alene) –Membranfiltrering –Ozonering/biofiltrering –Langsomfiltrering

15 Forutsetninger for å kunne være behandlingsbarriere •Bakterier og virus: 99,9% reduksjon (3-log) •Parasitter (og bakteriesporer): 99% reduksjon (2-log) Eksempel: Vannverk, 1000 personer (500 m 3 /døgn), Råvann: 6 E. coli/100ml. => 30 mill. bakterier/døgn 30 mill

16 Klorering •Klorrest etter 30 min. >0,05 mg/l •Norsk publikum liker ikke klorsmak •Meget lite effektivt ved slike begrensninger (men også lite biprodukter)

17 UV-bestråling •>40 mWs/cm 2 (biodosimetermetode) effektiv overfor bakterier, protozoer, de fleste virus og bakteriesporer •>30 mWs/cm 2 (teoretisk beregning) effektiv mot bakterier, protozoer og de fleste virus

18 Ozon • Første vannverk med ozon som desinfeksjon var i Oudshoorn i Nederland •>0,2 mg/l etter 10 min. Effektiv mot bakterier og virus. Protozoer og sporer krever høyere doser •Kan kombineres med biofiltrering

19 Koagulering (skal holde tilbake ”alt”) •Fellingsmetall: <0,15 mg/l •Kitosan ?????? •Fargetall: <10 mg/l Pt •TOC: < 3,0 mg/l •Turbiditet: <0,2 FNU •Partikkelantall: <500/ml (2-400  m)

20 Membranfilter •Nominell poreåpning: –<10 nm porer er egnet for å holde tilbake virus –<100 nm er egnet for å holde tilbake bakterier –<1000 nm er egnet for å holde tilbake parasitter •Tverrstrøm – 80% passerer) •Kontroll –overvåke lekkasjer pga feil i membraner/pakninger –montering •Kan være eneste behandlingsbarriere

21 Vannbehandling

22 Vannverksregisteret 2003, Vannverk

23 Vannverksregisteret 2003, Personer

24 Anlegg med vann fra overflatevannkilde, uten desinfeksjon eller membranfiltrering

25 1. barriere: Uberørt, beskyttet nedbørfelt, dypt inntak 2. barriere: Desinfeksjon

26 Begrenset beskyttelse av nedbørfelt 1. barriere:Utvidet vannbehandling (membranfiltrering, koagulering eller ozonering/biofiltrering) 2. barriere: Desinfeksjon

27 Vannverksregisteret 2003

28

29


Laste ned ppt "Drikkevannsforskriften og implikasjoner ved vannbehandling, hygieniske barrierer Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google