Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samhandlingsreformen Rådgiver Helge Garåsen Åre 2. februar 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samhandlingsreformen Rådgiver Helge Garåsen Åre 2. februar 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen Rådgiver Helge Garåsen Åre 2. februar 2009

2 2 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Bakteppe: •Vi har en god helsetjeneste, som fungerer godt og med god kvalitet for de fleste •Men vi har pasientgrupper som opplever at tjenestetilbudet ikke henger godt nok sammen –Personer med kroniske lidelser –Personer med omfattende hjelpebehov –Eldre med flere lidelser –En del av de som har psykiske lidelser –En del av dem som har rusproblem

3 3 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Stjørdal klarer det på tross av … •Raskt ut av sykehus •Trener daglige aktiviteter •Trenger mindre hjelp hjemme •Spesialister drar til sykehjemmet •Spleiselag – halve prisen Foto JE Sundøy, Stjørdalens Blad

4 4 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Mye samhandling skjer i dag på tross av systemet

5 5 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar delt prosjekt •Ekspertgruppe •Prosjektgruppe i HOD •Dialogprosjekt •Sekretariat for arbeidet med reformen

6 6 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Sykehus – doblet budsjett på 7 år 50 mrd mrd 2009

7 7 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Vi blir eldre og eldre mot 2050 Kilde: SSB

8 8 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Infeksjons- sykdommer Hjerteinfarkt Sykdomsbildet endrer seg 2050 Rus, kreft, diabetes, overvekt, KOLS, psykiske lidelser demens

9 9 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Fase 1: Manglende helhet i tjenesteleveransen

10 10 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Ingen systemer understøtter helheten  Manglende beslutningssystem på politisk myndighetsnivå  Ulik forståelse av målet for tjenesten  Ingen framstår som eier av den helhetlige prosessen som skal svare på pasientens behov  Pasientens posisjon er uklar PB

11 11 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Fase 2: Kommunenes utfordringer  Uhensiktsmessig fordeling av oppgaver og ressurser mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten  LEON-prinsippet – god kvalitet og god samfunnsøkonomi

12 12 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar fastleger – konsultasjoner SEDA •eldre >75 år 7414 kons. - 13,2 % •demens - 0,8 % •kols804 kons. – 1,4 % •diabetes 2079 kons. – 3,7 % •kreft 637 kons. – 1,1 % •psykiatri 5765 kons. – 10,3 % •1 av 3 drar i sykebesøk etter anmodning fra omsorgstjenestene

13 13 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Noen eksempler • innleggelser hvert år pga ”utilsiktede hendelser” med legemidler •Ø.hjelps-innleggelser hvert år av andre enn fastlegen er på ca

14 14 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Gj.snittlig timetall omsorgstjenester per uke etter alder og bistandsbehov

15 15 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Fase 3: Utviklingen er alvorlig i forhold til å sikre en bærekraftig utvikling

16 16 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Vi bruker mest – men er vi best? Sykehus 90 mrd Kommuner 85 mrd Folketrygd 20 mrd 135 mrd 195 mrd

17 17 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Ressursutviklingen i helsetjenesten •Størst kostnadsvekst per innbygger i Norden •Dårligere effektivitetsvekst (kostnad per liggedøgn, kostnad per behandling) •Størstedelen av ressursene i psykisk helsevern brukes i spesialisthelsetjenesten

18 18 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Ressursutviklingen i helsetjenesten •Ca halvparten av ressursene brukes siste leveår, mens vi bruker forholdsvis lite på forebygging •Enkelte land har greid å få til en reduksjon i veksten av personer med funksjonstap, og samtidig ha en høyere kostnadseffektivitet (eks. Finland)

19 19 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Krevende utvikling fremover –Andelen eldre vil øke, mens andelen yrkesaktive vil bli redusert –Mangel på arbeidskraft kan bli et økende problem –Velstandsforbedringen forventes å fortsette, og gi seg utslag i økt standard på helse- og omsorgstjenester

20 20 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Utviklingen fremover •Antall eldre over 80 år vil øke med ca 50 % fra 2007 til 2030 •Aldersrelatert sykdom med stort samhandlingsbehov vil øke: – personer har KOLS. Antas å bli 3. viktigste dødsårsak på verdensbasis i 2020 – personer hadde demens i Tallet vil fordobles til 2035 –90 – er diagnostisert med diabetes. En like stor gruppe er i risiko for å utvikle diabetes, eller er udiagnostisert. –Antall krefttilfeller vil øke. Kreft vil utgjøre 25 % av alle dødsfall i 2020

21 21 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Spesialister på rett nivå? psykologer leger sykehus og privat praksis 470 psykologer fastleger og kommuneleger

22 22 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 PASIENTEN I SENTRUM SYKEPLEIERENES OBSERVASJONSDIAGNOSER PÅ ALLMENNPRAKTIKERPASIENTER I ENGELSK SYKESTUE: “GONE OFF THEIR LEGS” Blodfattig? Dehydrering? Feilernæring? Multi-/feilmedisinering? Medikamentbivikning? Fall? Hypoksi? Døgnrytme? Avføring? Vannlatning? Hygiene? Pårørende? Nettverk? Bolig?

23 23 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 KOLS i kommunehelsetjenesten •Kurs for hjemmetjenesten •Kontakt med fastlegen •Ring og spør sykehuset •”Min KOLS bok” Resultat •Færre reinnleggelser •Bedre livskvalitet •Sparer senger og penger Stabil Litt verre Mye verre Kilde: St. Olavs hospital / Trondheim kommune

24 24 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Alvorlig KOLS - pasienter og ressurser St. Olavs hospital/Ericsson et al, Poster ATS 2002 Moderat Mild 16 % 84 % 30 % 70% Pasienter Ressurser

25 25 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Søbstad helsehus – mellom sykehus og kommune Tiltak •Raskt ut fra sykehus •Legehjelp, trening daglige aktiviteter •Hjem etter ca 18 dager Resultat •Færre reinnleggelser •Riktig pasient på sykehjem •Klarer seg hjemme •Lavere dødelighet •Sparer penger og senger

26 26 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Faglig ”skammel” i kommunen •Distriktsmedisinsk senter •Distriktspsykiatrisk senter •Forsterket sykehjem Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

27 “På dette halvår har jeg hatt 76 patienter, 4 appendectomier, 4-5 brokkoperasjoner, en sterilisatio, et par evacuasjoner, flere tonsillectomier, et par fingeramputasjoner, småtumores og tallrike incisjoner. Jeg bruker både spinalanestesi og ether, og hittil har inngrepene gått uten en komplikasjon, ja så og si uten ergrelse eller engstelse. Nu ja, jeg vet ialfal nok til ikke å innlate meg på større og tvilsomme saker, og det gir en viss trygghet.” RØDE KORS SYKESTUENES ÆRA KJØLLEFJORD SYKESTUE Distriktslege Knut Schrøder 1936:

28 28 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Hvordan brukes sykestueplassene i Nordkapp? 1. Akuttmedisinsk diagnostikk og behandling 2. Stabilisering f ø r transport til sykehus 3. Behandling av enklere tilstander 4. Lavterskeltilbud til kronisk residiverende syke. 5. Kreftbehandling og terminal omsorg.. 6.Lokal rekonvalesens/rehabilitering: forkorter sykehusopphold 7.Utredning til et visst niv å

29 29 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 SYKESTUE - VANLIG ORGANISASJONSMODELL Sykestue - akuttrom - senger (1 - 10) Kommunalt helsesenter allmennpraksis, legevakt, skiftestue, røntgen, fysioterapi, ergoterapi, laboratorium, annen service Sykehjem Omsorgsbolig Dagsenter Hjemmetjeneste

30 Liggedager på sykehus for ulike medisinske tilstander per 1000 innbyggere i kommuner med og kommuner uten sykestue I ALT Med sykestue: 821 dager Uten sykestue: 1812 dager

31 41 døde i Nordkapp 1996 Dødssted Hjemmet 7 (17 % - 14 %) Sykehjem 9 (22 % - 26 %) Sykestue 14 (34 %) Sykehus 11 (27 % - 60 %) % : sammenligning med hele Norge

32 Et fremtidig samhandlingssenter?

33 33 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Mye samhandling skjer i dag på tross av systemet

34 34 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Helsekommune – Bø, Sauherad, Nome Bø Sauherad Nome Telemark Kilde: Wikipedia innbyggere

35 35 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Det må lønne seg å gi pasienten rett behandling på rett sted

36 36 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Pasientforløp – uten brudd i overgangene KommunehelsetjenestenSpesialisthelsetjenesten Helse- stasjon Fastlege Pleie- og omsorg Habili- tering Univ.- sykehus Lokal- sykehus

37 37 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Diabetes type 2 – forløp og kostnader Framtid I dag Forebygging Tidlig fase Kostnader Kronisk syk Komplikasjoner Tid

38 38 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Det må gis tydeligere styringssignal som understøtter pasientens behov PB •Det er behov for tydeligere politisk myndighetsstyring for å understøtte et mer helhetlig tilbud: –Lovverk, prioritering, økonomisystem, IKT •Det er behov for tydeligere fagpolitisk styring: –Faglige retningslinjer •De faglige behandlingsforløpene må utvikles som ”bottom up” prosesser med lokal forankring Det er en gjensidig avhengighet mellom ”topp down” prosesser og ”bottom up” prosesser

39 39 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Samlet strategi for å understøtte den ”ubrutte strengen” Jobber langs to innfallsvinker;  Organisatoriske og styringsmessige tiltak  Økonomiske drivere

40 40 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Kommune reform helse  Nasjonal helseplan  Kommunehelsereform – robusthet- definisjonsmakt!  IKT; tydeligere nasjonal styring og slagkraftige virksomheter, sette tidsfrister  Nye virksomhetstyper og nye roller for eksisterende (f.eks. fastlegene)  Personlig koordinator  Samhandlingslov  Samhandlingsperspektivet inn i utdanning og forskning  Gjennomgående vedtak for enkelte pasientgrupper med omfattende og vedvarende tiltaksbehov

41 41 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Samhandlingsreformen Hvilke økonomiske og juridiske systemer trengs for at rett samhandling skal skje på grunn av systemet?

42 42 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009 Samhandlingsreformen – april 2009


Laste ned ppt "Samhandlingsreformen Rådgiver Helge Garåsen Åre 2. februar 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google