Reidar Müller, dr. scient i geologi og forskningsjournalist,

Presentasjon om: "Reidar Müller, dr. scient i geologi og forskningsjournalist,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Reidar Müller, dr. scient i geologi og forskningsjournalist, rm@rcn.no
Når media melder klima Reidar Müller, dr. scient i geologi og forskningsjournalist, Hvert minutt brenner vi av 10 millioner liter olje på jorden +like mye CO2 fra kull!. Det er som og ha tre Mount St. helens vulkanutbrudd gående kontinerlig. At menneskeskapt global oppvarming pågår skjer etter all sannsynlighet. Effektene av dette – derimot – hva vil skje – og hvordan påvirker dette oss – her kommer de store usikkerhetene – og her – her er det utfordringen til media ligger I en god dekning. La oss gå rett på sak! Personlig opplevelse. Provosert. Seminarer. IPCC – møte, om klimapolitikk i USA. Samtidig en massiv interesse om klima: media, skoleungdom, folk flest. Samtidig en gryende skepsis blant mange. Selv de klimapro…klimaalarmister. IPCC- journalistene var der når kronprisen var der. Så stakk alle journalistene. Intervjuet den mest kjente i IPCC- Gaarder var der. Susan Salomon Britiske ambassaden om klimaendringer OED om klimaendringer Stortinget I Arbeiderpartiet på to møter. Skigåing etc. Denne månden: Calgary om klimaendringer og arktis Ny Ålesund Washington…norske initiativer. Overrasker meg at såpass mange hopper på likt – global oppvarming er et velkjent teori – og scenarioene var på plass for over 20 år siden! Kontekst – enorm medieoppmerksomhet. Var på en rekke seminarer bl.a. regi av IPCC: Seriøse forskerne kom med andre innspill enn det jeg opplevde i media. Særlig nettjournalistikk, debattprogrammer og dokumentarer er verst. Useriøse utsagn, irrelevante aktører og ønsket om dramaturgi. Opplevde mye skepsis I etterkant – mange som sier til meg: bra – jeg tror ikke noe på dette. Og at vi skal betale…andre bra. Heldigvis en del har skjønt timingen: Trenger en mer balansert beskrivelse. Blogging… Ipcc- gaarder tilstede. Et bevis på at verden kan sees på forskjellige måter.

2 UNEP –rapport – hovedkonklusjonene trekker har ikke dette som noe poeng? Ingen tidsanvisning. Sjekk Jan Arild Snoens artikler. Verste fall scenarioer

3

4 2,34 meter innen 2100 -stormflo Fokus på stormflo på over 2 meter…
var vannstand i Bergen 2,41 m over sjøkartnull ved stormflo. Dagbladet forteller at i 2100 vil stormflo i Bergen kunne nå 2,35 m over normalt nivå. Spørsmål: Hvor høyt over nåværende sjøkartnull er Dagbladet sin stormflo? Innsendt av: Arne Hei Arne, godt poeng - det er nemlig snakk om flere referansehøyder for vannstand cm - er relativt SJØKARTNULL. Tilsvarende høyde relativt kote-null (NN1954) er 1.52 cm Så når Dagbladet snakker om 2.35 m, er dette relativt til kote-null (NN1954). Differansen ( cm = 83 cm) skyldes forventet vannstandsøkning pluss en liten effekt av økende vind vintertid. Se her for mer info: Hilsen Helge - Hvis utviklingen fortsetter, vil smeltevannet fra innlandsisen få verdenshavene til å stige med mer enn 60 centimeter i løpet av dette hundreåret, sier Khan. FNs klimapanel anslår i sin siste rapport at verdenshavene vil stige med 20 til 60 centimeter før De nye resultatene viser at stigningen ligger i den høyeste enden av dette intervallet, kanskje høyere, sier Khan. 2,34 meter innen stormflo

5 Havnivået har til nå steget 17 cm siden 1891
Havnivået har til nå steget 17 cm siden Og vil stige med – mellom 19 til 59 cm havnivåkning innen 2100…(IPCC Physical Sicence basis WG1 2007)

6 "Nobody can say that Hurricane Katrina was definitely caused by climate change," says Peter Schwartz, the co-author of a 2003 Pentagon report on climate change and national security. "But we can say that climate change means more Katrinas. For any single storm, as with any single drought, it's difficult to say. But we can say we'll get more big storms and more severe droughts."

7 BRA nyhetsstoff som ødelegges av håpløse ingresser og overskrifter og introer og ønsket om en god historie!!! OG IKKE MINST SPENNENDE OG VIKTIGE SAKER!!!! Men vet ser forskjellen? Darfur: Tragedie med komplisert forhistorie NTBtekst Seksjon: UTE Kategori: Politikk|Krig og konflikter|Sosiale forhold IPTC kategori: Krig og konflikter|Økonomi og næringsliv|Politikk|Sosiale forhold Klasse: Landbruk Oslo (NTB-Gunnhild H. Bjerve): Verdens verste humanitære katastrofe utspiller seg i Darfur-området i Sudan. Historien bak er like innviklet som tragedien er stor. …de gjorde sjekken… But she said that it was possible it was due to global warming - in which case the Earth could be in "dire straits".

8 Kort konklusjon – Alarmist-dekning
Verste fall-scenarioer velges Kobler enkelthendelser opp mot global oppvarming Avvik mellom risikoforståele presentert i media og det presentert av eksperter. Trekker frem det usikre: ”Tipping point”, ”ukontrollerbar utvikling”, ”verre enn forskerne har trodd” Dramatisk Språkbruk eks: ”Klode i krise”, ”klimakrisen”,”skremmende”,”Veien til det klimatiske helvete…”. Visdomsord fra klimaforsker Ingolf Kanestrøm: Desto mindre man vet, desto mer svart/hvitt blir det. Jeg har diskutert dette med mange – selvsagt – kanskje dette er bagateller. Men for meg er det en følelse av å bli lurt. Akkurat som jeg føler meg lurt av Arbeiderpartiets lovnader – hvor de egentlig ikke våger grep. Akkurat som jeg blir provosert av amerikanske mediers forsøk på å balansere useriøse klimaforskere opp mot de seriøse. Hvor rett har alarmistene? Økt smelting av Grønnland – det kan bli 60 cm havnivåøkning – da i det øvre anslaget til FN – er 60 cm en god historie? Nicolas Riley fra British Geological Survey skrøt tirsdag av det norske arbeidet for å utvikle denne typen teknologi. Han trakk spesielt fram Statoils banebrytende prosjekt på Sleipner-feltet, hvor CO2 skilles ut direkte fra naturgass og lagres under havbunnen. Alvorlig trussel Flere av talerne under Zeros konferanse la stor vekt på å formidle at menneskeskapte klimaendringer utgjør en større trussel enn forskerne tidligere har trodd. Abrupt climate changes, such as the collapse of the West Antarctic Ice Sheet, the rapid loss of the Greenland Ice Sheet or large-scale changes of ocean circulation systems, are not considered likely to occur in the 21st century, based on currently available model results.

9

10 Dommedagsscenarioene – et utvalg
Jostein Gaarder: “å forsvare menneskets bevissthet mot tilintetgjørelse”, kronikk Aftenposten Natur og Ungdom: “Det går til helvete” til NRK faktor Forside magasinet Dagbladet: “Kan verden reddes?” “Han sammenligner et kutt på 50 prosent med å kaste seg ut fra et fly uten fallskjerm og håpe på det beste.”, Stein Tveitedal, UNEP-Grid Arendal til Dagsavisen “Gerth Gundel myser opp mot selvmordsklippen… (han) har orkesterplass til det som kan fortone seg som menneskehetens kollektive selvmordsforsøk.”, DNs serie ”Klode i krise” ”Klimatrusselen er ikke et miljøproblem, den er en eksistensiell trussel.”, Mathismoen, Aftenposten. ”Hele vår sivilisasjon står på spill hvis vi ikke gjør noe”, Al Gore i Dagbladet. Men må trusselen om dommedag henge som et ris bak speilet? FNs klimapanels konklusjoner - kraftigere stormer, millioner av klimaflyktninger og økning av havnivået - burde være nok. Dommedagstrusler kan skape en apatisk holdning til problemet, som observert hos endel bloggere: Vi behøver ikke å handle. Det er allikevel for sent. en større meningsmåling Norsk Respons har utført for Aftenposten svarer hele 57 prosent av kvinnene at de tror den usedvanlig milde høsten skyldes menneskeskapte klimaendringer. Bare 29 prosent av kvinnene tror mildværet skyldes naturlige svingninger. Et flertall av mennene hele 48 prosent - tror mest på naturlige svingninger, mens bare 41 prosent tror på klimaendringer. Samlet svarer 49 prosent av de 1000 spurte at de tror den milde høsten skyldes klimaendringer forårsaket av menneskers utslipp, mens 38 prosent tror på helt naturlige variasjoner. Bare 13 prosent svarer at de er usikre. Verdenstopp i bekymring I oktober svarte 10 prosent av norske forbrukere at global oppvarming er en av deres to største bekymringer for det neste halve året. I april hadde andelen økt til 27 prosent. Undersøkelsen, som er utført av Nielsen Company og universitetet i Oxford, viser at nordmenn ligger i verdenstoppen når det gjelder å bekymre seg for global oppvarming. Bare sveitsere, franskmenn, australiere, canadiere og belgiere er mer bekymret enn oss. Undersøkelsen er foretatt over Internett blant over forbrukere i 47 land over hele verden. - Dramatisk økning Forbrukere verden over er blitt langt mer bekymret for global oppvarming enn for bare et halvt år siden. Dobbelt så mange svarer at de er bekymret i april, som i oktober. - Vi har ikke opplevd en så dramatisk økning i oppmerksomheten rundt klimaendringer siden slutten av 80-tallet, sier doktor Max Boykoff ved Environmental Change Institute ved universitetet i Oxford. Bekymring…vær fra – Aftenpostne. Han tror all oppmerksomheten rundt FNs klimarapporter, kombinert med uvanlige værmønstre slik som oversvømmelser i det sørlige Afrika og mindre snø i Alpene, har bidratt til forbrukernes sterke fokus på problemstillingen. I 1989 svarte hele 64 prosent at miljøsituasjonen var så alvorlig at det var nødvendig med øyeblikkelige og drastiske tiltak. Deretter dalte bekymringen til et lavmål på 27 prosent i 2001 og Men i løpet av de siste par årene har bekymringen økt igjen. Professor Ottar Hellevik kunne i går fortelle at andelen sterkt bekymrede nå er 36 prosent.

11 Dilemmaet Media har bidratt til å sette dette på agendaen – bidratt med å få politikerne med, men: Backclash: To kalde vintere og skepsis øker og tiltakslyst minsker. Kan skape apati. Fyrer under “klimaalarmist” og svindel-stemplet på alle som advarer mot mennesnkeskapt global oppvarming. Forvirring – 64 meter, 6 meter, 2,34 meter, eller 0,5 meter? Menneskeskapt global oppvarming mister troverdighet? Ja, sier klimaforsker . Som min avdøde morfar fortalte meg i 1997: Han sa opp abonnementet på Illustrert Vitenskap: Han frøs så mye på bena. Han trodde ikke på global oppvarming.

12 Hvem pisker opp stemningen?
Intervjuet journalist : “…av og til tar jeg meg i at “nå har vi kanskje pisket opp stemingen…Men det ligger kanskje i journalistikkens vesen at man av og til blåser tingene litt opp..lokke flest mulig inn i det”.(fra Rygghaug, 2005) Enkelte forskere er også med på å dramatisere: “Atombomber blir peanøtter i forhold”, Ola M. Johannesen, Nansensenteret til BT Steffen Kallbekken: Det som er frustrerende er at det ikke er lett å nå fram med en balansert stemme, eller at når man prøver blir stemmen fordreid. Nylig ble jeg spurt av NA24 om vi hadde regnet på hvor store utslippskutt regjeringens tiltak og virkemidler ville føre til. Jeg svarte at til det var tiltakene og virkemidlene litt for lite detaljert og konkret. Oppslaget i NA24 ble "Regjeringen lover nesten ingenting i klimamelding, mener forsker". Jeg var til og med påpasselig nok til å be om å få lese gjennom sitatene, men når man ikke får se resten av artikkelen hjelper det lite. Det virker som valget står mellom å ikke uttale seg til mediene eller å bli fordreid i den retningen som er journalistisk mest interessant. Kanskje svaret er å skrive flere kronikker som din?

13

14 Plassen til de som tviler i media
Balansering av saker – har skapt et feilaktig inntrykk av tvil rundt global oppvarming blant forskerne USA:”Global Warming hysteria”, eks. på Fox News Norge er denne type dekning nesten forsvunnet som f.eks. “Forskere strides om drivhusteorien” “They call it pollution, we call it life” - lobbygrupper 1. Rett og slett skeive i kildebruken – et argument som de siste årene også er blitt rettet mot de såkalte klimaskeptikerne: Han baserer sin skepsis på selektiv lesning av all relevant forskning – finnes det grunnlag for tvil, finnes det et snev av en sjanse for å tolke et resultat bort fra sammenhengen virus-sykdom, så gjør han det. Og dermed ”glemmer” han i farten at en vitenskapelig ”sannhet” sjelden baseres på ett enkelt bevis, eller på ett argument - men snarere er resultatet av en lang rekke resultater - ikke alle like entydige, kanskje, som til sammen gjør konklusjonen ”HIV fører til AIDS” uunngåelig. 2. Aldri har så mange økonomer snakket med selvsikkert om forskning og om solens innvirkning enn under denne debatten. 3. Røyk og lungekreft eksempel.

15 Flere vinklinger- et utvalg
Alarmist –”Det går til helvete” Balansert fremstilling/Ekspert fornekting: “det er solen etc”. Tekno-optimisme – “Månelanding” Hva kan du gjøre oppslag Ta det med ro, det er naturlige svingninger, (FRP), “Klag gjerne – men det var verre før” (innsikt Aftenposten, sept. 2007) Oppvarmingen kan gi fordeler (“Jæren kan bli den nye riverieraen”) Det er alvorlig (og interessant), men med et “don’t panic repertoire” som f.eks. Andrew Revkin, NY Times:

16 Innspill til dekningen I
Nyanser, få frem kompleksiteten Global oppvarming satt i sammenheng med andre utfordringer (Befolkningsøkning, velstandsutvikling) Unngå å knytte enkelte klimahendelser (for eks. orkanen Katharina) opp mot global oppvarming Unngå de verste overdrivelsene, dommedagsscenarioene og “klimaporno” Forsøk å se på problemet som langsiktig og “inkrementelt” – dagens klimaproblemer er fortsatt veldig små (men de kommer med stor sannsynlighet til å bli store)

17 Innspill til dekningen II
Unngå at informative artikler blir ødelagt ved å lage drama, overskrifter og fete sitater. Mer kritiske til hvem som brukes som kilde og til hvilket formål + bruk flere forskerkilder (som NYTimes) Gi rom for lengre artikler om temaet? Kunnskap! Send de ansatte på kurs! Egne klimajournalister? Vær forsiktig i bruk av NGO’er Jevn fokus Må klimahistoriene være katastroferettet? Eks. tilpassningshistorier som planter på Svalbard

18 Og Al gore burde aldri fått Nobels fredprs

19 Sluttsitatet (fra 1989) ”Hvis fremtidens industrinasjoner la opp en like ambisiøs miljøpolitikk som vi gjør nå, ville jeg se meget lyst på fremtiden”, sier Gro Harlem Brundtland. Statsministeren trakk frem at Norge som første land i verden skal redusere CO2-utslipp slik at vi får en stabilisering i løpet av 1990-tallet for så å redusere. Varme fakta: Norges utslipp har siden steget med 26 prosent.

20 Og vil vi klare å overbevise slike?:
”Det blir vistnok varmere. Det er en katastrofe. Det er D som er agendaen her. Det er D vi er hjernevasket til å tro.” Blogger Jeg vil gjerne spørre forskerne og den rødgrønne regjeringa om det været vi nå ser er et resultat av klimaendringene og den globale oppvarminga? Haglene er jo så store som egg, og nå har vi snart vinter i seks av årets måneder Nei, vi har da hatt både istid og andre klimaendringer før, og mennesker har da bodd på jorda da også. Jarle Schjølberg (debatt innlegg fra Tromsblad)

21 Hva er bra Mye er også bra – men det glipper en del for å lage drama, overskrifter og fete sitater. Mindre fokus på skeptikere som hevder at ikke global oppvarming pågår (siden 1989 og 1997). Enkelte aviser er flinke til å angi sannsynlighetene for at de ulike endringene vil skje DN- glimrende artikkel om Da klima-politikken ble for het av BJØRN WESTLIE.

22 Positiv trend? Mer fokus på tiltak
Mer fokus på politikerne og gjennomførbarhet Men fortsatt “klode i krise”, og rar sommer koblet mot global oppvarming. Undersøkelse fra New Zealand: Til dels grove feil i 25% av oppslagene, mens 75 prosent er OK.

23 Dagbladets ”Kan verden reddes?”
Petter Raum, nyhetsredaktør i Dagbladet mente dette magasinet ikke var dommedagspreget. ”Vi driver terror på skaperverket og vi må innse at slik vi lever i dag driver vi rovdrift på jorda” Biskop Vagle ”Vi skyter oss selv i hodet om vi ikke tar hensyn” Inga Marte Thorkildsen, SV ”Og skal vi overleve må vi løse miljøproblemene”. ”hele vår sivilisasjon står på spill hvis vi ikke gjør noe”.AL Gore -”For menneskers langsiktige livsvilkår er det blant de absolutt største truslene.” -Jordkloden som en brun ballong som spiser sukker. Mennesket er gjøærsoppen. Til slutt har den skapt så mye alkohol at den dør av seg selv. Kunstner intervjuet Vi står foran potensielle miljøendrigner som kanskje bare dinsoasuene har oppleved før oss. ”Vi må ikke undervurdere naturens evne til å tilpasse seg” (forsker)

24 Men tør noen mene noen annet når de kan bli hengt ut?

25 Innspill til dekning I Ikke knytte enkelt hendelser opp mot global oppvarming eller indirekte ved kryssklipp. Unngå de verste overdrivelsene, dommedagsscenarioene og “klimaporno” Sjekk kildene! Hvem gir dere informasjonen? Hvem intervjuer dere? Formidle usikkerhet…tipping point eller ikke - hva er egentlig sjansene for at jorda blir som Venus Ta ett år fri: les meterologi, paleoklima og statistikk…

26 Innspill til dekning II
Kobling av andre katastrofer slik som Tsunamien I 2004 opp mot global oppvarming. Se på problemet som langsiktig og “inkrementelt” Unngå irrelavante aktører som Terje Haakonsen (“jeg ser havet stiger”) og Jostein Gaarder Unngå avskrift av internasjonale nyhetsbyråer eller nyhetsmedier

27 Diverse Tror det er rom for enda mer bakgrunn. Eksempel: Journalist klager på at samme forskere snur vedrørende golfstrømmen om den slår seg av eller ei Dagbladets nyhetsredaktør mente at diskusjonene rundt usikkerhet/nyansene hørte hjemme andre steder enn dagsavisene? Hvilke forskere drar i hvilken retning? Hvem tror på mest havniåvøkning, hvem tror på minst? (eks. britiske forskere) Jeg vil bli opplyst og jeg vil lære! Ikke underholdes! Jens Stoltenberg og Gro Harlem Brundtland internasjonalt anerkjent for miljøarbeid – men har de noe å skryte av?

28 John Arne Riise og Thorstein Helstad – 2142 1001 treff i 2005
2562 ganger nevnt i Retriever hittil i år – på global oppvarming + klimaendringer. John Arne Riise og Thorstein Helstad – 2142 1001 treff i 2005 474 treff i 2001, 389 i 2002. I 1990 var utslippene 20 000 millioner tonn CO2 – i dag er de 26 000 millioner tonn. Totalt! En stadig økende grad av dekning i alle medier. -Hva er forskjellene – mye på alternative energikilder i 1989 og 1997, relativt sett. Flere artikler med tvilere.

29 Mad Cows and mothers milk (Leiss and Powell, 2004)
Forståelsen av risiko ”The vacuum” Tekniske Dokumenter Media, NGO’er Informasjonsgap Eksperter risiko vurdering Befolkningens risiko persepsjon Mad Cows and mothers milk (Leiss and Powell, 2004) Schanne and Meier: Risikoopplevelse forskjellig mellom ekspertene og befolkningen generelt. Norske eksempler: Sellafield og sur nedbør.

30 Mad Cows and mothers milk (Leiss and Powell, 2004)
Forståelsen av risiko ”The vacuum” Tekniske Dokumenter Media, NGO’er Informasjonsgap Eksperter risiko vurdering Befolkningens risiko persepsjon Mad Cows and mothers milk (Leiss and Powell, 2004) Schanne and Meier: Risikoopplevelse forskjellig mellom ekspertene og befolkningen generelt. Norske eksempler: Sellafield og sur nedbør.

31 Tilbakemelding fra begge sider..
Mye oppmerksomhet Egentlig ikke så orginal i ettertid.

32 Aktør: Miljøbevegelsen
Gjør en jobb for å få fokus på miljøproblemene – og en motsats til industrien med tunge økonomiske motiver. Men vær obs: ”Råere” uttalelser enn forskere. Eks fra Sellafield: ”De skiter i matfatet vårt” etc. Miljøbevegelsen unngår ofte kritiske blikk. Rose/Eurobarometer: Ingen har så stor tiltro til miljøbevegelsen i Europa som nordmenn. Eks. Aftenposten og Bellona svært tette koblinger (eks: Aker Kværner, Bellona og Aftenposten i treenighet. DN og Aftenposten dekker samme sak forskjellig).

33 Haltbrekken og uttalelser
Lite nyansert Kort analyse – oppmerksomhet rundt problemstillingen – sjekk retriever- se om jeg kan få ut statistikk – analyse forskjeller I dekning I forskjellige bolker Ta ulike temperaturscenarioer og is…ulike årstall Ringe drange – gå gjennom fag Hvordan kan en rapport ende på avveie Bra med ap-artikkel i dn, ellers veldig tvilsomt…. Det å trekke dagens hendelser I krise er drøyt…sjekk med drange? Isen – når det var liten utbredelse I fjor – oppslag? Hva med temperatur I august og juli I år? Over eller under gj. Snitt… Stern – er han stueren? Rygghaug. Regclim.org – sjekk mediadekning Koble enkelthendelser opp mot glob. Endringer Tror at folk er mettet. Norske dekningen og ensidigheten ville hatt større effekti og vært viktigere I usa…nei

34 Siste IPCC-rapport og UNEP 2007
“Dette blir jo verre og verre for hver rapport som blir lagt frem”, Gry Blekastad Almås, NRK, 4. juni 2007. Dagsavisen – velger verste fall scenarioene på temperatur. VG og Dagbladet også feil. En rekke aviser velger de verste scenarioene for isutbredelse.