Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Muntlig eksamen & vurdering Programfagene i Politikk, individ og samfunn Utdanningsetaten, Oslo, 23. april 2009 Del 1 – om vurderingskriterier /-kjennetegn.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Muntlig eksamen & vurdering Programfagene i Politikk, individ og samfunn Utdanningsetaten, Oslo, 23. april 2009 Del 1 – om vurderingskriterier /-kjennetegn."— Utskrift av presentasjonen:

1 Muntlig eksamen & vurdering Programfagene i Politikk, individ og samfunn Utdanningsetaten, Oslo, 23. april 2009 Del 1 – om vurderingskriterier /-kjennetegn

2 2 ”Ett av mina starkaste kort - kanskje det starkaste - är att jag inte diskuterar med min intuition, utan jag låter den vara utslagsgivande. Ibland kan jag säga till mig själv att detta är åt helvete och fullständigst förnuftsmässigt bragt inn i aftonsången, men jag följer benhårt min intuition... Sedan när man intuitivt har beslutat någonting är det nödvändigt att intellektuellt följa upp det. Intuitionen griper långt inn i mörkret, sedan måste man förnuftsmässigt försöka att ta sig fram hela den långa vägen till fots, fram til platsen där intuitionens spjut har hamnat... Jag kan inte komma med känslobludder till en skådespelare, då spotter han mig ut ögonblickligen. Jag måste komma med fullkomligt distinkta, klara, tekniska anvisningar... Antigen känner han sig förlöst eller också känner han sig hämmad...” • Ingmar Bergman i Björkman et al. (1970:110/111) Bergman om Bergman.

3 3 Kriterieutvikling (kjennetegn) knyttet til fire tenkemåter 1.Benjamin Bloom (1956) 2.Biggs & Collis: Structure of Observed Learning Outcome (1982) 3.Office of Superintendant of Public Instruction (2003) 4.Kunnskaps- og ferdighetsområder i samfunnsfagene (2009)

4 4 Blooms oppfatning - hierarkisk ordnet Vurdering Syntese Analyse Anvendelse Redegjørelse/Forståelse Gjengivelse

5 5 Blooms kognitive klassifiseringssystem Begrunnelse •behov for et system for å klassifisere formuleringer i læreplaner og nivåer undervisning, tester og prøver. •behov for et system som lettet kommunikasjonen innad i skolen (elever) og utad (foreldre)

6 6 Klassifiseringsystemet – hierarkisk forstått Eleven mestrer – antagelig - de lavere nivåene på høyere nivåer Gjengivelse Eleven husker spesifikke fakta – hendelser, størrelser, fenomener – organiserer informasjon Redegjørelse (forståelse) Eleven kan beskrive – også med egne ord – det som er lært Anvendelse Eleven kan ta i bruk det lærte – for eksempel prinsipper & regler – i løsning av andre problemer.

7 7 Analyse Eleven viser dyktighet i å dele opp eller bryte ned helheter – og forstår sammenhengen mellom dem Syntese Eleven viser dyktighet i å sette sammen deler eller elementer slik at de danner en helhet Vurdering Eleven viser dyktighet i å foreta ulike typer avveininger og vurderinger NB En beskrivelse – tilsynelatende lavt nivå - av kompliserte situasjoner og problemstillinger kan være et uttrykk for høy måloppnåelse.

8 8 Vurdering Syntese Analyse Anvendelse Forståelse Gjengivelse Gjengivelse Forståelse AnvendelseAnalyseSyntese Vurdering Blooms oppfatning - sideordnet NivåerOmråder

9 9 NIVÅFERDIGHETERSPØRREORD 1.Huske Å gjengi informasjonHva, hvem, hvor, når…. 2. Forstå Å forklare med egne ord, vise, velge eksempler, disponere stoff Hva, hvem, hvor når og hvordan 3. Bruke Å demonstrere, dramatisere, illustrere på nye kreative måter Hva, hvem, hvor, når, hvordan, berører hvorfor. 4. AnalysereÅ dele opp i undertema og sammenligne. Undersøke hypoteser. Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor. ”Hvordan henger det sammen at…” 5. VurdereÅ argumentere, forsvare, bedømme Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor – men mer omfattende svar, mer personlig tenkning, selv- relatering. 6. KonkludereÅ sammenligne med egne erfaringer og oppfatninger, drøfte, bedømme trekke slutninger og beslutte. Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor – men fyldigere svar, personlig- kritisk tenkning, velge retning.

10 10 NivåEksempelBeskrivelse 1. Pre-strukturelt "Det er synd på dem" / "De er så kriminelle" Løsningen er irrelevant og/eller emosjonell sammenlignet med de forutsetninger oppgaven bygger på 2. Uni-struktrelt "De har så lav utdannelse" Oppgave og løsning henger logisk sammen, men svaret tar bare opp én dimensjon ved problemet, og denne gis generell gyldighet. 3. Multi- strukturelt "De har dårligere økonomi, lavere utdannelse og færre muligheter til skikkelig arbeid enn de hvite har" Løsningen viser til to eller flere forklaringer som gis uavhengig av hverandre, dvs. uten at sammenhengen mellom dem klarlegges / drøftes. 4. Relasjonelt "De svarte utsettes for rasisme som kan gi dem et selvbilde som avvikere og som kan stenge dem ute fra utdannelse og jobber: Dette kan skape en ond sirkel som fører ut i kriminalitet." Løsningen viser ferdighet i å bruke flere momenter i forklaringen - og i å vise hvordan disse kan henge sammen. Alternative forklaringer og perspektiver savnes imidlertid. 5. Utvidet abstrakt Forklaringene ses i sammenheng med historie og ideologi, de svartes levekår, politiets holdninger til og domstolenes praksis overfor svarte. Undring! Sannsynlighet! Løsningen viser ferdighet i både induksjon og deduksjon: generalisering ut fra eksempler og formulering av antagelser (hypoteser) på basis av teoretiske overveielser ("hvis - så"). Svaret ser kunnskapens relative gyldighet. SOLO-taksonomien – etter Biggs & Collis (1982)

11 11 Social Studies Inquiry and Information Skills Office of Superintedant of Public Instruction 2003 Presents a clearly stated, plausible position on an issue with three or more reasons for this position explicitly supported by accurate evidence Presents a clearly stated, palusible position on the issue with two reasons for this position explicitly supported by accurate evidence Presents a clearly stated, plausible position on the issue, with one reason for this posistion explicitly supported by accurate evidence Presents a position on the issue with no reaons and no accurate evidence or support Et amerikansk eksempel på nivågruppering av vurderingskriterier, knyttet til en ferdighet i Social Studies. Creates a product that uses social studies content to support a thesis and presents the product in an appropriate manner to a meaningful audience ExcellentProficientPartialMinimal

12 12 Om kunnskaps- og ferdighetsområder i programfagene sosant, pom og sok i p i s a eller Forslag til et grunnlag for utvikling av et tolkningsfellesskap omkring dyktighet i samfunnsfagene – og for utvikling av vurderingskriterier knyttet til kunnskaps- og ferdighetsområdene.

13 13 KUNNSKAP og FERDIGHET Sosiologi og sosial-antropologi Politikk og menneske- rettigheter Sosial- kunnskap 1. Faktabeherskelse og definisjonskunnskap Begrepsanvendelse Informasjonsbehandling • Observasjon og tolkning • Tekstforståelse og tolkning • Tallforståelse og tolkning Verdi – handlingsforståelse Kulturforståelse • Kulturelle logikker • Perspektivisering Kausalitet • Strukturelle og individuelle årsaker • Bakenforliggende og utløsende Formulering av hypoteser Modellbruk7-

14 14 Nivå 1 Eleven kan gjengi definisjonen av et begrep slik det er fremstilt i en lærebok eller i en annen kilde, men viser liten ferdighet i sette begrepet inn i meningssammenhenger. Nivå 2 Eleven kan definere et begrep og bruke oppgitte begreper videre som redskap i en problemløsende sammenheng, for eksempel med utgangspunkt i en oppgavetekst, men viser mindre ferdighet i å undersøke meningsinnholdet i begrepet. Nivåer i vurdering av kunnskaps- og ferdighetsområdet begrepsanvendelse

15 15 Nivå 3 Eleven kan referere gitte begrepsdefinisjoner og kan bruke dem som redskaper i åpne oppgavesituasjoner. Eleven kan i tillegg finne frem til begreper som ikke er oppgitt i en oppgave, bruke dem i problemløsning, og kan undersøke og om de valgte begrepene er velegnet den sammenhengen eleven bruker dem. Eleven er i stand til å vise at valg av begreper og begrepsdefinisjoner har betydning for forståelsen av det fenomenet de anvendes på (vise meta-kunnskap, dvs. kunnskap om kunnskapen) (begrepsanvendelse)

16 16 Nivå 1 Eleven kan gjengi data og kunnskap (fakta, begreper og definisjoner) fra kilder som er brukt i undervisningen, men kan ikke nyttiggjøre seg kunnskapen ut over de kjente sammenhenger den inngår i. Nivå 2 Eleven kan finne (ny) informasjon i oppgitte / vedlagte kilder og kan vise / forklare hvordan informasjonen kaster lys over problemstilling(ene) i oppgaven. Det vil si at eleven kan resonnere og rekke slutninger på grunnlag av kildematerialet. Nivåer i vurdering av informasjonsbehandling

17 17 Nivå 3 Eleven viser evne til å oppsøke / finne frem til kilder på egen hånd. Eleven klarer å se og utforme spørsmål & problemstillinger og å ordne informasjon med utgangspunkt i spørsmålene. Eleven viser hvordan informasjon kan fortolkes ut fra perspektiver og valgte synsvinkler.

18 18 Nivåer i vurdering av verdi- handlingsforståelse Nivå 1 Eleven kan beskrive enkeltverdier som er sentrale for individer og grupper (i det norske samfunn) og gjengi en enkel modell av forholdet mellom verdier og handlinger. Nivå 2 Eleven kan gjøre rede for hvordan verdier har en tendens til å henge sammen i verdisystemer, og kan vise hvordan disse kan tenkes å påvirke adferd på ikke-tilfeldige måter. Eleven kan vise at verdier og verdisystemer er i forandring og at de ikke representerer absolutte determinanter for adferd. Nivå 3 Eleven kan kritisere og drøfte betydningen av forholdet mellom verdier og handlinger og kan vise hvorfor det fins alternative perspektiver og forklaringer på handlingsvalg. Eleven kan begrunne sine motforestillinger.

19 19 Nivå 1 Eleven kan definere hva kultur er og kan gi eksempler på kulturuttrykk i et gitt samfunn. Eleven kan gjenkjenne og navngi forskjellige subkulturer, og kan gjengi/ beskrive karakteristiske trekk ved dem. Nivå 2 Eleven kan bruke utlevert materiale til å anskueliggjøre kulturfenomenet. Eleven viser forståelse av at forholdet mellom natur og kultur (’arv og miljø’) er et gjensidighetsforhold. Eleven kan sammenligne kulturer med hensyn til funksjoner og konsekvenser for medlemmene av kulturen. Nivå 3 Eleven er i stand til å problematisere kulturens rolle for menneskers livsutfoldelse. Eleven kan kombinere perspektiver på kultur og trekke generaliserende slutninger mellom individ og kultur. Nivåer i vurdering av kulturforståelse

20 20 Nivå 1 Eleven kan beskrive at et sosialt fenomen påvirkes av ’noe’, men påviser lite om retningen og dynamikken i påvirkningsforholdet. Nivå 2 Eleven kan skille mellom årsak og virkning (’grunn og følge’) og kan vise til flere enn én mulig årsak til et bestemt fenomén (eks. flere forklaringer på piratvirksomheten i Somalia), men skiller ikke mellom årsakenes forklaringspotensiale. Nivå 3 Eleven kan skille mellom årsaksformer – for eksempel mellom egenskapsorienterte og strukturelle årsaker - når han og hun forklarer et sosialt fenomen. Eleven er også i stand til å se sine egne forklaringer i et kritisk og vurderende lys; det vil si at eleven kan peke på alternative forklaringer. Nivåer i vurdering av kausalitet

21 21 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter på fagets premisser Kompetansemål i samfunnsfag Komplekse fagferdigheter Lesing Muntlighet Skriftlighet Regning Digitalitet Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å sette seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglige tekster og skjønnlitteratur med stigende vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Å kunne lese betyr samtidig å behandle og bruke variert informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i det samfunnet en lever i, er det også nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra oppslagsverk, aviser og Internett, og vurdere denne kritisk. - Faktabeherskelse og definisjonskunnskap - Begrepsanvendelse -Informasjons- behandling - Verdi - handlings- forståelse - Kulturforståelse - Kausalitet - Hypotesedannelse - Modellbruk Eks. • finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skille mellom meninger og fakta, formulere argumenter og drøfte spørsmålene Forsterkende virkning

22 22 Instruksjon til elevene: Muntlig eksamen i samfunnsfag 10. klasse Dere har 48 timer forberedelsestid til å arbeide med oppgaven. Selve den muntlige eksamenen kan vare inntil 30 minutter pr. elev – det vil si opptil 60 minutter for par. Maksimum halvparten av denne tiden skal være et elevforedrag. Temaet for foredraget er gitt nedenfor. i presentasjonen skal dere bruke PP eller andre visuelle hjelpemidler. I vurderingen vil også ferdighetene skriving og muntlighet bli trukket inn. Presentasjonen bør foregå uten lesing fra manus, eventuelt kan dere bruke et ark med stikkord. Snakk klart og tydelig. Det bør være god sammenheng i fremstillingen, og dere bør kunne bruke faguttrykk. Opplysninger må være korrekte. Presentasjonen kan gjerne avsluttes med et kort sammendrag eller en konklusjon der dere legger vekt på egne, begrunnede synspunkter. Samtalen er det viktig at dere viser god kjennskap til temaer klassen har arbeidet med i samfunnsfag og at dere bruker dette aktivt i samtalen.

23 23 Tema: Vietnamkrigen Viktig: - årsaker til krigen - hvordan krigen utviklet seg og ble ført (strategier) - følger (konsekvenser) av krigen - forskjellige fremstillinger/oppfatninger av krigen i Vest og Øst - eget syn på (tolkning av) årsaker, følger og strategier: begrunnelser og eventuelle kilder - geografisk oversikt over landene som var involvert - i samtalen: redegjøre for arbeidsprosess og resultater

24 24 Høy måloppnåelseLav måloppnåelse 1Har god oversikt over årsaker til og følger av krigen og kan delta i en diskusjon om årsaker til og virkninger av krigen Legger mest vekt på selve krigen og hva som hendte og noe mindre vekt på årsaker til og følger av krigen 2Legger frem to ulike måter å se krigen på krigen ut fra ulike ideologier og kan reflektere over hvorfor ulike ideologier kan føre til ulikt syn Legger hovedvekten på én fremstilling av krigen og retter ikke oppmerksomhet mot ulike ideologier 3Gir uttrykk for velbegrunnete tanker om menneskerettigheter og Vitenamkrigen – og krig generelt Legger mest vekt på krigshendelsene og er lite opptatt av lidelsene krigen medførte 4Vise hvor man har hentet kildene og i hvilken grad man kan stole på dem Har med ganske få kilder som man regner med fremstiller krigen på en korrekt måte Kjennetegn

25 25 HøyLav 5Legger på en reflekterende måte frem hvordan man har arbeidet med stoffet, og hva man mener om det man har funnet ut Forteller kort om hvordan man har arbeidet 6Har god oversikt over hvor land som var involvert i Vietnamkrigen ligger, og hvilke land de grenser til Kan peke ut Vietnam og USA 7Bruker kart på en slik måte at man klart dokumenterer god kjennskap til ”verden” Kan peke ut Vietnam og USA Kjennetegn forts.

26 26 Bloom redusert til 3 målenivåer: R A V- oppsettet 1. REPRODUSERE Det skal måles at • du har basiskunnskaper om / i emnet • du kan presentere disse på en oversiktelig måte Viktig momenter på dette nivået • beskrivelse – tid – sted – aktører • hendelsesforløp • presentasjon Hva – når – hvem Gjenkjenne Beskrive Gjengi Navngi Liste opp Definere

27 27 2. ANVENDE Det skal måles at • du kan peke på årsaker og virkninger • du har perspektiv på den aktuelle oppgaven • du kan bruke det utleverte materialet • du har evne til å anskueliggjøre Viktige momenter på dette nivået • konkretiserende bruk av fagstoffet fra R-nivået • sammenhenger – årsaker • resonnementer med slutninger • bruk av hensiktsmessige hjelpemidler / kilder (figurer, kart, tabeller, tekster, sitater, bilder osv.) Hvordan Fortolke Påvise Forklare Formulere Bruke (definisjoner, begreper) Gjøre rede for Organisere Beregne Forstå Sammenlikne Utlede

28 28 3. VURDERE Det skal måles at • du kan formulere aktuelle problemstillinger • du har evne til å finne motforestillinger • du kan se og presentere alternative forklaringer • du kan finne flere perspektiver • du kan drøfte forklaringene Viktige momenter på dette nivået • drøfting • motforestillinger • alternative løsninger • begrunnet konklusjon Hvorfor Problematisere Kritisere Utlede Drøfte Generalisere Kombinere Teste Integrere Konkludere

29 29 Retningslinjer for eksamensavviklingen i Osloskolene 2.3 Vurderingskriterier skal oppgis i eksamensoppgaven ved alle muntlige eksamener. Kriteriene må være tydelige og relatert til det som blir prøvd ved eksamen. Faglige krav må ses i sammenheng med lengde på forberedelsestid, bruk av hjelpemidler og utforming av oppgaven. ?


Laste ned ppt "Muntlig eksamen & vurdering Programfagene i Politikk, individ og samfunn Utdanningsetaten, Oslo, 23. april 2009 Del 1 – om vurderingskriterier /-kjennetegn."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google