Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sykepleie, etikk og profesjonell ledelse NSF Sør-Trøndelags 100-årsjubileum Grete Ottersen Samstad, 23. mai 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sykepleie, etikk og profesjonell ledelse NSF Sør-Trøndelags 100-årsjubileum Grete Ottersen Samstad, 23. mai 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sykepleie, etikk og profesjonell ledelse NSF Sør-Trøndelags 100-årsjubileum Grete Ottersen Samstad, 23. mai 2013

2 Innhold •Sykepleie i en kunnskapsbasert, spesialisert og effektivisert tjeneste •Profesjonsetikkens plass •Profesjonell ledelse og fagledelse, motsetninger eller to sider av samme sak? •Noen redskaper

3 Bakteppe: St.meld. 47, Samhandlingsreformen St.meld. 13, Samspillsmeldingen, m.v. •Kommunene –flere og langt sykere pasienter –mer rehabilitering, forebygging og helsefremming –økt kapasitet og kompetanse •Sykehusene –ytterligere spesialisert og effektiv –krevende og avansert tilbud •Utdanningssektoren –Økt samspill mellom utdanninger og med helsesektoren –Kunnskapsbasert utdanning

4 Kunnskapsbaserte tjenester •Sykepleie skal bygge på forskning, erfaringsbasert kompetanse og brukerkunnskap •Sykepleieren holder seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumentert praksis innen eget fagområde, og bidrar til at ny kunnskap anvendes i praksis. (Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere)

5

6 Hvorfor kunnskapsbasert praksis? •Et mål med kunnskapsbasert praksis er å støtte fagpersoner i å ta beslutninger, slik at de kan utvikle praksis og unngå uhensiktsmessig, kostbar og potensielt skadelig praksis –Nortvedt M. Kunnskapsbasert brobygger. Tidsskr Sykepl 2007;1: 33. –Nortvedt M, Hanssen TA, Lygren H, Wahl A. Metodisk mangfold. Kritikken mot evidensbasert sykepleie - debatt eller akademisk øvelse. Tidsskr Sykepl 2004; 15: •Det er også et mål at ledelsesbeslutninger på alle nivå er basert på kunnskap •St. meld 13: Profesjonsutdanningene skal også gi en akademisk grunnskolering som grunnlag for livslang læring og kritisk refleksjon

7 Dilemma •Effektivisering av pasientbehandling og sykepleie –mindre tid til FoU, sykepleiedokumentasjon, KBP og veiledning av studenter •Mye fokus på antall sykepleiere per DRG/liggedøgn osv –Mindre fokus på teamsammensetning/kompetanseprofil –Mangler objektive og kunnskapsbaserte redskaper for pasientens kompetansebehov •Fokus på rapportering og kontroll –Mindre tid til ledelse

8 Sykepleie •Sykepleie er en profesjon (spesialisert kompetanse, kontroll over fagfeltet, beskyttet på arbeidsmarkedet, høyere utdanning, ideologi med fokus på kvalitet) •Sykepleierens fundamentale plikt er å fremme helse, forebygge sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død (YER). •Sykepleietjenesten ivaretar det samlede tilbudet av sykepleie og omsorg, som også innbefatter å utføre medisinsk behandling både på delegasjon fra leger og på selvstendig faglig grunnlag. (Rapport om sykepleietjenesten ved St. Olav)

9 Sykepleietjenesten ved St. Olav •Består av sykepleiere/spesialsykepleiere/jordmødre, hjelpepleiere /helsefagarbeidere og evt andre som gjerne utfyller hverandre i et team. •Felles for disse er at de har sykepleie i sin utdanning, derav betegnelsen sykepleietjeneste. •Forskjellen ligger i utdanningens nivå, innhold og varighet –Som gjenspeiles i funksjon og ansvarsområde –Som bestemmes av pasientmålgruppenes kompleksitet

10 Grete Samstad, helsefaglig sjef St. Olavs Hospital Kompetansesammensetting per i dag •Ca 3700 sykepleiere/spesialsykepleiere/jordmødre og ca 500 hjelpepleiere •Siden 2005: –Redusert 338 hjelpepleiere og 109 sykepleiere –Økt andel spesialsykepleiere - økning på 161 •Trend –Akutte, regionale og spesialiserte funksjoner, dagbehandling og poliklinikk → behov for spesialsykepleiere –Eldre pasienter med flere diagnoser, kronisk sykdom og lengre liggetid  behov for sykepleiere og hjelpepleiere •Ca 25 % av hjelpepleierne og 12 % av spesialsykepleierne > 60 år.

11 Grete Samstad, helsefaglig sjef St. Olavs Hospital Hva er så spesielt med ”det avanserte, akutte og spesialiserte”? –Uavklarte pasientsituasjoner, stress, krise, mestring –Potente medikamenter, avansert teknologi –Risiko for å påføre pasienter betydelig skade –Fokus på pasientsikkerhet og internkontroll –Overvåke og rapportere på kvalitet, implementere kvalitetsindikatorer –Økte krav til dokumentasjon av sykepleie samt informasjonsoverføring –Kunnskapsbasert praksis –Veiledningsansvar for et økende antall studenter –Færre senger/kortere liggetid/økt dagbehandling/kortere møter –Flere eldre med flere diagnoser

12 Grete Samstad, helsefaglig sjef St. Olavs Hospital Forts ”det avanserte, akutte og spesialiserte” •Høye kompetansekrav: –Teoretisk grunnlag •Teknologiske, naturvitenskapelige og humanistiske fag •Metodekompetanse (jfr krav om kunnskapsbasert praksis) •Veiledningskompetanse (jfr krav om å veilede studenter og kolleger) –Praktiske ferdigheter –Holdninger – jfr etikk og prioritering –Systemforståelse •Dvs sykepleiefaglig kompetanse på bachelornivå, hvorav en stor andel på videreutdannings- og/eller masternivå

13 Grete Samstad, helsefaglig sjef St. Olavs Hospital En differensiert kompetanseprofil for å sikre kvalitet på tjenestene •Bredde - –Sykepleiere må kjenne flere pasientmålgrupper og deres forløp –kunnskap om andre profesjoners funksjonsområder –systemforståelse •Dybde – –Formell spesialisering/akademisering •Klinisk lederskap –Sikre at den samlede kompetanse utnyttes best mulig

14 14 Dilemma •Sykepleieledelse på seksjons-/evt avdelingsnivå, men •har ikke direkte innflytelse på rammevilkårene og de strategiske beslutningene på sykehusnivå •Hele og faste stillinger til alle på bekostning av fag- og avdelingstilhørighet? •Fra ”ledelse av sykepleietjenesten til koordinering av pleietjenesten”

15 Grete Samstad, helsefaglig sjef St. Olavs Hospital Befolkningens behov for tjenester og tjenestenes behov for kompetanse danner utgangspunktet for forslagene. •Balanse i dag, ikke i framtiden –Ok tilgang innen høgskole- og universitetsutdannede –For høy andel ufaglærte i kommunesektoren (38%) –Mangel på helsepersonell med fagbrev •Generelt ønske om høyere utdanningsnivå til kunnskapsintensivt arbeidsliv/standardheving •Helsetjenestens viktigste bidrag: formidle kompetansebehov, bidra i praksisopplæring og forskning, lære opp etter endt utdanning

16 Også Benner vil reformere utdanningen; stikkord integrering •Teoriundervisningen holder ikke tritt med praksis, greier ikke å fange opp endringer •Mangel på relevant innlæring av naturvitenskapelig, medisinsk og humanistisk lærestoff •Den beste utdanningen foregår i klinikk •Praksis aktiverer kunnskapen, utvikler etiske resonneringsevne, gir autentisk innøving av ferdigheter

17 Profesjonsetikkens plass •Generell konkurranse om oppmerksomheten –Reformer –Kampanjer –Rapporteringssystemer –Standardisering, prosedyrer og sjekklister –Omstillinger •Jfr ulike typer reduksjonistisk tilnærming på bekostning av utvikling av skjønn, profesjonenes faglige og etiske grunnlag –(Ole Berg, På leting etter identitet, Sykepleien 10/12)

18 Grete Samstad Helsefaglig sjef 18 Pågående debatt om ”profesjoner i skvis” •Mellom økt effektivitet og faglig og moralsk integritet •Mellom standardisering og individuell behandling og sykepleie •Mellom evidens og skjønn •Mellom å nedtone profesjonenes makt og spill, versus å fremelske det beste i dem •Jfr helsetjenesteaksjonen; ”Ta faget og etikken tilbake”

19 Etikk er viktig i pasientbehandlingen •Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til helhetlig sykepleie, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket (YER) •Bortsett fra rask tilgang på medisinske tjenester oppleves det å bli behandlet med verdighet som det viktigste ikke- kliniske aspektet ved helsetjenesten. (Valentine N, Darby C, Bronsel GJ. Which aspects of non-clinical quality of care are most omportant? Results form WHOs generel population surveys of ”health system responsiveness” in 41 countries. Soc Sci Med 2008; 66: 1939 – 50.) •Krenkelse er motstykket til det å vise respekt og verdighet

20 Hvordan styre profesjoner i et komplekst praksisfelt? •Profesjonelle yrkesutøvere må benytte skjønn, en kompetanse som tar lang tid å utvikle •Vanskelig å benytte regelstyring •Vanskelig å benytte resultatstyring •Standardisering av kunnskaper er mulig •Verdibasert ledelse anbefales –(Ouchi 1979 i Busch 2012)

21 Etikk er viktig i utøvelsen av ledelse •Slik vi betrakter et menneske, slik behandler vi det også (Bent Falk) •Det rådende menneskesynet i en organisasjon påvirker hvordan beslutninger fattes og begrunnes, og hvordan arbeidsoppgaver fordeles og utøves (Øyvind Kvalnes, Se Gorillaen. Etikk i arbeid) •Menneskesynet utgjør en vesentlig del av organisasjonskulturen.

22 Profesjonell ledelse og/eller fagledelse? •For å kunne utøveledelse blant profesjonelle medarbeidere er det viktig å ha innsikt i den rasjonaliteten som dominerer innenfor profesjonen, ikke for at den til enhver tid skal følges, men det er nødvendig å kunne argumentere ut fra flere rasjonaliteter. Verdibasert ledelse forutsetter at ledelsen har innsikt i de profesjonelle verdiene (Busch)

23 Fagledelse - leder må særlig involvere seg i 4 områder (…..i tillegg til økonomi, personal og drift) •Kompetanseplanlegging •Utdanning •FoU •Og samtidig følge med på utviklingen innenfor helse- og utdanningssektoren

24 24 Fafo –rapport 2012 ”Ti år etter. Ledelse, ansvar og samarbeid i norske sykehus” •Positive toppledere •Ledere på lavere nivåer opplever i liten grad reformen som vellykket –Det går bra på tross av reformen –Vanskelige rammebetingelser –Rapportering på bekostning av pasientrettet arbeid

25 25 Nasjonal plattform for ledelse i helseforetak •De nasjonale kjerneverdiene og lederkravene utgjør felles grunnlag for ledelse •System for lederrekruttering, -utvikling og -oppfølging •Styrke ledelse nærmest pasientbehandlingen •Ledelse inn som tema i profesjonsutdanningene

26

27

28 Oppsummering


Laste ned ppt "Sykepleie, etikk og profesjonell ledelse NSF Sør-Trøndelags 100-årsjubileum Grete Ottersen Samstad, 23. mai 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google