Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Etterutdanning Spesialitetsstruktur- og innhold Helsedirektoratets 4. temasamling. 20. mars 2013 Gardermoen Kjell Maartmann-Moe, Helsedirektoratet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Etterutdanning Spesialitetsstruktur- og innhold Helsedirektoratets 4. temasamling. 20. mars 2013 Gardermoen Kjell Maartmann-Moe, Helsedirektoratet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Etterutdanning Spesialitetsstruktur- og innhold Helsedirektoratets 4. temasamling. 20. mars 2013 Gardermoen Kjell Maartmann-Moe, Helsedirektoratet

2 Disposisjon • Definisjon etterutdanning • Arbeidsgruppenes synspunkter • Etterutdanningens etterkrigshistorie • EU og etterutdanning • Etterutdanning rett og plikt - lov og forskrift • Eksempelet allmennmedisin • Etterutdanning i spesialisthelsetjenesten • Etterutdanning i andre land • Noen momenter for og mot etterutdanning • Helsedirektoratets foreløpige standpunkt • Spørsmål til diskusjon kmaar

3 Etterutdanning • Videreutdanning er utdanning som fører frem til spesialitet. • Etterutdanning er utdanning for å opprettholde og videreutvikle kunnskap innen feltet man alt er utdannet i. • Det er vanlig å skille mellom formell og uformell etterutdanning. kmaar

4 Oppsummering fra arbeidsgruppene Etterutdanning – prinsippet • Bred enighet - Etterutdanning for spesialister bør styrkes både som plikt og rettighet. • Etterutdanning må ta opp i seg oppdatering av ervervet kunnskap og ny kunnskapsutvikling med relevans for spesialiteten. • Ønskelig med innføring av en ordning med resertifisering i alle spesialiteter tilsvarende allmennmedisin. kmaar

5 Oppsummering fra arbeidsgruppene Etterutdanning - innhold • Anbefaler en ordning som i allmennmedisin med flere ulike tellende aktiviteter, som bør skreddersys til den enkelte spesialitet. • Etterutdanning er viktig for å oppebære vaktkompetanse for de som går vakt. • Etterutdanning må både omfatte de oppgaver man arbeider med til daglig og kjernestoff innenfor hoved- eller grenspesialitet. kmaar

6 Oppsummering fra arbeidsgruppene Etterutdanning og arbeidsforhold • Spesialistene må få mulighet til etterutdanning aktivitet innenfor arbeidet. • Etterutdanning skal være en rettighet og ikke bare en plikt for legen. • Det bør være incentivordninger både for spesialist og arbeidsgiver for at etterutdanningen gjennomføres. kmaar

7 Oppsummering fra arbeidsgruppene Manglende etterutdanning • Hvordan forholder arbeidsgiver / myndighetene / kollegiet seg til leger som ikke etterutdanner seg? • Etablere ordninger som sikrer at resertifisering gjennomføres. • Unngå å lage «smutthull» for konvertering fra land uten resertifiserings-ordninger. • Det var ikke enighet i arbeidsgruppene om hvilke konsekvenser manglende gjennomføring av resertifisering skal få. kmaar

8 Oppsummering fra arbeidsgruppene Etterutdanning og kompetansetesting •Godkjenningsordninger bør være en myndighetsoppgave. Et flertall ønsket •Ikke spesialisteksamen •Mer kompetansetesting etter kurs •Resertifisering må sikres som rettighet for legen. •Resertifisering hvert 5. år kmaar

9 Etterkrigshistorien om legers etterutdanning • Diskusjon startet i Legeforening på 1950-tallet • 1975 – 2012: 5 offentlige rapporter • 1985: Norsk spesialitet i allmennmedisin med resertifisering hvert 5. år • Storting 1997, Nasjonalt råd 1999 og Legeforeningen • 2005: EUs yrkesdirektiv 2005/36. Kvalitet og portabilitet av helsepersonellutdanninger. kmaar

10 Etterkrigshistorien om legers etterutdanning • 2005 EUs yrkesdirektiv 2005/36. Kvalitet og portabilitet av helsepersonellutdanninger. • 2009 Helsedirektoratets delegasjonsfullmakt til spesialist- godkjenning inndratt av HOD med virkning fra • 2011 HOD oppdrag til Helsedirektoratet. Prosjekt spesialitetsstruktur- og innhold. • 2012 Legeforeningens utdanningsundersøkelse + etterutdanningsprosjekt • 2013 Juni Helsedirektoratet leverer sin rapport til HOD Legeforeningen landsstyremøte • 2014 ? EUs yrkesdirektiv 2005/36 revideres? Krav om obli- gatorisk etterutdanning ligger inne i høringsutkastet kmaar

11 The recognition of professional qualifications. Directive 2005/36 Yrkesdirektivet Høringsrunden for en revisjon av yrkesdirektivet er avsluttet. I forslaget ligger krav om obligatorisk etterutdanning for bl.a. leger. “By [5 years after the entry into force of the directive], Member States shall introduce schemes for mandatory continuing education and training for doctors of Medicine, medical specialists, nurses responsible for general care, dental practitioners, specialised dental practitioners, midwives and pharmacists.” kmaar

12 Ansvar for legers etterutdanning • Myndighetene • Arbeidsgiver / oppdragsgiver • Profesjonen • Legen kmaar

13 Plikt og rett til etterutdanning Helsepersonelloven §4. Forsvarlighet §16. Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester Spesialisthelsetjenesteloven §3-10. Opplæring, etterutdanning og videreutdanning kmaar

14 Plikt og rett til etterutdanning Helse- og omsorgstjenesteloven § 8-1. Undervisning og praktisk opplæring § 8-2. Videre- og etterutdanning kmaar

15 Allmennlegetjenesten Videre- og etterutdanning • Spesialitet i allmennmedisin fra 1985 (turnus + 5 år) med krav om resertifisering hvert 5. år. • Intet krav om spesialistutdanning eller resertifisering i allmennmedisin i lov eller avtaleverk. • >50% av allmennlegene er spesialister i allmennmedisin. • I tillegg er omlag 25 % er på vei til å bli spesialister. • De fleste spesialistene etterutdanner og resertifiserer seg. • Man mister spesialiteten og økonomien hvis man ikke resertifiserer seg, men kan ellers fortsette som før. kmaar

16 Allmennlegetjenesten - etterutdanning Rammebetingelsene • De viktigste bestemmelsene ligger i rammeavtalene mellom KS/Oslo kommune og Legeforeningen og ”Normaltariffen”. • Det er satt av god tid til etterutdanning • Innholdet i etterutdanningen har en ramme godkjent av HOD. • Detaljene godkjennes av spesialitetskomiteen i allmennmedisin. • Poengsystem – fungerer godt. kmaar

17 Allmennlegetjenesten - etterutdanning Økonomi • 90% av fastlegene er næringsdrivende. • Denne kategori fastleger dekker utgiftene til spesialistutdanningen selv. • Spesialisttakster i allmennmedisin ved oppnådd spesialitet. kmaar

18 Spesialisthelsetjenesten Videre- og etterutdanning Oppdragsdokumentene • Helseforetaket skal sørge for at ansatte til enhver tid får tilstrekkelig opplæring til å sikre et kvalitativt godt og faglig forsvarlig tjenestetilbud. Alle utgifter til reise og opphold i forbindelse med etter- og videreutdanning dekkes av arbeidsgiver eller de nasjonale utdanningsfond Sentrale avtaleverk • Kostnadene er arbeidsgivers ansvar; konkurranseevne, implementering, fagets utvikling Lokale avtaleverk kmaar

19 Spesialisthelsetjenesten Etterutdanning Trass lovbestemmelser og avtaler: Legeforeningens undersøkelse 2012 i 23 HF og 3 private om kontinuerlig etterutdanning viste svært stor variasjon i tilrettelegging for etterutdanning mellom arbeidsstedene. kmaar

20 Legeforeningens legekårsundersøkelse • Det brukes mindre tid i 2004 enn 1993 til kurs og kongresser. • Positiv korrelasjon mellom jobbtilfredshet og faglig oppdaterthet. • 1/5 av overlegene følte seg ikke faglig oppdatert i sitt daglige virke. • Tilsvarende tall for allmennleger ikke oppgitt. kmaar

21 Land med frivillig deltagelse i CME/CPD CME = Continous Medical Education CPD = Continous Professional Development Land m obligatorisk CME/CPD Land med sertifisering Belgia Bulgaria Danmark Estland Finnland Hellas (privatpraktiserende ) Luxemburg Island Spania Malta Portugal Norge (for spesialister) Sverige Kypros Frankrike Italia Norge ( allmennleger ) Polen Hellas (offentlig ansatte) Slovakia Slovenia Sveits Tsjekkia Tyskland (sykehusleger) Østerrike Ungarn Polen Nederland Storbritannia Irland Kroatia Romania kmaar

22 Sanksjoner hvis etterutdanningsopplegget ikke følges •None Belgium, Bulgaria, Cyprus, Czech Republic, Denmark, Finland, France, Greece, Iceland, Italy, Luxembourg, Malta, Netherlands, Poland, Spain, Sweden, Norway •Professional Croatia, Germany, Hungary, Ireland, Netherlands, Romania, Slovenia, UK, USA •Loss of Licence Germany, Greece, Netherlands, Slovakia, Switzerland •Financial Austria, Belgium, Germany, Ireland, Malta, Norway (GPs),Slovakia, Switzerland, USA kmaar

23 Etterutdanning Pro • Sikre pasientene oppdatert, god og trygg diagnostikk, behandling og omsorg • Sikre at alle legene har de samme mulighetene • Sikre at alle gjør det • Sikre god samhandling og effektiv ressursutnyttelse • Økt arbeidstilfredshet • Viktig å henge med internasjonalt – CME-poeng i andre land • Dokumenterbarhet • System Kontra kmaar

24 Helsedirektoratets foreløpige vurdering • Helsedirektoratet vil anbefale obligatorisk etterutdanning. • Hvordan den obligatoriske etterutdanningen skal innrettes blir gjenstand for videre diskusjon og vurdering. kmaar

25 Spørsmål til diskusjon • Hvordan kvalitetssikre etterutdanningen? – Resertifisering? Hva er alternativet hvis man ønsker systematikk, monitorering og forpliktelse fra alle parter? • Konsekvenser av manglende etterutdanning? – for pasientene – for legen – for arbeidsgiver kmaar


Laste ned ppt "Etterutdanning Spesialitetsstruktur- og innhold Helsedirektoratets 4. temasamling. 20. mars 2013 Gardermoen Kjell Maartmann-Moe, Helsedirektoratet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google