Etterutdanning Spesialitetsstruktur- og innhold

Presentasjon om: "Etterutdanning Spesialitetsstruktur- og innhold"— Utskrift av presentasjonen:

1 Etterutdanning Spesialitetsstruktur- og innhold
Helsedirektoratets 4. temasamling. 20. mars 2013 Gardermoen Kjell Maartmann-Moe, Helsedirektoratet

2 Disposisjon Definisjon etterutdanning Arbeidsgruppenes synspunkter
Etterutdanningens etterkrigshistorie EU og etterutdanning Etterutdanning rett og plikt - lov og forskrift Eksempelet allmennmedisin Etterutdanning i spesialisthelsetjenesten Etterutdanning i andre land Noen momenter for og mot etterutdanning Helsedirektoratets foreløpige standpunkt Spørsmål til diskusjon kmaar

3 Etterutdanning Videreutdanning er utdanning som fører frem til spesialitet. Etterutdanning er utdanning for å opprettholde og videreutvikle kunnskap innen feltet man alt er utdannet i. Det er vanlig å skille mellom formell og uformell etterutdanning. kmaar

4 Oppsummering fra arbeidsgruppene Etterutdanning – prinsippet
Bred enighet - Etterutdanning for spesialister bør styrkes både som plikt og rettighet. Etterutdanning må ta opp i seg oppdatering av ervervet kunnskap og ny kunnskapsutvikling med relevans for spesialiteten. Ønskelig med innføring av en ordning med resertifisering i alle spesialiteter tilsvarende allmennmedisin. kmaar

5 Oppsummering fra arbeidsgruppene Etterutdanning - innhold
Anbefaler en ordning som i allmennmedisin med flere ulike tellende aktiviteter, som bør skreddersys til den enkelte spesialitet. Etterutdanning er viktig for å oppebære vaktkompetanse for de som går vakt. Etterutdanning må både omfatte de oppgaver man arbeider med til daglig og kjernestoff innenfor hoved- eller grenspesialitet. kmaar

6 Oppsummering fra arbeidsgruppene Etterutdanning og arbeidsforhold
Spesialistene må få mulighet til etterutdanning aktivitet innenfor arbeidet. Etterutdanning skal være en rettighet og ikke bare en plikt for legen. Det bør være incentivordninger både for spesialist og arbeidsgiver for at etterutdanningen gjennomføres. kmaar

7 Oppsummering fra arbeidsgruppene Manglende etterutdanning
Hvordan forholder arbeidsgiver / myndighetene / kollegiet seg til leger som ikke etterutdanner seg? Etablere ordninger som sikrer at resertifisering gjennomføres. Unngå å lage «smutthull» for konvertering fra land uten resertifiserings-ordninger. Det var ikke enighet i arbeidsgruppene om hvilke konsekvenser manglende gjennomføring av resertifisering skal få. kmaar

8 Oppsummering fra arbeidsgruppene Etterutdanning og kompetansetesting
Godkjenningsordninger bør være en myndighetsoppgave. Et flertall ønsket Ikke spesialisteksamen Mer kompetansetesting etter kurs Resertifisering må sikres som rettighet for legen. Resertifisering hvert 5. år kmaar

9 Etterkrigshistorien om legers etterutdanning
Diskusjon startet i Legeforening på 1950-tallet 1975 – 2012: 5 offentlige rapporter 1985: Norsk spesialitet i allmennmedisin med resertifisering hvert 5. år Storting 1997, Nasjonalt råd 1999 og Legeforeningen 2005: EUs yrkesdirektiv 2005/36. Kvalitet og portabilitet av helsepersonellutdanninger. De fleste anbefalingene er ikke fulgt opp kmaar

10 Etterkrigshistorien om legers etterutdanning
2005 EUs yrkesdirektiv 2005/36. Kvalitet og portabilitet av helsepersonellutdanninger. 2009 Helsedirektoratets delegasjonsfullmakt til spesialist- godkjenning inndratt av HOD med virkning fra 2011 HOD oppdrag til Helsedirektoratet. Prosjekt spesialitetsstruktur- og innhold. 2012 Legeforeningens utdanningsundersøkelse etterutdanningsprosjekt 2013 Juni Helsedirektoratet leverer sin rapport til HOD Legeforeningen landsstyremøte 2014 ? EUs yrkesdirektiv 2005/36 revideres? Krav om obli gatorisk etterutdanning ligger inne i høringsutkastet De fleste anbefalingene er ikke fulgt opp. Det gjelder helsepersonelloven § 53, tildeling og bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning. Den tidligere adgangen til å delegere myndighet til å gi spesialistgodkjenning til private yrkesorganisasjoner falt bort ifm Lovendring av 19 juni 2009 nr. 110 (ikr. 1 okt 2011 iflg. res. 16 sep 2011 nr. 950). Helsedirektoratet overtok fra samme tidspunkt ( ) spesialistgodkjenningen. kmaar

11 “By [5 years after the entry into force of the directive], Member
The recognition of professional qualifications. Directive 2005/36 Yrkesdirektivet Høringsrunden for en revisjon av yrkesdirektivet er avsluttet. I forslaget ligger krav om obligatorisk etterutdanning for bl.a. leger. “By [5 years after the entry into force of the directive], Member States shall introduce schemes for mandatory continuing education and training for doctors of Medicine, medical specialists, nurses responsible for general care, dental practitioners, specialised dental practitioners, midwives and pharmacists.” Rapporteringskrav – om det blir vedtatt slik det står - vil medføre at medlemsstatene vil måtte utvikle mer forpliktende nasjonale systemer for kontinuerlig profesjonell utdanning for de oppgitte yrkesgruppene – herunder leger - i retning av obligatoriske ordninger med eller uten resertifisering, hvis de ikke allerede har det. Rapporteringskravet forfaller første gang 5 år etter at det er vedtatt i EU. kmaar

12 Ansvar for legers etterutdanning
Myndighetene Arbeidsgiver / oppdragsgiver Profesjonen Legen kmaar

13 Plikt og rett til etterutdanning
Helsepersonelloven §4. Forsvarlighet §16. Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester Spesialisthelsetjenesteloven §3-10. Opplæring, etterutdanning og videreutdanning Helsepersonelloven §4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. §16. Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Spesialisthelsetjenesteloven §3-10. Opplæring, etterutdanning og videreutdanning Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. kmaar

14 Plikt og rett til etterutdanning
Helse- og omsorgstjenesteloven § 8-1. Undervisning og praktisk opplæring § 8-2. Videre- og etterutdanning Helse- og omsorgstjenesteloven § 8-1. Undervisning og praktisk opplæring Enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder videre- og etterutdanning. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens medvirkning til undervisning og praktisk opplæring. § 8-2. Videre- og etterutdanning Kommunen skal sørge for at egne ansatte som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her, får påkrevd videre- og etterutdanning. Kommunen skal medvirke til at personell som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her i privat virksomhet som har avtale med kommunen, får adgang til nødvendig videre- og etterutdanning. Personell som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her, plikter å ta del i videre- og etterutdanning som er nødvendig for å holde faglige kvalifikasjoner ved like. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om videre- og etterutdanningen. kmaar

15 Allmennlegetjenesten Videre- og etterutdanning
Spesialitet i allmennmedisin fra 1985 (turnus + 5 år) med krav om resertifisering hvert 5. år. Intet krav om spesialistutdanning eller resertifisering i allmennmedisin i lov eller avtaleverk. >50% av allmennlegene er spesialister i allmennmedisin. I tillegg er omlag 25 % er på vei til å bli spesialister. De fleste spesialistene etterutdanner og resertifiserer seg. Man mister spesialiteten og økonomien hvis man ikke resertifiserer seg, men kan ellers fortsette som før. kmaar

16 Allmennlegetjenesten - etterutdanning Rammebetingelsene
De viktigste bestemmelsene ligger i rammeavtalene mellom KS/Oslo kommune og Legeforeningen og ”Normaltariffen”. Det er satt av god tid til etterutdanning Innholdet i etterutdanningen har en ramme godkjent av HOD. Detaljene godkjennes av spesialitetskomiteen i allmennmedisin. Poengsystem – fungerer godt. kmaar

17 Allmennlegetjenesten - etterutdanning Økonomi
90% av fastlegene er næringsdrivende. Denne kategori fastleger dekker utgiftene til spesialistutdanningen selv. Spesialisttakster i allmennmedisin ved oppnådd spesialitet. Avsetninger til utdanningsfond trekkes fra på Normaltarifframmen før fordeling på takster. Utgifter: tapt inntekt, påløpte faste utgifter, kursavgifter, reiser og opphold Utdanningsfond noe dekningsbidrag, men betyr relativt sett mindre enn før. kmaar

18 Spesialisthelsetjenesten Videre- og etterutdanning
Oppdragsdokumentene Helseforetaket skal sørge for at ansatte til enhver tid får tilstrekkelig opplæring til å sikre et kvalitativt godt og faglig forsvarlig tjenestetilbud. Alle utgifter til reise og opphold i forbindelse med etter- og videreutdanning dekkes av arbeidsgiver eller de nasjonale utdanningsfond Sentrale avtaleverk Kostnadene er arbeidsgivers ansvar; konkurranseevne, implementering, fagets utvikling Lokale avtaleverk kmaar

19 Spesialisthelsetjenesten Etterutdanning
Trass lovbestemmelser og avtaler: Legeforeningens undersøkelse 2012 i 23 HF og 3 private om kontinuerlig etterutdanning viste svært stor variasjon i tilrettelegging for etterutdanning mellom arbeidsstedene. kmaar

20 Legeforeningens legekårsundersøkelse
Det brukes mindre tid i 2004 enn 1993 til kurs og kongresser. Positiv korrelasjon mellom jobbtilfredshet og faglig oppdaterthet. 1/5 av overlegene følte seg ikke faglig oppdatert i sitt daglige virke. Tilsvarende tall for allmennleger ikke oppgitt. kmaar

21 Land med frivillig deltagelse i CME/CPD Land m obligatorisk CME/CPD
CME = Continous Medical Education CPD = Continous Professional Development Land m obligatorisk CME/CPD Land med sertifisering Belgia Bulgaria Danmark Estland Finnland Hellas (privatpraktiserende ) Luxemburg Island Spania Malta Portugal Norge (for spesialister) Sverige Kypros Frankrike Italia Norge (allmennleger) Polen Hellas (offentlig ansatte) Slovakia Slovenia Sveits Tsjekkia Tyskland (sykehusleger) Østerrike Ungarn Nederland Storbritannia Irland Kroatia Romania UEMS 2008: 17 av 26 europeiske land har en eller annen obligatorisk form for etterutdanning (CPD) CME-poeng fra andre land Poeng med CME er at du skal kunne opparbeide dem i andre CME land Advokater (selvpålagt) Revisorer (lovpålagt) Yrkessjåfører (forskrift) Jordmødre (selvpålagt) Tannleger (selvpålagt) Psykologer (selvpålagt) Veterinærer (selvpålagt) kmaar

22 Sanksjoner hvis etterutdanningsopplegget ikke følges
None Belgium, Bulgaria, Cyprus, Czech Republic, Denmark, Finland, France, Greece, Iceland, Italy, Luxembourg, Malta, Netherlands, Poland, Spain, Sweden, Norway Professional Croatia, Germany, Hungary, Ireland, Netherlands, Romania, Slovenia, UK, USA Loss of Licence Germany, Greece, Netherlands, Slovakia, Switzerland Financial Austria, Belgium, Germany, Ireland, Malta, Norway (GPs) ,Slovakia, Switzerland, USA kmaar

23 Etterutdanning Pro Kontra
Sikre pasientene oppdatert, god og trygg diagnostikk, behandling og omsorg Sikre at alle legene har de samme mulighetene Sikre at alle gjør det Sikre god samhandling og effektiv ressursutnyttelse Økt arbeidstilfredshet Viktig å henge med internasjonalt – CME-poeng i andre land Dokumenterbarhet System Fører det til økt faglig kvalitet og pasientsikkerhet? Tidsbruk og økt arbeidsbelastning Organisering og byråkratisering Kvantitet vs kvalitet Legene får alt ansvaret (tid, finansiering) Langtfra uttømmende kmaar

24 Helsedirektoratets foreløpige vurdering
Helsedirektoratet vil anbefale obligatorisk etterutdanning. Hvordan den obligatoriske etterutdanningen skal innrettes blir gjenstand for videre diskusjon og vurdering. kmaar

25 Spørsmål til diskusjon
Hvordan kvalitetssikre etterutdanningen? Resertifisering? Hva er alternativet hvis man ønsker systematikk, monitorering og forpliktelse fra alle parter? Konsekvenser av manglende etterutdanning? for pasientene for legen for arbeidsgiver kmaar