Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

BJØRNSON, Bjørnstjerne Martinius BJØRNSON, Bjørnstjerne Martinius  Født 1832 i Kvikne i Kvikne  Død 1910 i Paris i Paris.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "BJØRNSON, Bjørnstjerne Martinius BJØRNSON, Bjørnstjerne Martinius  Født 1832 i Kvikne i Kvikne  Død 1910 i Paris i Paris."— Utskrift av presentasjonen:

1 BJØRNSON, Bjørnstjerne Martinius BJØRNSON, Bjørnstjerne Martinius  Født 1832 i Kvikne i Kvikne  Død 1910 i Paris i Paris

2 BJØRNSONS LIV BEGRAVELSE BJØRNSON HOLDER TALE

3 Synnøve Solbakken FILM U LYDBOK

4 AULESTAD

5 Fødested  Bjørnstjerne Bjørnson ble født i 1832 på gården Bjørgan i den lille bygda Kvikne nord for Tynset. 1832KvikneTynset1832KvikneTynset

6 Oppvekst  1837 ble faren Peder Bjørnson, som hadde vært pastor i Kvikne, overført til Nesset prestedømme i Romsdal, og det var i dette området Bjørnson vokste opp. 1837Peder Bjørnson Romsdal 1837Peder Bjørnson Romsdal

7 BJØRNSON, Bjørnstjerne Martinius BJØRNSON, Bjørnstjerne Martinius  LYRIKER  TALER  FOLKELÆRER  DRAMATIKER  POLITIKER  REDAKTØR  TEATERSJEF  RÅDGIVER OG HJELPER for kjente og ukjente

8 Det norske Theater i Bergen  Bjørnson var leder for  Det Norske Theater i Bergen 

9 Bjørnson og damer  Det fortelles at Bjørnson var svært glad i damer og hadde en mengde damebekjentskaper. En gang han skulle ut på reise, sa Karoline at hun ville hoppe ut fra verandaen dersom han innledet et nytt damebekjentskap. Da Bjørnson kom gående oppover veien på heimturen, så han Karoline stå på verandaen. Da ropte han opp til henne: Hopp Karoline, hopp!

10 Utdanning  år gammel gikk han ved middelskolen i Molde, som var den nærmeste byen, middelskolen Moldemiddelskolen Molde  17 år gammel ble Bjørnson sendt til Heltbergs studentfabrikk i Christiania for å avlegge eksamen og studere ved universitetet i byen. Heltbergs studentfabrikkChristianiauniversitetetHeltbergs studentfabrikkChristianiauniversitetet  Han fullførte eksamen artium i artium1852artium1852  Da begynte Bjørnson snart å jobbe som journalist. Han skrev litteratur- og teateranmeldelser og ivret for en fornorskning av scenekunsten. journalist

11 Giftermål  I 1858 giftet han seg med 18 år gamle Karoline Reimers (1835 – 1934) skuespillerinne fra Bergen 1858Karoline1858Karoline  de forble gift helt til hans død.

12 Barna til Karoline og Bjørnstjerne  Bjørn ( )  Einar ( )  Erling ( )  Bergliot ( )  Dagny ( )  Dagny ( )

13 Bergljot Bjørnson  Datteren Bergljot og Gudsønnen Sigurd Ibsen blir viet i Bjørnsons arbeidsværelse på Aulestad. Brudgommens far var ikke tilstede,han meldte forfall pga sykdom. Han hadde imidlertid sett Bergljot som 16 åring i Schwaz og var da blitt overbevisst om at her var Sigurds kone!

14 Bergljot Bjørnson og Sigurd Ibsen  Venninnene Susannah Ibsens og Karoline Reimers ungpikedrømmer : Den enes sønn skulle gifte seg med den annens datter.

15 Bosteder  Norge: Aulestad  Paris  Schwaz  Roma

16 Aulestad

17 AULESTAD  Bjørnstjerne Bjørnson og kona Karoline f. Reimers på Aulestad i Gausdal, som de kjøpte 1874

18 Riksmålsforbundet, grunnlagt av Bjørnson 1907  en norsk språkpolitisk organisasjon  Det organiserte riksmålsarbeidet går tilbake til  kom som svar på at landsmålsfolk organiserte seg for å gjøre landsmålet til «einaste mål i landet». landsmålet  Riksmålsforbundet arbeider for bevaring og dyrking av det tradisjonelle standardskriftspråket i Norge, riksmål NorgeriksmålNorgeriksmål  har konsekvent motarbeidet myndighetenes samnorskpolitikk og den tvungne opplæringen i nynorsk. samnorskpolitikk nynorsk samnorskpolitikk nynorsk

19 Bondefortellinger  "En glad gutt" 1860 og "Synnøve Solbakken" 1857 er de mest kjente bondefortellingene.  Disse romanene var ment som et innlegg for bonden. Bjørnson ønsket å gi et positivt blide av bonden og det norske bygdesamfunnet.

20 Fortellemåte bondefortellinger  Han måtte finne en "norsk" fortellemåte.  Han hentet ideer og inspirasjon fra fortellemåten i sagaene og eventyrene.

21 Språk bondefortellinger  I språket brukte han en del norske ord og uttrykk slik som Asbjørnsen og Moe hadde gjort i sine eventyrsamlinger.  For å skape en troverdig skildring lar han leserne oppleve personene gjennom samtaler og handlinger.  Det er her vi finner likhetstrekkene med sagalitteraturen. I sagaene blir personene skildret gjennomhandlinger og replikker.

22 Ja, vi elsker  Bjørnstjerne Bjørnson skrev teksten til Norges nasjonalsang i. Norges nasjonalsang Norges nasjonalsang  Fetteren Richard Nordraak skrev melodien 1863

23 Jeg velger meg april! Jeg velger meg april! I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder, - dog fred er ei det beste, men at man noe vil. Jeg velger meg april! I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder, - dog fred er ei det beste, men at man noe vil. Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter, - i den blir somren til. Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter, - i den blir somren til.

24 Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i Nobelprisen i litteratur1903Nobelprisen i litteratur1903  Og her hyldes han av formannen i Nobelkomitéen, C. D. af Wirsén, med denne lovprisning: "Herr Björnstjerne Björnson!  Då Eder diktning otvunget ställt sig i rena och upphöjda idéers tjänst; då den uppställt för människans lif höga kraf, hvilka i vissa fall ( "En Handske" ) af många ansetts alltför stränga, men i sin ädla stränghet äro vida att föredraga framför den löslighet, som röjes i blott alltför många af dagens litteraturalster; då Eder snillrika och världberömda poesi, som har djupa rötter i natur och folklif, men och i Edra egna starka öfvertygelser, förenar etik och poetisk hälsa, så har Svenska Akademien ansett seg böra ägna Eder ljusa genius en hyllning genom att tilldela Eder årets Nobelpris, och Akademien får nu i underdånighet anhålla att H. M. Konungen ville till Eder öfverlämna denne gärd af Akademiens beundran. "

25 BIBLIOGRAFI  Synnøve Solbakken (1857)  Mellem Slagene (1857)  Halte-Hulda (1858)  Arne (1859)  En glad gutt (1860)  Smaastykker (1860)  Kong Sverre (1861)  Sigurd Slembe (1862)  Maria Stuart i Skottland (1864) •De Nygifte (1865) •Fiskerjenten (1868) •Digte og Sange (1870) •Arnljot Gelline (1870) •Fortællinger I-II (1872) •Brude-Slaatten (1872) •Sigurd Jorsalfar (1872) •Kong Eystejn (1873) •En Fallit (1875) •Redaktøren (1875)

26 bibliografi  Magnhild (1877)  Kongen (1877)  Kaptejn Mansana (1879)  Det nye System (1879)  Leonarda (1879)  Støv (1882)  Over Ævne. Første Stykke (1883)  En Hanske (1883)  Det flager i Byen og paa Havnen (1884)  Geografi og Kærlighed (1885)  Paa Guds Veje (1889)  Nye Fortællinger (1894)  Over Ævne. Andre Stykke (1895)  Lyset (1895)  Paul Lange og Tora Parsberg (1898)  To Fortællinger (1901)  Laboremus (1901)  På Storhove (1902)  Daglannet (1904)  Mary (1906)  Når den ny vin blomstrer (1909)

27 Bjørnsons død og begravelse  Bjørnstjerne Bjørnson døde 26. april 1910 i Paris, hvor han i noen år hadde tilbrakt vintrene. 26. april1910 Paris26. april1910 Paris  Han ble begravet med stor ære og sorg, etter å ha blitt hentet hjem til Norge av et norsk krigsskip.  Han er stedt til hvile på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Vår Frelsers gravlund Vår Frelsers gravlund


Laste ned ppt "BJØRNSON, Bjørnstjerne Martinius BJØRNSON, Bjørnstjerne Martinius  Født 1832 i Kvikne i Kvikne  Død 1910 i Paris i Paris."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google