Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utdanning for fremtiden •Erik Mønness, Prorektor Høgskolen Hedmark •Mai 2000. Haslemoen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utdanning for fremtiden •Erik Mønness, Prorektor Høgskolen Hedmark •Mai 2000. Haslemoen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utdanning for fremtiden •Erik Mønness, Prorektor Høgskolen Hedmark •Mai Haslemoen

2 Utfordringene 1 •Det eneste sikre er at det meste vil endre seg, og det vil skje raskere (Endret seg har det alltid gjort, men det er farten som øker. Endringene kommer ”innen en generasjon”) •Det betyr at det er stor sannsynlighet for at du må videreutdanne deg fra det du lærte første gang •Industriproduksjon kan skje ”hvor som helst”. Såkalte ”naturlige fortrinn” mister betydning. (Rena karton) •Det eneste varige (?) fortrinn er å lære og iverksette raskere enn andre

3 Utfordringene 2 •Verdiskaping ikke det samme som arbeidsplasser, dvs. Høg og økt verdiskaping trenger ikke gi flere arbeidsplasser (Skogbruk f.eks.)

4 Basisnæringene: •Fortsatt bruk for bonden, snekkeren, mureren, bilmekanikeren, annleggsarbeideren •Men også snekkeren må kunne ”data”: Betalingsformidling: Alt vil gå på epost/internett. Markedsføring Regnskap. Masseberegning, kalkyler •Bilmekanikeren må forholde seg til stadig mer elektronikk

5 Dreier alt seg om data? •Ja, men nei: •Data (IKT) vil helt sikkert prege arbeid og fritid i betydelig større grad enn i dag •Vi aner bare begynnelsen av IKT som verktøy i alle andre bransjer •”Norsk Data” lagde på begynnelsen av -90-tallet verdens beste minimaskin, men som ingen ville ha. Et midlertidig tilbakeslag i data(arbeids)markedet •Børsbobler? De idéene som slår igjennom kan bli enormt lønnsomme, mens de øvrige er ”null vert”.

6 Internett: markedsføring •Små bedrifter har meget billing og meget tilgjengelig markedskontakt •Uten e-handel blir sjansen stor for å falle ut. Særlig gjelder det næringslivet seg imellom. (Når shopping er jobb og ikke adspredelse)

7 Internett: markedsføring •Fra Os: Like lett å selge til Bayern som til Alvdal, men samtidig er det like lett å selge fra Bayern til Os (Husdyrmerker) •”Jaktbu u. vann/strøm m. fiskevann. Fransktalende datter kan vise veg”. Internett kan gi tilgang til de 150 mulige kundene i Syd-Frankrike til minimale kostnader

8 Er IKT spesielt ”distriktsvennlig”? •IKT svekker kravet om ”fysisk nærhet” mellom marked, arbeidsgiver og arbeidstaker •Et arbeid kan like gjerne skje i Våler som i Oslo. Men da kan det godt skje at det VIL bli utført i Oslo. Det er kvaliteten på produktet OG kvalitetene rundt arbeidsutførelsen som blir avgjørende

9 Jon Lilletun: Kunnskapssamfunnet i det 21. århundre 2. februar 2000 •Ved starten av det 21. hundreåret har vi alt teke eit langt steg over frå industri- til kunnskapssamfunnet. Vi, - både Regjeringa og næringslivet -, snakkar om at ein hovudnøkkel til framsteg og utvikling, økonomisk verdiskaping, velferd og personlig livskvalitet ligg i å utvikle mennesket sine ibuande kvalitetar gjennom å prioritere kunnskap og kompetanseutvikling, - i eit livslangt læringsperspektiv. Vårt nasjonale ”arvesølv” ligg ikkje i Nordsjøen, men i dei samla ressursane som menneske i alle aldrar representerer. Investering i humankapitalen er derfor langsiktig og framtidsretta og vil gi både samfunnsfellesskap og enkeltmenneske mangfoldig tilbake.

10 Statsminister Jens Stoltenberg Regjeringens tiltredelseserklæring Stortinget, 22. mars 2000 Til innsats for å møte: •En global kunnskapsøkonomi. •En utvikling som er bærekraftig for vårt felles miljø. •En verden der så mange utfordringer er felles. •Ny kunnskap, rent miljø, rettferdig fordeling og bedre internasjonal styring.

11 Globaliseringen •Dere er den første ”globale generasjon”: Reiser like gjerne til Thailand som til Danmark. Dere shopper etter kvalitet og pris uavhengig av opprinnelsessted. Og vil vel ha det sånn •IKT basert, men også kultur og språkforståelse •Muligheter og trusler: Vi når ut, men de når inn

12 Sysselsettingsutvikling •Kommunene vokser ”Andre næringer” vokser •“Olje” vil tape betydning fra Landbruk er (kan være) så effektivt at det ikke blir særlig med arbeidsplasser der. •Marin sektor antas å være vekstnæring. IKT selvfølgelig. Tjenester •Vil det offentlige kunne vokse/holde seg etter oljen?

13 Sysselsetting fordelt på næringer. 92 til 98.

14 Høyere utdanning 1 •Vil bli nødvendig i svært mange sammenhenger –Privat og off. Tjenesteyting –Organisasjon og ledelse. IKT –Produksjon og produktutvikling –skole og helse •Vil bli internasjonalisert: Gradsstruktur, konkurranse. Deler av studier vil tas utelands •Tilrettelagt for tilgjengelighet på internett

15 Studietilbøyelighet, noen OECD land. prosent av den totale befolkningen i ulike aldersgrupper. Kilde: Education at a Glance - OECD Indicators 1996 og 1998.

16 Høyere utdanning 2 •1980: (Studieplasser):(19- åringer) = 1:1 2000: 3:1 (!) •Nå: Tilbud større enn etterspørsel Privat og internasjonal konkurranse •Hva studiesøkende vil ha er ikke nødvendigvis det samme som arbeidsmarkedet vil ha (ingeniører,

17 Livslang læring 1 •”Et flertall av framtidens arbeidsplasser finnes trolig ikke i dag, men må skapes” (Statsbudsjettet 2000) Og det er dere som må gjøre det! •Lilletun: “Prognosane tilseier at det i løpet av dei neste ti åra blir om lag færre arbeidstakarar under 30 år enn det er i dag. Samstundes vil talet på yrkesaktive i alders-gruppa år auke med om lag Rekrutteringa frå utdanningsinstitusjonane våre vil ikkje vere tilstrekkeleg for å møte desse utfordringane. Vi snakkar om ei kompetansekløft – mellom den kompetansen vi treng og den kompetansen vi har. Prognosane gir utfordrande perspektiv på kompetanse- utviklingsstrategiane våre, - både på kort og lang sikt og heilt ned på bransje-, region- og lokalsamfunnsnivå.” •Summen av dette fordrer omstilling, stor omstilling

18 Livslang læring 2 •Regjeringen går inn for en nasjonal satsing på entreprenørskap i opplæringen. Med entreprenørskap menes kompetanse for nyskaping, foretaksvirksomhet og etablering. Entreprenørskap skal være et redskap for en mer åpen og nyskapende skole der elevene utvikler kreativitet og pågangsmot. Økt samarbeid mellom skole, lokalsamfunn og næringsliv skal danne grunnlag for aktive lokalmiljøer og nye arbeidsplasser. Entreprenørskapsprosjektet skal bidra til å gi ungdom handlingskompetanse og tro på egne krefter

19 Livslang læring 3 •Kompetansereformen: Det offentlige har bevilget sitt (?): Partene er i konflikt dels på grunn av manglende privat finansiering •Realkompetanse: Også de uten videregående skole skal få studere, om de ønsker det etter år i næringslivet. (egentlig ikke noe nytt: Det var slik før 1994, men det ble fjernet, men nå [Buer-utvalg, Mjøs-utvalg] er det foreslått gjeninnført )

20 Omstilling •Eksempel fra NITO (Norges ingeniørorganisasjon)

21 Hva skal jeg bli 1? •Ikke så greit å spå ”Hva er det behov for” •Det som er etterspurt når du begynner en utdanning kan det være overskudd av når du er ferdig (Saueflokk- effekten)

22 Hva skal jeg bli 2? •Gjør noe DU har lyst til og som DU brenner for, fremfor noe andre sier er veldig lurt •Men vær forberedt på –At du kanskje må bruke deg selv på en annen måte en planlagt –At du må videreutdanne deg før du forutså

23 Hva tilbyr Høgskolen Hedmark •Tilby forskningsbasert høyere utdanning på lavere rad •Levere forskningsresultater med kvalitet og relevans •Være en regional partner som tilbyr etter- og videreutdanning, utviklingsarbeider og oppdragsforskning •Formidling: Konferanser, koplingsvirksomhet, initiativtaker

24 Fakta 2000 •3787 ordinære studenter i 47 studieprogrammmer •10 nye studier i 1999 •57 1amanuenser/1lektorer/høgskoledosenter •180 høgskolelektor/amanuensis •105 administrative ansatte, inkludert bibliotek og IT •Omkring 1000 deltidsstudenter engasjert i tilrettelagte desentrale studier •6 faste studiesteder, samt Kongsvinger og Otta

25 Lærerutdanningen, Hamar and Elverum •1952 måltallsstudenter •4 årig allmennlærerutdanning (samt egen musikklinje) •3 årig førskolelærerutdanning •3 årig faglærerutdanning i idrett •Praktisk pedagogisk studium (”PedSem”)

26 Landbruks- og naturfag •228 måltallsstudenter •miljøteknologi •bioteknologi •økologisk jordbruk •landbruksteknikkk •Alle studier er 3 år. Det er startet opp diverse ett års studier

27 Sykepleie •619 måltallsstudenter •3 årig sykepleieutdanning •1 årig videreutdanning i psykiatrisk sykepleie •Ca. 1/3 del av studier er praktisk i direkte kontakt med pasienter

28 Økonomi, samfunnsfag og informatikk •893 måltallsstudenter •Økonomi: 11 studier •Samfunnsfag/Informasjon sfag: 5 studier •Informatikk: 4 studier •NYTT: ENTREPRENØRSKAP •3-2-1 årige studier, 2+1 årig studier •3+1, 2+2, bygger opp til cand. Mag.

29 Skog og utmark •95 måltallsstudenter •3 årig skogbruk •3 årig utmarksforvaltning •Velkjent for ulv- og elgforskning: Mest på dagsrevyen!

30 Internasjonale avtaler •In US: Concordia, Moorhead, North Dakota, Minnesota, Pittsburgh NY: Pacific Lutheran UniversityPacific Lutheran University •Cooperation with universities in Greenland, Island, Latvia, Denmark, Germany, Great Britain, Belgium, Finland, Israel, Portugal, Austria, Namibia, Sweden •University of Karlstad, Sweden: UNISKA: “Universitetsaliansen indre Skandinavia” Fjernundervisning. Master of Public Administration Nasjonale: Siviløkonom, Hovedfag i informatikk ved NTNU

31 Student aktiviteter •Studentparlamentet samarbeider tett med høgskoleledelsen, høgskolestyret, studentsamskipnaden. •Studentråd på hver avdeling •Studentsamfunn i Hamar, Elverum, Rena (Revy/uke, idrettsgruppe mm) •Studentrepresentanter i høgskolestyret og avdelingsstyrene •Studiested utenom ”storbyer” fremtvinger egenorganisering og egenunderholdning: Dette fremmer studiemiljøet.

32 •Lykke til med fremtiden, den er alt i gang!


Laste ned ppt "Utdanning for fremtiden •Erik Mønness, Prorektor Høgskolen Hedmark •Mai 2000. Haslemoen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google