Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

2009 Inga Bostad: Dannelse og utdannelse. 2009 Hvem? Et frittstående utvalg ble nedsatt innenfor sektoren i mai 2007 Dannelsesutvalget – om dannelsesperspektiver.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "2009 Inga Bostad: Dannelse og utdannelse. 2009 Hvem? Et frittstående utvalg ble nedsatt innenfor sektoren i mai 2007 Dannelsesutvalget – om dannelsesperspektiver."— Utskrift av presentasjonen:

1 2009 Inga Bostad: Dannelse og utdannelse

2 2009 Hvem? Et frittstående utvalg ble nedsatt innenfor sektoren i mai 2007 Dannelsesutvalget – om dannelsesperspektiver i høyere utdanning Utvalget har bestått av: Inga Bostad, Universitetet i Oslo (leder) Terje André Arnøy, Norsk Studentunion Odd Einar Dørum, stortingsrepresentant, Oslo Bernt Hagtvet, Universitetet i Oslo Berit Rokne Hanestad, Universitetet i Bergen Anders Lindseth, Høgskolen i Bodø Lars Løvlie, Universitetet i Oslo Roger Strand, Universitetet i Bergen

3 2009 Mandat I lys av kvalitetsreformens evalueringer, Bolognaprosessen og Lisboastrategiene: Hvordan ivaretas den akademiske i våre studier? Hva kjennetegner den helhetlige etiske og vitenskapelige standarden innenfor høyere utdanning? Hvordan formidles universitets og høgskolenes grunnverdier til nye generasjoner akademikere? Hvordan ivaretas universitets og høgskolenes ansvarfor samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen?

4 2009 Akademisk dannelse: Gjennomtenke formålet med høyere utdanning: Utdannelsen som en (modnings)prosess (noe vi er) En utdannelse som varer ved, gir perspektiver på livet, noen etiske standarder, evne til å overføre kritisk denne dannelsen på aktuelle samfunnsutfordringer

5 2009 Historisk tilbakeblikk: Antikken: Dannelse som dygd og foredling av karakteregenskaper Middelalder: Hjertets og åndens dannelse 1700-tallet: Det autonome individ 1800-tallet: Bildungstradisjonen (Tysk dannelsesidealisme med utdanningsreform)

6 2009 Dannelse – vidt og begrenset Personlig dannelse: Akademisk dannelse: BarnehagenProfesjonsdannelse Skolenfrie studier Livslang læring…

7 2009 Hvorfor dannelsesdebatt nå? 4 problemfelter: 1. endringer i verden utenfor akademia 2. endringer i den enkelte students livssituasjon 3. skiftninger i forholdet mellom fagene 4. nye typer press på arbeidsmarkedet Vi står i en brytningstid; økende konkurranse, krav om resultater, spissing av forskningen, klarere profil og konsentrasjon

8 2009 Utfordringer og rammer for et dannelsesbehov Utdanningen fragmenteres og spesialiseres Kortere og mer komprimerte studier Samfunnet økende behov for vitenskapsbasert kunnskap Økende krav til å forstå og samhandle med andre fagfelt, på tvers av tradisjonelle disiplingrenser

9 2009 Hva vil vi at våre unge skal lære?) Platon/Gorgias: politikk og utviklingen av samfunnet er intimt vevet sammen med utdanning og opplæring. Grunnleggende spørsmål: Hvem er utdanningen til for? Hva er utdanningens formål? Det pedagogiske paradoks: Hvordan utvikle frihet og autonomi der det finnes tvang?

10 2009 Er kunnskapen verdinøytral? Hvilket ansvar har vi i forhold til studentenes modning og vekst som mennesker? Dannelse: Fordrer en holdning til fag, læring og kunnskap (alltid åpen og utfordrende. Eks. “Hva er natur?”, ”Har vi noen estetiske intuisjoner?”) Søken etter sannhet, kritisk refleksjon, metaanalyser og perspektivmangfold

11 2009 Behovet for dannelse: 3 teser 1. tese: Dannelse i utdannelse handler om enkeltmennesket i systemene Dannelse innebærer at mennesket blir myndig, lærer seg å tenke selv Fra den overtalende til den overbevisende lærer/formidler

12 2009 Til saken – fra tilskuer til deltaker Engasjerende undervisning: Kritisk, systematisk og kreativ. Flere spørsmål og færre svar Å bli kastet ut i forvirringens hav (moteksempler og påstander som krever begrunnelser) Å lære noe nytt - om en selv og omverdenen er å åpne seg opp for det fremmede og ukjente

13 2009 Tese 2: Kunnskapssamfunnets kunnskapsbegrep: Begrensende Målrasjonalitet Kortsiktig nytteperspektiv

14 2009 Tese 3: Reformenes strukturhysteri Memorering fremfor forståelse, samt at økt arbeidsmengde og vurdering gir mindre rom for eksperimenter og spørsmål/samtale Problemene må drive læringen fremover!

15 2009 Hva binder universitetsstudiene sammen? En grunnleggende innføring i og refleksjon over vitenskapelig tenkemåte og kunnskapsformer, motivasjon for kreativitet og konstruksjonsevne Fordrer en etisk, estetisk, digital, kulturell, rettslig og biologisk forståelse Kunnskap som ansvar (vitenskap til hva og hvorfor?) En overbygning – skape et overblikk, en sammenheng....

16 2009 Akademisk dannelse (Yale 2003): 1. (Evnen til å) forholde seg prøvende og kritisk til omverdenen og til å stille interessante spørsmål om verden 2. () sette faktaopplysninger inn i videre rammer, samle informasjon fra flere kilder og vurdere denne informasjonen på presis og fruktbare måter 3. () underkaste et tema vedvarende og disiplinert analyse, med flere enn en metode og forståelsesformer 4. () forbinde og integrere ulike forståelsesrammer og på den måten skape kunnskap eller persepsjoner som ikke var tilgjengelig ved bruk av bare en linse

17 2009 Fortsettelse Yale: 5. () uttrykke ens tanker presist og overbevisende 6. () ta initiativet og mobilisere egen tankekraft uten å vente på instruksjoner fra andre 7. () arbeide med andre på måter som frembringer et resultat som ikke kunne vært skapt på egen hånd 8. () se seg selv som medlem av et større fellessakp, lokalt, nasjonalt og globalt, og erkjennelses av at ens egne krefter og talenter står i tjeneste for et større, felles gode

18 2009 Parallelle prosesser Norge: Dublin Descriptors/Bolognaprosessen Krav til PhD-graden: adapt a substantial process of research with scholarly integrity; are capable of critical analysis, evaluation and synthesis of new and complex ideas; can communicate with their peers, the larger scholarly community and with society in general about their areas of expertise; can be expected to be able to promote, within academic and professional contexts, technological, social or cultural advancement in a knowledge based society.

19 2009 Europeiske kvalifikasjonsrammeverket: Use specialised knowledge to critically analyse, evaluate and synthesise new and complex ideas that are at the most advanced frontier of a field Extend or redefine existing knowledge and/or professional practice within a field or at the interface between fields Demonstrate substantial leadership, innovation and autonomy in work and study contexts that are novel and require the solving of problems that involve many interacting factors

20 2009 Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning Utdanningen til PhD bør (utdrag): ha innsikt i generelle vitenskapsteoretisk/ kunstteoretiske problemstillinger beherske fagområdets vitenskapsteori og metode kunne bidra til utvikling av nye teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og vurdere disse kritisk ha innsikt i relevante forskningsetiske problemstillinger

21 2009 Fra debatten i media: Statsråd Aasland:” (…) Utdanningenes oppgave blir da å gjøre studentene kjent med grunnprinsippene for vitenskapelig tenkning og forskningens etikk, men også å utstyre dem med et tankemessig verktøy som de selv kan bruke til å skille sant fra usant og holdbart fra uholdbart.”

22 konklusjoner: 1. (utvalget) foreslår å styrke studentenes evne til refleksjon, gjennomtenkning og vidsyn gjennom fordypningsfag, utvidet bachelor og egne studieprogram 2. foreslår å legge til rette for nyskapende undervisning gjennom egne sentre og kompetanseheving (f.eks. studietermin) 3. ønsker en kritisk debatt rundt innholdet i studiene ved høyere utdanning


Laste ned ppt "2009 Inga Bostad: Dannelse og utdannelse. 2009 Hvem? Et frittstående utvalg ble nedsatt innenfor sektoren i mai 2007 Dannelsesutvalget – om dannelsesperspektiver."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google