Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ja, takk – begge deler? Må operasjonssykepleiere ha en mastergrad for å bli kompetente operasjonssykepleiere? Noen aspekter knyttet til framtidig utdanning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ja, takk – begge deler? Må operasjonssykepleiere ha en mastergrad for å bli kompetente operasjonssykepleiere? Noen aspekter knyttet til framtidig utdanning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ja, takk – begge deler? Må operasjonssykepleiere ha en mastergrad for å bli kompetente operasjonssykepleiere? Noen aspekter knyttet til framtidig utdanning av operasjonssykepleiere Lokalgruppeledere og Lærernettverket NSFLOS 14. mars 2012 etw/NSFLOS/2012

2 Kort historikk • Ca 1950 – ca 1990: Sykehusinterne utdanninger • : NSFLOS – faggruppe under NSF • 1986 NSF: Innstilling om videreutdanninger i klinisk sykepleie • 1999 KUF: Rammeplan og forskrift for videreutdanning i anestesi-, operasjons-, intensiv-, barne- og kreftsykepleie • Ca – formell overføring til høgskolene via Kunnskapsdepartementet • 20?? – videreutdanningene ute - mastergrad i operasjonssykepleie etablert i hele landet etw/nfslos/20122

3 Styringsdokumenter • Lovverk: – Lov om helsepersonell (1999) – Lov om spesialisthelsetjenesten (1999) – Lov om pasientrettigheter (1999) – Lov om Universiteter og høgskoler (2005) • Yrkesetiske retningslinjer / ICNs etiske regler (2011) • Rammeplaner (1999 – 2005) – Fagplaner / Undervisningsplaner etw/nfslos/20123

4 Kvalitetsreformen (høsten 2003) • NOKUT opprettes (uavhengig statlig organ) – Skal bl.a. er å føre tilsyn med faglig kvalitet på den enkelte utdanning gjennom systemer for vurdering • Kvaliteten på utdanning og forskning skal bli bedre – Kvalitetssikringssystemer, rammeverk - læringsutbytter • Intensiteten på utdanningen skal økes – Bedre utnyttelse av studieåret, forpliktende studieplaner og bedre veiledning. Progresjon belønnes. • Internasjonaliseringsgraden skal økes etw/nfslos/20124

5 Internasjonalisering • St. meld. nr – 2009 – Bologna prosessen og – erklæringen ( etablert i 1999): • Bl.a. felles europeisk gradssystem basert på lik uttelling i ECTS (European Credit Transfer System) • Bachelor / master / PhD • Økt grad av studentutveksling – kompatible og internasjonale studieprogrammer (Europa) • Muligheter for utveksling av pedagogisk / faglig personale etw/nfslos/20125

6 St.meld. Nr. 13 (2012) Utdanning for velferd • «Befolkningens behov for tjenester og tjenestenes behov for kompetanse danner utgangpunktet for forslagene som fremmes i meldingen.» – Samarbeid / samspill – Tverrprofesjonalitet / felles læringsarenaer – Endring av utdanninger i helsesektoren • Ikke primært forlenge, men endre innhold i tråd med samfunnets behov • Bygge utdanningene i gradssystemet (videreutdanninger) – Konsekvenser? • Korte ned på noe til fordel for annet? • F.eks.: Praksisstudier kortes til fordel for vitenskapsteori og metodelære? – Masterstudier på sikt for alle? etw/nfslos/20126

7 Samfunns«mandat» • Kompetanse: – Tilføre samfunnet og helsevesenet den påkrevde spesialistkompetansen i operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling • Hensikten er : – Å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve operasjonssykepleie til pasienter og ivareta deres pårørende i et høyteknologisk miljø. – Å gi yrkesutøver fullgod kompetanse og kvalifisere for yrkestittel operasjonssykepleier – At utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivingens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier etw/nfslos/20127

8 forts. • Behov for kompetanse i helseforetakene: – Ses i sammenheng med kirurgisk virksomhet; tilbud og etterspørsel • utvidede muligheter for behandling / endring • økende volum / antall kirurgiske inngrep – behandlinger • Økonomiske hensyn? • Status: – Etterspurt kompetanse – Foreløpig relativt bra dekning av operasjonssykepleiekompetanse, (mulig med unntak av Nord Norge) – Utdanningsvolum og -frekvens – Alderssammensetning etw/nfslos/20128

9 Videreutdanning / nå • Krav til kompetanse: – Spesifikke krav til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (tidl. holdninger) • Læringsutbytter – Tilnærmet de tidligere mål for utdanning / etter endt videreutdanning: funksjonsdyktighet på generalistnivå • Målgruppe – Sykepleiere med 1 – 2 års klinisk yrkesutøvelse som sykepleiere etw/nfslos/20129

10 Innebærer bl.a. • Solide basiskunnskaper i alle emner, f.eks. – Generell sykepleie, operasjonssykepleie, forskning, samfunnsvitenskapelig emner, kirurgisk behandling mv.. • Opparbeidede generelle ferdigheter, f.eks. – leiring, preoperativ huddesinfeksjon, instrumentering, steril avdekking mv.. • Etisk og faglig baserte holdninger, f.eks. – Pasienten som mål for operasjonssykepleie, faglig forsvarlighet mv.. etw/nfslos/201210

11 forts. • Implisitt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (holdninger): kunne arbeide kunnskapsbasert; dvs. • Være faglig oppdatert – nyeste kunnskap – forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for faglig utvikling • Implementere nyeste / beste kunnskap i praktisk utøvelse • Kunne argumentere kunnskapsbasert • Kunne være konstruktiv kritisk til egen praksis og se konsekvenser av egen praksis – både for pasient og samfunn etw/nfslos/201211

12 Mastergrad Eksempel: masterstudium i klinisk sykepleievitenskap (HIOA, 2011 – 2012): • Antatt forskjell på sykepleier med videreutdanning og sykepleier med master i klinisk sykepleievitenskap: – Videreutdanning: gir sykepleier en handlingskompetanse innenfor et spesialisert klinisk område – Master: gir sykepleier en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning, forskning og forskningsmetode – Master gir sykepleieren kvalifikasjoner til å initiere, igangsette og drive egne forskningsprosjekter i praksis – Master gir større formell uttelling i studiepoeng og kvalifiserer for doktorgradsstudier etw/nfslos/201212

13 Viktige aspekter Sett fra operasjonsavdelingers ståsted: • Hovedfunksjon - pasientbehandling • Fokus økonomi, drift og effektivitet – Herunder også personalpolitikk og lønnspolitikk • Har behov for kompetente operasjonssykepleiere som kan ivareta pasienter peroperativt • Vil ha «arbeidsfolk som trives med å stå distansen ut»? etw/nfslos/201213

14 Spørsmål • Hvordan vil krav til operasjonssykepleierkompetanse endre seg? • Bør alle eller noen ha mastergradsnivå? Og hvordan evt. skille på kompetanser? – Hvilke arbeidsoppgaver til hvilke nivåer? – «Trenger man en master for å kunne argumentere+» – Tiltak for tilførsel av annen relatert kompetanse («teknikere»)? • Hvilke helhetlige økonomiske vurderinger er implisitte? – Samme lønnsnivå for ulik kompetanse? • Hvilke krav stilles til veiledningsressurser? – Kompetanse og lønn? etw/nfslos/201214

15 Viktige aspekter Sett fra studenters ståsted: • Egen / personlig begrunnelse for videre utdanning / kompetanseheving etter endt grunnutdanning / bachelorgrad – Tilfreds med en yrkestittel og en jobb? • Vil ha maks uttelling for innsats i utdanningssystemet – Herunder muligheter for videre bygging av kompetanse • Vil ha fleksibilitet med henblikk på arbeidsmarkedet nasjonalt og internasjonalt Videre: • Vil ha anerkjennelse og respekt for ervervet kompetanse og status som likeverdige medlemmer i det kirurgiske team etw/nfslos/201215

16 Spørsmål • Tilsvarende viktige aspekter – Personlig tilfreds med realkompetanse og annet arbeidsområde? – Hvordan ulike ambisjonsnivåer? – Fleksibilitet på arbeidsmarkedet – nasjonalt og internasjonalt – Status – endret med master? etw/nfslos/201216

17 Viktige aspekter Sett fra utdanningsinstitusjoners ståsted: • Utdanningspolitiske vedtak og føringer – Bl.a. sammenslåinger og fusjoner mellom etablerte universiteter og høgskoler, universitetssatsinger – Bologna erklæringen – Videreutdanninger eksisterer ikke i utdanningssystemene • Økonomiske hensyn – Bedre uttelling økonomisk for masterkandidater enn for spesialsykepleiere • Norge – en del av verden… – Kompatibilitet og utveksling etw/nfslos/201217

18 Spørsmål • Hvordan bygge kompetanse hos undervisnings- og veiledningspersonale? • Er det behov for overgangsordninger inntil masternivået er fullt ut etablert? • Hvilke alternative utdanningsforløp gir de beste kompetansene helhetlig sett? etw/nfslos/201218

19 Ja takk, begge deler? • Oppsummering: – Politisk og utdanningspolitisk bestemt masterkompetanse er framtiden – Faglig og personlig vil masterkompetanse gir uttelling – I overgangsfaser må yrkesutøvere på ulike nivå ivaretas og gis muligheter for trivsel, faglig vekst og arbeidsglede etw/nfslos/201219

20 Veien videre • Utfordringer – Hvilke «modeller» i masterstudiene – Når – Hvilke «overgangsordninger» – Hvilke endelige «punktum» Takk for oppmerksomheten og lykke til! etw/nfslos/201220


Laste ned ppt "Ja, takk – begge deler? Må operasjonssykepleiere ha en mastergrad for å bli kompetente operasjonssykepleiere? Noen aspekter knyttet til framtidig utdanning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google